Kraftsituasjonen i Midt Noreg

Transkript

1 FORUM FORNYBAR Kraftsituasjonen i Midt Noreg Naturvernforbundets forslag til løysingar Mads Løkeland

2 Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna målsetting for naturmiljøet: stanse tapet av natur og biologisk mangfald Sikker energiforsyning i framtida: klare oss utan fossil energi Betre miljø: mindre utslepp av forsurande gassar og støv

3 1 milliard klimaflyktningar innen 2050? "We estimate that, unless strong preventative action is taken, between now and 2050 climate change will push the number of displaced people globally to at least one billion, The Christian Aid report, may

4 Hovudutfordringa Ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom vi skal kunne bruke tilstrekkelige ressurser til å dekke behovene i fattige land Frå Globaliseringsmeldinga En verden av muligheter (med referanse til UNEPs Global Environmental Outlook 2000 ) Stortingsmelding 19( ) Bondevik II

5

6

7 Klima og naturinngrep Klimaendring for å rettferdiggjera nye naturinngrep Ny utbygging av vasskraft, småkraft og vindkraft (500 småkraftverk erstattar eitt kolfyrt verk) Nye kraftliner for å hjelpe Europa med fornybar energi Omkamp om vassdragsvernet Bygging av gasskraftverk Mange snakkarom energieffektivisering, men det blir gjort lite for å setjaut i livet det som internasjonalt blir sett på som det viktigaste klimatiltaket

8 Olje- og energiminister Åslaug Haga fekk desse råda i januar 2008 Energisparepakke for Midt Noreg i 2008 hadde fjerna dagens problem Mange små tiltak for energifrigjøring + Fleire små tiltak for miljøvennlig, ny energi Løyser «energikrisa» i Midt Noreg på kort og lang sikt Utan gasskraft Utan store vindkraftanlegg Utan nye høgspentliner 8

9 Energipyramiden ENOVAs resept og prioritering for å skaffe energi og spare klimaet: 1)Energisparing 2)Energigjenvinning 3)Energikonvertering / Energistyring 4)Til slutt: Nye energikjelder Spart og gjenvunne energi har større verdi enn ny energi Kjelde: ENOVA

10 Internasjonal energipolitikk IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå ny fornybar energi 14% frå CO 2 -innfanging 9% frå ny kjernekraft Moden for revisjon etter Japan? Kvakonsentrerer vi oss om i Noreg?

11 EU om energieffektivisering 20% innan 2020 Energieffektivisering er det rimelegaste tiltaket for å redusere utslepp, sikre energiforsyninga og konkurranseevna, gjera bruk av energi rimelegare for forbrukarane(8000 kr mindre pr år) og skapesysselsettingiindustrien. Tiltaksrekke 1: Start med bygningar og transport stort potensiale 2: Styrk industriens konkurranseevne ved å gjera den meir energieffektiv 3: Effektivisering av energiproduksjonen 4: Nasjonale gjennomføringsplanar COM (2008) 772

12 Også Noreg kan klare dette Enovas industrirapport(2009) Energieffektiviseringspotensial i industrien på 27 TWh Lavenergiutvalgets rapport (2009) Energieffektiviseringspotensial i bygg på 11 TWh i 2020, 29 TWh i 2030 og 49 TWh i 2040 (halvering) Energieffektivisering i industrien: 20% i tillegg til generell teknologiutvikling i 2020

13 Krafttak for riktig kraftbruk 2010: En rapport om hvordan norsk kraft kan brukes til beste for miljø og grønn verdiskapning Viser: Enorme kraftoverskotog god kraftbalanse etter effektivisering av forbruk og produksjon, og etter storstilt elektrifisering Sterkt avdramatisert behov for ny produksjon og nye kraftliner Klimamessig langt betre å bruke overskotettil industri i Noreg enn å eksportere kraftoverskotet Kraftoverskot: 29 TWh i 2020 og 49 TWh i 2030

14 Kraftutviklinga i Midt Noreg utantiltak Importbehov Normalår: 8 TWh Tørrår: 12 TWh Importkapasitet 2011: 12 TWh 2014: 16 TWh *) Konklusjonar Vanskeleg i tørrår 3 TWh vil løyse problemet *) Med Ørskog/Fardal

15 Kvakan vi oppnå i Midt Noreg? Alle tal i TWh Forbruksauke i industri (før effektivisering) -0,5-0,5 Energieff. i industri og primærnæringar 2,5 4,2 Hushaldningar og tenesteytande næringar 1,0 2,5 Produksjon (auka kapasitet og auka tilsig) 2,0 2,8 Sum endring frå ,0 9,0 Med dette resultatet har vi oppnåduproblematisk situasjon i 2020 og nesten sjølvforsyningi 2030, utansatsing på ny kraft og utanmange av deiplanlagde kraftlinene. Mykjekan skje raskt, 3 4 TWh innan2015 Er dette realistisk? Lat oss sjå på kvart punkt

16 Trønderrapporten 2010 ENØK-potensiale på 26% i industrien 2 2,5 TWh for industrien i Midt Norge Kan bli oppnådd i løpet av 3 år I tillegg kjem løpande teknologisk oppdatering Rapport bestilt av Trøndelagsfylka, levert av Siemens Realistisk med bidrag på 2,5 TWh i 2020 og minst 4 TWh i 2030 frå industrien

17 Ny Produksjon og auka tilsig Ombygging av gamle kraftverk (ikkje utviding) Teknisk potensiale: 15 TWh *) Auka virkningsgrad: 10 TWh Redusert flomtap: 5 TWh Midt Norsk andel: 1,9 TWh Midt Norsk andel med akseptable miljøkonsekvensar1 1,2 TWh? Mindre linetap ved mindre last 0,2-0,3 TWh? *) NVE 2008 Ny vindkraft: 1 1,5 TWh? Ytre Vikna og litt til Småkraft: 0,2 TWh? Auka tilsig (klimaendring): 2020: 0,25 TWh 2030: 0,5 TWh Kogenerering ved forbrenning 0,5 TWh i 2030? Realistisk med minst 2 TWh i 2020 og 2,8 TWh i 2030

18 Hushaldningarog tenesteytandenæringar Hovudparten av energien er knytt til bygg Lavenergiutvalgets rapport (2009) om endring i bygningsenergi: 2020: 13% reduksjon 2030: 31% reduksjon Alminnelig forsyning i Midt Noreg på ca 8 TWh, og vi får 2020: 1 TWh reduksjon 2030: 2,5 TWh Realistisk med 1 TWh i 2020 og 2,5 TWh i 2030

19 Felles brev til Ola Borten Moe Midt-Noreg treng ei energisparepakke Forenkle Enovas støttesystem i Midt-Noreg Innføre stønad til rettleiing og energisparetiltak i hushaldningar Tilskottil energirådgjevningstenestefor kommunari Midt-Noreg og på sikt utvide denne til heile landet Styrke kompetansen på energileiing og energieffektivisering på alle nivå, med særlig fokus på kompetanseheving i Midt-Noreg Endre mandatet til Statnett og Enova

20 Endre mandatet til Statnett Statnetthar ansvaret for systemsikkerheteni det norske kraftsystemet, med ansvar for å utvikle og ta i bruk andre virkemidlerfor å ivareta systemansvaret på en samfunnsmessig rasjonell måte. I dag bruker Statnett blant annet disse virkemidlene: Utbygging av sentralnettet Utbygging av reservekraft (mobile gasskraftverk) Oppdeling i markedsområder Oppkjøp av energiopsjoner i områder med vanskelig energisituasjon Vi foreslår et nytt punkt: Tilskudd til energieffektivisering i områder med vanskelig energisituasjon Frå fellesbrevet til Olje- og energiminsteren

21 Rett bruk av pengane? Pengar til energieffektivisering er på plass: Den sterkt omdiskuterte kraftleidningaørskog Fardal skal koste 2,3 mrd, for å sikre energiforsyninga i Midt-Noreg med 4 TWh (Det same kosta for øvrig også dei mobile gasskraftverka) Med Enovassatsarfor tilskot, kan 2,3 mrd frigjera3 5 TWh elektrisitet i Midt-Noreg og løyse energikrisa Storsatsing på effektivisering gir store oppdrag til næringslivet, styrkar kompetansen og styrkar konkurranseevna Kva er rett prioritering av knappe middel?

22 Kvabruker vi kraftoverskotettil? Skissa til Norsk Industri, NITO og Naturvernforbundet viser at satsing på energieffektivisering gir enorme kraftoverskot. 29 TWh i 2020 og 49 TWh i Kva bruker vi kraftoverskotet til? Svara våre Erstatt fossil energi og kutt klimagassutsleppa (kan oppnå 10 mill tonn CO 2 - ekvivalentar i 2020, ein tredel av krav til norske kutt) Eksporter energi gjennom energiintensive varar/ tenester i Noreg, minst mogleg på kabel. Eksport av kraft på kabel gir tap og naturinngrep, og større CO 2 - utslepp enn ved grøn produksjon i Noreg Moderat effektutveksling med Kontinentet (i miljømessig akseptable rammer)

23 Batteriferge: Framtidsretta døme på å erstatte fossilt drivstoff med elektrisitet

24 Eksport av «rein» energi til Kontinentet som klimatiltak? Kystvindkraft og småkraft Vi må velje Kystvindkraft og vasskraft med kraftliner og store naturinngrep? Lang veg til kundane Eller havvindkraft i sørlege Nordsjøen utafor kjende trekkruter for fugl Teknologien er ferdig for grunne havområde berre å starte 70 x 70 km gir 125 TWh= dagens produksjon Havvindkraft

25 Men, vil Europa ha energien vår? Aukandetendens i Europa til å ville klare fornybardirektivet på eiga hand. Synkandeinteresse for import av norsk kraft, men interesse for effektutveksling. Europower Nr 1, 2011 Erik Skjelbred, Statnett

26 ADELE trykkluft energilager Byggetid: Effekt: 200 MW Drift: 5 timar Lagra energi: 1 GWh Metode: Trykkluft - adiabatisk Virkningsgrad: 70% Miljømessig godt alternativ til Noreg som Europas batteri? Varmelager for adiabatisk funksjon 600 o C Kompressor og turbin Underjordisk trykkluftlager 70 bar, 0,8 1.5 mill m 3

27 Kor kostbar er elektrisiteten i Noreg? Key world energy statistics 2009 IEA

28 Biogass Enova: potensiale 6 TWh + 0,9 TWh frå oppdrettsnæringas slam TWh undervurdert potensialei halm og kornavrens *) Totalt 10 TWh? *) Bioforsk 2010 Biogass bør bli brukt til transport, ikkjetil strøm og varme

29 Energiutvalfor langsiktig plan sette Regjeringa ned eitutvalsom skal sjå på utviklinga i kraft-og energibalansen til 2030 og 2050 og skal levere innstillinga innen 1. mars 2012 Naturvernforbundet er representert ved Lars Haltbrekken, som ser energieffektivisering og biogass som viktige element i arbeidet.

30 Konklusjonar Energieffektivisering løyser energikrisa i Midt-Noreg, utan satsing på ny produksjon og nye kraftliner Energieffektivisering Sparar naturen for nye inngrep og er klimamessig best Gir raske resultat med minst investering Gir store ringvirkningar for næringslivet Gir enorme kraftoverskot som vi kan bruke til å erstatte fossilt brensle og til å etablere ny grønindustri Potensialet er klårt, og mykjeer lønsamtutanstønad det er berreå setjai gang I tillegg behov for kompetanseheving og nye økonomiske tiltak