Behandles i: Formannskapet Helse- og omsorgsutvalget Kommunestyret EVALUERING AV ORDNINGEN FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Ksak 42/10 Særutskrift Anmodning om bosetting av 14.05.2010 F/HOM/K flyktninger 2. E-post: Forespørsel fra leder i HOM 22.01.2014 HOM, K (nytt) 3. E-post: Svar fra IMDI 23.01.2014 HOM, K (nytt) SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNING Kommunestyret vedtok den 10.05.2010 bosetting av minimum fem enslige mindreårige flyktninger. Ansvaret ble lagt til RO Helse- og barnevern og tiltaket ble organisert som bofellesskap. Som varslet i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet for 2014-2017, legges med dette frem sak om evaluering av ordningen for mindreårige flyktninger. Kommunen har oppfylt sitt opprinnelige bosettingsvedtak. Samtidig er den statlige tilskuddsordningen endret fra januar 2014. Etablering av bofellesskap var i samsvar med anbefaling fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). IMDI mente at bofellesskap ville være egnet type tiltak for målgruppen. Kommunen ba om å få så lav alder på ungdommene som mulig, for å sikre barna stabilitet og ro før de som mer voksne og selvstendige skulle flytte ut i bolig med oppfølging. IMDI opplyste at mange kommuner ønsket dette, og at sannsynligheten var liten for å få gehør her. Da IMDI kom med sine konkrete forespørsler, gjaldt det fem gutter i alderen 17 og 18 år fra Afghanistan og Somalia, og disse ble bosatt i bofellesskapet i september 2011. Måneden før hadde den nytilsatte personalgruppa brukt til foreberedelser av tiltaket. Fra oppstart høsten 2011 og til nå har kommunen bosatt syv enslig mindreårige flyktninger og har dermed oppfylt vedtaket om mottak av minimum fem. Kommunen har derfor ikke første prioritet når det gjelder forespørsler om bosetting av enslig mindreårige. Etableringen av bofellesskapet har skjedd som planlagt, men det har vært utfordringer den senere tid med å skaffe nok vikarer. Kommunen har også fått noe erfaring med å gi miljøarbeidertjenester til ungdom som har flyttet ut i leilighet. Da avsluttes barnevernsvedtaket om plassering i bofellesskap samtidig som
barnevernsvedtak om ettervern tilbys. Det ytes da økonomisk støtte til bolig og livsopphold. I tillegg gis miljøarbeidertjenester etter behov. På grunn av begrenset skolebakgrunn har alle ungdommene fått tilbud om plasser på grunnskole for voksne som kommunen kjøper av Ski kommune. Én har gått på videregående skole, men mistet skoleplassen pga høyt fravær. To går tredje året på grunnskole, men vurderes trolig til å kunne trenge et fjerde år pga svake skoleferdigheter. Ytterligere to har etter eget ønske sluttet på grunnskolen (én er i arbeidspraksis i regi av NAV og én har flyttet fra kommunen). Av de sist bosatte har én påbegynt første året på grunnskole, mens den andre går på ungdomsskole i Vestby. Alle har en aktiv fritid, og de fleste er i gang med en eller annen form for arbeidspraksis. Da tiltaket startet opp i 2011, ble beboerne som nevnt, bosatt i september. Integreringstilskuddet - som skal dekke kommunens egenandel - ble gitt for hele året. Dette medførte at i 2011 gikk tiltaket med om lag 430 tusen i overskudd, som ble avsatt på fond. I 2012 viser regnskapsresultatet at tiltaket gikk med 27 tusen i underskudd. Regnskapet for 2013 er ikke avsluttet ennå, men så langt viser tallene et underskudd på om lag 180 tusen. Årsaken til forverringen i økonomien fra 2011 til 2012 er i hovedsak at beboerne var i tiltaket hele året. Forverringen fra 2012 til 2013 skyldes at en av beboerne ble 20 år, uten at det har lykkes å få han ut i hybel. Denne beboeren får kommunen ikke lenger refusjon for. I 2014 vil ytterligere tre beboere bli 20 år, og økonomien vil dermed bli ytterligere svekket. Da må kommunen bruke av fondet for å dekke kostnader for dem som er over 20 år og etablert på hybel. I strid med opprinnelige forutsetninger blir i tillegg bare 90 % av refunderbare utgifter dekket fra og med i år. Med nåværende beboere vil kommunen bruke opp fondet på 430 tusen inneværende år i tillegg til budsjettert egenandel på 530 tusen. I 2015 må det påregnes at det blir tilsvarende egenandel på ca. 1 million hvorav 500 tusen må tilleggbevilges. Dersom kommunen velger å opprettholde bofellesskapet, må ledige plasser fylles kontinuerlig for at ikke døgnprisen pr beboer skal stige ytterligere. 2. VURDERING Ut fra at kommunen har oppfylt vedtaket om bosetting, er det i følge IMDI opp til kommunen å avgjøre hvordan en eventuelt går frem videre med disse tjenestene. Kommunen står fritt til å vurdere om en skal bosette flere enslig mindreårige flyktninger, og i tilfelle hvor mange, hvor raskt og på hvilken måte dette skal gjøres. Tre ungdommer bosettes i hybel med oppfølging i løpet av januar 2014. Det er da to ungdommer som blir værende i bofellesskapet. Den ene blir 18 på vårparten og har i samtale med barneverntjenesten uttrykt ønske om å flytte på hybel. Når det gjelder den yngste ungdommen på 15 år, mener adminstrasjonen at det er best faglig å plassere ungdommen i fosterhjem. Det er naturlig at den yngste får gå ferdig skoleåret på ungdomsskolen, og at en nedleggelse av tiltaket bofellesskap tidligst bør skje etter skoleslutt i juni 2014.
Siden bofelleskapet kun i begrenset grad når de yngste mindreårige flyktingene, og alderen på ungdommene innebærer rask utflytting av bofellesskapet med påfølgende utfordringer i det private boligmarkedet, synes den beste løsningen å være å avvikle bofellesskapet. Det er naturligvis også et moment at ordningen ikke lenger er fullfinansiert. Det foreslås en gradvis nedbygging av bofellesskapet. En rask nedbygging er ikke faglig forsvarlig. Ovennevnte innebærer at kommunen ikke bør tilby bofellesskap som tiltak for nye enslige mindreårige fremover. Bosetting av nye flyktniger bør begrenses til ordinær bosetting og familiegjenforeninger, jfr. kommunens generelle flyktningepolitikk. Samtidig må kommunen gi god oppfølging til dem som flytter ut av bofelleskpapet for å bo for seg selv. Eventuelt barnevernsvedtak om ettervern avsluttes senest når ungdommen fyller 23 år. I en fase med nedbygging av bofellesskapet og samtidig økning av innsats på ettervern må kommunen overføre opparbeidet kompetanse og personalressurser i samsvar med de faktiske tiltak som gjennomføres. 3. ALTERNATIVER Avvikle bofellesskapet slik som foreslått. Videreføre tiltaket med de økonomiske konsekvenser dette medfører. 4. KONKLUSJON Kommunen har oppfylt vedtaket om å bosette minimum fem enslig mindreårige flyktninger. Bosetting av 17-18 åringer direkte i bolig med oppfølging er vurdert, men problemene på boligmarkedet vil trolig vedvare, og administrasjonen foreslår derfor at det ikke bosettes flere enslige mindreårige flyktninger nå. Finansiering fra staten reduseres fremover i strid med tidligere forutsetninger. Fortsettelse av tiltaket medfører dermed ikke ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunen. Kommunen bør gradvis avvikle bofellesskapet samtidig som det tilbys et faglig forsvarlig ettervern til dem som allerede er bosatt. Eneboligen som leies til formålet, må sies opp med tre måneders oppsigelsesfrist fra tidligst 01.05.2014. Kommunen må bemanne ned i tråd med utfasingen, og ansvaret for ettervern må fortsatt ligge under RO Helse- og barnevern. RÅDMANNENS INNSTILLING:
Vestby kommune tar ikke i mot flere nye enslige mindreårige i bofellesskapet. Tiltaket nedlegges når bofelleskapet er fraflyttet tidligst i juni 2014. De ungdommene kommunen allerede har ansvar for gis et fullverdig ettervern med eventuell oppfølging i fosterhjem. BEHANDLING I Formannskapet DEN 20.01.2014 Repr. Kjell Meek (Sv) fremmet følgende forslag: Saken oversendes kommunestyret uten realitetsvotering. Likevel vil formannskapet be om at det tas kontakt med IMDI for å få opplysninger om behovet for å ta i mot enslige mindreårige flyktninger. Votering: Repr. Kjell Meeks forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken oversendes kommunestyret uten realitetsvotering. Likevel vil formannskapet be om at det tas kontakt med IMDI for å få opplysninger om behovet for å ta i mot enslige mindreårige flyktninger. SAKSFREMLEGGET FORTSETTER Innledning: Under formannskapets behandling av saken ble det i ett innlegg referert flere tall som dreide seg om tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og stilt spørsmål om hva som ville skje med boligtilskuddet dersom tiltaket ble lagt ned. Videre ble det i formannskapets vedtak bedt om at det ble tatt kontakt med IMDI for å avklare behovet for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. I e-post av 22. januar fra leder av HOM ble rådmannen bedt om tilleggsinformasjon om saken, jf vedlegg. Når det gjelder avkorting av eventuelt boligtilskudd, er dette ikke aktuelt. Kommunestyret vedtok mot rådmannens innstilling at boligen til bofellesskapet skulle leies, ikke kjøpes. Det er således ikke mottatt tilskudd, og leiekontrakten kan sies opp på tre måneders varsel. Økonomi: Som tidligere redegjort for i saksfremlegget, består finansieringen av enslige mindreårige asylsøkere av flere elementer. I innlegget i formannskapet fremkom det ikke opplysninger som administrasjonen ikke har vært kjent med. Frem til 2014 kan kostnader og finansiering av enslige mindreårige asylsøkere fremstilles slik:
UTGIFTER Refunderes: Boutgifter Bemanning Mat Klær Fritid Refundes ikke: Skolegang Helseutgifter Inventar INNTEKTER Refusjon fra BUF-etat Dersom utgiftene til skolegang, helse og inventar blir lavere enn summen av integreringstilskudd, norsktilskudd og særskilt tilskudd, vil kommunen tjene penger. Dersom disse utgiftene overstiger summen av integreringstilskudd, norsktilskudd og særskilt tilskudd, vil kommunen få en egenandel på tiltaket. Som vist tidligere i saksfremlegget tjente kommunen på ordningen i 2011. I 2012, og 2013 vil man få et marginalt underskudd. I 2014 øker underskuddet, som delvis dekkes inn av det avsatte overskuddet fra 2011. I 2015 må kommunen selv finansiere underskuddet fullt ut. I statsbudsjettet for 2014 foreslo regjeringen Stoltenberg å endre refusjonssatsen for utgifter til enslige mindreårige asylsøkere fra 100% til 90%. I forbindelse med regjeringsskiftet endret regjeringen Solberg dette til 80% refusjon, men budsjettbehandlingen i Stortinget endte opp med en refusjonssats på 90%. Fra 2014 kan kostnader og finansiering fremstilles slik: UTGIFTER Refunderes: Boutgifter Bemanning Mat Klær Fritid Refundes ikke: Skolegang Helseutgifter Inventar INNTEKTER Refusjon fra BUF-etat Integreringstilskudd Norsktilskudd Særskilt tilskudd Integreringstilskudd Norsktilskudd Særskilt tilskudd De utgiftene som tidligere ble refundert 100% blir nå bare refundert med 90%. For øvrig er situasjonen uforandret. Det er således uomtvistelig dårligere økonomi i ordningen fra 2014.
Når beboer har fylt 20 år, vil også refusjonen fra BUF-etat opphøre. Da må Vestby kommune dekke alle utgifter som tidligere ble refundert med 90%. Også det særskilte tilskuddet faller bort ved fylte 20 år. Dette betyr at dersom beboerne ikke er i stand til å forsørge seg selv etter fylte 20 år, må alle utgifter dekkes av kommunen frem til de fyller 23 år. Etter fylte 23 år vil beboerne ikke lenger være under barnevernets omsorg, og det vil være kommunalt NAV som får ansvaret for livsopphold og bolig dersom beboerne ikke klarer å forsørge seg selv. Behov: Når det gjelder det nasjonale behovet for å bosette enslige mindreårige asylsøkere, er dette fortsatt til stede. Som vedleggene viser har IMDI pr i dag et udekket behov på om lag 100 plasser for 2014. Årsaken til at Vestby kommune ikke har meldt inn ledig kapasitet til IMDI for 2014, har bakgrunn i problemene med å få flyttet eksisterende beboere ut av bofellesskapet og over på egen hybel eller leilighet. Før dette blir gjort vil ikke bofellesskapet ha ledig kapasitet. Det er likevel slik at rådmannen ikke har vurdert de nasjonale behovene for bosetting av mindreårige asylsøkere i sitt saksfremlegg. Rådmannen minner om at bakgrunnen for saken var at de økonomiske forutsetningene for å bosette enslige mindreårige asylsøkere har endret seg vesentlig, ikke om behovet for å bosette enslige mindreårige. Om Vestby kommune skal bidra til å løse en nasjonal oppgave med en kommunal kostnad på om lag en million kroner, er ett prioriteringsspørsmål kommunestyret må ta stilling til. Organisering og drift: Det er 7,3 årsverk knyttet til boligen. Organiseringen av arbeidet er en kombinasjon av medlever (flere døgn) og turnus. Det er i tillegg syv vikarer knyttet til boligen. Medleverturnus ble etablert med bakgrunn i at dette skulle være de enslige mindreåriges hjem, og tanken var at de skulle slippe tredelt vaktskifte som ville innebære mye utskifting av personalet gjennom døgnet. De ansatte har vært flinke å stille opp ekstra i boligen ved fravær, men det har vært sårbart den senere tid. Det har vist seg at et par av vikarene ikke har kunne tatt på seg vakter og stort sett takket nei. Da har det vært færre å spørre. Dette kan ha årsak i medleverturnus, og at vikarer har annet fast arbeid og ikke har anledning til å arbeide over døgn. Antall vikarer er et dilemma i forhold til hvor mange de enslige mindreårige skal forholde seg til, da det i utgangspunktet er utfordrende nok å forvalte en lik praksis i boligen. Flyktningfaglig arbeid er spennende og utfordrende, og det er viktig å ha med seg prinsipper fra barnevernfaglig arbeid. Kommunens mål er at ungdom skal bli selvhjulpne og få til et godt liv. De ansatte viser et stort engasjement for ungdommen, og har en krevende jobb med denne målgruppen. Det er en kjensgjerning at de enslige mindreårige har mange drømmer og ønsker når de kommer til Norge. I starten var det mange diskusjoner i bofellesskapet. De fleste av diskusjonene omhandlet penger, urealistiske krav til matinnkjøp, utenlandsturer, restauranter og aktiviteter som ungdommene ønsket å delta på. Det er krevende for personalet å sette grenser, og det fordrer også et tett samspill mellom de ansatte slik at ikke det blir rom for forskjeller som igjen blir vanskelig å rette. De ansatte har stått i mange krevende diskusjoner med ungdommen. Den senere tid har det som kjent vært fem ungdommer på huset. Tre i høy alder, to yngre hvorav den yngste er 15 år. Dette krever grenser tilpasset ulik alder fra de ansatte, da det er en aldersforskjell på opptil 5 år.
For Vestby kommune og de fleste andre kommuner som har påtatt seg ansvar for enslige mindreårige, har arbeidet knyttet til dette vært nybrottsarbeid. Staten har ikke lagt noen føringer på arbeidet. Mye tid har vært brukt til å kontakte kommuner som har erfaring med bosetting når det gjelder praksis, da særlig knyttet til spørsmål vedrørende økonomi og standard. Vestby har også sammen med de andre i Follo som har enslige mindreårige, hatt et ledernettverk hvor det har vært drøftet ulike problemstillinger. De samme temaene har gått igjen i de ulike kommunene. I forbindelse med ettervern og etablering på hybel fikk ungdommen i starten delta på visninger, da vi vurderte at det var positivt i prosessen på veien til et selvstendig liv. Det viste seg å være mer krevende enn antatt på grunn av deres høye forventninger til standard. Leder har brukt tid på leting i det private markedet. Det har vist seg at ikke alle private leietakere ønsker å leie ut til målgruppen. Det er også en høy leiepris på utleieboliger og vi har noen rammer å forholde oss til i samarbeid med NAV. Ungdom bør også bo sentralt når det gjelder tilgang til kommunikasjon og mulighet for integrering. Etter mye arbeid har vi fått tak i to leiligheter. Den ene har vi betalt husleie for i 6 uker, mens ungdommen fremdeles har bodd i bofellesskapet. De ansatte har ikke fått til utflytting av ungdommen, og kommunen får doble utgifter. Konklusjon Etter rådmannens oppfatning er det ingen nye opplysninger i saken som skulle tilsi endret innstilling. Rådmannen opprettholder derfor sin innstilling. Innstilling Vestby kommune tar ikke i mot flere nye enslige mindreårige i bofellesskapet. Tiltaket nedlegges når bofellesskapet er fraflyttet tidligst i juni 2014. De ungdommene kommunen allerede har ansvare for gis et fullverdig ettervern med eventuell oppfølging i fosterhjem. RÅDMANNENS INNSTILLING: Vestby kommune tar ikke i mot flere nye enslige mindreårige i bofellesskapet. Tiltaket nedlegges når bofelleskapet er fraflyttet tidligst i juni 2014. De ungdommene kommunen allerede har ansvar for gis et fullverdig ettervern med eventuell oppfølging i fosterhjem. Vestby, 29.1.14
Knut Haugestad rådmann