Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes

Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes Innhold Nøkkeltall 2. Nøkkeltall 3. Rådmannens kommentar 4. Politisk ledelse 2011-2015 5. Konsernoversikt Karmøy kommune 6. Årets tema: Vea sykehjem Økonomisk utvikling og resultat 8. Hovedtrekk i 2012 9. Nøkkeltallsanalyse 10. Årsregnskap 11. Balanse 12. Finansforvaltning 13. Fondsmidler Samfunn 14. Utvikling i folketall 16. Kommunalt planarbeid 17. Samferdselsutvikling 18. Næringsutvikling 20. Miljø og etikk 22. Likestilling og arbeidsmiljø 24. Omdømmeprosjekt 25. Folkehelse Tjenestene 26. Administrasjon 28. Oppvekst 32. Helse, pleie og omsorg 36. Sosialtjeneste og barnevern 40. Vann, avløp og renovasjon 42. Nærmiljø og naturvern 44. Kultur og kirke 46. Bolig, næring, samferdsel og brann 48. Utvidet organisasjonskart Vedlegg 50. Investeringer 2013-2016 51. Betalingssatser 2012 Alle foto er ved Karmøy kommune, der ikke annet er angitt. Forsidefoto er fra Stavaveien, mot Ferkingstad. Antall innbyggere per 31. desember 2012 41 118 Befolkningsvekst 1.1.2012-31.12.2012 582 Omsetning (sum anskaffelse av midler) Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Overskudd 2012 Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Andre driftsinntekter Investeringsutgifter Lånegjeld Pensjonsforpliktelse Finansiell beholdning Skatt på formue og inntekt per innbygger Driftsutgifter per innbygger Lånegjeld per innbygger 2 788,4 mill. kr. 50,3 mill. kr. 2,1 prosent 18,8 mill. kr. 856,1 mill. kroner 879,0 mill. kroner 614,8 mill. kroner 264,0 mill. kroner 1 552,9 mill. kroner 2 539,2 mill. kroner 566,5 mill. kroner 20 821 kroner 56 888 kroner 37 460 kroner Antall ansatte 3 053 Antall avtalte årsverk (eksl. lange fravær) 2 429 Sykefravær 6,9 prosent Arbeidsmarkedsstatistikk Arbeidsledige per desember 2012 På tiltak per desember 2012 Utvikling i arbeidsledigheten 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Arbeidsledige helt ledige i % av arbeidsstyrken 2,1 prosent 0,5 prosent Årsmeldingen er inndelt i samsvar med inndelingen i Kostra. 0,5 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Karmøy Rogaland Norge Hva skjedde i Karmøy i 2012? Januar 2012 Året begynte med et smell, da spesialister fra forsvaret noen dager etter nyttår sprengte en mine som ble funnet på Sandvesanden. Vedavågen ble et eget sokn, det åttende i Karmøy prosti. Kommunestyret vedtok at Karmøy deltar i Haugalandsløftet, et regionalt kompetansehevingsprosjekt med fokus på barn og unge sin rett til tilpasset opplæring. Kommunestyret godkjente en rekke samarbeidsavtaler med Helse Fonna knyttet til samhandlingsreformen. Februar 2012 Solstad Offshore ASA fikk fylkeskommunens pris for årets lærebedrift i Nord-Rogaland, en pris Karmøy kommune vant i 2011. Bedriften fikk prisen for å være en stabil og forutsigbar lærebedrift. Karmøy kommune har jobbet aktivt med beredskapsplanlegging, noe som førte til at Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) ønsket å bruke Karmøy som et eksempel på beste praksis. - 2 -

Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes Rådmannens kommentar Arnt Mogstad Rådmann april 2013 I denne årsmeldingen ønsker vi å vise frem et utvalg av saker som har preget kommunen på ulike områder i 2012, hvilke utviklingstrekk som er sentrale og hvordan den økonomiske situasjonen er. Kommunene driver et vidt spekter av tjenester av stor betydning for innbyggerne i kommunen. Dette er komplekse systemer som er i stadig endring. Som kommune er det derfor stadig nye utfordringer som skal håndteres til det beste for kommunens innbyggerne innenfor gitte rammer. Ikke minst er kommunen helt avhengig av mange dyktige og engasjerte medarbeidere. 2012 var et spesielt hektisk år for helse- og omsorgssekoren. Dette skyldes blant annet innføring av samhandlingsreform, økt oppmerksomhet på folkehelse, ferdigstillelse av Vea sykehjem og også økte utfordringer som gjorde den økonomiske situasjonen vanskelig. Det pågår nå et betydelig arbeid for å ruste sektoren for de utfordringene som kommer fremover. Kommunen har lagt en strategi for utforming av kommunens omsorgstjenester frem mot 2020. Helsefremmende og forebyggende innsats er viktige elementer, som også går igjen på nasjonalt nivå. Vea sykehjem nådde dessverre ikke oppstart høsten 2012, men vil nå gi både økt kapasitet og nye fasiliteter. Dette gjelder ikke minst for en del ressurskrevende demente brukere. Dette er en brukergruppe som har økt i antall, og som skapte en vanskelig driftssituasjon gjennom hele 2012. I 2013-budsjettet er det lagt inn mer midler og nye grep. Økte brukerbehov, nye oppgaver og pasienter som skrives raskere ut fra sykehuset enn før, må håndteres samtidig som sektoren må tenke langsiktig på hvordan den skal organiseres og driftes. Strategisk utvikling har vært sentralt innenfor flere sektorer., Blant annet har oppvekst- og kulturetaten innført vedibasert målstyring som verktøy for å identifisere behov, peke ut retning og finne tiltak som virker. Haugalandsløftet er et viktig prosjekt som ble satt i gang i 2012. Dette et et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i regionen for å stimulere til forskningsbasert kompetanseutvikling i skole, barnehage og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten). Målet er å bli enda flinkere til å legge til rette for og tilpasse lærings- og utviklingsmiljøet til det enkelte barns behov. Mars 2012 John Rullestad ble tildelt Kulturprisen for 2012. Mangeårig bonde og politiker i Karmøy, Lars Magne Skeie, ble den første vinner av Ardprisen, en ny pris i regi av Karmøy bondelag og Karmøy kommune som skal honorere dyktighet, engasjement og innsats i landbruket. Karmøy kommune samarbeidet også med Karmøy Bondelag om to nye prosjekter, Farmer Invest og Farmer Trainee, som ble vist frem første gang i mars. Kommunestyret vedtok å gå over til papirløse møter. 2012 ble det første året siden 2008 at kommunen fikk et positivt regnskapsresultat (netto mindreforbruk), og første gang siden 2007 at netto driftsresultat var over null. Et netto driftsresultat på 2,1 prosent av driftsinntektene er en klar forbedring, men fortsatt under 3-prosentmålet som brukes som mål på balanse i kommuneøkonomien. De forbedrede resultatene smaker likevel noe bittersøtt. Årsaken til at kommunen fikk et netto mindreforbruk skyldes økt skatteinngang, mens vår egen drift gikk med underskudd særlig knyttet til pleie- og omsorg. Og det er heller ikke skatteinngangen lokalt som var høyere enn budsjettert, men vi reddes av svært god skatteinngang nasjonalt, og som vi fikk del i gjennom inntektsutjevning mellom kommunene. Karmøy kommunes skatteinntekter hadde for andre år på rad en klart svakere utvikling enn nasjonalt. En annen utfordring er raskt stigende pensjonspremier som ikke fullt ut synes i regnskapet for 2012, men som vil legge beslag på handlingsrom fremover. Disse forholdene gjør at regnskapet gjerne gir et mer positivt bilde enn hva som er realitetene. Jobben for å gjenopprette kommunens økonomi er ikke ferdig. En mulighet er eiendomsskatt, hvor et nytt takseringsgrunnlag kan tas i bruk fra 2014. For kommunen er det viktig å legge til rette for boligutbygging. Særlig vil området som dekkes av kommunedelplanen for Eike, Kolnes og Skre være av betydning. Det er der lagt opp til å kunne etablere inntil 1700 nye boenheter. Det skjer mye på samferdselsområdet for tiden, og T-forbindelsen åpner i 2013. Senere kommer Rogfast og Hordfast, to prosjektet som vil kunne åpne nye muligheter for næringslivet. Særlig vil T-forbindelsen og Rogfast knytte Karmøy tettere sammen med Stavangerregionen. Kommunen legger vekt på et positivt samarbeid med næringslivet, og vi ønsker å utvikle oss ytterligere som en næringsvennlig organisasjon. Fremover blir det mye arbeid med utviklingen av kommunen gjennom revidering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Grunnlaget for planarbeidet er lagt i 2012 gjennom planstrategi og planprogram. Ambisjonen er å knytte kommuneplanen tettere sammen med kommunens øvrige planer og utviklingsarbeid, og med de årlige budsjett- og økonomiplanene. For å få dette til må prioriteringene være tydelige og gi retning. Ambisjonsnivået må også tilpasses de økonomiske realitetene, og ta utgangspunkt i hvordan ressursene vi allerede har kan brukes for å få mest mulig måloppnåelse. April 2012 Karmøy formannskap vedtok en planstrategi. En slik plan skal lages i hver valgperiode. Ved å se på utviklingstrekk og planbehov i kommunen, skal planstrategien skape rammer for hvordan kommuneplanen skal kunne komme til å se ut. Planen så på områder som befolkningsutvikling, levekår, næringsliv, boligbygging, miljø og klima, transport, arealbruk og kommunens tjenesteyting og forvaltning. Planen ble senere vedtatt i kommunestyret. Les mer om planarbeidet på side 16. - 3 -

Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes Politisk ledelse 2011-2015 KOMMUNESTYRET 45 representanter ordfører Aase Simonsen (H) FORMANNSKAP 11 representanter ordfører Aase Simonsen (H) Kontrollutvalg 7 representanter Eivind Djønne (Ap) Hovedutvalg oppvekst og kultur 9 representanter John K. Holvik (Ap) Hovedutvalg helse og omsorg 9 representanter Leif M. Knutsen (KrF) Hovedutvalg teknisk 9 representanter Dag I. Aarhus (H) Hovedutvalg administrasjon 9 representanter Einar Endresen (FrP) Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7 representanter 7 representanter Gunnar Mosbron (Ap) Kåre Bakkevold (KrF) Utvalg for samfunnsplanlegging 4 representanter Helge Thorheim (FrP) HØYRE (12) ARBEIDERPARTIET (11) FREMSKRITTSPARTIET (11) Aase Simonsen Ole Henrik Nesheim Jarle Nilsen Siv J. Storesund Helge Thorheim Bente Thorsen Tor Kristian Gaard Simon Næsse Susan Elin Borg Dag Inge Aarhus Magne Jarl Broshaug Inge Jacob Ekornsæter Kåre Hatløy John K. Holvik Anne Ferkingstad Dagny Eikemo Trond Aksnes Pål Andre Døsen Einar R. Endresen Vegar L. Pedersen Randi Wisnæs Turid Aune Harald G. Skorpe Didrik S. Ferkingstad Eivind Djønne Nina Ve Sæbø Kai Warholm Bjørn Seljestad Svanhild I. L. Andersen Marit Helen Mannes Heine Birkeland Heidi Kjærland Grant G. Hinderaker Ernst Morgan Endresen KRISTELIG FOLKEPARTI (7) VENSTRE (1) PENSJONISTPARTIET (1) Leif Malvin Knutsen Asbjørn Eik-Nes Nils Grutle Roald Alsaker Geir S. Toskedal SENTERPARTIET (1) Dag Magne Sandslett Lars Magne Skeie Rolf Jarl Sjøen Medlemmer av formannskapet Yngve Eriksen SOSIALISTISK VENSTREPARTI (1) er markert med Johnny Stangeland Odd Magne Hansen rød uthevet skrift. Hva skjedde i Karmøy i 2012? Mai 2012 Kommunestyret vedtok rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2015, og alkoholpolitiske retningslinjer i Karmøy kommune 2012-2016. I revisjon av kommunedelplanen for trafikksikkerhet blestrekningene Aksnes-Kolnes, Sundvegen og Salvøyvegen vedtatt omklassifisert fra fare klasse 2 til fareklasse 1, noe som gir rett til fri skoleskyss hele året for alle elever. 10 ansatte fra Karmøy kommune gjennomførte en helt ny videreutdanning for arbeid med mennesker med utviklingshemming, tidligere hadde nærmere 140 ansatte gjennomført et e-læringsopplegg med dette temaet. Juni 2012 Vikingfestivalen ble arrangert, med ca 15 000 besøkende. Den nye veien mellom Norheim og Raglamyr ble åpnet. Skuten Alma ble døpt, en noe uvanlig hendelse i Karmøyskolen. Båten er bygget av båtbygger Harald Søresnen og elever på Holmen skole gjennom en periode på 12 år. Skudefestivalen ble arrangert fra 28. juni til 1. juli. Rundkjøringen på Bø ble åpnet. Prosjektet er finansiert gjennom Hauglandspakken, kostet ca 65 mill. kroner og har en trafikk på 18 000 biler per døgn. I tillegg til selve rundkjøringen, inneholdt prosjektet også andre tiltak som 1 km med gang- og sykkelvei. - 4 -

Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes RÅDMANN Arnt Mogstad Konsernoversikt (per 1.1.2013) KOMMUNESTYRE konsern Karmøy kommune KONTROLLUTVALG FORMANNSKAP Økonomisjef Morten Sørensen Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed Teknisk sjef Ove Røys Personalsjef Wenche Håvik Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund Hovedutvalg oppvekst/kultur Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg helse/omsorg Hovedutvalg administrasjon Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for samfunnsplanlegging Interkommunalt samarbeid (KL 27) Friluftsrådet Vest 28,80 % Haugaland Arbeidsgiverkontroll 25,62 % I tillegg kommer andeler i KLP, Biblioteksentralen AL og borettslag. Aksjeselskaper (AS) Solstein AS 100 % Karmøy Kulturopplevelser AS 100 % Karmøy Rådhus AS 100 % Karmøy kommunale Kino AS 100 % Karmøy Lyngsenter AS 100 % ASKI AS 55 % Haugaland Kraft AS 44,84 % Haugaland Bompengeselskap AS 33,33 % Musikkselskapet Nordvegen AS 23,67 % Karmøy Omstillingsselskap AS 24 % Haugalandsmuseene AS 20 % Destinasjon Haugesund & Haugalandet Haugalandspakken AS 17,44 % 12,5 % Marin Energi Testsenter AS 10 % Haugaland Industri AS 8,29 % Sørvest Varme AS 5,3 % HIL-Hallen AS 5 % Haukelivegen AS 2,86 % Rogaland Ressurssenter AS 1,74 % Rekom AS 0,96 % Norsk Bane AS 0,95 % Sunnhordland Bru og tunnellselskap AS 0,81 % Skog A/S 0,27 % Fjord Norge AS 0,20 % AS Torvastad 0,02 % Interkommunale selskaper (IKS) Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Krisesenter Vest IKS 23,52 % Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS 38,46 % 36,10 % 10,19 % Juli 2012 Utgravningene på Avaldsnes pågikk for fullt, og det ble holdt ukentlige omvisninger i utgravningsfeltene, og det var flere medieoppslag om funnene som ble gjort. Huseiernes landsforbund kåret Karmøy til den kommunen i nordfylket med lavest kommunale gebyrer. Det var vått på Haugalandet i månedsskiftet juli/august. Det var kloakkinntrengning og oversvømmelser. Brannvesen, og kommunens vann- og avløpsfolk var blant dem som hadde travle dager. August 2012 Karmøy kommune kom på 2. plass i en konsulentfirmaet NyAnalyses ByråkratiBarometer, en kåring av hvilke kommuner som har lavest administrasjonsbyrde, altså som bruker minst på administrasjon og styring. Nybygg ved Mykje skole og Skudeneshavn skole stod som planlagt klare til skolestart. Karmøy Kommunale Kino hadde 4227 besøkende på gratis sommerkino for barn i løpet av sommermånedene. Fiskeridagene ble arrangert i Åkrehamn. Karmøy kommune innførte en ettårig prøveperiode med kommunal kontantstøtte for toåringer. - 5 -

Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes Vea sykehjem Fra ide til ferdig bygg Hva skjedde i Karmøy i 2012? Byggingen av Vea sykehjem er blant de største investeringene i bygg som er gjennomført i Karmøy kommune. Realisering kommunens planer Plandokumentet Framtidens omsorgstjenester peker på store utfordringer med tanke på å dekke framtidige behov for institusjonsplasser og sanering av eldre institusjoner med tanke på å heve bokvaliteten og tilrettelegge for mer effektiv drift. Ved bygging av Vea sykehjem blir en viktig del av planen realisert ved at 46 plasser blir utbygd i første byggetrinn. Det er planlagt en utvidelse med 55 nye plasser i et byggetrinn 2. Kreativt samspill For å ivareta ulike brukerbehov og driftsmessige forhold er utformingen av sykehjemmet blitt til i tett samarbeid mellom helse- og omsorgsetaten, teknisk etat og arkitekt. De arkitekturiske valgene bestemmer hvordan dette vil bli ivaretatt, og det er derfor viktig at arkitekten får innspill fra alle aktuelle parter. I dette prosjektet har det derfor blitt lagt vekt på at faglige krav, teknisk forståelse og arkitektur blitt tett vevd sammen gjennom studiereiser og tette prosesser. September 2012 Kranselag for renovering av deler av Vormedal ungdomsskole. Prosjektet omfatter blant annet inneklimatiltak og brannsikringstiltak, og har en prislapp på 9,5 mill. kroner. Kommunens facebookside passerte 2000 tilhengere. Friluftsrådet Vest var med å arrangere friluftslivets uke, for 18. gang i Sunnhordland og Nord-Rogaland. Stangelandskorpsene arrangerte Karmøy Brass Festival for 24. gang. Spesifikasjonskrav til bygget Utforming av en funksjonell sykehjemsløsning er krevende. Mange brukergrupper med ulikt funksjonsnvå skal ivaretas. Sosiale og helsemessige behov hos brukerne skal dekkes samtidig som helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas for ansatte. Det ble fra helse og omsorgsetatens side gjort et omfattende arbeid med beskrivelse av spesifikasjonskrav. Beskrivelsen omhandlet rehabilitering, beboerrom, personalrom, fellesareal, teknologi og uteområder. Vea sykehjem er planlagt med en felles del, hvor administrasjon og felles helse- og omsorgsfunksjoner er plassert. Med felles helse og omsorgsfunksjoner menes, fotterapi, frisør, fysioterapi, ergoterapi, legetjeneste og dagsenter. I første byggetrinn er det bygget tre beboeravdelinger, med ytterligere tre avdelinger planlagt i et neste byggetrinn. Sykehjemmet skal ha et levende sosialt miljø som inkluderer pårørende og lokalsamfunnet. Fellesareal med kantine, internett, frisør og fotterapeut skal være viktige servicetilbud og treffsted. Moderne tekonologi er tatt i bruk for å løse logistikkutfordringene som oppstår i sykehjem. Det er lagt ned rør i grunnen som transporterer søppel og skittentøy til transportsentralen. Med denne løsningen slipper personalet å benytte tid til vandring i korridorer. Søppel og tøy transporteres gjennom rørene i 70 km/t og beboerne får mer kvalitetstid. Det er lagt fram rør også for byggetrinn 2. Det vil ved full drift være omtrent 75 traller med skittentøy, Oktober 2012 Damelaget til Avaldsnes IL rykket opp i Toppserien i fotball, og blir det første laget fra Karmøy til å delta på høyeste nivå i Norge uansett lagidrett. Miljøverndepartement sa nei til reguleringsplanen for omkjøringsveien fv. 47 Åkrehamn. Barnas kommunestyre fordelte 100 000 kroner til formål som elevrådene på skolene hadde foreslått eller søkt om. Professor Dagfinn Skre møtte formannskapet for presentere resultater fra utgravningsprosjektet på Avaldsnes. Det ble åpnet en ny gang- og sykkelvei ved Åsebøen i Koppervik. Prosjektet hadde en prislapp på 14 mill. kroner. - 6 -

Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes søppel og mat som daglig skal fraktes til og fra bygget. Ved studiebesøk på andre sykehjem har det vist seg at det ofte er for lite lagerplass på avdelingene, og at traller med søppel og skittentøy har blitt stående i gangarealer. Dette førte til en rotete og forstyrrende opplevelse for beboerne. Det er derfor lagt vekt på at det må være godt med lagerplass i avdelingene for å unngå dette ved Vea sykehjem. Sykehjemmet oppvarmes av vannbåren varme. Varmeleveransen skjer fra kommunens første varmesentral basert på biobrensel, i form av flis. Bruk av flis er gunstig for miljøet, og anlegg som dette defineres som grønn energi. Flisen blir fremstilt av skogvirke, og forutsatt at skogen blir fornyet blir flis en del av CO2-kretsløpet, og anlegget representerer da ikke noen netto tilførsel av klimagasser til atmosfæren. Varmesentralen driftes av Norsk Bioenergi A/S, og er dimensjonert også for å kunne håndtere 2. byggetrinn. Det er lagt vekt på utearealene da en må ha bakkenærhet for at beboerne enkelt skal kunne ta seg en tur i hagen. Bad med fokus på egen mestring For personer med funksjonshemming er det viktig å vedlikeholde og trene opp restfunksjoner. Vea sykehjem er den første institusjon på Karmøy som benytter konseptutviklet badromsløsning der hver minste detalj er gjennomgått med tanke på egenmestring og bruk av egen muskulatur til forflytining. Dette medfører vedlikehold av selvhjelpsevnen til beboer og medfører mindre slitasje på rygg og skuldre for ansatte. Dette er gjennomført ved at all baderomsinnredning kan justeres i høyde, slik at den kan tilpasses den enkelte beboer. Beboerrommene er har også en litt utradisjonell utforming, da toalettdørene vender inn mot selve beboerarealet og ikke mot inngangen. Tanken med dette er at demente personer ofte glemmer at de må på toalettet, men dersom badet er mer synlig, vil de huske å bruke dette. Fokus på rehabilitering Det er utformet egen rehabliteringsenhet som skal benyttes av personer i alle aldersgrupperinger med ulike funksjonshemninger. Fokus på læring og mestring av daglige aktiviteter og boevne skal sikre brukerene optimalt funksjonsnivå. Bevegelse og sansehage Demente beboere har ofte behov for å gå, og avdelingene på Vea sykehjem er utformet slik at det skal være mest mulig opplevelse å gå tur inne på avdelingen. Sanseopplevelse er viktig for personer i alle aldersgrupper som har behov for rehabilitering. For personer med demens kan muligheten til å gå ut dempe uro, minske stress, virke beroligende og øke konsentrasjonen. En hage kan stimulere til alle sansene; syn, lukt, smak, hørsel og følelse ved berøring. Sansehagene ved Vea sykehjem skal bidra til økt livskvalitet. I hagen kan beboerne på sykehjemmet være med å spa, plante, luke og beskjære og kjenne igjen planter. De skal kunne glede seg over vakre farger, deilig lukt og smak. I hagene er det mykt gras, hard stein, bløte blader, god duft, vannhull, grillsted, fugler og sommerfugler, sol som varmer, stillhet og trygghet. Dette er et parkanlegg som alle beboere og pårørende er velkommen til å bruke. Det er plassert ut sittegrupper og det er god plass til å rusle rundt. Sansehagene har vært førende for utformingen av sykehjemmet, November 2012 RTS (Rental & Technology Services) ble den første vinneren av Vekst- og nyskaperprisen i Karmøy, en pris sponset av Skudenes & Aakra sparebank, Sparebanken Vest, Frende forsikring og Medieselskapet Karmøynytt. White Vertigo ble årets Karmøymester i Pop og rock. Hærverk på Åkra ungdomsskole gjorde skader for rundt 1 mill. kroner, etter at deler av nybygget ble oversvømt. ca 3000 mennesker var med å åpne julegaten i Kopervik. Takheiser/personløftere Helse-, miljø- og sikkerhetsperspektivet har vært viktig for utforming av bygget. Arbeidet ved sykehjemmet er givende men også preget av høyt tempo og tunge tak med fare for slitasjeskader og sykemeldinger. Tekniske innretninger i form skinnegående takheiser og mobile personløftere er anskaffet for å redusere belastningslidelser. Dette kan sammen med gode arbeidsmiljøtiltak bidra til et lavt sykefravær. Stille vaktrom Lange muntlige rapportgjennomganger er ikke en del av driftskonseptet på Vea sykehjem. På vaktrommet er veggene dekket med hev- og senkbare dataterminaler der ansatte leser viktig informasjon som har betydning for behandling og pleie. Rapportene skrives fortløpende uten at det er ventetid på grunn av manglende tilgang på terminaler. Stort økonomisk løft Bygging og oppstart av Vea sykehjem er et betydelig økonomisk løft for kommunen. Sykehjemmet hadde et byggebudsjett på 161 mill. kroner, og medfører betydelige kapitalkostnader for kommunen selv om også Husbanken bidrar med støtte. Imidlertid er det driftskostnadene som er den store utfordringen for kommunen.driftsbudsjettet for 2013 er på om lag 43 mill. kroner, inklusiv renhold og teknisk. Desember 2012 Det ble holdt informasjonsmøte om ny gang- og sykkelvei fra Bygnes til Søylebotn. Forskningsstiftelsen Polytec fikk på vegne av kommunene på Haugalandet 200 000 kroner fra regionalt forskningsfond Vestlandet til å forske på mulighetene for innsats fra frivillige organisasjoner i fremtides omsorgstjenester. Åkra ungdomsskole tildeles arbeidsmiljøprisen for 2012. Rogaland fylkeskommune vedtok å frede området Holmen i Skudeneshavn. 130 bygninger i Gamle Skudeneshavn er allerede vernet, men fredning går et steg lengre og kan omfatte faste verneverdige interiører. - 7 -

Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat Hovedtrekk 2012 Karmøy kommune er fortsatt inne i økonomisk omstillingsperiode. Resultatene for 2012 viser en forbedring fra de siste årene, i hovedsak drevet av god skatteinngang til kommunesektoren. For kommunens ordinære drift var det i 2012 et netto merforbruk, noe som i særlig grad var knyttet til økte utfordringer innen pleie- og omsorg. Også skolsesektoren hadde et merforbruk. Øvrig drift var i pluss, men ikke nok til å nå balanse samlet sett. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser kommunens resultat etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Et netto driftsresultat på 3 prosent av brutto driftsintekter er hovedindikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Karmøy kommune hadde et netto driftsresultat på 2,1 prosent av brutto driftsinntekter (50,3 mill. kroner), det første positive netto driftsresultatet siden 2007, men fortsatt lavere enn målet på økonomisk balanse i kommunesektoren. 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % Videre kan netto driftsresultat korrigeres for merverdikompensasjon fra investeringer. Dette er inntekter som kommer av at kommunen betaler mva på investeringene, men får dette refundert. Refusjonen blir inntektsført i driftsregnskapet. I praksis har dette medført at kommunene har kunnet lånefinansiere investeringer inklusiv mva, og så kunne finansiere deler av driften med slik refusjon. En uheldig praksis som også Karmøy kommune i stadig større grad har benyttet seg av. Ordningen fases nå ut, og vil være borte fra 2014. Slik refusjon utgjorde 33 mill. kroner, eller 1,4 prosent av driftsinntektene. Korrigeres netto driftsresultat for dette også, blir det korrigerte netto driftsresultat -1,1 prosent. Men det kan da argumenteres for at balansemålet må justeres tilsvarende ned, slik at dette ikke kan sammenlignes med 3 prosentmålet. Figuren under visser utviklingen i et netto driftsresultat som er korrigert for (1) premieavvik, (2) mva-refusjon investeringer og (3) særskilte forhold knyttet til T-forbindelsen i 2011. 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -2 % -5,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012-3 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2011-tallene er preget av at kommunen betalte ut 39 mill. kroner til t-forbindelsen av midler som var avsatt til fond. Bruk av fond trekker netto driftsresultat ned. Men siden dette var en forpliktelse som lenge hadde vært kjent, og hvor det var avsatt midler i tidligere år, gir dette ikke et riktig bilde av den økonomiske situasjonen. Netto driftsresultat i 2012 bestod av følgende elementer: - Overføringer til investeringer (20,5 mill. kroner) - Netto avsetning til fond (11,1 mill. kroner) - Regnskapsmessig mindreforbruk (18,8 mill. kroner). Korrigert netto driftsresultat Ved tolkning av netto driftsresultat bør man være oppmerksom på et par særskilte forhold: Kommunen bokførte et premieavvik på 42,7 mill. kroner. Premieavviket er differansen mellom påløpte og betalte pensjonspremier og de kostnadene kommunen etter gjeldende regler skal bokføre. I praksis er dette en utsettelse av påløpte kostnader, og premieavviket skal belastes regnskapet de påfølgende 10 årene, og gir da et redusert handlingsrom. Det kan derfor argumenteres at det gir et mer riktig bilde av kommunens økonomi dersom dette trekkes fra netto driftsresultat. Et korrigert netto driftsresultat blir da ca 0,3 prosent. Regnskapsmessig netto mindreforbruk Mens netto driftsresultat sier noe om den langsiktige balansen i kommuneøkonomien, sider det regnskapsmessige resultatet noe om kommunen samlet sett har hatt et netto over- eller underforbruk i forhold til budsjett. Karmøy kommune hadde i 2012 et netto regnskapsmessig mindreforbruk på 18,8 mill. kroner. Det var første gang siden 2008 at Karmøy hadde et netto mindreforbruk. I 2011 var utfordringene først og fremst svake tall på finanspostene, mens øvrig drift gikk i pluss. Situasjonen var annerledes i 2012. Store utfordringer på pleie- og omsorgssektoren har gitt minus i regnskapet, mens god avkastning i finansmarkedene og ikke minst særlig god skatteinngang til kommunesektoren har gjort at kommunen likevel fikk et positiv regnskapsresultat. En negativ tendens er at skatteinngangene de siste to årene har vært svakere i Karmøy enn i landet for øvrig, og var i 2012 på 88,1 prosent av landsgjennomsnittet. Karmøy hadde ikke høyere skatteinntekter enn budsjettert i 2012, men den gode skatteinngangen nasjonalt gjorde at kommunen fikk mer rammetilskudd siden skatteinntektene jevnes ut mellom kommunen, og særlig til kommuner med skatteinngang under 90 prosent av landsgjennomsnittet. - 8 -

Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat Nøkkeltall Renter, utbytte og avdrag Tabellen under viser utviklingen i kommunens finansposter. Utgiftene til avdrag på lån fortsetter å øke i takt med stadig økende lånegjeld. Samtidig holdes renteutgiftene nede. Dette skyldes fortsatt lavt rentenivå, og at det de siste årene har en del eldre lån løpt ut og er refinansiert til et lavere gjeldsnivå. Renteog utbytteinntekter består av renter og utbytte fra Haugaland kraft, renter på bankinnskudd og avkastning på midler plassert i obligasjoner og aksjer (se side 12 om finansforvaltning). Fortsatt lavt rentenivå og bedre avkastning i finansmarkedet enn i 2011 gjorde at sum netto finansutgifter ble redusert fra 52,1 mill. kroner i 2011 til 33,1 mill. kroner i 2012. 2009 2010 2011 2012 Rentekostnader (mill. kr) 49 433 55 209 52 596 53 767 Avdragskostnader (mill. kr) 50 436 56 436 60 978 64 836 Rente-/utbytteinntekter (mill.kr)* 85 977 82 558 61 374 85 278 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. 0,7 % 1,4 % 2,4 % 1,4 % * Inkuderer gevinst og tap på finansielle instrumenter. Investeringer Det ble investert for 264 mill. kroner i 2012. Tre sektorer står for det vesentligste av dette. Det er investert for 78,7 mill. kroner innen vann og avløp. 75,4 mill. kroner er brukt på skolelokaler, med Åkra ungdomsskole som det største prosjektet (31,1 mill. kroner). Det største enkeltprosjektet var Vea sykehjem, med 63,8 mill. kroner utgiftsført i 2012. De store investeringsinntektene gjelder i hovedsak tilskudd fra Husbanken, salg av boligog næringstomter, samt at forsikringsbeløpet for Kopervik kirke er overført til kommunen. Investeringsregnskap (1000 kr) 2010 2011 2012 (A) Investeringsinntekter 50 866 8 055 117 411 (B) Investeringsutgifter 252 098 274 287 263 977 (C) Sum finansieringstransaksjoner 62 875 54 034 130 888 (B+C-A) Finansieringsbehov 264 107 320 266 277 453 hvorav dekket av lån 144 923 251 149 219 552 hvorav dekket av disposisjonsfond 13 129 49 222 hvorav dekket av investeringsfond 86 580 36 779 23 353 hvorav overført fra driftsmidler 8 861 18 676 20 475 Mottatte avdrag på utlån 10 613 13 612 13 851 dekket av andre kilder 0 0 0 Udekket/udisponert 0 0 0 Gjeld og soliditet Lånegjelden har økt betydelig de siste årene, og utgjør nå 1,54 mrd. kroner, eller 37 460 kroner per innbygger. En del av dette knytter seg til VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon), hvor kapitalkostnader skal dekkes inn gjennom de kommunale avgiftene. Målt i prosent av driftsinntektene gikk imidlertid netto lånegjeld noe ned i 2012. Rentedekningsgrad = (renteutgifter + netto driftsresultat) / renteutgifter. L1 = (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 2 L2 = (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 1 L3 = (betalingsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 0,3 2009 2010 2011 2012 Lånegjeld (mill. kr) 1 203 1 346 1 445 1 540 Gjeldsgrad 2,9 3,2 5,8 6,1 Brutto lånegjeld per innbygger 30 358 33 610 35 653 37 460 Netto lånegjeld, i % av driftsinnt. 36,6 % 39,1 % 42,1 % 40,9 % Rentedekningsgrad 0,8 0,7 0,0 1,9 Likviditet og arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette gir uttrykk for kommunens likvide situasjon, det vil si evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital per 31.12. 2002-2012 (mill. kr) 600 500 400 300 200 100-02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 En annen måte å uttrykke dette på er å se på hvor mye omløpsmidlene utgjør i forhold til kortsiktig gjeld, noe som vises av likviditetsgrad 1. Tilsvarende viser likviditetsgrad 2 og 3 hvor mye de mest likvide omløpsmidlene og kontantbeholdning/ bankinnskudd utgjør. Alle målene viser en tilstrekkelig likviditetssituasjon per 31.12.2012. 2009 2010 2011 2012 Likviditetsgrad 1 (L1) 2,7 2,4 1,8 2,0 Likviditetsgrad 2 (L2) 2,1 1,8 1,3 1,4 Likviditetsgrad 3 (L3) 0,7 0,5 0,3 0,5 Figuren under viser banklikviditeten i 2012. Likviditetssituasjonen stort sett var betryggende gjennom hele året. Kommunens kredittavtale ble benyttet en dag. Det ble tatt ut midler plassert i markedet for å styrke banklikviditeten i løpet av 2012. Banklikviditet 2012 (i mill. kroner) 350 300 250 200 150 100 50 0-50 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. Mest likvide omløpsmidler = bank, kasse og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler. Ikke inkl. ubenyttet kreditt. Betalingsmidler = kontantbeholdning og bankinnskudd - 9 -

Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat Årsregnskap (tall i hele tusen) note Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Skatt på formue og inntekt 1 868 430 814 539 856 124 857 000 Rammetilskudd 1 431 312 771 962 878 961 855 000 Eiendomsskatt 2 69 063 68 769 68 219 69 000 Brukerbetalinger mv. 3 219 208 225 781 251 567 233 576 Andre driftsinntekter 4 455 768 288 730 294 982 253 704 Sum driftsinntekter 2 043 781 2 169 782 2 349 854 2 268 280 Lønn og sosiale utgifter 1 391 260 1 443 596 1 534 469 1 507 743 Kjøp av varer og tjenester 398 837 580 641 583 094 562 075 Overføringer 250 319 157 109 161 258 167 749 Avskrivninger 5 63 088 67 717 72 758 74 172 Fordelte utgifter -10 650-11 795-12 468-15 005 Sum driftsutgifter 2 092 853 2 237 269 2 339 110 2 296 734 Brutto driftsresultat -49 072-67 787 10 744-28 454 Renteinntekter og utbytte 6 82 558 61 374 86 945 81 400 Mottatte avdrag på utlån 539 871 836 0 Sum finansinntekter 83 098 62 245 87 781 81 400 Renteutgifter 6 55 209 52 596 55 434 53 250 Avdrag på lån 56 436 60 978 64 836 64 260 Utlån 1 270 740 665 0 Sum finansutgifter 112 915 114 314 120 935 117 510 Netto finanstransksjoner -29 817-52 069-33 154-36 110 Motpost avskrivninger 5 63 088 67 717 72 758 74 172 Netto driftsresultat -15 801-51 840 50 348 9 608 Bruk av avsetninger 38 855 84 904 9 047 13 094 Avsetninger 23 053 14 388 20 157 977 Overført til investeringer 18 676 20 475 21 725 Overskudd/underskudd 0 0 18 762 0 Eiendomsskatt 2,9 % mill. kr 50 40 30 20 10 0 Fordeling driftsinntekter Andre 23,3% Andre; 25,0 % Barnehage; 14,7 % Skatt og rammetil skudd; 73,8 % Fordeling driftsutgifter Skole; 25,7 % Helse og omsorg; 34,6 % Regnskapsresultat 2002-2012 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 NOTER TIL REGNSKAPET 1) Kommunens frie inntekter Skatteinngangen til Karmøy kommune ble på 856,1 mill. kroner i 2012, marginalt under budsjett. Skatteinngangen i Karmøy har utviklet seg svakere enn landet for øvrig de siste to årene. Budsjettet for 2012 var basert på at Karmøy skulle ha en skatteinngang på 92 prosent av landsgjennomsnitter per innbygger, likt som i 2010 som var det da sist avsluttede regnskapsåret. Siden den gang har skatteinngagen i Karmøy falt til hhv. 89,4 og 88,1 prosent i 2011 og 2012. Dette forklarer hvorfor Karmøy ikke hadde høyere skatteinngang enn budsjettert til tross for at kommunesektoren totalt fikk 5,7 mrd. kroner mer i skatt enn staten hadde lagt til grunn for 2012. Deler av forskjellene i skatteinngang jevnes ut mellom kommunene, særlig opp til 90 prosent av landsgjennomsnittet. Karmøy kommune har gjennom denne ordningen tatt del i den gode utviklingen i landet for øvrig. Samlede frie inntekter ble derfor 21,3 mill. kroner bedre enn budsjettert. 2) Eiendomsskatt Faktisk betalt eiendomsskatt er lavere enn hva som fremgår av inntektsposten. Dette skyldes at de boliger som er fritatt for eiendomsskatt fremstår i regnskapet som en utgift for kommunen. (tall i tusen kroner) 2010 2011 2012 Næringseiendom, verk og bruk 54 871 54 846 54 064 Bolig- og fritidseiendom 14 192 13 923 14 155 Fritak eiendomsskatt - 768-495 - 261 Sum betalt eiendomsskatt 68 295 68 274 67 958 3) Brukerbetalinger mv Her inngår brukerbetalinger, kommunale avgifter og andre salgs- og leieinntekter. Vann, avløp og renovasjon 115,8 mill. kroner Helse, pleie og omsorg 44,2 mill. kroner Skole (i hovedsak SFO) 20,4 mill. kroner Kommunalt disponerte boliger 20,1 mill. kroner Barnehage 14,2 mill. kroner Fysisk planlegging (byggesak, oppmåling mv) 13,3 mill. kroner Annet 23,4 mill. kroner SUM 251,6 mill. kroner 4) Andre driftsinntekter. Andre inntekter omfatter blant annet øremerkede statstilskudd, diverse refusjoner og tilskudd, momskompensasjon mv. 5) Avskrivninger Avskrivninger gir uttrykk for verdiforringelse av bygninger, anlegg og andre varige driftsmidler som skyldes elde, slitasje og utrangering. Dette kommer til uttrykk i kommunens driftsregnskap gjennom å kostnadsføre avskrivninger, som inngår i brutto driftsutgifter. I kommunens regnskap er det imidlertid faktiske utgifter til avdrag på lån, og ikke avskrivninger, som skal bokføres. Derfor utlignes virkningen av avskrivningene på en særskilt inntektspost i driftsregnskapet. Netto driftsresultat er dermed uten avskrivninger, men med avdrag på lån. Hele kommunens regnskap, med fullstendig - 10 -

Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat Balanse 40 30 20 10-70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Netto lånegjeld, i % av driftsinntektene Karmøy Rogaland K13 Norge K13 = Gruppen av sammenlignbare kommuner 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Lånegjeld 2002-2012 i 1000 kroner per innbygger 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Disposisjonsfond, i % av brutto driftsinntekter 2008 2009 2010 2011 2012 (tall i hele tusen) note Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Faste eiendommer 1 570 968 1 734 413 1 877 265 1 980 990 Maskiner og transportmidler 59 594 61 348 61 112 59 377 Utlån 7 312 191 312 167 316 153 320 390 Aksjer og andeler 8 118 124 121 269 124 570 128 836 Pensjonsmidler 9 1 631 922 1 799 370 1 749 991 1 910 539 Sum anleggsmidler 3 692 800 4 028 568 4 129 091 4 400 131 Premieavvik 9 79 615 74 615 68 733 104 799 Fordringer 119 487 152 214 144 959 148 218 Aksjer og andeler 22 753 67 711 100 328 86 010 Obligasjoner 414 663 432 009 361 290 262 549 Kasse, bankinnskudd 228 554 173 173 154 326 217 959 Sum omløpsmidler 865 073 899 722 829 636 819 535 Sum eiendeler 4 557 872 4 928 290 4 958 727 5 219 667 Fondsmidler 321 766 236 330 150 364 233 216 Annen egenkapital 861 810 944 878 583 978 503 217 Sum egenkapital 1 183 575 1 181 208 734 342 736 433 Pensjonsforpliktelse 9 1 853 011 2 027 625 2 310 361 2 539 172 Brutto lånegjeld 1 202 924 1 346 498 1 445 222 1 540 274 Sum langsiktig gjeld 3 055 935 3 374 123 3 755 583 4 079 447 Premieavvik 9 46 380 43 054 40 975 37 644 Kortsiktig gjeld 271 981 329 905 427 827 366 143 Sum kortsiktig gjeld 318 362 372 958 468 802 403 787 Sum egenkapital og gjeld 4 557 872 4 928 290 4 958 727 5 219 667 6) Renteinntekter, renteutgifter og utbytte Renteinntekter er beskrevet på side 12. Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) føres som utgift, og ligger i renteutgifter i oversikten. Bokført utbytte er i all hovedsak fra Haugaland Kraft AS (38 181 500 kroner), mens øvrige utbytteposter til sammen utgjør kroner 93 242. 7) Langsiktige utlån Samlet utgjør utlån og konserninterne langsikte fordringer 320,4 mill. kroner. Av dette utgjør utlån til Haugaland Kraft 245,3 mill. kroner. Kommunale utlån utgjør 69,9 mill. kroner, sosiallån utgjør 0,9 mill. kroner mens utlån til AS Karmøy kulturopplevelser utgjør 0,1 mill. kroner. 8) Aksjer og andeler Aksjekapitalen i Haugaland Kraft AS er på 200 mill. kroner, hvorav 89,68 mill. kroner er bokført i balansen til Karmøy kommune (eierandel på 44,84 prosent). Videre har Karmøy et egenkapitalinnskudd i KLP på 35,62 mill. kroner. For øvrig er det bare mindre poster. 9) Pensjonsmidler/-forpliktelser Kommuneregnskapet skal vise hvor stor pensjonsforpliktelse kommunen har, og hvor mye kommunen har innestående i pensjonsmidler. Pensjonsmidler består av avsatte reserver og bufferkapital, mens pensjonsforpliktelsen er en regnskapsmessig størrelse som er beregnet etter andre forutsetninger. sett av noter, er tilgjengelig i eget dokument. Pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse 2 539,2 mill. kroner 1 910,5 mill. kroner 628,7 mill. kroner Premieavvik oppstår på grunn av at beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie beregnes på forskjellige måter. I kommuneregnskapet skal disse avvikene regnskapsføres etter hvert som de oppstår og gir opphav til kortsiktige fordringer/kortsiktig gjeld. Disse postene reverseres så med årlig belastning i driftsregnskapet over 15 år, eller 10 år for premieavvik oppstått i 2011 eller senere. Regnskapskontroll Årets overskudd skal tilsvare endringen i arbeidskapital, intern finansiering og endring i ubrukte lånemidler. (tall i tusen kroner) 2011 2012 Endring i arbeidskapital -165 930 54 914 Endring i intern finansiering 85 966-82 762 Endring i ubrukte lånemidler 79 964 46 700 Årets overskudd 0 18 762 Endring i arbeidskapital er definert som endring i omløpsmidler minus endring i kortsiktig gjeld. Endring i intern finansiering er endring i kommunens fondsmidler og bruk av overskudd tidligere år. Regnskapsresultatet for 2011 var kr 0 og det er derfor ikke bruk av tidligere års overskudd i 2012. - 11 -

Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat Finansforvaltning Finansiell beholdning per 31.12 2004-2011 800 000 000 700 000 000 702 516 979 665 909 071 672 856 605 600 000 000 599 084 940 554 344 398 615 857 370 566 518 199 Kroner 500 000 000 400 000 000 413 091 291 300 000 000 200 000 000 100 000 000-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Plasseringer i aksjer/aksjefond 59 090 953 69 608 114 45 329 785 12 237 850 26 715 807 57 203 268 89 082 731 86 009 956 Plasseringer i obligasjoner 269 403 657 279 296 137 300 676 885 370 322 731 414 145 983 446 162 157 396 198 178 262 548 988 Bankbeholdning 84 596 681 250 180 689 356 510 309 171 783 817 225 047 281 169 491 180 130 576 462 217 959 255 Avkastning - finansmarkedsplasseringer Karmøy kommune fikk i 2012 en avkastning på 6,58 prosent på kommunens plasseringer i finansmarkedet, opp fra 0,38 prosent i 2011. Finansmarkedet hentet seg mye inn etter den kraftige nedturen høsten 2011, og avkastningen i 2012 ble høyere enn budsjettert. Kommunen her hentet ut til sammen rundt 140 mill. kroner av midler plassert i aksje- og obligasjonsfond. Sum plasserte midler er derfor gått ned. Avkastning i porteføljen per forvalter Volum 31.12.2012 Risiko Avkastning DnB Asset Management 136,1 mill. kr. 2,5 6,96 % Terra Kapitalforvaltning 145,4 mill. kr. 3,3 6,41 % Egen forvaltning* 72,1 mill. kr. 4,8 6,08 % * gjelder plasseringer i SKAGEN-fond, Pluss Utland Etisk og Holbergfondene. Risiko Kommunen har plasseringer med ulik risiko. Risikoen uttrykkes på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er høyeste risiko. Gjennomsnittlig veid risiko på kommunens plasseringer i 2012 var 3,3, det vil si at kommunen har en gjennomsnittlig lav til moderat risiko på den samlede porteføljen. Plasseringer med høy risiko svinger mer. I 2011 hadde kommunen negativ avkastning på de plasseringene med høyest risiko, mens de gav den høyeste avkastningen i 2012. Avkastning - bankplasseringer. Per 31.12.2012 hadde kommunen en samlet bankbeholdning på ca 218 mill. kroner. Rentene på det meste av dette er styrt av kommunens bankavtale, og er koblet mot 3-mnd NIBOR-rente med justering. Haugaland Kraft Karmøy kommune mottok 50,45 mill. kroner i renter og utbytte fra Haugaland Kraft i 2012. Lånegjeld Kommunen hadde 1540,3 mill. kroner i lånegjeld ved utgangen av 2012. Gjennomsnittlig lånerente var da 3,15 prosent, mot 3,73 prosent året før. Andel flytende rente var på 17,3 prosent, etter justering for rentebytteavtaler (renteswap). Av gjelden er 37,3 mill. kroner knyttet til Startlån og 514,3 mill. kroner knyttet til VAR-sektoren. Forvaltning Karmøy kommune forvaltet i 2012 midlene i henhold til reglement for finansforvaltning i Karmøy kommune, vedtatt i kommunestyret 31. januar 2012. Finansforvaltningen skal sikre at kommunen forvalter sine midler på en slik måte at en sikrer tilfredsstillende avkastning på midlene samtidig som kommunen ikke blir utsatt for vesentlig finansiell risiko. Forvaltningen skal også ta hensyn til kommunens løpende likviditetsbehov. Reglene setter blant annet rammer for risikotaking, definerer kontrollrutiner og etiske retningslinjer. Revisjonskontroll Revisjonsselskapet Deloitte har gjennomført kontroll av Karmøy kommunes finansforvaltning for 2012, og har gitt en rapport med følgende konklusjon: Vi har gjennomgått kommunens finansplasseringer og låneportefølje per 31.12.2012. Ingen avvik i forhold til kommunens finansreglement er avdekket. - 12 -

Årsmelding 2012 - Økonomisk utvikling og resultat Fondsmidler Sum fondsmidler og ubrukte lånemidler per 31.12 2004-2011 600 000 000 531 727 214 550 964 924 531 017 512 500 000 000 400 000 000 427 909 741 366 720 393 365 088 411 401 240 903 Kroner 300 000 000 271 962 707 200 000 000 100 000 000-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ubrukte lånemidler 62 057 412 148 188 950 211 167 473 62 994 106 229 199 213 294 687 987 214 724 130 168 024 114 Disposisjonsfond 56 931 314 99 937 331 117 916 991 137 920 106 111 810 354 93 638 100 43 417 358 44 485 468 Ubundne investeringsfond 103 689 684 122 842 153 146 605 102 110 528 462 146 424 296 98 779 970 83 379 677 155 343 602 Bundne driftsfond 49 284 297 56 941 307 56 037 648 55 277 719 63 531 061 43 911 455 23 567 246 33 387 219 Utvikling i fondsmidler Kommunens beholdning av fondsmidler økte noe i 2012. Denne finansielle beholdningen er ikke det samme som finansielle reserver. Det aller meste av fondsmidlene, inklusive ubrukte lånemidler, er bundet opp til vedtatte prosjekter og formål. Bare en liten andel av fondsmidlene er udisponerte. Særlig er det slikt at mesteparten av den finansielle beholdningen er knyttet til finansierte, men ikke ferdigstilte investeringer. Av beholdningen på vel 401 mill. kroner. står dette for ca 301 mill. kroner. Nedenfor gis en kort gjennomgang av de ulike delene av beholdningen. En full oversikt kan finnes i regnskapsdokumentet. Bundne driftsfond Bundne driftsfond består i all hovedsak av selvkostfond for VAR-sektoren, samt avsetning av øremerkede tilskudd som skal overføres til neste regnskapsår. Selvkostfond VAR utgjør ca 9,2 mill. kroner, en økning på ca 5 mill. kroner fra 2011. For øvrig består bundet driftsfond av blant annet Husbankmidler som kommunen skal videreformidle, gjenbruksfond Borgaredalen, og tapsfond Husbanken. Disposisjonsfond Den største postene på disposisjonsfondet er avsatte midler til T-forbindelsen (22,8 mill. kroner). Kommunens endelige finansieringsansvar for T-forbindelsen er usikker, og avsetningen er en buffer som kan dekke en del av de potensielle ekstratilskuddene kommunen kan få krav om å stille. Kommunen etablerte i 2011 også et bufferfond for å kunne dekke underskudd på budsjettposten for avkastning på finansporteføljen som følge av eventuelle negative svingninger i finansmarkedet. Bufferfondet er i dag på 13,0 mill. kroner. Kommunen har også et uværsfond på 0,5 mill. kroner. Karmøy kommune har også vedtatt å overføre enkelte ubrukte midler fra 2012 til 2013, og som da er postert på fond per 31.12. Den udisponerte delen av disposisjonsfondet var per 31.12. på ca 2,8 mill. kroner. Ubundne investeringsfond Ubundet investeringsfond består i hovedsak av midler som er satt av til konkrete investeringsprosjekter, slik som rehabilitering av Stangeland ungdomsskole eller Kopervik kirke, prosjekter som ikke er avsluttet. I tillegg er det satt av fondsmidler til bestemte formål i tråd med tidligere vedtak, for eksempel knyttet til salgsinntekter fra kommunale boliger, industri- og boligfelt. Den uspesifiserte delen av ubundet investeringsfond bestod per 31.12.2012 av 453 488 kroner, samt et prosjektgarantifond på 1 257 610 kroner. Prosjektgarantifondet brukes for å kunne dekke krav knyttet til investeringsprosjekter som er avsluttet. Ubrukte lånemidler Ubrukte lånemidler består av finansieringen til vedtatte, men ikke ferdigstilte, investeringsprosjekter. - 13 -

Årsmelding 2012 - Samfunn Befolkningsutvikling 7000 6000 Folkemengden i Karmøy 2009-2013 (per 1.1.) sortert på befolkningskonsentrasjoner Folketall 1.1.2013: 41 118 5954 6281 6564 6990 2009 2010 2011 2012 2013 5000 4000 3000 2728 2844 3 610 3 670 3281 3324 3399 3389 2 579 2 946 2 774 2 989 2000 1000 1623 1627 1312 1345 445 437 862 877 739 808 1 076 1 109 1 854 1 919 497 483 0 600 500 400 300 200 100 0 Vedavågen Sevland Åkrehamn Ferkingstad Vikra/Sandve Skudenes Kopervik Østrem/ Bygnes Antall fødte og døde i Karmøy 2002-2012 Årlig netto folketilvekst i Karmøy 2002-2012 Døde Fødte 2002 03 04 05 06 07 08 09 10 11 2012 Fødselstallene i Karmøy har nå etablert seg på et høyere nivå. Mens det i perioden 2001-2007 i snitt var 470 fødte per år, er tallet 530 for de siste fem år, og 531 barn i 2012. Dette har gitt stor vekst i antall barnehagebarn de siste årene, og trenden med synkende antall skolebarn i kommunen har nå snudd. Befolkningsutvikling per sone siste 10 år Skår/Sund 700 600 500 400 300 200 100 0 Vorå/Kalstø Avaldsnes Torvastad Norheim Vormedal Kolnes Røyskund/ Fosen Befolkningsveksten i Karmøy kommue nådde sitt bunnpunkt i 2001 da folketallet falt, for eneste gang i kommunens historie. Siden den gang er utviklingen snudd. Netto folketilvekst i 2012 var på 582 personer, eller 1,44 prosent. Dette er den høyeste økningen i antall innbyggere siden 1971. Befolkningsutvikling per sone 2012 57 2002 03 04 05 06 07 08 09 10 11 2012 Uoppgitt 80 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1 295 1 264 972 239 107 Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 350 250 150 50-50 285 133 86 45-1 Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet Utviklingen de siste 10 årene har vært vekst på midt-karmøy (Åkra/Kopervik), samt på fastlandssiden. Samtidig har det vært liten endring i folketallet på Sør- og Nord-Karmøy. Den prosentvis høyeste veksten har vært på fastlandssiden, og da i områdene nær Haugesund (Norheim, Spanne, Moksheim og Vormedal). I 22 av 79 grunnkretser var folketallet redusert. Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet Fastlandssiden var den sonen som hadde høyest vekst i befolkningen i 2012 med 285 personer (3,54 %), fulgt av sone 3 Kopervik med 133 personer (1,56 %). I sone 2 var veksten i 2012 lavere enn på flere år, mens sone 4 snudde fall i folketallet i 2011 til vekst i 2012. Sør-Karmøy hadde nullvekst, som i fjor. - 14 -

Årsmelding 2012 - Samfunn Hva Karmøy bruker penger på Netto driftsutgifter i Karmøy, sammenlignbare kommuner (K13) og Norge Karmøy K13 Norge Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, kroner per innbygger 2 426 3 282 4 258 Netto driftsutgifter til barnehage, kroner per innbygger 1-5 år 109 086 113 578 115 056 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, kroner per innbygger 6-15 år 90 930 88 635 95 456 Netto driftsutgifter til kommunehelsetjeneste, kroner per innbygger 1 683 1 810 2 047 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kroner per innbygger justert for beregnet utgiftsbehov 15 220 14 837 14 895 Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten, kroner per innbygger 0-17 år 5 505 6 370 6 870 Netto driftsutgifter til kultur og idrett, kroner per innbygger 1 777 1 761 1 867 Netto driftsutgifter til kirke og kirkegårder, kroner per innbygger 528 458 509 Netto driftsutgifter til samferdsel, kroner per innbygger 694 649 708 Netto driftsutgifter i alt, kroner per innbygger 45 314 45 500 49 042-15 -

Årsmelding 2012 - Samfunn Kommuneplanen Karmøy kommune vedtok i 2012 å gjennomføre en full revisjon av kommuneplanen. Utvalg for samfunnsplanlegging I denne kommunestyreperioden er det opprettet et nytt politisk utvalg, opprettet spesielt i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen for Karmøy kommune 2012-2023. Utvalg for samfunnsplanlegging (UFS) er et saksforberedende fagutvalg for kommunens overordnende planlegging innen samfunnsutvikling og arealdisponering. Utvalget har ansvar for å utrede beslutningsgrunnlaget for formannskapet og kommunestyret i Karmøy kommune. I nåværende kommunestyreperiode har UFS allerede utarbeidet kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanen. UFS skal fremover også utarbeide kommuneplan og kommunedelplaner. Utvalget består av fire medlemmer fra de firste største partiene i Karmøy kommune og ledes av varaordfører Helge Thorheim (Frp). Fra administrasjonen stiller to personer med ansvar for kommunens planarbeid som sekretariat for utvalget. Disse har ansvar for å produsere plandokumentene og forberede saker for drøfting i UFS. Kommunal planstrategi og planprogram Kommunal planstrategi er et nytt element innen overordnet kommuneplanlegging som ble innført gjennom den nye Planog bygningsloven (2009). Planstrategidokumentets hovedopp- gave er å kartlegge kommunens planbehov i den kommende kommunestyreperioden; å belyse hvilke planer kommunen bør igangsette eller videreføre. Det er særlig viktig å avgjøre om kommuneplanen skal delvis eller fullstendig revideres, og man kan gjerne tenke på planstrategien som et forarbeid til kommuneplanen. Karmøys planstrategi for 2012-2015 ble utarbeidet og vedtatt i perioden januar-juni 2012. Dokumentet inneholdt en drøfting av utviklingstrekk i Karmøy kommune for de siste 10-15 årene, og på bakgrunn av dette grunnlaget kunne en vurdere kommunens planbehov for kommunestyreperioden. Plan- og bygningsloven krever at planer med omfattende virkninger for samfunn og miljø skal ha planprogram. Et planprogram kan sies å være en «plan, eller en oppskrift» for den kommende planen. Her opplyses det om planens formål, problemstillinger i planarbeidet, frister og så videre ettersom kommuneplanen har gjennomgripende konsekvenser for kommunens samfunns- og arealmessige utvikling. Revisjonen av kommuneplanen utløser dermed krav om planprogram. I løpet av høsten 2012 utarbeidet kommunen separate planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Disse ble vedtatt i formannskapet 26.11.2012, og med vedtatte planprogram kan selve kommuneplanrevisjonen starte opp. Det legges opp til at både samfunnsdelen og arealdelen er utarbeidet og vedtatt våren 2014, men av erfaring kan arealdelen være et mer tidkrevende prosjekt. Utvalg for samfunnsplanlegging Politisk nivå Administrativt nivå Rådmann Arnt Mogstad Varaordfører Helge Thorheim (FrP) Margaret Elin Hystad (H) Roald Alsaker (KrF) Siv J. Storesund (Ap) Sentraladministrasjon Eksterne aktører Teknisk etat Samfunnsplanlegger Håkon Randal Seniorarkitekt Jarle Stunes Seniorrådgiver Reidar Bråtveit --------------------------------------------------- Teknisk sjef Ove Røys Oppvekst og kultur Helse og omsorg Modell som viser forholdet mellom UFS og kommunens administrasjon i det foberedende kommuneplanarbeidet. - 16 -

Årsmelding 2012 - Samfunn Samferdselsutvikling Stridens kjerne. Nærheten til Heiavatnet naturreservat ble avgjørende for at kommunedelplanen ble stoppet. (foto: Tor Inge Vormedal) 2012 inneholdt både åpning av ny vei, og stopp for den planlagte omkjøringsveien på fv. 47 Åkra sør - Veakrossen. Kollektivtilbudet kan styrkes gjennom en mer effektiv veiforbindelse til Karmøy. Fv. 47 Raglamyr - Norheim Omkjøringsveien mellom Raglamyr i Haugesund og Norheim i Karmøy ble åpnet 18. juni 2012. Veien er finansiert gjennom bompenger i Haugalandspakken, og ble startet opp i 2010. Hovedformålet med omkjøringsveien er å skape en bedre forbindelse mellom Raglamyr og fv. 47, samt å avlaste E134. Stopp for kommunedelplan Åkra sør - Veakrossen Kommunedelplanen for fv. 47. Åkra sør - Veakrossen hadde til hensikt å redusere trafikkbelastningen i Åkrehamn-området ved å etablere en alternativ trasé for gjennomgangstrafikken. Arbeidet har tatt lang tid etter at det ble klart at Fylkesmannen i Rogaland hadde innsigelser til det alternativet Karmøy kommune ønsket. Saken ble sendt inn til Miljøverndepartementet som omsider gjorde vedtak i saken i oktober 2012. Fylkesmannens innsigelse fikk der støtte. Av hensyn til viktig naturmangfold, landskap og jordvern godkjente ikke Miljøverndepartementet kommunedelplanen vedtatt av Karmøy 8. februar 2011. Fv. 47 T-forbindelsen T-forbindelsen har vært i planleggingsfasen helt siden 1990-tallet, men selve byggearbeidet startet opp i 2009. Arbeidet med T- forbindelsen har pågått hele 2012. Åpningen er foreløpig utsatt til august 2013. T-forbindelsen vil gi mange positive virkninger både for Karmøy og Haugalandet: Kortere avstander og lavere transportkostnader. Redusert trafikkbelastning langs fv. 47/E134 på nordre del av Karmøy. Bedre vilkår for industri på Håvik og Kårstø. Lettere tilgang til Haugesund lufthavn, Karmøy. Prosjektet ble anslått til å koste ca 1,5 mrd. kroner i 2009. Hovedfinansieringskilden er bompengeinnkreving, både gjennom forhåndsinnkreving på fergesambandet over Boknafjorden og gjennom bompenger i T-forbindelsen (i armen mellom Fosen og Gismarvik i Tysvær). I tillegg har Karmøy kommune og Rogaland fylkeskommune bidratt med betydelige midler, både som tilskudd og forskutterte midler. Kommunen har også garantert for et beløp dersom kostnadene overstiger prosjektets styringsramme. Større utfordringer i 2012 med sprengningsmasser som må flyttes og lagres samt økt fjellsikringsarbeid i tunnelen har imidlertid ført til at prosjektets styringsramme er overskredet. Videre så kan sluttoppgjør med entreprenører føre til ytterligere kostnader. På den annen side så ser det ut til at inntekter fra forhåndsinnkrevingen av bompenger blir mye høyere enn forutsatt. Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Det arbeides frem en regionalplan for areal og transport på Haugalandet. Rogaland fylkeskommune har ansvar for å utarbeide planen, mens Karmøy og de andre Haugalandskommunene medvirker i prosessen. Planen har et perspektiv på 40 år, og vil ha stor betydning for utbyggingsmønster og samferdselsutvikling i Haugalandsregionen. Fylkeskommunen vedtok en fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet så sent som 2004. Denne planen er gjeldende i dag, men utviklingen innen samferdsel på Haugalandet skaper et behov for en ny arealog transportplan. I den nye planen vil en særlig fokusere på samspillet mellom arealbruk og transportmengde- og mønster. Planprogram for regionalplanen ble vedtatt i juni 2011, og i dag er prosjektet i utrednings- og registreringsfasen. Det er lagt opp til at planforslag til regionalplanen er ferdig høsten 2013. - 17 -

Årsmelding 2012 - Samfunn Optimismen blomstrer Aktiviteten i næringslivet i 2012 har vært høy. 280 nye bedrifter etablerte seg i Karmøy i 2012. Dette er en økning på 104 bedrifter fra året før. Bare Stavanger og Sandnes har flere bedriftsetableringer i Rogaland. Etableringsraten i Karmøy var 6,99 mens den i gjennomsnitt i Rogaland var 6,80 pr. 1.000 innbygger. Konjunkturbarometeret viste at næringslivet har fortsatt stor tro på videre vekst i 2013. Spesielt i tilknytning til olje, gass og petromaritime næringer. Fremtidsrettet og pålitelig Karmøy ønsker å være en pålitelig og fremtidsrettet næringskommune hvor næringsutviklingen skal skje på næringslivets egne premisser. Vi skal være med å skape en kultur for næringsutvikling preget av vekst, kompetanse, innovasjon og lønnsomhet ved å initiere og koordinere næringsfremmende tiltak. Vi skal være en aktiv tilrettelegger både for næringslivet kommunen allerede har og for nyetableringer. Aktiviteten i næringsavdelingen i 2012 har vært høy. Foruten den ordinære driften har næringsavdelingen hatt flere prosjekter finansiert av bl.a. Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune og det øvrige virkemiddelapparatet. Karmøy Omstillingsselskap AS satte i gang aktiviteter for over 4,7 millioner kroner i 2012. Dette utløste en samlet prosjektfinansiering på vel 9 millioner kroner. Et av prosjektene er et svært omfattende SMB-utviklingsprogram hvor 19 lokale bedrifter deltar. Hensikten med utviklingsprogrammet er å identifisere flere nye konkrete bedriftsprosjekter. I tillegg er det satt i gang et samarbeidsprosjekt med Innovasjon Norge og Norsk Designråd rettet mot maritim næring for å øke bedriftenes konkurransekraft. Gode utsikter Konjunkturbarometeret viser at Rogaland er i en særstilling. Både i forhold til landet for øvrig og ikke minst i forhold til den situasjonen vi ser internasjonalt. Vi bor og arbeider i et fylke hvor stort sett alle piler peker oppover. Næringslivet står overfor store muligheter som en følge av det høye aktivitetsnivået innenfor olje- og gassektoren. Forventningene for 2013 er høye. En av de viktigste følgene av at det går godt i næringslivet, er tilgangen på arbeidskraft. Ifølge Konjunkturbarometeret viser prognoser at i Rogaland kan hver tredje arbeidstaker i 2022 være av utenlandsk opprinnelse. En annen sentral følge er å ha tilstrekkelig tilgjengelig attraktivt areal for boligbygging og næringsetablering. I juni 2012 åpnet den nye veien mellom Norheim og Raglamyr som var starten på en omfattende næringsutbygging på rundt 450 mål i Karmøy kommune de nærmeste årene. Karmøy kommune la ut første etappe av feltet Raglamyr Sør for salg i slutten av 2012. Pågangen var så stor at alt ble solgt i første utlysning. Flere bedrifter sto på venteliste. Kommunen vil legge ut andre etappe i 2013. Klar for ny vekst Åpningen av T-forbindelsen i 2013 er et fremtidsrettet prosjekt som vil være med å forme fremtidens næringsliv. På kortsikt vil T-forbindelsen føre til et mer integrert næringsliv. Gjennom Karmøy kommune sin eierandel i Haugaland Kraft, har Karmøy størst eierinteresser i Haugaland Næringspark på Gismarvik. Med åpning av T-forbindelsen er det bare noen få minutter mellom Karmøy og den nye næringsparken på hele 5000 dekar. På lang sikt vil T-forbindelsen sammen med oppstarten av byggingen av Rogfast i 2015 føre til en regionsforstørrelse med Stavangerregionen. Det vil ta omkring 45 minutter å kjøre mellom Stavanger og Karmøy. De nye veiprosjektene betyr at vi blir en av de sterkeste næringsklyngene i landet, som naturligvis vil ha stor betydning for næringsutviklingen og befolkningsveksten i Karmøy. Næringslivet i Karmøy er robust og variert. Nye infrastrukturprosjekter er viktige både for næringsutviklingen og befolkningsveksten på Karmøy. Avstanden til sentrale knutepunkter er viktig for valg av lokalisering. I dag er det 30 minutter fra Sysselsatte personer med arbeidssted på Karmøy, etter næring (per 4. kvartal) Næringsgruppe 2010 2011 Endring % av syssels. Helse- og sosialtjenester 2807 2950 143 20 % Industri 2571 2475-96 17 % Varehandel, motorvognreparasjon 2080 2149 69 15 % Bygge- og anleggsvirksomhet 1532 1682 150 11 % Transport og lagring 1423 1346-77 9 % Undervisning 1199 1154-45 8 % Forretningsmessig tjenesteyting 472 562 90 4 % Jordbruk, skogbruk og fiske 418 432 14 3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 378 390 12 3 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 372 384 12 3 % Personlig tjenesteyting 447 377-70 3 % Overnatting og servering 258 280 22 2 % Bergverksdrift og utvinning 163 173 10 1 % Informasjon og kommunikasjon 158 132-26 1 % Finansiering og forsikring 101 106 5 1 % Elektrisistet, vann og renovasjon 112 100-12 1 % Uoppgitt 101 88-13 1 % SUM 14 592 14 780 188 100 % - 18 -

Skudeneshavn til flyplassen. Slike faktorer er et konkurransefortrinn for næringslivet, og kan ha betydning for enkelte når de skal velge sted å bosette seg. Gode kommunikasjonsmuligheter øker attraktiviteten. I dag er Stavanger-regionen et av de sterkest voksende områdene i landet. Nye veier vil bety at mye av den fremtidige veksten vil skje i Karmøy. Næringsvinneren i Nord-Rogaland For andre året på rad var to av tre finalebedrifter fra Karmøy under Haugesundsregionens næringsforenings årlige kåring av bedriftene i regionen. I år gikk Vassbakk & Stol av med seieren. Vassbakk & Stol er et spesialfirma for masseforflytting, graveog sprengningsarbeider. De har i underkant av 500 ansatte. Selskapet ble etablert i 1969 og omsetter i dag for vel 1 milliard. Hovedkontoret ligger i Kopervik på Karmøy og har avdelingskontorer i Hordaland, Sør-Rogaland og Staupe. Svært gledelig er det at bedrifter fra Karmøy dominerer listen over vekstbedrifter i Nord-Rogaland i Dagens Næringslivs årlige Gasselle-kåring. Årsmelding 2012 - Samfunn Bildet til høyre viser omkjøringsveien fra Norheim (nede i bildet) til Raglamyr, og eiendomsutvikling i området. 1, 2 og 3 er næringsområdet Raglamyr Sør. Felt 3 har Karmøy kommune lagt ut for salg, og er nå i ferd med å fylles opp. Felt 2, Kinnestein, tilhører Haugaland Handelspark AS. Felt 4 er et boligfelt som bygges ut av A. Utvik AS. Felt 5, 6 og 7 er næringsområder eid av Haugaland Handelspark AS. Arbeidsplasser, sysselsatte og pendling i Karmøy (2011) Antall syselsatte med bosted i Karmøy 20 029 Arbeidsplasser i Karmøy 14 780 Netto pendling (- betyr ut av kommunen) -5 249 Netto utpendling fra Karmøy 6 000 5 000 Hvor arbeider Karmøybuen? (2011) Karmøy 11 466 Haugesund 5 101 Stavanger, Sandnes og Sola 791 Sokkelen 717 Tysvær 524 Bergen 306 Oslo 215 Andre 1 626 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: SSB Tallene over viser hvor sysselsatte bosatt i Karmøy kommune har sitt arbeidssted. Bosted er hentet fra Folkeregisteret og gjelder ved utgangen av perioden, mens arbeidssted er hentet fra bedrifts- og foretaksregisteret og gjelder bedriften hvor personen arbeider. - 19 -

Miljø Crex Karma - Åkerriksa som ble rikskjendis Årsmelding 2012 - Samfunn Etikk Karmøy kommune har siden 2009 arbeidet med å redde restene av Norges hekkende bestand av åkerrikse. Ingen kommuner i landet har lyktes bedre, og Karmøy utgjør i dag et kjerneområde for arten i Norge. 2012-sesongen ble den beste i Karmøy siden prosjektet startet. Etikk og etisk standard er noe som må være en del av den grunnmuren organisasjonen bygges på. Det bør derfor være et tema som det kontinuerlig jobbes med. I 2012 har det blant annet vært fokus på anskaffelser og innkjøp i kommunen, og det er gjennomført kurs i regelverket som gjelder for offentlige anskaffelser. Kommunen har etablert egne etiske retningslinjer, og prosessverktøy for dette. Et utdrag fra disse er gitt under. Etiske retningslinjer i Karmøy Karmøy kommunes oppgave er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste. Som ansatt i kommunen og dermed utøver av offentlig myndighet stilles det høye krav til etiske holdninger og integritet: Intensivering av landbruket har de siste tiårene gjort at bestanden av åkerrikse har falt dramatisk. I 2010 ble det antatt at den samlende bestanden av åkerrikse for hele landet var mellom 64 og 70 individer, og arten er selvsagt rødlistet. Direktoratet for naturforvaltning har laget en en egen handlingsplan for å berge fuglen fra utryddelse i Norge. Med handlingsplanen har det fulgt økonomisk støtte til bønder som frivillig setter av områder eller utsetter slåtten på enger hvor åkerrikse er hørt i løpet av forsommeren. Hovedårsaken for at Karmøy har lyktes så bra i dette arbeidet, er at bøndene har vært villige til samarbeid. Ved at prosjektet er gjort kjent gjennom media, har bønder tatt kontakt med kommunen når de har oppdaget åkerrikse på eiendommene sine. Det var slik historien om Crex Karma startet. Crex Karma Hannen som var hørt en tid på Ådland var en av i alt 11 registrerte rundt i kommunen i 2012, og denne hadde altså lykkes med å skaffe seg make og få unger på beina. Men da var det også slutt på idyllen. 12. august var det tid for siloslått på enga. Føreren av traktoren oppdaget noe som beveget seg i graset og hoppet ned for å forsikre seg om at det ikke var den døve gårdskatten. Det var da han oppdaget riksemor med unger. Han fikk tak i mora, som han slapp igjen, og 5 unger som han berget unna i ei bøtte. Tre av ungene ble kjapt sluppet ut igjen nær stedet de ble funnet, men to ble tatt vare på fordi de var våte og pjuskete. Den ene døde etter et par dager mens den andre tok til seg næring og ble vår Crex Karma. Mange gode hjelpere sørget for at oppfostringen av ungen gikk over all forventning. I denne perioden var det en stund vi fryktet at det skulle gå galt. Kyllingen skadet en fot og ble liggende uten å ta til seg særlig med føde. Men gode råd fra bl.a. ekspertise i England, fikk fart på Karma igjen og snart kunne den flyttes til eget bur på hjemstedet på Ådland hvor den ble ringmerket og fikk friheten tilbake 5.10. Fra første dag ble åkerrikseungen mediayndling. Både lokalradio/tv og presse dekket begivenhetene i Crex Karma sitt liv. NRK sendte egen journalist fra Oslo for en direktesendt snutt på 9-timen, og de fulgte opp med mange omtaler etterpå helt til riksa fløy sin vei. Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet. Ansatte som forhandler og/eller kjøper inn varer og tjenester på vegne av kommunen må være særlig aktpågivende når det gjelder mottak av gaver, habilitet, bistillinger, ekstraarbeid og sensitive opplysninger. Det forventes at den enkelte behandler alle de kommer i kontakt med gjennom arbeid eller arbeidsrelaterte aktiviteter med høflighet og respekt. Ansatte må ikke opptre på en måte som kan krenke menneskeverd eller som er egnet til å bringe Karmøy kommune i miskreditt. Karmøy kommune legger stor vekt på åpenhet, redelighet og ærlighet i all sin virksomhet. Alle ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen i henhold til arbeidsmiljølovens 2-4. Ansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han er blitt kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelser tap eller skade. Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte slik at en ikke skader Karmøy kommunes omdømme. Ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes og samarbeidspartnernes tillit og holdning til kommunen. Kjøp eller aksept av seksuelle tjenester kan innebære utnyttelse av mennesker i en vanskelig situasjon, og kvinner og barn vil være spesielt utsatt. En slik opptreden vil også lett kunne få negativ virkning for den ansattes troverdighet og skade kommunens omdømme. Enhver ansatt i Karmøy kommune som er på tjenestereise eller annet oppdrag for kommunens regning så vel i Norge som i utlandet skal derfor avstå fra kjøp med videre av seksuelle tjenester. Dette gjelder også i den ansattes fritid på slikt oppdrag. Som ansatt i Karmøy kommune er det særlig viktig å: Opptre redelig i alle forhold. Opptre upartisk og profesjonelt. Bidra til åpenhet og innsyn i kommunens virksomhet. Ikke tilgodese venner, familie eller bekjente. Si fra hvis kritikkverdige forhold oppdages. - 20 -