Bruk mindre og rett energi

Transkript

1 Jubileumsseminaret Trondheim Mads Løkeland Bruk mindre og rett energi

2 Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen vår må leggja vekt på å minske det totale energiforbruket. Kutt ut all subsidiering av energi, også den fornybare». Trygve Refsdal, samfunnsdebattant, Dag og Tid

3 MÅ VI HA MEIR ENERGI FOR Å OPPNÅ FORNYBARSAMFUNNET? Eller finst det andre vegar?

4 Klima og økonomi som argument for nye kraftverk med naturinngrep Vi må byggje ny fornybar energi, fordi Noreg må bidra til å erstatte kol og olje i Europa fase ut fossil energi i eige forbruk oppnå EUs krav om 67,5% fornybardel energi Og økonomiske argument Ei vekstnæring i Noreg Ny vekst i distriktet Erstatte tapte arbeidsplassar i oljenæringa Hindre svenskane i å stikke av med alle el-sertifikata

5 EUS FORNYBARDIREKTIV KREV 67,5% FORNYBAR ENERGI I NOREG Kva må til for å oppfylle dette?

6 Aksetittel Norsk fornybardel i dag Diagramtittel EU-kravet: 67,5%? Trendline Aksetittel SSB 2015: Fornybardelen er beregnet etter reglene i EUs fornybardirektiv (2009/28/EC)

7 Varmare og våtare klima: Meir vasskraft mindre forbruk Endra klima gir 12 TWh meir tilsig i 2050 på grunn av auka nedbør (1 TWh i Midt Noreg) Samtidig går forbruket ned (mildare) Kan gje 14 TWh meir energi å rutte med i 2050, utan nye kraftverk (ca 10% auke) Tal frå: Et væravhengig kraftsystem og et klima i endring, NVE Oktober 2015 Endringa er i ferd med å skje: Siste 12 månadene eksporterte vi netto 15 TWh straum, 10,5% av fornybar el-produksjon

8 Energieffektivisering EUs krav om 10,5% energieffektivisering av all energibruk i perioden kan gje ein fornybardel på over 70% dersom frigjort elektrisitet blir brukt til å fase ut fossil energi Å byggje nye kraftverk for å oppfylle EUs fornybardirektiv er dermed ikkje eit gyldig argument

9 KOR STOR ENERGIEFFEKTIVISERING ER MOGLEG?

10 Type energivarar i ,1 % 4,8 % Ca 212 TWh Fossilt 46,7 % Elektrisitet 46,4 % Fjernvarme Bio og avfall SSB oktober 2015 Inkludert fossile energivarar som råstoff til industri

11 Energibruk i Noreg (fastland) Ca 212 TWh totalt (Raffineri etc, ca 40% fornybar) (ca 75% fornybar) (90% fornybar) (1,6-5% fornybar i 2012, avhengig av reknemåte)

12 Kva er mogleg å oppnå? Rpportar viser enorme potensiale for energieffektivisering 50% i bygg innan 2040 (Arnstad-utvalget og andre) 20% i industri innan 2020 (Enova og andre) Industrirapportane viser stort potensiale for ytterlegare effektivisering. Teknisk mogleg med 50% redusert spesifikk energibruk fram mot 2040 Få rapportar om transport Vilkåret er storstilt satsing på energieffektivisering/ energisparing, og kan omfatte Kvite energispare-sertifikat erstattar grønne el-sertifikat Energiavtalar med krav om effektivisering med kraftkrevjande industri Større avgifter på energi, særleg luksusforbruk (hyttestraum o.l.) Billig energi hindrar energieffektivisering og innbyr til sløsing Strukturendringar Organisering av industri, bustadområde til minst mogleg transport etc

13 Positive signal i byggbransjen (ZEB-konferansen ): Statsbyggs løfte: 1. Fase ut olje som grunnlast innan Redusere klimagassutslepp med 15% innan Nullutsleppsnivå i 2030 Byggeindustrien

14 Nokre tiltak i industrien Spir, Nasjonal pris for klimateknologi og fornybar energi (Og 60% redusert energibruk) Det største for industrien på et tiår Med Enova-støtten på 1,5 milliarder legger nå Hydro 3,9 milliarder på bordet til et pilotanlegg for verdens mest miljøvennlige aluminiumsproduksjon. NRK Rogaland, Ei månelanding for industrien

15 ØKONOMI OG ARBEIDSPLASSAR

16 Stønad til energieffektivisering gir meir energi enn stønad til ny kraft Eksempel: 450 mill i stønad til nytt kraftverk 200 GWh årsproduksjon (450 mill frå elsertifikat i15 år med 15 øre/kwh) 450 mill i stønad til energieffektivisering Kan gje 600 GWh årleg frigjort energi *) Utan nedbygging av naturverdiar Energieff: 600 GWh Ny kraft: 200 GWh *) Enova 2015: 80 øre/kwh i stønad til Bunnpris for energieffektivisering i butikkjeda Vindkraft på land er dårleg butikk, både økonomisk og for naturen

17 Energieffektivisering gir langt fleire arbeidsplassar enn ny energi 10 TWh energieffektivisering i bygg på 10 år gir årsverk *) Potensialet for effektivisering i bygg er rekna til 42 TWh, med andre ord varige nye arbeidsplassar i byggenæringa I tillegg arbeidsplassar i energieffektivisering i industri, service, offentleg teneste effektivisering i energiforsyninga utfasing av fossil med fornybar energi varige arbeidsplassar, i stor grad betalt gjennom redusert energibruk og mindre CO2-utslepp? Kor mange trengst for tilsvarande omlegging i transportsektoren? *) Byggenæringens landsforbund

18 IEA rangerer effektivisering som det viktigaste klimatiltaket IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå ny fornybar energi 14% frå CO 2 -innfanging 9% frå ny kjernekraft Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?

19 IEA lanserer energieffektivisering som den store løysinga for miljø, klima, økonomi og trygg energiforsyning IEA 2014

20 ENERGIEFFEKTIVISERING - EIT SCENARIO

21 Eit scenario for 2030 Føresetnader 30% energieffektivisering av alt forbruk 5% effektivisering av alle typar kraftverk/ varmesentralar, overføring etc 4% auka tilsig til vasskraftverka på grunn av klimaendring Utfasing av fossil energi bortsett frå energiråvare til industri Transportsektoren er halde utafor Resultat All fossil energibruk er fasa ut, bortsett frå i transport 31 TWh fornybar energi til overs i eit normalår Til bruk i ny industri, transport, dataservarar, eksport etc Bevisst sparing vil ytterlegare styrke overskotet (Kvifor aukar boligarealet pr innbyggjar?)

22 KVA MED TRANSPORTSEKTOREN?

23 Antall nødvendige klodar Større forbruk enn jorda toler Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld I verda må 1/3 av forbruket vekk Hos oss må 3/4 av forbruket vekk WWF living planet index / Econ

24 Energi til transport 58 TWh av Noregs totale energibruk på 212 TWh i ,3 0,8 4,7 1,6-5% fornybart, avhengig av reknemåte Er den ekstreme auken i transport nødvendig? EØS-avtalen er ei av drivkreftene 42,3 SSB 2015 Banetransport Lufttransport Vegtransport Kysttransport

25 Mindre transport! Kva er potensialet for redusert transport, både av folk og gods? Halvering innan 2030? Meir energieffektive transportmetodar for resttransport Forsert utbygging av jernbane og stans i utbygging av hovudvegnett parallelt med bane Redusert flytrafikk Elektrifisering Redusere energi i transport til 1/4, eller 15 TWh innan 2030? Fase ut fossil energi med biogass og elektrisitet i veg- og kysttrafikk Potensialet for biogass frå septik, husdyrgjødsel, våtorganisk avfall, m.m. er minst 10 TWh 4-5 TWh elektrisitet til utfasing av fossil energi

26 Tiltakspyramiden for transport Trinn 4 Betre teknologi for kjøretøy/ transportmiddel Meir energieffektive utfasing av fossil energi Trinn 3 Økonomisk regulering (avgifter) Fysisk regulering (parkering etc) Lovregulering Trinn 2 Styrke kollektivtrafikk og gang- / sykkelvegar Gods på bane og båt med direkte omlasting Trinn 1 Arealutvikling som reduserer transporten Unngå vegbygging som spreier arealbruk Desentralisert vareproduksjon mindre frihandel Betre teknologi Avgrense vegtrafikken Alternativ transport: Kollektiv for folk Bane og båt for gods Redusert transportbehov for folk og gods Kommunane har stort ansvar Fritt etter Vegvesenets transport- og klimapyramide

27 Kor mange bilar kan vi ha? Tilpassing til jordas bæreevne: Forbruket må ned med 1/3 Personbilen må ta sin del. Dagens 1 milliard bilar i verda må bli redusert til 700 millionar. Gir ein internasjonal standard på 11 menneske pr bil Noregs 2,5 mill bilar må bli til , (elektriske o.a.) Alternativet er å godta ein auke i verdas bilpark til 3,5 millardar, med tilhøyrande gruver og bruk av areal, energi, klimagassutslepp og andre ressursar. Den nye byregjeringa i Oslo viser litt av det som må til for å oppnå redusert bruk av personbil Kva kan bli gjort vidare i Trøndelag?

28 ENERGIRÅVARAR TIL INDUSTRIEN

29 Karbon til smelteverka tonn kol/ koks til produksjon av metall Det meste kan bli erstatta av biokarbon produsert på norsk hogstavfall, halm, massevirke etc *) Betre å bruke trevirke til å lage biokarbon til smelteverka enn til flisfyring/ biodrivstoff? *) Sintef Materialer og Kjemi

30 KVA MED VÅRT INTERNASJONALE ANSVAR?

31 Korleis kan Noreg bidra best internasjonalt? Energieffektivisering gir Noreg stort overskot av energi, og kan samtidig fase ut fossil energi - norsk fornybarsamfunn Skal vi eksportere den rå overskotsenergien, eller energi i form av energikrevjande industriprodukt, IT-servarar etc? Kraftkrevjande produksjon i Noreg er mest energieffektivt, gir minst naturinngrep (kraftliner m.m.) og flest arbeidsplassar *) Noreg kan bli leiande på teknologi og system rundt energisparing/ energieffektivisering og havvindkraft Satse på havvindkraft nær dei som skal ha krafta *) Krafttak for riktig kraftbruk, NITO, Norsk Industri og Naturvernforbundet, 2010

32 Ikkje spesielt mykje vind på norsk fastland

33 Norsk Vindatlas Dei store vindressursane i Noreg er ikkje på land Den store vinden er til havs Nesten dobbelt energi på havet, ikkje minst rundt Ekofisk NVE 2009 Det er søkt om konsesjon ved Ekofisk for mange år sida

34 Eksport av «rein» energi til Kontinentet som klimatiltak: Vi må velje Kystvindkraft og småkraft med lange kraftliner og store naturinngrep? Eller havvindkraft i sørlege Nordsjøen Konsekvens for fugl vurdert til liten Korte kraftliner Teknologien er ferdig for grunne havområde berre å starte 75 x 75 km kan gje 140 TWh *) tilsvarer all norsk vasskraft i dag Kystvindkraft og småkraft Havvindkraft *) Basert på tal frå European Wind Energy Association

35 NOREG SOM EUROPAS BATTERI?

36 Noreg som Europas batteri? MW ekstra effekt i norske kraftverk nesten dobling av maskineriet i dagens kraftverk Pumpekraftverk og større maskineri Total effektutveksling til Europa på MW? 17 x) nye 420 KV kraftleidningar for styrking av nettet med formål eksport Større magasin, turbinar og tunnellar Raske nivåvariasjonar i magasin Dramatiske miljøkonsekvensar Finst det alternativ? x) 60% utnytting og 2000 MW pr line Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

37 Prinsippet bak batteriet Vindkraft produserer når det er vind Solkraft produserer når det er sol Forbruket varierer uavhengig av dette Energilager (batteri) balanserer mellom produksjon og forbruk Pumpekraftverk Vasskraftverk med magasin Trykkluftlagring av energi Tradisjonelle batteri Hydrogen etc

38 Pumpekraftverk i Tyskland

39 Trykkluft i saltgruver som energilager Pumpe trykk i gruva ved kraftoverskot. Produsere ved kraftunderskot. 70% virkningsgrad (adiabatisk) Varmelager Mange tomme saltgruver på kontinentet egnar seg som trykkluftlager Kompressor og turbin Underjordisk trykkluftlager, bar Les meir:

40 Lokale energilager er best Energilager spreidde omkring i nettet, nær forbrukar og nær vindkraftproduksjon på Kontinentet: Mindre behov for kraftleidningar Redusert overføringstap Betre regulering i nettet Minst tap av naturverdiar totalt sett Større verknadsgrad enn med lange kraftliner til Noreg «Smart grid» løyser ein del av balansebehovet Tyske utgreiingar viser at Tyskland klarar seg godt utan hjelp frå Noreg, men det blir dyrare

41 Konklusjonar Energieffektivisering kan gje 100% norsk fornybar energi, utan satsing på ny produksjon og nye kraftliner Energieffektivisering Sparar naturen for nye inngrep og er klimamessig best Raske resultat og store ringvirkningar for næringslivet Gir vesentleg meir energi for pengane Kraftoverskot til å erstatte fossilt brensle, til ny grøn industri og eksport Mykje er lønsamt utan stønad det er berre å setja i gang Vindkraft på land, ny vasskraft og Noreg som Europas grøne batteri er rasering av natur med profitt som mål, utan klimamessig grunnlag