Eldre hjemmeboende balanse mellom sikkerhet og utrygghet Professor Liv Wergeland Sørbye, Professor Sidsel Sverdrup, Dosent Birgit Brunborg 1
Bakgrunn I Norge er det store kommunale forskjeller på heldøgnsomsorg til eldre. De andre nordiske landene har trappet ned den klassiske institusjonsmodellen, mens Norge langt senere er kommet i gang med alternative tilbud. 1 I Norge skal alle ha lovfestet rett til heldøgnsomsorg. Dette innlegget bygger på rapporten Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester utført for KS av VID og Agenda/Kaupang 2. 1 Daatland SO, Høyland K, Otnes B. Scandinavian Contrasts and Norwegian Variations in Special Housing for Older People. Journal of Housing For the Elderly 2015; Volume 29, Issue 1-2, pages 180-196. 2015DOI:10.1080/02763893.2015.989778 2 http://www.ks.no/contentassets/561a89952757438184 38eafe990cd57c/r9342-ks-heldogns-omsorg-080416docx.pdf 2
Sentrale utfordringer Den nordiske velferdsmodellen 1 «en institusjonell modell». Få bor sammen med sine gamle foreldre «frihet» 2 Nye boformer, ny teknologi, nye utfordringer 3 I Norge har vi en del data på eldre som får helsetjenester fra kommunen, men vet lite om andre eldre. 1 Lin K. Sectors, agents and rationale. A study of the Scandinavian welfare states with special reference to the welfare society model. Acta Sociol. 2004; 47 (2) 41 157 2 Carpenter et al. 2004 Community care in Europe. The Aged in Home Care project 3 (AdHOC).http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15575119 3 Sørbye LW. Jeg vil så gjerne, men hjernen min kobler feil. https://brage.bibsys.no/xmlui//bitstream/handle/11250/219292/1/gjesteredaktorlivwergelandsorby.pdf 3
Materiale og metode Relevant nasjonal og internasjonal statistikk. Strukturerte intervjuer i 26 representative casekommuner med nøkkelpersoner: ledere og ansatte i støtte-funksjoner som planlegger tilbudet. Seks eksempel kommuner hvor vi har intervjuet ansvarlige ved tildelingskontor, hjemmeboende som er i behov av sykehjemsplass og deres pårørende. Data og analyse av vurderingsskjemaene som blir benyttet «Resident Assessment for Home Care and Caregiver Stress» - RAI-HC (www.interrai.org) 4
SSB 2014 5
Heldøgnstilbud langtidsplass skjermede plasser for demente, spesialplasser for utagerende demente, korttidsplass, rehabiliteringsplass, avlastningsplass Plassene blir tilbudt på sykehjem, aldershjem og omsorgsbolig. Pleiefaktoren (antall brukere/antall årsverk) vil kunne variere fra rundt 0,2 til 1,5. 6
«Du får bolig, men omsorgen må du skaffe deg selv» 1 Tradisjonelt har du ingen andre rettigheter i en omsorgsbolig, enn om du bor i din egn private bolig. Har du vedtak på at hjemmesykepleien skal levere medisiner til deg hver fjortende dag, så er det den hjelpen du får. Har du behov for mer tilsyn enn det dine nærmeste kan gi, må det nye vedtak til, dersom ikke de pårørende stiller opp. 1. Brodkorb E mfl. Diakonhjmmet høgskole 1998(?). 7
Er det trygt for eldre å bo hjemme! I Norge er det få eldre som blir funnet døde i eget hjem, spesielt dersom de har hjemmesykepleie. Det kan være ca 10 % -15 % av eldre som kommer til sykehuset i en forkommet tilstand og dør kort etter. En dansk undersøkelse viser at dette oftere gjelder menn enn kvinner. Sørbye LW. Krenkende omsorg. Omsorg 2001(3): 5-9. Smith E mfl. To die alone in a big city. Ugeskr. Læger 2001. 163:3069-73. 8
Hvordan forebygge angst og ensomhet? Kvinne ca 80 år hadde på seg trygghetsalarmen, men hadde falt oppå armen sin, slik at hun ikke fikk aktivert den. Hun ble liggende i 5 timer før hun ble oppdaget. Denne opplevelsen har gjort henne engstelig og var utløsende årsak for at hun fikk hjemmesykepleie. I vårt materiale var mange alene i flere timer i løpet av en dag; 30 % er alene mer enn åtte timer. Selvstendighet fungerer ofte langt bedre for en 67 åring, enn en på 87 år. 9
Eldre i risiko for heldøgnsomsorg Pasientene (N=62) i dette materiale er i snitt 87 år, 2/3 er kvinner. De eldre bor ofte alene i egen bolig. De har hatt ett eller flere korttidsopphold i sykehjem. Ca. 1/3 har hatt et sykehusopphold i løpet av de siste tre månedene og 1/3 har hatt hjemmesykepleie i mer enn 5 år. 10
«A global assessment qustion» N=62 11
The Changes in Health, End-stage disease, and Signs and Symptoms (CHESS) scale N=62 CHESS, Stabilitet i helsestatus 0. Stabil helsetilstand 32.26% 1. Ustabil helsetilstand 22.58% 2. Ustabil helsetilstand 22.58% 3. Ustabil helsetilstand 12.9% 4. Ustabil helsetilstand 9.68% 5. Svært ustabil 0% helsetilstand Hirdes JP, Poss JW, Mitchell L, Korngut L, Heckman G. Use of the interrai CHESS Scale to Predict Mortality among Persons with Neurological Conditions in Three Care Settings. Thiem U, ed. PLoS ONE. 2014;9(6):e99066. doi:10.1371/journal.pone.0099066. 12
13
Å måle kognitiv fungering Når de eldre bor i sitt eget hjem, så er de «herre» i eget hus. De har ofte faste rutiner for dagliglivets aktiviteter som de klarer å følge opp. Reduksjon i kognitiv evne blir kanskje undervurdert av pårørende og helsepersonell. Kognitiv svikt IPLOS (skala 1-5)* Hukommelse Kommunikasjon RAI-HC (skala tilpasset ulike spørsmål) Evne til å styre av egen økonomi Evne til å administrere medikamenter Korttidshukommelsen intakt Evne til å gjøre seg forstått Evne til å forstå andre Prosedyre hukommelse Evne til å ta beslutninger i dagliglivet 14
«Få» hadde en demensdiagnose I vårt materiale hadde 7 % Alzheimers sykdom, 30 % ble vurdert til å ha andre typer demens og 21 % var oppført med diagnosen kognitiv svikt. Det og ikke kunne mestre administrering av egne medisiner er ofte sammenfallende med fravær av evne til å styre økonomien. Begge disse variablene er med i interrai sin algoritmen for kognitiv svikt i (se vedlegg i rapporten) 15
Kognitiv fungering er hyppig årsak til sykepleie- og pårørendestøtte 16
Akutt medisinsk oppfølging i hjemmet Hjemmetjenesten bør i større grad ha et beredskapsteam, som kan gitt tett oppfølging. Den medisinske behandlingen som blir gitt på sykehus, kan ofte bli utført i pasientens hjem. Institusjonsinnleggelse er i seg selv et traume som er med på å svekke den eldre ytterligere. 17
Pleietyngde for ulike omsorgsnivå RAI-HC har en algoritme som karakteriserer pleietyngden: MAPLe (Methods for Assigning Priority Levels). I algoritmen inngår kognitive fungering, IADL og ADL funksjoner, inkontinens, tidligere opphold i institusjon, ute i løpet av siste uke, forvirringstilstander, atferdsproblemer, fall og generell reduksjon i allmenn-tilstanden (jf. Hires 2008, Sørbye 2003, 2009). http://www.interrai.org/assets/files/screening%20alg orithms/maple_diagram.pdf Korttidsopphold 18
Method for Assigning Priority Levels (MAPLe) MAPLE Average 3,66 Median 4 1. Lav 1,64 % 2. Mil 1,64 % 3. Moderat 40,98 % 4. Høy 40,98 % 5. Veldig høy 14,75 % Noro A, Poss JW, Hirdes JP, Finne-Soveri H, Ljunggren G, Björnsson J, Schroll M, Jonsson PV. Method for Assigning Priority Levels in Acute Care (MAPLe-AC) predicts outcomes of acute hospital care of older persons- -a cross-national validation. BMC Med Inform Decis Mak. 2011 Jun 7;11:39. doi: 10.1186/1472-6947-11-39. 19
God prediktiv verdi Forskning har vist at de prioriterte nivåer er prediktive for risiko: Personer i høyeste prioritet har nesten ni ganger større sannsynlighet for å bli tatt opp til en permanent langtidsavdeling, enn de lavest prioriterte kunder. Maple predikerer også pårørende stress. http://www.interrai.org/assets/files/screening%20algorithms/maple_diagram.pdf 20
Viktig å hindre uønskede hendelser 1. Sykepleiefaglig kompetanse 1 2. Gode vurderingsverktøy 3. Lage et sikkerhetsnett for den gamle 4. Ekstra tilsyn til eldre i risikogruppen 5. Endring i allmenntilstanden rapporteres og vurderes fortløpende 6. Familien er ikke juridisk, men etisk forpliktet til å følge opp, 7. Naboer, post/avisbud og andre som ser tegn på avvik har et allment ansvar for å gi beskjed. 1 Bing-Jonsson PC, Hofoss D, Kirkevold M, Bjørk IT, Foss C. Sufficient competence in community elderly care? Results from a competence measurement of nursing staff. BMC Nursing (2016) 15:5. DOI 10.1186/s12912-016-0124-z 21
Pleietyngde målt i MAPLe (skala fra 1-5) relatert til boligtype. (her nvå 3-5). 22
Oppsummering Skal den eldre få et skreddersydd tilbud, så må hjemmetjenesten ha tilstrekkelig med kompetanse til å møte ulike behov. Uønskede hendelser må være eliminert, evt. beredskap for at det kan skje. Eldre med «veldig høye omsorgsbehov» kan bo i egen bolig når den eldre, pårørende og hjemmetjenesten har et felles mål. Skjer det en akutt endring i den eldres allmenntilstand er terskelen for sykehjemsinnleggelse lav for de eldste eldre. 23
Takk! 24