Konfidensielt Presentasjon Luster kommune - Bransjeendringar - Sognekraft presentasjon 25.02.2016
2 Trendar og utvikling
Dagens struktur Fysisk 3 Finansielt
Kunden sitt møte med smart straum Tredjepartsadgang Strømkunde Nettselskap ELHUB Strømleverandør
AMS - målarar bidreg til nye kundetenester Eksempel på automatisk effektstyring hjå privatkundar Nettselskap Internett Web portal Trådlaus gateway med styringsalgoritmer trådlause effektstyringseinheiter
Velferdsteknologi på full fart inn i bransjen
7 Trendar og utvikling
Det grøne skiftet Eu 20-20 - 20 (EUs energi - og klimapakke) 20 % av EU sin samla energiforsyning i 2020 skal kome frå fornybar energiproduksjon A ndelen fornybar energi i energisektorane (elektrisitets -, varme/ kjøle - og transportsektoren) skal vere minst 20 % innan 2020 Energieffektiviteten skal også være auka med 20 % innen 2020. 9
Paris-avtalen På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 blei verdas land einige om ein historisk klimaavtale som skal gjelde frå 2020. Hovudpunkta: Alle land har forpliktingar Det skal ikkje bli meir enn 2 grader varmare, helst ikkje meir enn 1,5 Landa har ein plan for korleis dei skal greie dette Dei rike landa må betale, dei mindre rike kan betale Alle land må tilpasse seg klimaendringane 10
Aukande nordisk energioverskot Drivarar Energiutvikling i THEMAs referansescenario Sterk vekst i fornybar, særlig vind Utfasing av kjernekraft i Sverige, ny kjernekraft i Finland Fortsatt reduksjon i kull (Finland og Danmark) Moderat etterspørselsvekst, avtagende vekst på lang sikt som følge av energieffektivisering Kilde: Thema
Elektrifisering Elektrifisering av transportsektoren viktig for klimamål på verdensbasis. Elektrifisering av sokkel, viktig for norske klimamål. Hydrogenproduksjon (elektrolyse) er «batterifunksjon» for elektrifisering. 12
13 Trendar og utvikling
IKT / Datalagring IKT-sektor brukar 10% av energibruk i verda (datalager 4%) Datalagring/«Skytjeneste» er den størst veksande tenesteyting Forventa 60 nye storskala-datasenter i Vest-Europa innan 2020 Forbruk frå IKT står for 2,3% av totalt utslepp (fly 2%) Ein smarttelefon med aktiv bruk av app brukar like mykje straum som eit moderne kjøleskap 14
15 Trendar og utvikling
Endringar energilov og forskrifter Selskapsmessig og funksjonelt skilje Krav til sjølvstendig leiing både på monopol og konkurransedel Nett skal ikkje drive konkurranseutsett virksomheit Mistar synergigevinstar - krev duplisering av funksjonar og system Administrasjon Kundeservice Kundeinformasjonssystem Marknadsselskapet mistar fordelane av å vere integrert (også som fylgje av AMS og leverandørsentrisk modell) Mindre kraftselskap aukar kostnadene sine
Endringar energilov og forskrifter forts. Endring til 2 nett-nivå Kryssubsidiering Endring i kontrollforskriftene for å hindre utnytting av felles ressursar Alle kjøp skal vere basert på konkurranse (nokre unntak), risiko konkurransevriding Leverandørsentrisk modell Kraftleverandøren har ansvaret for fakturering av nettleige og elektrisk kraft Får konsekvensar for kunderetta aktivitetar innan kundeservice, avrekning, faktura, inkasso, nettkunde og kraftsal til sluttkunde Inntektsramme 60/40 (60 % normkostnader, 40 % eigne kostnader -krav til effektivitet) Minimumsavkastning frå 2% til 0%, vurderer å fjerne golvet
Situasjon Kraftsystemet er i endring Utfasing grunnlast - kjernekraft Innfasing av stor mengde uregulerbar effekt - RES Fare for effektknappheit i deler av systemet i enkelte timar Dog eit system med eit vedvarende energioverskot Likevel eit stabilt system Stor fleksibilitet i det svenske og norske vasskraftsystemet Stor og aukande utvekslingskapasitet (DC-kabler) Godt marknadsdesign (og bedre i framtida) Tiltak: Auke kvalitet Fleksibiliteten kan aukast gjennom investeringar i vasskraft og auke nettkapasitet syd-nord SE og NO-SE Etterspørselsfleksibilitet vil få større betydning Videreutvikle markedsdesignet 18
1. Introduksjon Sognekraft
Visjon: Visjon og forretningsidé Sognekraft - ei drivkraft i Sogn Forretningsidé Sognekraft skal produsera, distribuera og handla miljøvennleg energi. Selskapet skal utvikla og tilby andre produkt og tenester knytt til eksisterande kjerneområde. 20
Verdigrunnlag Påliteleg Trygg Nyskapande Trivsel 21
Dei store linjene Auka produksjonen Framtidsretta nett Effektiviseringsfokus
Om konsernet Etablert 14.03.1947 Nær 100 tilsette med hovedkontor i Vik i Sogn Eig og driv vasskraftverk, netto 575 GWh årleg produksjon Konsesjonær for straumnettet i Balestrand, Leikanger, Sogndal, Vik og Frønningen i Lærdal kommune 600 km høgspent-, og 1 200 km lågspentnett Straumsal ca 420 GWh Entrepenørtenester og fiber (180 km) 23
Ei garar Balestrand kommune 2,5% Leikanger kommune 2,5% Sogndal kommune 11% Luster kommune 6,9% BKK AS 44,4% Vik kommune 19,8% Luster energiverk 12,9% 24
Konsern Adm. Direktør: Adm: Økonomi: Nett: Produksjon: Marked: Terje Nævdal Berit Larsen Grunde Engan Harald Stadheim Jacob Hornnes Trude Undebakke STAB SOGNEKRAFT Vik industrier Eigedom PRODUKSJON NETT MARKNAD Drift Ny kraft Forvaltning Plan Drift Sognenett (70 %) Årøy kraftverk Fjærland Kraft Svelgen Kraft Holding (10%) Vadheim Kraft Feios Kraftverk (70%) Vikfalli (12%) Offerdal Kraftverk (80%) Nydalselva Kraft (50%) Indrebø Kraft Helgheim Kraft
26 Overskot og utbytte
Eksisterande produksjonsanlegg Kraftverk Netto GWh MW Oppstartsår Eierskap Kommentar Årøy 349 94 1943 (1983) 100 % Driftsansvar Dyrnesli * 49 7 1907 100 % Driftsansvar Nydalselva 9 3 2011 50 % Driftsansvar Indrebø 2 1 2010 50 % Driftsansvar Svelgen 69 12 1921 10 % Vikfalli 97 21 1967 12 % Sum 575 138 Produksjon 575 GWh * Dyrnesli (Vadheim) planlagt utvida fra 49 GWh til 68 GWh, estimert kostnad 40 mnok Reguleringskapasitet 27
2. Muligheiter / Nye investeringar
Tidsline og avhengigheiter Finansiering - Valg partner - Rullere finansiering - Brufinansiering Utbygging - Fjærland - Feios - Småkraftverk - Leikanger - Offerdal 1H-16 2H-16 2017 2018 2019 2020 2021 29
30