CEDREN Mads Løkeland.

Transkript

1 CEDREN Kritiske faktorar for norsk balansekraft Mads Løkeland

2 For å starte med eit skrekkscenario Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no NVE fann MW auka effekt ved utviding av effekten i verk over 50MW med utløp i sjø, magasin eller stort vatn (fornuftig avgreinsing) Legg til dagens kapasitet og ny pumpekraft Sett at MW blir ny balansekraft for Europa. Vi reknar 60% utnytting av kraftlinene og får 25 nye 420 kv luftliner (2000 MW) mot utlandet og kraftig styrking av linenettet elles i landet Eit skrekkscenario for ein naturvernar? Raskt varierande vannstand med erosjon og tap av biologisk mangfald i elver og vatn? Fleire tusen kvadratkilometer inngrepsfri natur tapt til nye kraftliner? Alvorleg negativ total virkning på fugl og landlevande dyr frå kraftlinene? Tap av store landskapsverdiar? Tap for friluftslivet?

3 Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: i global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna målsettingfor naturmiljøet: stanse tapet av natur og biologisk mangfald Sikker energiforsyning i framtida: klare oss utan fossil energi Betre miljø: mindreutsleppavforsurande gassarog støv

4

5 Ta vare på naturrikdomen «Naturen skal tas vare på fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv.... hensynet til miljø [skal] [k være gjennomgripende i alt vi foretar oss.» Regjeringserklæringa, Stoltenberg II Fysiske inngrep og endret arealbruk utgjør den viktigste trusselen mot biologisk mangfold, og at summen av mange små inngrep som alene synes ubetydelige, utgjør en snikende fare for mange arter. Vi øker oppmerksomheten mot sum konsekvenser av inngrep som hver for seg fremstår som små. Energi og Miljøkomiteen om rikets miljøtilstand Innst.S.nr.228 ( ) Riksrevisjonen med gjennomgang av status for verneområde i 2006: Ikkje samsvar mellom mål og tiltak i regjeringas politikk

6 Nokre element i denne debatten Vassdrag Biologisk mangfald, for dyr og plantar i og rundt vassdraga Landskap og friluftsliv Internasjonalt ansvar for ein, i verdssamanhang, unik vassdragsnatur Inngrepsfrie naturområde (INON) Grunnlag for overleving av mange artar, og som formelt vern mot nye inngrep. Vassdrag er viktige i denne samanhangen Eit internasjonalt ansvar for å ta vare på den særeigne norske naturen Skog, skogvern, fugl og kraftliner Tap av skog som CO 2 lager og tap av verneverdig skog Virkning på stadbunde fugl og trekkfuglar (Bernkonvensjonen) Sumvirkning av inngrep Vanskeleg men sentralt og viktig omgrep, om sumvirkning av små og store inngrep ved energi, transport, næring, buområde, hytter etc

7 Utviklinga for villmarksprega naturområde Meir enn 5 km frå næraste større tekniske inngrep I stod energisektoren for størstedelen av tapet av inngrepsfrie naturområde, med 40%

8 60% av vasskrafta er bygget ut 70% av norske elver er regulert for elkraft På tide å tenkje seg om Utbygd 33,4 TWh Verna 48,6 TWh 123,4 TWh Kan vurderast Ttlt Totalt potensiale: 205,4 TWh 340 vasskraftkonsesjonar skal reviderast fram til 2020 Naturvernforbundet vil be om revisjon som i fleire høve vil føre til redusert magasinkapasitet og redusert effektkøyring For nokre inngrep er det aktuelt å be om restaurering Naturvernforbundet er med på klage til ESA for at det ikkje blir stilt moderne miljøkrav til gamle anlegg, i strid mot vassdirektivet

9 Balansekraft frå Noreg krev nye kraftliner Kvart år tek høgspentlinene livet av like mange ryper, storfugl og orrfugl som alle landets jegarar til saman: ryper, storfugl, orrfugl Og i tillegg eit ukjend tal falk, hubro, våk... (Norsk Institutt for Naturforsking etter forsking i Hemsedal) Kraftlinene gir tap av inngrepsfri natur, landskapsverdiar og skog 420kV+300kV Folldal mai 08

10 Internasjonal energipolitikk IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå fåny fornybar energi 14% frå CO 2 innfanging 9% frå ny kjernekraft Moden for revisjon etter Japan? Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?

11 EU om energieffektivisering 20% innan 2020 Energieffektivisering er det rimelegaste tiltaket for å redusere utslepp, sikre energiforsyninga og konkurranseevna, gjera bruk av energi rimelegare for forbrukarane (8000 kr mindre pr år) og skape sysselsetting i industrien. COM (2008) 772

12 Også Noreg kan klare tilsvarande Enovas industrirapport(2009) i t(2009) Energieffektiviseringspotensial i industrien på 27 TWh Lavenergiutvalgets rapport (2009) Energieffektiviseringspotensial i bygg på 11 TWh i 2020, 29 TWh i 2030 og 49 TWh i 2040 (halvering) Energieffektivisering i industrien: 20% i tillegg til generell teknologiutvikling i 2020

13 Krafttak for riktig kraftbruk 2010: En rapport om hvordan norsk kraft kan brukes til beste for miljø og grønn verdiskapning Antyder: Enorme kraftoverskot og god kraftbalanse etter effektivisering av forbruk og produksjon, og etter storstilt elektrifisering Sterkt avdramatisert behov for ny produksjon og nye kraftliner Klimamessig vesentleg betre å bruke overskotet til industri i Noreg enn å eksportere kraftoverskotet Frigjord og ny kraft: 29 TWh i 2020 og 49 TWh i 2030

14 Kva bruker vi kraftoverskotet til? Krafttak for riktig kraftbruk sannsynleggjer 29 TWh frigjord og ny kraft i 2020 og 49 TWh i Kva skal vi bruke kraftoverskotet til? Nokre svar Erstatt fossil energi og kutt klimagassutsleppa (kan oppnå 10 mill tonn CO 2 ekvivalentar i 2020, ein tredel av krav til norske kutt) Eksporter energi gjennom energiintensive varar / tenester i Noreg. Eksport av kraft på kabel kan totalt sett gjestørre CO 2 utslepp

15 Balansekraft og krafteksport Kva er formålet? Avgjerande og reelt behov for norsk eksport og bidrag til effektutjamning for å oppnå redusert utslepp av klimagassar? Norsk forretningsidé for å selje norsk effektkapasitet i konkurranse med andre metodar for effektutjamning? Kva er totalvirkninga av ulike val når det gjeld Utslepp av klimagassar Naturinngrep og følgjer for biomangfald Utvikling av grøn teknologi og løysingar i andre land Total samfunnsøkonomi Behov for kunnskap

16 Vil Europa ha energien vår? Aukande tendens i Europa til å ville klare fornybardirektivet på eiga hand. Synkande interesse for import av norsk kraft, men interesse for effektutveksling. Europower Nr 1, 2011 Erik Skjelbred, Statnett

17 Effektutjamning Foto: Vern Vefsna Vassdragsvern.no Noreg har eit stort potensiale, men Kor mykje kan vi bidra med før miljøkonsekvensane blir for store? Finst det andre metodar, og kva er den totale virkningsgraden for ulike metodar? Kva er følgjene for natur ogmiljø totalt sett?

18 Alternativ balansekraft? Er adiabatisk trykkluftlager nær forbrukar eit reelt alternativ? Energilager skjult under bakkenivå Mange små lager jamnar ut lokalt forbruk og lokal produksjon Kortreist lager energienergi med redusert behov for kraftleidningar Akseptabel virkningsgrad (70%) Totalt sett eit miljømessig godt alternativ? Kva med kostnader for utvikling, bygging og drift?

19 ADELE trykkluft energilager Byggetid: Effekt: 200 MW Drift: 5 timar Lagra energi: 1 GWh Metode: Trykkluft adiabatisk Virkningsgrad: gg 70% Miljømessig bra alternativ til Noreg som Europas batteri? Varmelager for adiabatisk funksjon 600 o C Kompressor ogturbin Underjordisk trykkluftlager 70 bar, 0,8 1.5 mill m 3

20 Tyskland Utgreiing for 100% fornybar elektrisitet i 2050 Totalvolum 500 TWh Uavhengig Alternativ 1 Alternativ 2 0% import Samarbeid med Noreg Alternativ 3 15% import Tyske energilager (trykkluft): TWh Lagerkostnad i Tyskland: øre/kwh Effektutveksling med Noreg: TWh 76 Lagerkostnad i Noreg: øre/kwh 87 Netto import frå Noreg: TWh 76 Importkostnad: øre/kwh 117 Totalkostnad for alt.: øre/kwh % erneuerbare Stromversorgung gbis 2050: klimaverträglich, sicher, bezahlbar, Stellungnahme SFU, Sachverständigenrat für Umweltfragen. Nr

21 Lagringsmetodar The Role of Energy Storage with Renewable Electricity Generation, Paul Denholm m.fl., 2010

22 Norsk magasinkraft Kva blir energitapet ved bruk av norsk magasinkraft og pumpekraft for effektregulering på Kontinentet og retur av like lk mykje energi til Noreg på tidspunkt med høg produksjon/ låg last på Kontinentet (tap i begge retningar)? Med andre ord, ikkje krafteksport, berre effektkøyring Endepunkt Totalt tap, tur/ retur Kontinentet Magasinkraft på Sørlandet,sjøkabel l til Kontinentet t t 10% Magasinkraft i Nordland, luftline til Sørlandet + sjøkabel 23 29% Pumpekraft på Sørlandet med 75% virkningsgrad 33% Pumpekraft inordland med 75% virkningsgrad 42 46% Adiabatisk lokalt trykklager på Kontinentet 30% Usikre tal, men gir grunnlag for refleksjonar, og behov for etterprøving.

23 Utløp i fjord Kraftverk med utløp i fjord frå stort magasin Følgjer NVEs avgreinsing i utrekninga av potensiale Toler effektkøyring betre enn ved utløp i elv Kva med saltkraftverk? k? Kraftverk med utløp i fjord er særleg veleigna til saltkraftverk Vil effektkøyring gjera saltkraftverk mindre aktuelt?

24 Fleksibel forbrukar som regulator Eksempel: Elektrolyse av vatn for produksjon av hydrogen og oksygen i periodar med overskot av kraft Industrielle formål, som reduksjon av jernmalm med hydrogen Transportformål Fryselager med drift av kuldemaskineri i overskotsperiodar Kor mykje kan ein redusere behovet for energilager / magasinkraft med bevisst utvikling av store fleksible forbrukarar?

25 Oppsummering Vi treng svar på mange grunnleggjande spørsmål 1. Med målsetting klima, kva alternativ finst til norsk vasskraft som Europas batteri (både energilager og fleksibelt forbruk)? 2. Kva er den reelle virkningsgraden for ulike alternativ? 3. Kva gir totalt sett minst naturinngrep og best virkning for klimaet? 4. Kva er best for totalrekneskapen (klima og natur), å eksportere norsk elektrisk energi, eller å bruke den til energiintensiv produksjon og tenester i norske overskotsområde (kortreist kraft)? 5. Kor mykje magasin treng vi sjølv, for balansering av småkraft og vindkraft? 6. Kor mange kraftliner, og kor store naturinngrep og miljøvirkningar vil det føre med seg å ha Noreg som Europas batteri? Ikkje prinsipielt mot effektkøyring og utveksling mot Europa, men stiller store spørsmål ved omfang, virkning på naturmiljøet og vurdering av alternativ

26 Energiutval for langsiktig plan sette Regjeringa ned eit utval for å sjå på utviklinga i kraft ogenergibalansen til 2030og som skal levere innstilling innen 1. mars 2012 Naturvernforbundet er representert ved Lars Haltbrekken.