Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg ble den forventede veksten i flere av eurolandene nedjustert som følge av planlagte budsjettkutt. Til tross for utsikter for lavere økonomisk vekst i disse landene har det vært en positiv avkastning i aksjemarkedene de siste to kvartalene. Dette kan forklares med en god selskapsinntjening i perioden. Året sett under ett har det vært en positiv avkastning i verdensindeksen på ca 3, %. Norge har en gunstig situasjon i forhold til flere av euro-landene når det kommer til finansiell stabilitet. Likevel påvirket også gjeldskrisen Norge. I usikre tider vil ofte investorer flytte pengene fra det norske markedet til mer sikre markeder. En effekt av dette vil være at kronen svekkes i tider som er preget av markedsuro. Målt i norske kroner kan derfor noe av fallet i utenlandske markeder dempes av denne effekten. Frykten som var dominerende i markedet i. kvartal ser ut til å ha blitt noe redusert i de siste to kvartalene. I løpet av har derfor OSEBX gitt en positiv avkastning på ca 8,3 %. - - - - - - Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 8,3 % 6, % 6,5 % 7,6 % 5,3 %,7 %,7 %,7 % 8,9 % 7,5 % 8, % 7,5 % 5,8 % 5,9 %,6 % 6, % 6,8 %, %, %,8 % 3, %,3 % -,3 % -,5 % -,6 % -3,7 % -,5 % -,3 % -5,9 % MSCI US MSCI Japan FTSE UK MSCI World -9,5 % MSCI Europe MSCI Emerging Markets OSEBX -,9 %. kvartal. kvartal 3. kvartal. kvartal Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK 3, % %, % 9, % 7,5 % 8, % 6,8 % 6, % 3, %, %,7 %, %, %,5 % -, % -, % -3, % -,6 % -,3 % -, % -,6 % -,8 % -, % -,7 % MSCI World OSEBX -, % jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des.
Rentemarkedet I Pengepolitisk rapport 3/9 ble det anslått at styringsrenten ved slutten av skulle ligge et sted tett oppunder 3 prosent. Veksten i norsk økonomi og i konsumpriser har vært noe lavere enn anslått i utgangen av 9. Dette har bidratt til at det kun har vært en økning i styringsrenten i (5 bps), fra,75 til prosent. 5,,5, 3,5 3,,5,,5 Utvikling i korte norske renter siste to år Den lave prisveksten kan komme av at prisveksten i utlandet vært noe lavere enn ventet, noe som har ført til en lav importert prisvekst. I tillegg til dette har etterspørselen i det norske markedet, samt lønnsveksten, vært lav. Norges Bank valgte derfor å nedjustere rentebanen noe gjennom året. Justeringen av rentebanen det siste halvåret førte ikke til store reaksjoner i rentemarkedene. Dette skyldes nok at aktørene allerede hadde priset inn disse justeringene i forkant av rentemøtene. Forventningene til 3 måneders NIBOR, som vi her har målt med 3 måneders renteavtale år frem i tid (8. FRA-kontrakt), har imidlertid gått noe opp i desember og er nå på tilsvarende nivå som før gjeldskrisen., Styringsrenten 3 mnd. NIBOR 3. mnd. statskasseveksel 8. FRA, des. 8 feb. 9 apr. 9 jun. 9 aug. 9 okt. 9 des. 9 feb. apr. jun. aug. okt. 3 måneders NIBOR over 3 måneders statskasseveksel målt i basispunkter 8 6 8 6 des. 8 feb. 9 apr. 9 jun. 9 aug. 9 okt. 9 des. 9 feb. apr. jun. aug. okt.
Rentemarkedet Nedgangen i nivået på de lange norske rentene i første halvår ble reversert andre halvår i år. 5-års swap er nå på samme nivå som i slutten av første kvartal. Denne økningen kan blant annet tilskrives en kraftig oppgang i europeiske og amerikanske swap-renter som kan ha dyttet de norske rentene oppover. Renteøkningene internasjonalt kommer blant annet som en konsekvens av høyere inflasjonsforventninger. Internasjonalt har det vært få renteøkninger i løpet av. Et unntak er Sverige som har økt renten fire ganger, med totalt basispunkter. Dette kommer til tross for et lavt innenlands inflasjonstrykk. Sverige har hatt en sterk økonomisk vekst i og renteøkningen reflekterer først og fremst dette. Utviklingen i 5-årige markedsrenter,5 3,5 3,5 Norge 5-årig swap USA 5-årig swap,5 Eurosonen 5-årig swap des. 9 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Utvikling i internasjonale styringsrenter 3,5 Norge UK 3 Sverige EU,5 USA Den amerikanske sentralbanken har i årets rentemøter gjort det klart at de vil holde en svært lav rente fremover. Begrunnelsen for dette er at tempoet på gjeninnhentingen etter finanskrisen har avtatt noe i perioden. I høst ble det bestemt at sentralbanken i tillegg skal gjennomføre kvantitative lettelser i form av kjøp av statsobligasjoner. Dette gjøres for å øke pengemengden og dermed få ned markedsrentene ytterligere.,5 des. 8 feb. 9 apr. 9 jun. 9 aug. 9 okt. 9 des. 9 feb. apr. jun. aug. okt. 3
Rentemarkedet Som følge av fall i rentekurven både nasjonalt og internasjonalt, samt en spreadinngang i begynnelsen av året, ga obligasjonsmarkedene en god avkastning i perioden. Gjeldskrisen medførte at spreadene gikk noe ut. Dette gjaldt spesielt for obligasjoner med lavere kredittkvalitet. Spreadene for slike høyrenteobligasjoner gikk imidlertid noe inn i begynnelsen av tredje kvartal, og var med på å bidra til at globale høyrenteobligasjoner ga en avkastning på, % frem til og med november. For obligasjoner av høyere kvalitet fikk man ikke den samme spreadutgangen som for høyrenteobligasjoner. Dette medførte at avkastningen i denne kategorien av obligasjoner var noe mer stabil i årets tre første kvartal. 7, % 6, % 3, %, %, % -, % -, % 6, %, % 8, % 6, % Kvartalsvis avkastning for norske renteindekser 6,5 %, % 3, % 3,6 %, %, %,3 % % %,6 %,7 % %,6 % -, % STX STX ST5X -,3 %. kvartal. kvartal 3. kvartal. kvartal Kvartalsvis avkastning for sentrale globale obligasjonsindekser, valutasikret til NOK Globale statsobligasjoner Globale aggregerte obligasjoner, % Globale høyrenteobligasjoner 6,6 % 6,9 % 5, % 5, % I slutten av året bidro imidlertid økte lange renter til et fall i avkastningen for norske og globale statsobligasjoner, samt globale kredittobligasjoner.,9 %,7 %,7 %,8 %, %, %, %, %, % -, % -,9 % -,6 % -. kvartal. kvartal 3. kvartal. kvartal * * * Til og med 3..
Makrobildet Til tross for et urolig år hvor det har blitt signalisert omfattende budsjettkutt i flere europeiske land har arbeidsledigheten holdt seg på et noenlunde stabilt nivå i de fleste landene i oversikten. Sverige skiller seg ut også her. Veksten i Sverige har vært svært høy det siste året, noe som naturlig nok har gitt utslag i en lavere arbeidsledighet. Likevel er det fortsatt et stykke igjen til det nivået man så før finanskrisen slo inn for fullt. 8 6 Arbeidsledighetsrater, nasjonalt og internasjonalt Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan Selv om Norge har en noe høyere arbeidsledighet nå enn før finanskrisen, så er fortsatt den norske arbeidsledigheten lav sammenlignet med andre OECD-land. Ved å se på PMI-tallene kan en få et visst inntrykk av aktivitetsnivået i norsk økonomi. Tall over 5 innebærer vekst, mens tall under 5 innebærer en nedgang. For det totale aktivitetsnivået har det vært en økning i 9 av månedene i. Kategoriene i undersøkelsen vil antas å ha en samvariasjon. Nye ordre vil gi høyere produksjon, som på et eller annet tidspunkt kan gi utslag i høyere sysselsetting. Alt annet like, så vil sysselsettingsveksten gi en lavere arbeidsledighetsrate. jan. 8 apr. 8 jul. 8 okt. 8 jan. 9 apr. 9 jul. 9 okt. 9 jan. apr. jul. okt. jan. Sesongjusterte PMI-tall for Norge 65 Total Nye ordre Lager av innkjøpte varer Produksjon Sysselsetting 6 55 5 5 35 3 juni juli august september oktober november desember 5
Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt Makrobildet Oversikten over den kvartalsvise veksten i BNP ser dramatisk ut for Norge sin del. Forklaringen til det svake resultatet skyldes at tallene inkluderer utvinning av olje og gass. Her har det vært en sterk reduksjon i løpet av kvartalet. Reduksjonen skyldes blant annet at det har vært gjennomført produksjonsstopp som følge av planlagte installasjoner på kontinentalsokkelen. For Fastlands-Norge var det en kvartalsvis vekst på,9 prosent i 3. kvartal. Veksten kan blant annet forklares med en økning i eksport av tradisjonelle varer, økt konsum og økt produksjon av varer og tjenester. Sverige ligger an til å ha en årsvekst på 6,9 % i og gjør det dermed svært godt i sammenligningen.,5,5 - - -,5-7, % 6, %,9, -,,,7,7,,,,,9,8,7,,,,, -, Euroområdet Norge Sverige UK Japan USA -,6. kvartal 9. kvartal. kvartal 3. kvartal KPI-vekst (alle varer) i utvalgte land UK Norge USA Euroområdet Japan,6 I tok prisveksten seg noe opp fra bunnen i 9. Inflasjonsforventningene sank noe i begynnelsen av, men er nå stabile i de fleste industriland. Veksten i KPI i Norge var på,9 prosent fra november 9 til november. Justert for avgiftsendringer og uten endringer i midlertidige energipriser var prisveksten på, % i den samme perioden. 3, %, %, % -, % -, % -3, % des. 6 jun. 7 des. 7 jun. 8 des. 8 jun. 9 des. 9 jun. des. 6
Valuta Den norske kronen svekket seg noe mot de viktigste valutaene, med unntak av Euro, i perioden etter at gjeldskrisen slo inn. Gjeldskrisen medførte også at euroen svekket seg relativt til andre valutaer, som følge av at krisen også sådde en tvil om euroens fremtid. 9 8 7 Daglig utvikling i valuta siste to år USD/NOK EUR/NOK JPY/NOK GBP/NOK Valutakrig ble et kjent begrep i. halvår i. Flere virkemidler for å øke et lands konkurranseevne har dukket opp. For fremvoksende markeder har det vært en sterk kapitaltilstrømming i, noe som har presset landenes valuta oppover. Dette har medført at sentralbankene i noen av disse landene har intervenert for å svekke egen valuta. Kvantitative lettelser som de vi har vært vitne til fra USA, kan også sies å være med på å holde en lav valutakurs og dermed øke konkurranseevnen. Målt med I-, den importveide kronekursen, så ser det også ut til at kronen har styrket seg på bred basis gjennom desember. Dette er som tidligere nevnt med på å forklare avkastningsforskjeller mellom usikrede globale aksjer og norske aksjer for en norsk investor. 6 5 des. 8 mar. 9 jun. 9 sep. 9 des. 9 mar. jun. sep. des. Importveid kronekurs 5 95 9 85 8 des. 7 mar. 8 jun. 8 sep. 8 des. 8 mar. 9 jun. 9 sep. 9 des. 9 mar. jun. sep. 7