Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS
Per I. Aronsen Født i Honningsvåg Deltatt i utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark og Troms gjennom 20 år Eierskap i flere reiselivsbedrifter gjennom selskapet Pedago AS: Boccaccio AS i Tromsø Scandic Hotel Tromsø (tidl. driftsselskap) Sommarøy Kurs- og Feriesenter Ongajokssetra Finnmarksløpet Säpmi
Reiselivsnæringa er viktig for utviklingen av Finnmark: Omsetning 2004 inkl. ringvirkninger på 1.653 MRDKR (TØI) Eksportinntekter på i overkant av 500 MillKR (Reiselivsrådgiver Gunnar Nilssen) Ca. 10% av sysselsettingen i Nord-Norge (Sp1NN)
Investering i reiseliv i Finnmark fordi? Tilfredsstillende avkastning på kapital? Medvirke til en positiv utvikling for Finnmark? Idealisme Politiske motiv Framtidsutvikling - tro Finnmark som spissprodukt i en større nasjonal satsing Andre årsaker?
Utviklingstrekk Etter store investeringer i reiselivsvirksomhet i Finnmark fra midten av 1980-tallet (hoteller, attraksjoner og aktivitetsbedrifter) har investeringene gått ned de siste årene. Dette gjelder særlig innen hotell- og restaurantvirksomhet. Kapasitets- og standardheving gjennomført. Millioner kroner 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Hotell- og restaurantvirksomhet Finnmark. Hovedtall 1999-2003 (SSB) 1999 2000 2001 2002 2003 Omsetning Lønnskostnader Produksjonsverdi Bearbeidingsverdi Investeringer
Mulige årsaker til reduserte investeringer: - Hotellbransje med presset økonomi i hele Norge - Arbeidsintensiv bransje, samt store sesongvariasjoner og lav utnyttelsesgrad av eksisterende kapasitet. Overnattingsbedrifter i Norge Resultat i % av omsetning 2001-2003 (Brreg og Horwath Consulting) 10,0 8,0 % av omsetning 6,0 4,0 2,0 - -2,0-4,0 2001 2002 2003 Finnmark Norge totalt Mindre enn 60 rom Norge Norge 60-100 rom Mer enn 100 rom Norge Byhotell Norge Distriktshotell Norge -6,0-8,0
Forts. Mulige årsaker til reduserte investeringer: Fylkets aktivitets- og opplevelsesbedrifter, sliter med lønnsomheten Begrenset nærmarked Aktivitets- og opplevelsebedrifter Egenkapitalutvikling 2000-2004 (Brreg) Egenkapital i 1000 kroner 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - -500-1 000 2000 2001 2002 2003 2004 Alta/Kautokeino Hammerfest/Porsanger/Nordkyn Tana/Varanger Sum Finnmark
Bedrede forutseninger Gjeldssanering og lavere rente gir resultatforbedring Effektivisert drift og 0 arbeidsgiveravgift slår positivt ut Overnattingsbedrifter i Norge Kapitalkostnader i % av omsetning 2001-2003 (Brreg og Horwath Consulting) Overnattingsbedrifter i Norge Lønnskostnader i % av omsetning 2001-2003 (Brreg og Horwath Consulting) % 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-2001 2002 2003 Finnmark Norge totalt Mindre enn 60 rom Norge Norge 60-100 rom Mer enn 100 rom Norge Byhotell Norge Distriktshotell Norge % 42,0 40,0 38,0 36,0 34,0 32,0 30,0 2001 2002 2003 Finnmark Norge totalt Mindre enn 60 rom Norge Norge 60-100 rom Mer enn 100 rom Norge Byhotell Norge Distriktshotell Norge
Bedrede forutsetninger 1995 = 100 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Finnmark har vært flink til å øke prisene i hht. lønnsutvikling Årslønnsvekst innen hotell- og restaurantbransjen i Norge, sammenlignet med romprisutvikling i Norge og Finnmark 1995-2004 (SSB) 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Årslønnsvekst Gjennomsnittlig rompris Finnmark Gjennomsnittlig rompris Norge Effekten av Snøhvit og salgsarbeid mot turoperatørmarkedet øker REVPAR Kroner 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 REVPAR Nord-Norge 1995-2005 pr. juli måned (SSB) 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Norge Nordland Troms Finnmark
Bedrede forutsetninger 800 700 600 Romris Nord-Norge 1995-2005 pr. juli måned (SSB) Kroner 500 400 300 200 Norge Nordland Troms Finnmark 100 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Bedrede forutsetninger Endringer i flypriser 2002-2005 (Kilde: SASBraathens) Business Leisure OSL-ALF -29% -56% OSL-TOS -25% -52% OSL-KKN -35% -56% ALF-TOS - 6% -25%
Hva kan dette føre til? Selv om økonomien synes å bli bedre og at det arbeides godt med å utvikle ny trafikk sommer som vinter: Det vil være vanskelig rekruttere investorer til reiselivsvirksomhet i Finnmark, hvis det kun er ønske om best mulig avkastning av kapital som er gjeldene Under gitte forutsetninger vil det likevel være mulig å tiltrekke investorer som ikke bare deltar ut lokal tilhørighet og ren idealisme
Viktige forutsetninger for å øke lønnsomheten Produktutvikling og fortsatt styrket felles markedsføring, sommer som vinter Ta utgangspunkt i de beste produktene Satse hvor trafikkvolum allerede er tilstede Styrke samarbeidet mellom de ulike delelementer i reiselivsproduktet Bedre nyttiggjøring av den markedsmakt som de store aktørene besitter Samarbeid om felles opplevelsesselskap/håndteringsselskap? Økt satsing på kompetanse i alle ledd Samordnet satsing mellom privat og offentlig kapital
Særpreget må fram Særpregede overnattingsbedrifter Aktiviteter og opplevelser med utgangspunkt i ukopierbar særpreget natur og kultur Styrke tilgjengelighet og kvalitet på gjennomføring, samt mangfold og ulikheter i tilbudet Produktpakking hvor aktivitet/opplevelse knyttes sammen med overnatting og transport
Distribusjon må styrkes Det må finnes evt. utvikles distribusjonskanaler som gjør Finnmark mindre avhengig av tyske turoperatører og som kan bidra til å tilføre ny trafikk ikke minst i lavsesong. Kartlegge og definere sluttselger - ta posisjon. Når en distribusjonskanal kobler riktig produkt med riktig marked kan resultater oppnås raskere. Antall overnattinger 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 Hytteformidlere Nord-Norge. Overnattinger etter nasjonalitet 1999-2004 (SSB) 5 000-1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Norge Sverige Danmark Finland Tyskland Nederland Frankrike Storbritannia Europa ellers Andre land
Markedet er der