Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn v/britt V. Hauge prosjektleiar (Konsulent, interkomm. SLT koordinator, folkehelsekoordinator)

Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn v/britt V. Hauge prosjektleiar (Konsulent, interkomm. SLT koordinator, folkehelsekoordinator)

Prosjektorganisering OPPDRAGSGIVAR Kommunestyra i Leikanger, Sogndal og Luster STYRINGSGRUPPE Rådmenn, prosjektleiar PROSJEKTGRUPPE Folkehelsekoordinatorar, prosjektleiar ARBEIDSGRUPPE Interkommunale arbeidsgrupper ved behov

Hvor skal vi prioritere innsatsen? Befolkningens livskvalitet Samfunnsøkonomi Kommuneøkonomi

Bakgrunn oversiktsdokument- Lovverk Folkehelseloven (01.01.12). Forskrift om oversikt over helsetilstanden (28.06.12). Merknadar til forskrift (28.06.12). Rettleiar til arbeidet med oversikt (oktober 2013 Helsedirektorat). Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 Plan og bygningslov

Folkehelselov 5 alle kommunar/fylkesk. Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkninga og påverknadsfaktorar Krav til politisk forankring av mål og strategiar Krav til iverksetting av nødvendige tiltak Krav til involvering av alle kommunale sektorar Tilgjengeleg for ålmenta

Løpande oversiktsarbeid og Løpande oversikt oversiktsdokument Skal dokumenterast på hensiktsmessig måte som ein del av ordinær virksomheit Krav om oversiktsdokument kvart 4. år. Ha gode rutinar for innhenting av informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorar. Være ein del av kommunen sitt internkontrollsystem, jf. 30

Plan og bygningslov Folkehelselov 4 års syklus Budsjett Økonomiplan Sektorplanar Delplanar Arealdel Samfunnsdel Kommunedelplan Tenesteplanar

Dokumentet er bygd opp etter krav i Lov om folkehelse: 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og - årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

I følgje forskrift om oversikt over folkehelsa 3 skal kommunen sitt oversiktsarbeidet innehalde følgjande tema/område: a) Befolkningssamansetnad b) Oppvekst- og levekår c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Levevanar d) Helsetilstand Kvart tema - kapittel i dokumentet er bygd opp etter denne mal: 1. Tema/område 1.1 Statistikkgrunnlag (Folkehelse 5a) 1.2 Fagleg erfaringsbasert kunnskap (Folkehelselova 5 b og c) 1.3 Analysedel (Folkehelselova 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa) 1.4 Oppsummering av status (Folkehelselova 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa)

Tema i oversiktsdokument (jf. forskrift) Befolkningssamansetnad Oppvekst og levekår Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Levevanar Helsetilstand Folketalsutvikling Framskriven befolkning Sivilstatus: Ein person hushaldning Flyttemønster Ulikskap i inntekt Arbeidsledigheit Uføretrygd Fråfall vidaregåande Leseferdigheit lågast mestringsnivå Drikkevatn Kultur, idrett, turstiar, friluftsområde Luftkvalitet Organisasjonsdeltaking Trivsel, mestring og mobbing Sjukehusinnleggingar etter ulykker Tal trafikkulykker Fysisk aktivitet Kosthald Overvekt Røyk/snus Kreft Hjerte- karsjukdommar Psykiske lidingar Diabetes Tannhelse

3.0 Oppvekst og levekår Folkehelseforskrift: Økonomi som høg- låg inntekt og inntektsforskjellar. Arbeid; sjukefråvær, uføretrygd. Utdanning; andel høgare utdanning, fråfall vidaregåande skule, andel elevar med svake grunnleggjande ferdigheitar m.m. Eksempel på problemstilling/undertema* Andel med låg inntekt Inntektsfordeling (Gini-koeffisient) Andel med bustadsosiale ordningar Tal i arbeid og tal uføre i forhold til folketalet Sjukefråvær, trend Arbeidsledige, tal under 30 år Over-underskot på arbeidsplassar Pendlarar ut/inn av kommune Variasjon mellom ulike næringar? Forhold mellom off. og privat næring Er det openbare arbeidsmiljøproblem? Eksempel på arbeidsplassar med godt arbeidsmiljø, ev. spesielt samfunnsengasjement Skulestruktur (tal/ geografisk spredning), elevtal Kva er trekk ved læringsmiljø/elevprestasjon? Høgare utdanning/fullført vidaregåande Barnehagedekning og barnehagemiljø Tilgjenge til helsestasjon- skulehelsetenesta Tilgang til bustadar (for ulike grupper) Aktuelle kjelder Folkehelseinstituttet SSB Arbeidstilsynet Bedriftshelsetenesta/STAMI Verneombod Fagorganisasjonar NAV Husbanken Andre relevante departement/direktorat Elevundersøkingar (skuleporten.no) Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Kommunen sin egen informasjon og statistikk Lokale/regionale kartleggingar

3.7 Fråfall vidaregåande skule Personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning blir antatt å vere vel så utsett for levekårs- og helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule. Figur 3.7.1: Fråfall i vidaregåande skule Fråfall i vidaregåande skule har gått ned i Luster sidan 2010. Fråfallet er inkludert personar som starta på grunnkurs i vidaregåande opplæring for første gong eit gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikkje har bestått i eit eller fleire fag, og derfor ikkje har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elevar som starta opp dette året, men som slutta undervegs. Andelen er i prosent av alle som starta grunnkurs i vidaregåande opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 2årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, statistikkbank

3.10 Eineforsørgjarar Tabell 3.10.1 Prosentdel barn av eineforsørgjarar Eineforsørgjarar i Luster har gått litt opp men ligg under snitt fylke og land. Det kan være ei økonomisk belastning å være eineforsørgjar, enten dette er eit resultat av familieoppløysning eller ikkje. Analysar viser at eineforsørgjarar oftare har låg inntekt enn hushaldningar med fleire vaksne medlemmar. Tap av forsørgjarar gjennom skilsmisse eller død fører for mange til økonomiske problem. Sjølv om folketrygda i mange tilfelle dekker inntektstap som følgje av tap eller fråvær av forsørgjar, vil det å være eineforsørgjar for en del være en viktig årsak til låg inntekt i lengre eller kortare periodar. Kjelde: Folkehelseinstituttet, www.fhi.no

3.11 Fagleg erfaringsbasert vurdering frå dei ulike sektorane (Folkehelseloven 5 første ledd, bokstav b og c) Utviklingstrekk, positive og negative om lokalsamfunn og lokalmiljø. Fagleg erfaringsbasert vurdering av faktorar som påverkar helsa. Kunnskap om samfunnsmessige årsakar til dei utfordringar ein har, relatert til forhold som påverkar folkehelsa (samfunnsforhold, miljø, levekår m.m). Merk serleg trekk som kan skape eller oppretthalde sosiale eller helsemessige problem eller sosiale helseforskjellar. Avdeling/eining Planavdeling Teknisk Barnevern NAV Oppvekst Politi/ Lensmannsk. Kultur og frivillig sektor Miljøretta helsevern Fastlegane Bedrift helsetenesta Helsestasjon/ Skulehelsetj. Habilitering/ rehabilitering Psykisk helse Omsorgstenest. Aktuelle spørsmål (rettleiar): Utviklingstrekk: om befolkning, generell samfunnsutvikling Utviklingstrekk: fysiske miljøfaktorar, arealdisponering, infrastruktur, næringsstruktur, bebyggelse Utviklingstrekk: barn, ungdom og familiar Utviklingstrekk: kvalitative vurderingar, befolkning med låg sosioøkonomisk status, rusarbeid og bustadsosiale utfordringar Utviklingstrekk: barn, familier, oppvekstforhold og nærmiljø. Positive faktorar, risikoområde og sosial ulikheit i heile oppvekstfasen Utviklingstrekk: rusmiljø, kriminelle miljø, utagering, område med vanskelige buforhold, trafikkforhold, ulykkes risiko, ressursar som har betyding for folkehelsa. Samarbeidsstrukturar (SLT arbeid) Utviklingstrekk: deltaking, inkludering, kulturlivet både innafor og utafor offentlege rammer. Energinivå, overskot og kreativitet. Rekrutteringssituasjon, medlemmer, aktivitetstilbod Utviklingstrekk: drikkevatn, luftkvalitet, tal godkjente skular og barnehagar Utviklingstrekk: faktorar som kan ligge bak og ha innvirkning på helsa; psykososialt miljø, buforhold, sosiale relasjonar Utviklingstrekk: kunnskap om førekomst av arbeidsrelaterte helseproblem og årsakar Utviklingstrekk: barn, familiar, gravide og andre Levekår, nettverk, fysisk og psykisk miljø, skuleforhold, barnehagar m.m. Utviklingstrekk: bumiljø, individuelle sosiale relasjonar, levekår, nærmiljø mm Utviklingstrekk: levekår, nettverk, bumiljø, sosiale relasjonar m.m. Utviklingstrekk: nettverk, bumiljø, sosiale relasjonar m.m. Negative utviklingstrekk

Avdeling/eining Pleie og omsorg Utviklingstrekk Positive utviklingstrekk Negative utviklingstrekk Positive utviklingstrekk NAV Negative utviklingstrekk Positive utviklingstrekk Oppvekst Negative utviklingstrekk Positive utviklingstrekk Teknisk Negative utviklingstrekk Osv.

3.12 Analysedel (analyse av statestikkgrunnlag og vurdering frå dei ulike sektorane) (Folkehelseloven 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsen 3) Analysen under viser funn, konsekvens, årsak og vurdering av desse opp mot dokumentert kunnskap. Kvifor har denne utfordringa oppstått i vår kommune (årsak)? og kor viktig er funnet for vår kommune (konsekvens)? Er dette forhold vi har kontroll over? Kva kan være konsekvens av ikkje å gjere noko med situasjonen? Statistikk/informasjon vurdert fagleg opp mot lokale forhold. Oppvekst og levekår Skule Leseferdigheit 5. trinn Funn Del 5.klassingar på lågaste nivå i lesing ligg høgre enn fylke og land Konsekvens, årsak, aktuelle tiltak Oppvekst Sosialhjelp Osv. Mottakarar av sosialhjelp som har forsytaransvar for barn under 18 år har gått opp i 2012 NAV

3.13 Oppsummering av status for helsetilstand og påverknadsfaktorar/ identifisering av folkehelseutfordringar og ressursar i kommunen Kortfatta omtale av hovudtrekk kva tema, område, problem bør kommunen ta tak i? Kva ressursar (ev. menneskelege og kvalitetar i lokalsamfunnet) har kommunen? Tiltak på kort sikt, og på lang sikt. (folkehelseloven 5,2. ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa 3) Område Oppvekst og levekår Hovudtrekk Omtale Tiltak på kort og lang sikt

7.0 Helsetilstand Folkehelseforskrift: Hovudsakleg informasjon om sjukdommar ein kan førebyggje; psykiske lidingar, hjerte- kar sjukdommar, type 2 diabetes, kreft, kroniske smerte og belastningssjukdommar, tannskade og ulykkesskade Eksempel på problemstilling/undertema* Førekomst av førebyggbare sjukdommar («folkesjukdommar») Bekymringsnivå av visse sjukdommar, eller negativ utvikling trend, sjølv om kommunen/fylket for tida ligg på nivå med, eller betre enn landet for elles Har befolkninga eit høgt meistringsnivå, ev. målt indirekte gjennom sosial deltaking som deltaking i organisasjonsliv, valdeltaking og liknande Omfang av elevar som går eller syklar til skulen Data om trivsel eller sjølvopplevd helse Aktuelle kjelder Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet NAV Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Kommunen sin egen informasjon og statistikk; Lokale undersøkingar/brukarundersøkingar 7.1 Diabetes Førekomst av type 2-diabetes er usikker og behandling av sjukdommen variere. Kosthald, mosjon og vektreduksjon kan for nokre normalisere blodsukkeret og halde sjukdommen under kontroll. Andre treng medikament for å få ned blodsukkeret og bruk av midlar til behandling av type 2-diabetes kan brukast som ein indikator på førekomst av type 2-diabetes i befolkninga. Med åra kan insulinproduksjonen reduserast, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på same måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er ein viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og førekomst av type 2-diabetes kan derfor sjåast i samanheng med befolkninga sine levevanar. Tabell 7.1.1 Type 2-diabetes, legemiddelbrukarar(unnateke insulin)

Bekymringsnivå av visse sjukdommar, eller negativ utvikling trend, sjølv om kommunen/fylket for tida ligg på nivå med, eller betre enn landet for elles Har befolkninga eit høgt meistringsnivå, ev. målt indirekte gjennom sosial deltaking som deltaking i organisasjonsliv, valdeltaking og liknande Omfang av elevar som går eller syklar til skulen Data om trivsel eller sjølvopplevd helse Helsedirektoratet NAV Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Kommunen sin egen informasjon og statistikk; Lokale undersøkingar/brukarundersøkingar 7.1 Diabetes Førekomst av type 2-diabetes er usikker og behandling av sjukdommen variere. Kosthald, mosjon og vektreduksjon kan for nokre normalisere blodsukkeret og halde sjukdommen under kontroll. Andre treng medikament for å få ned blodsukkeret og bruk av midlar til behandling av type 2-diabetes kan brukast som ein indikator på førekomst av type 2-diabetes i befolkninga. Med åra kan insulinproduksjonen reduserast, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på same måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er ein viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og førekomst av type 2-diabetes kan derfor sjåast i samanheng med befolkninga sine levevanar. Tabell 7.1.1 Type 2-diabetes, legemiddelbrukarar(unnateke insulin) Luster: Ligg over land, fylke og nabokommunar. Brukarar av legemiddel utlevert på resept til personar 0-74 år. Brukarar blir definert som personar som har henta ut minst ein resept i kalenderåret. Dersom ein brukar hentar ut fleire reseptar på same legemiddel blir vedkommande som bruker telt berre ein gong. Statistikken viser 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa statistikkbank.

7.4 Psykiske sjukdommar Bruk av medisin mot psykiske lidingar: Psykiske lidingar er svært vanleg i befolkninga, men førekomsten er stabil. Omlag ein tredel av alle vaksne har ein psykisk liding i løpet av eit år (inkludert alkoholmisbruk), medan 8 % av barn og unge til ein kvar tid har ein psykisk sjukdom. Sett under eitt er angstliding den vanlegaste psykiske sjukdommen hjå både barn, unge og vaksne, fylgt av depresjon. Auka dødelegheit, sjukmeldingar og uførepensjon er nokre av dei viktigaste følgjene av psykiske sjukdommar. Figur 7.4.1 Bruk av medisin mot psykiske lidingar, 2009-2011, kjønn samla, per 1000, standardisert Standardiserte tal blir anbefalt ved samanlikning mellom geografiske områder, og når du ser på utvikling over tid. Hensikta med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alders- og kjønnssamansetning når man samanliknar grupper i tid og rom. Metoden som er nytta er indirekte standardisering med løpande år som referanse. Luster: Ligg over fylke og land når det gjeld bruk av antidepressiva medan ein ligg under fylke og land når det gjeld bruk av sovemedisin og beroligande midlar. Statistikken viser 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperiode). Kjelde: Kommunehelsa, statistikkbank

7.10 Analysedel (analyse av statestikkgrunnlag og vurdering frå dei ulike sektorane) (Folkehelselova 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa 3) Analysen under viser funn, konsekvens, årsak og vurdering av desse opp mot dokumentert kunnskap. Kvifor har denne utfordringa oppstått i vår kommune (årsak)? og kor viktig er funnet for vår kommune (konsekvens)? Er dette forhold vi har kontroll over? Kva kan være konsekvens av ikkje å gjere noko med situasjonen? Statistikk/informasjon vurdert fagleg opp mot lokale forhold. Helsetilstand Funn Konsekvens, årsak, aktuelle tiltak Psykisk sjukdom Kommunen ligg Helse over fylke og land når det gjeld bruk av antidepressiva Type 2 diabetes legemiddelbrukarar (unnateke insulin) Kommunen ligg over snitt i fylke og land Helse Hjarte- /karsjukdommar (bruk av legemiddel) Kommunen ligg over snitt i fylke og land Helse

5.0 Skader og ulykker Eksempel på problemstilling/undertema* Tal personskada behandla i sjukehus Tal hoftebrot behandla i sjukehus Spesielle ulykkespunkt eller strekningar Spesielt utsette skulevegar Skadeførekomst i skular og barnehagar, evt. også tannskade Tal fallulykker i sjukeheim Arbeidsulykker, heimeulykker, brann, trafikk Aktuelle kjelder Folkehelseinstituttet SSB NAV Arbeidstilsynet/STAMI Lokal legevakt og legekontor Omsorgstenesta Spesialisthelsetenesta Bedriftslege Tannlege Statens vegvesen Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Andre relevante departement/direktorat Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Lokale/regionale kartleggingar *Lokal førekomst av ulykker og skader er i varierande grad registrert, men nasjonale myndigheiter arbeider med dette 5.1 Sjukehusinnlegging etter ulykker Personskadar etter ulykker: Sjølv om dødelegheita av skade og ulykker har gått ned sidan 1950-talet er ulykkesskadar framleis eit helseproblem, særskilt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrot særskilt alvorleg fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaka trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er eit betydeleg potensial for førebygging av ulykker. Sjukehusbehandla personskader viser kun omfanget av de alvorlegaste ulykkesskadane. Tabell 5.1.1: Sjukehusinnlegging etter ulykker pr. 1000, standardisert

departement/direktorat Fylkeskommunen sin egen informasjon og statistikk Lokale/regionale kartleggingar *Lokal førekomst av ulykker og skader er i varierande grad registrert, men nasjonale myndigheiter arbeider med dette 5.1 Sjukehusinnlegging etter ulykker Personskadar etter ulykker: Sjølv om dødelegheita av skade og ulykker har gått ned sidan 1950-talet er ulykkesskadar framleis eit helseproblem, særskilt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrot særskilt alvorleg fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaka trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er eit betydeleg potensial for førebygging av ulykker. Sjukehusbehandla personskader viser kun omfanget av de alvorlegaste ulykkesskadane. Tabell 5.1.1: Sjukehusinnlegging etter ulykker pr. 1000, standardisert Luster: Personskadar etter ulykker ligg under land og fylke men har ein liten auke sidan 2010. Det same gjeld hoftebrot. Kjelde: Kommunehelsa, statistikkbank

Figur 5.2.2 Ulykkeskart Ulykkeskart frå Statens Vegvesen som viser kvar dei ulike ulykkene i Luster kommune skjedde i perioden 2000 2007. Henta frå kommunal plan for trafikktrygging - del 1 generell del - 2012 2023.

4.0 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseforskrift: Drikkevatn kvalitet, luftkvalitet, nærmiljø, tilgang på friområde/friluftsområde, sykkelvegnett, tal støyplaga m.m. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold etter smittevernlova 7-1 og 7-2 bør inkluderast i oversikta og kjem inn under biologiske faktorar. Sosialt miljø; organisasjonsdeltaking, valdeltaking, kulturtilbod, sosiale møteplassar m.m. Trivsel og mobbing blant barn er tatt med under sosialt miljø. Eksempel på problemstilling/undertema* Omfang av smittsame sjukdommar Drikkevatn kvalitet Førekomst av radon Risiko for legionella og/eller anna biologisk forureining Omfang av område utsatt for støy/luftforureining eller anna forureining Inneklima i skule, barnehage og offentlege bygg I kva grad er skulevegen trygg I kva grad har kommunen gang- og sykkelveg, turstiar m.m. Omfang av område for rekreasjon og friluftsliv, og kva tilgjenge det er til desse Tilbod og tilgjenge til kollektivtransport Omfang av grøntareale og plantesortar (allergidisponering) Tal friviljuge organisasjonar, medlemsforhold og rekruttering Omfang av sosiale risikomiljø som rus og kriminalitet Valdeltaking Omfang av kulturtilbod Omfang av sosiale møteplassar, leikeplassar osv. Sosiale nettverk, sosial støtte, oppleving av tilhøyr Aktuelle kjelder Folkehelseinstituttet SSB Klif, NILU, NIVA Statens strålevern TØI Arbeidstilsynet/STAMI Statens helsetilsyn Direktoratet for naturforvaltning Andre relevante departement/direktorat Politiet Fylkeskommunen sin eigen informasjon og statistikk Kommunen sin eigen informasjon og statistikk Lokale/regionale kartleggingar Organisasjonar 4.1 Fysisk miljø: Drikkevassanalyse Drikkevatn fritt for smittestoff er ein vesentleg føresetnad for folkehelsa, og E.coli er ein av dei mest sentrale parametrane for kontroll. Kommentar: E. coli er ein tarmbakterie som indikerer fersk fekal forureining. Aktuell tilsynsmyndigheit (Mattilsynet) kan gje vassverk dispensasjon frå tal rapporteringar gitt i forskrift (12 for nettkontroll). Tabell 4.1.1: Drikkevasskvalitet, tilfredsstillende analyseresultat mht. E. coli, andel (prosent)

4.9 Analysedel (analyse av statistikkgrunnlag og vurdering frå dei ulike sektorane) (Folkehelseloven 5 andre ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa 3) Analysen under viser funn, konsekvens, årsak og vurdering av desse opp mot dokumentert kunnskap. Kvifor har denne utfordringa oppstått og kva konsekvensar har dette funnet for vår kommune? Er dette forhold vi har kontroll over? Kva vil konsekvensen vere dersom vi ikkje å gjer noko med situasjonen? Statistikk/informasjon vurdert fagleg opp mot lokale forhold. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk miljø; drikkevasskvalitet Fysisk miljø; gang- og sykkelveg Nærmiljø- tilgang friområde/friluftsområde Sosialt miljø; trivsel/mobbing på skulen Sosialt miljø; valdeltaking, organisasjonsdeltaking, sosiale møteplassar, kulturtilbod Smittsame sjukdommar Funn 10. klassingar som trivst på skulen er høgare enn landet Ei kartlegging viser at bygdene i kommunen har eit mangfald av aktivitetar både i høve trim og anna aktivitet Konsekvens, årsak, aktuelle tiltak Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skular

4.10 Oppsummering av status for helsetilstand og påverknadsfaktorar/ identifisering av folkehelseutfordringar og ressursar i kommunen(folkehelselova 5,2. ledd og forskrift om oversikt over folkehelsa 3) Kortfatta omtale av hovudtrekk. Kva tema og problemområde bør kommunen ta tak i? Kva ressursar (ev. menneskelige og kvalitetar i lokalsamfunnet) har kommunen? Tiltak på kort sikt, og på lang sikt. Område Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Hovudtrekk Omtale Tiltak på kort og lang sikt

Funn i Sogndal Auka tal innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre Framskriven befolkning: år 2040 - innb.10 502 år 2012 7348 innb. Auka tal ein- personhushald Auke fråfall vidaregåande skule Eineforsørgjarar under 45 år ligg på snitt med fylke og over Luster Personskadar etter ulykker ligg over snitt land og fylke Tjukk- og endetarmskreft, nye tilfelle ligg over snitt land og fylke Ulikskap i inntekt ligg over fylke Studentmiljø utvikling.. Følgje med på trendar - utvikling (positiv og negativ) Fagfolk vurdera årsak, konsekvens Tiltak på kort sikt på lang sikt

Funn i Luster Auka tal innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre Leseferdigheit på lågast mestringsnivå 5. klasse ligg over land og fylke Auke i mottakarar av sosialhjelp som har forsytar ansvar for barn under 18 år Overvekt inkl. fedme, menn (kvinner)ligg over land og fylke Type 2 diabetes, legemiddelbrukarar (unnateke insulin), ligg over land og fylke Hjarte-/karsjukdom bruk av legemiddel. Ligg over land og fylke Auka tal ein- personhushald Tal eldre over 80 år går nedover fram til 2020. Frå 2025 stig det igjen. Følgje med på trendar - utvikling Fagfolk vurdera årsak, konsekvens Tiltak på kort sikt på lang sikt

Funn i Leikanger 2013 Mottakarar av sosialhjelp med stønad i 6 mnd eller meir har gått opp i 2012. obs born av eineforsørgjarar Overvekt (menn sesjon) ligg høgre enn land og fylke Andel med plager og sjukdommar knytt til muskel/skjelett ser ut til å vere høgare enn land (data frå fastlege/legevakt) Følgje med på trendar utvikling (positiv og negativ) Fagfolk vurdera årsak, konsekvens Tiltak på kort sikt på lang sikt

Erfaring så langt Skapar tverrfagleg engasjement - eit diskusjonsutgangspunkt (politiske møter, leiarmøter, tverrfaglege møter mm.) Får eit særs godt «bilete» av kommunen i eit dokument (teknisk, plo, helse, barnevern, planavd., oppvekst, NAV, landbruk, politi mm) Godt dokument å ha i mange plan - samanhengar (budsjett øk.plan, årsmeldingar, kommunedelplanar mm.) Viktig Få tverrfagleg eigarskap til innhald i dokumentet! Få på plass skriftlege rutinar (jf. 30) og inn i kommunen sitt styringssystem/årshjul og einingane sine tenesteplanar

Det systematiske folkehelsearbeidet Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringar ( 5) (oversiktsdokument/folkehelseprofil) Ein drøfting av utfordringane skal inngå som grunnlag for planstrategi ( 6 første ledd) Kommunen skal fastsette mål og strategiar for folkehelsearbeidet i kommuneplan ( 6 andre ledd) Skal sette i verk nødvendige tiltak, med alle dei virkemidlar kommunen har ( 7 og 4)

INTERKOMMUNALT LÆRINGS- OG MEISTRINGSTILBOD SOGN FRISKLIVS- OG MEISTRINGSSENTER

Lærings- og meistringstilbod i kommunane Skal fortsatt vere ein av lovpålagte oppg. til spesialisthelsetenesta. Samhandlingsreform: lærings- og meistringstilbod der folk bur Fagkunnskap og brukarerfaring er likestilt Hovudsakeleg gruppebaserte kurs (små grupper) legg opp til dialog i gruppa (kan i forlenging av kurs sjølvhjelpsgruppe) Forsking: 3 ting som er viktig for å handtere helseutfordring: Møte andre i same situasjon Dele erfaring Å stille og høyre andre sine spørsmål til fagfolk og erfarne brukarar - lære av kvarandre er like viktig-

Grunntanke i lærings- og meistringsarbeid Er ein møteplass/samarbeidsverkstad for ulike fagpersonar alt etter problemstilling/kurstilbod Systematisk samarbeid mellom fagpersonell, «deltakar» og erfarne representantar frå aktuell brukarorganisasjon Ein arbeidar for at deltakar skal få informasjon, kunnskap og bistand til å handtere helseutfordring Brukarrepr. har gjennom prøving og feiling tileigna seg konkret spesialkunnskap om korleis dei kan takle utfordringar og problem i kvardagen (i lokalmiljøet) Gruppebasert kurs, små grupper (lære av kvarandre like viktig) Korte innlegg v/fagpersonar

5. Helsepedagogikk Helsepedagogikk er viktig i lærings- og meistringssenteret og går på korleis helsepersonell bør samhandle med deltakar og pårørande. Fagpersonar legg vekt på å undervise/rettleia på ein slik måte at deltakar opplever læring og meistring og finn dei «kloke grep». På den måten får ein fokus på meistring. Undervisning og læring er ikkje det same! «Brukerne og pasientene er hovedpersonene, og det er deres behov som skal være styrende for utvikling av helsetjenestene (Bent Høie, helse- og omsorgsminister).

Lærings- og meistringstilbod i Luster, Leikanger og Sogndal PROSESS: 1. FFHIS prosjektmidlar; Helsedirektorat og Fylkesmann (søknad i samarbeid med helsestasjon) 2. Mandat godkjent i styringsgruppa FFHIS 3. Etableringa av to interkommunale arbeidsgrupper; a) Tilbod til familiar som har barn med overvekt - leiande helsesøstre, fysioterapeutar, lege, Sogn frisklivssentral, tannhelsetenesta fylkeskommunen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og prosjektgruppa FFHIS b) Leiar psykisk helseteam i 3 kommunar aktuelle brukarorg. 4. Utarbeiding av felles interkommunal prosedyre for samhandling i aktuelle tilbod 5. Utarbeiding av rapport m/tilråding godkjent av styringsgruppa 6. Kommunestyrevedtak i 3 kommunar

Det er tre forhold som må vere tilstades for at ein kan kalle det eit lærings- og meistringsenter (NK LMH): 1. Lærings- og meistringssenteret skal vere ein tilgjengeleg møteplass der deltakar kan henvende seg. 2. Fagkunnskap og brukarerfaring er likestilt. Ein planlegg, gjennomfører og evaluerer læringstilbodet i likeverdig samarbeid. 3. Fagpersonar deltek med innlegg/tema som del av sitt arbeid. Aktuelle fagfolk i kommunane som deltek med tema /innlegg: Fysioterapeut Helsesøster Lege Ernæringsfysiolog Ergoterapeut Demensteam Psykisk helseteam m.m. Ein deler kompetanse og ressursar i 3 kommunar og ein vil med dette også kunne inspirere og lære av kvarandre. Dette fører til auka samhandling med brukar og læring for fagpersonar som deltek.

KURSPROGRAM OG AKTUELLE TEMA TIL FAMILIAR SOM HAR BARN MED OVERVEKT HJELP TIL LIVSSTILSENDRING Teorikurs innan tema: Innlegg v/fagpersonar: Kosthold/ernæring Kosthold i kvardagen Innkjøp og matlaging Fysisk aktivitet kvifor er det viktig med fysisk aktivitet Kvardagsaktivitet Sjølvfølelse, kroppsbilde Korleis kan me stimulere barn til fysisk aktivitet Mat som belønning «små grep» Motivasjon og meistring Foreldrerolle Grensesetting Problemløysing Endring Øvrige livsstilsfaktorar Medisinsk informasjon kva betyr det for din helse framover - helsegevinst Andre tema etter foreldra sine behov Ernæringsfysiolog Tannhelsetenesta andre Fysioterapeut Helsesøster Lege PMTO/BUP

Tilbod Målgruppe Arr. Sted Opent/henvisning Jentegruppe Jenter 9. trinn Utekontakt og Ungdomsskulane i Invitasjon (samtalegruppe) helsesøster kommunen Helsepedagogikk handlingar som Fysioterap./helsesøst./leger LMS og helseforetak styrkar folk sine eigne krefter Pårørande kursdemens Pårørande til personar med demens Demens foreining i Kvam Gamleskulen på Norheim Opent (årleg tilbod) Livsstilskurs International kvinne gruppe Vaksne med behov for å endre levevanar Kvinnelege innvandrarar/tilflyttarar Kvam herad Grannehjelp (frivillige) i samarbeid med NAV Norheimsund, Kvam Gamleskulen på Norheim Opent med henvisning frå helsepersonell Opent (kvar tysdag)

FriMoro Barn og unge flest gleder seg som oftast til sommarferien, men for nokon er det ikkje slik. Målsetnad for FriMoro: Barn og ungdom skal ha moglegheit til å få gode ferieminner. Ein vil ha fokus på aktivitetar og friluftsliv. Tilbodet skal vere gratis.

Sentrale føringar: Auka satsing på tilrettelegging for friluftsaktivitetar i nærmiljø tidleg innsats - barn Aktivitetar i friluft gjev: læring, lagarbeid og meistring naturoppleving «gratis» fysisk aktivitet og nye venner og mykje moro! Samarbeid: Kommune v/skule, ungdomskontakt mfl, frivillige, Høgskulen i Sogn og Fjordane