2015 ELEV- OG LÆRLINGOMBUDETS ÅRSMELDING 2015
Innhold 1. Innledning... 2 2. Ombudsordningen... 3 2.1 Bakgrunn... 3 2.2 Ombudets plassering og mandat... 3 2.3 Økonomi... 4 3. Informasjonsarbeid... 5 3.1 Utadrettet informasjonsarbeid... 5 3.2 Webside... 5 3.3 Media... 6 3.4 Facebook... 6 3.5 Foldere... 6 4 Samarbeid... 7 4.1 Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune... 7 4.2 Det politiske miljøet... 7 4.3 Elev- og lærlingombudene i Norge (ELON)... 8 4.4 Elevorganisasjonen i Vest-Agder (EOVA)... 8 4.5 Andre... 8 5 Utadrettet virksomhet...10 5.1 Elevrådsskolering...10 5.1.1 Tema for elevrådsskolering...10 5.2 Lærlinger...12 6.0 Henvendelser og saker...13 7.0 Ombudets vurderinger og anbefalinger...16 7.1 Elever...16 7.2 Lærlinger...18 Årsmelding 2015 Side 1
1. Innledning Elev- og lærlingombudet i Vest-Agder avgir herved sin årsmelding for 2015. Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med et elev- og lærlingombud i Vest-Agder ble etablert etter vedtak i fylkestinget juni 2010, med videre oppfølging i fra vedtak i juni 2011. Stillingen ble besatt i august 2011 i en 50 % stiling. Det ble i 2012 satt i gang en underveisevaluering av ombudstillingen. Dette resulterte i en rapport som ble fremlagt for fylkestinget i april 2012. Følgende vedtak ble da fattet: "Fylkestinget tar den fremlagte underveisevaluering til orientering Stillingen som elev- og lærlingombud utvides til 100 % fra 01.06.2012. Arbeidet mot mobbing blir en del av ombudets arbeidsområde". Ombudet ble fra 01.06.2012 ansatt i en 100 % stilling. I 2015 har ombudsstillingen vært delt mellom to personer. Helge Ødegård Hovland var i stillingen frem til 31.07.2015, men har fra nevnte dato en to-års permisjon fra stillingen. Fra og med 01.08.2015 har undertegnede, Stine Grimsrud, et to-årig vikariat i stillingen som ombud. Ombudets fokusområder for 2015 har som tidligere vært å informere elever og lærlinger i fylket om hvordan de selv kan bidra til god kvalitet på opplæringen, hvordan de kan bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de kan gå frem for å løse utfordringer som dukker opp i utdanningsløpet. Ombudet har også i sitt mandat å jobbe mot mobbing og trakassering, hvor eleven og skolen har sine rettigheter og plikter gitt i opplæringslovens kapittel 9-a. Gjennom året har ombudet jobbet for å gjøre stillingen kjent blant elever, lærlinger og andre som har sitt daglige virke i tilknytning til utdanningssektoren. Gjennom skolebesøk, sosiale medier, internett, media og samlinger har ombudet hatt en god tilstedeværelse som bidrar til at kanskje flere kjenner til ombudsordningen. Kristiansand 01.03.15 Stine Grimsrud Elev- og lærlingombud Årsmelding 2015 Side 2
2. Ombudsordningen 2.1 Bakgrunn Ordningen med et Elev- og lærlingombud var til politisk behandling i fylkestinget i juni 2010. Følgende vedtak ble fattet: "For å styrke elevdemokrati og -medvirkning ved de videregående skolene i Vest-Agder, arbeides det for å etablere et elev- og lærlingeombud i fylket. Ombudet skal ha som primær oppgave å informere elever/lærlinger om deres rettigheter og plikter i den videregående skole, og løfte elevdemokratiets rolle. Stillingen søkes innarbeidet i neste års budsjett, og en utfyllende stillingsinstruks utarbeides." Videre ble det i fylkestinget i juni 2011 gjort følgende vedtak: "I juni 2010 vedtok fylkestinget å etablere et elev- og lærlingombud i Vest-Agder. Høsten 2011 vil en 50 pst. stilling være på plass. Arbeidsomfanget kan tyde på at det er hensiktsmessig å øke stillingsressursen til 100 pst." Ombudets stillingsressurs økte fra 50 % til 100 % i vedtak fattet i fylkestinget i april 2012. Dagens ombud, Stine Grimsrud, ble ansatt i august 2015 og er det andre elev- og lærlingombudet i Vest-Agder fylkeskommune. 2.2 Ombudets plassering og mandat Ombudet er ansatt av politikerne og har fylkestinget som nærmeste instruerende organ. Merkantilt er ombudstillingen plassert under organisasjonsseksjonen i fylkesrådmannens stab. Utover det er ombudet frittstående. Gjennom 2015 har ombudet regelmessig og ved behov hatt oppfølgingssamtaler med fylkesordfører Terje Damman. Ombudet har også hatt samtaler med ledere av ulike politiske utvalg ved behov, Hovedutvalget for kultur og utdanning (HKU) og administrasjonsutvalget, for å nevne noen. På fylkesutvalgsmøtet i juni 2011 ble det vedtatt et mandat som gav Elev- og lærlingombudet rammer i det daglige virket. Det lyder som følger: Årsmelding 2015 Side 3
"Mandat: Ombudet skal utføre sitt arbeid på fritt og selvstendig grunnlag uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen Ombudet skal bidra til at alle elever, lærlinger og lærekandidater får den opplæringen de har krav på. Ombudet skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å dyktiggjøre elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i læringsarbeidet Ombudet skal normalt ikke engasjere seg i enkeltsaker, men gi nødvendig bistand slik at de får avklart ulike problemstillinger med rette instans Ombudet skal utarbeide en årlig rapport og handlingsplan i tråd med eksisterende planperioder som fremlegges til politisk behandling i fylkestinget." Arbeidsområdet ble definert til alle opplæringsinstitusjonene i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner og lærebedrifter i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. Dette jamfør vedtak gjort av fylkesutvalget i juni 2011. Videre ble det i fylkestinget i april 2012 understreket viktigheten av at ombudet også har et fokus på arbeidet mot mobbing i den videregående skole. 2.3 Økonomi Elev- og lærlingombudet har i 2015 hatt et budsjett på 770 004 kroner. Regnskapet for 2015 viser et mindreforbruk på 40 454 kroner slik at samlede utgifter for ombudstillingen er på 729 550 kroner. Mindreforbruket er ikke reelt, da det innbefatter kostnadene knyttet til lærlingsamlingen i 2014. Ombudet la ut for kostnadene knyttet til samlingen, men kostnadene ble ikke viderefakturert til samarbeidspartene før i 2015. Kostnaden på samlingen i 2014 utgjorde 67 869 kr. Denne kostnaden har en direkte sammenheng med merforbruket omtalt i ombudets årsmelding i 2014. Ombudet har 100 997 kr i sitt budsjett til varer/tjenester/reiser o.l. Regnskapet for 2015 viser et merforbruk på 42 426 kr, samlet er utgiftene på 143 423 kr. Størsteparten av merforbruket skyldes at ombudet har lagt ut for utgiftene knyttet til lærlingsamlingen i 2015, som utgjør 32 110 kroner. Utgiftene til samlingen ble viderefakturert til samarbeidspartene i begynnelsen av 2016, og er dermed ikke inkludert i dette regnskapet. Resterende merforbruk kan knyttes til innkjøp av IKT-utstyr til nytt ombud, og trykkekostnader av en ny utgave av Elevrådshåndboken, som deles ut til alle elevråd ved begynnelsen av skoleåret. Årsmelding 2015 Side 4
3. Informasjonsarbeid 3.1 Utadrettet informasjonsarbeid En av hovedarbeidsoppgavene til ombudet er å gjøre ombudet kjent i utdanningssektoren. I 2015 har hovedmomentene for utadrettet informasjonsarbeid vært følgende; Første halvår av 2015 ble det satt av mye tid til å jobbe med skolebruksplanen, noe som gjorde at det ikke ble prioritert en møtefrekvens tilsvarende en gang i måneden på hver skole. Det ble derimot jobbet intensivt med elevrådene i klargjøringen av en høringsuttalelse fra elevrådene. Ombudet prioriterte i denne perioden å være med på elevrådsmøter så ofte som mulig. Ombudet har arrangert samlinger for både elevråd og lærlinger. I månedsskiftet november/desember 2015 arrangerte ombudet lærlingsamlingen, som har blitt en årlig tradisjon. Samlingen ble arrangert i samarbeid med fagopplæringen i fylkeskommunen, LO, NHO, KS. Nevnte parter deltok på samlingen sammen med Arbeidstilsynet og Skatteetaten, hvor fokuset var lærlingers rettigheter og plikter i arbeidslivet. Ombudet er også til stede på flere samlinger gjennom året som er arrangert av opplæringskontorer. Samlingen for psykososialt skolemiljø som ble avholdt første gang i 2014, ble avholdt også i 2015. Samlingen ble arrangert i samarbeid med Utdanningsavdelingen for alle elevråd og skoleledere i Vest-Agder hvor elevenes psykososiale skolemiljø var på dagsorden. Loveleen Brenna var hovedinnleder, mens Adrian Lorentsson fra Mental Helse Ung holdt et innlegg. Det var også satt av tid til gruppearbeid både på tvers av, og innad i skolene. Ombudet deltok som veileder på Global Dignity Day som ble arrangert på Kvadraturen skolesenter høsten 2015. Gjennom et godt samarbeid med Elevorganisasjonen i Vest-Agder er ombudet til stede på deres samlinger og inviterer også fylkesstyret til jevnlige dialogmøter. Det har vært en viktig prioritering for ombudet å være mest mulig tilgjengelig for elever og lærlinger på deres eget felt, noe som til tider resulterer i mye reisevirksomhet. Tilbakemeldinger fra denne gruppen viser at man setter pris på et synlig og lett tilgjengelig ombud. 3.2 Webside Elev- og lærlingombudet har kjøpt tilgang til domenet www.elova.no som er forkortelsen til stilingen og som viser seg igjen gjennom logo, visittkort o.l. Gjennom www.elova.no har ombudet linket videre til ombudets sider på www.vaf.no/elova som er lett og godt synlig på fylkeskommunens hjemmeside. Denne internettsiden er ment som hjelp til selvhjelp, informasjon om ombudet og dens funksjon og hvordan man kan ta Årsmelding 2015 Side 5
kontakt. I 2013 fikk fylkeskommunen ny lay-out på sine nettsider. Linker til ombudets sider på www.vaf.no er med på å øke synligheten for ombudet på internett. I 2015 har det blitt laget en direktelenke til ombudets sider fra Itslearning, som elevene bruker daglig i sin skolehverdag. 3.3 Media I løpet av 2015 har ombudet vært synlig i noen mediesaker. Ombudet hadde i første halvdel av 2015 innslag på radio NRK Sørlandet knyttet til sak om elevfinansiering av skoleturer. Dette innslaget var relatert til saken om elevfinansiering som ble tatt opp i kontrollutvalget høsten 2015. 3.4 Facebook Sosiale medier er en viktig informasjonskanal til ungdom i dag. Elev- og lærlingombudet har derfor en egen side hvor elever, lærlinger og andre kan følge ombudet. www.facebook.com/elovestagder har ca. 350 såkalte "likes" hvor det er mulig for tilhengerne å kontakte ombudet, men også en fin måte for ombudet å legge ut saker og oppdateringer på hva ombudet er opptatt av. 3.5 Foldere I 2015 har ombudet redesignet oppdatert og trykket Elevrådshåndboken, som er en folder med tips til hvordan elevrådet kan utføre elevrådsarbeidet. Denne folderen blir delt ut til alle elevene i elevrådene under elevrådsskoleringen i begynnelsen av skoleåret. I tillegg deles den ut til kontaktpersoner i administrasjonen for elevrådet og rektorer. Elevrådshåndboka Årsmelding 2015 Side 6
4 Samarbeid 4.1 Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune Det er et godt samarbeid mellom ombudet og utdanningssjef i Vest-Agder fylkeskommune Arly Hauge. Ombudet opplever at utdanningssjefen raskt responderer på henvendelser og finner rom for møter når det har vært behov for det. Ombudet har opplevd et godt samarbeid med de ulike seksjonene i utdanningsavdelingen, og opplever at avdelingen og ombudet kan spille på hverandre når man møter lærlingsaker av vanskelig eller prinsipiell karakter. I saker hvor ombudet kontaktes, og gis fullmakt til å ta saken videre til rette utøvende instans, oppleves utdanningsavdelingen som lyttende og imøtekommende. Det vises stor interesse for å løse opp i konflikter som elever eller lærlinger har havnet i. Ombudet og utdanningsavdelingen samarbeider både med planlegging og gjennomføring av samlingen om psykososialt skolemiljø. 4.2 Det politiske miljøet I og med at ombudet er politisk ansatt følger ombudet møter i de politiske organer som omhandler skole og utdanning. Ombudet opplever å ha en god dialog med de ulike utvalgene, herunder Ungdommens fylkesting og fylkesutvalg. Ombudet har deltatt på ulike paneldebatter og drøftet saker med ulike ungdomspolitikere. Høsten 2015 fikk Vest-Agder Fylkeskommune et nytt fylkesting. Ombudet fikk presentere seg og sin rolle for fylkestinget i oktober 2015. Ombudet ønsker å være tilgjengelig for de politiske partiene i saker hvor man diskuterer utdanning. Årsmelding 2015 Side 7
4.3 Elev- og lærlingombudene i Norge (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det er svært nyttig å møte de andre ombudene for å diskutere felles problemstillinger. Ombudene hadde to offisielle samlinger i 2015, for å få faglig påfyll om ulike temaer. Temaene for samlingene har vært fraværstak i VGS, tolkning av ny inntaksforskrift, samarbeid med mobbeombudene i Norge, dypere samarbeid med Elevorganisasjonen, og rutiner for heving av lærekontrakter osv. Utover disse samlingene har ombudene anledning til både å ha kontakt gjennom telefon, e-post og facebook. Ombudet har et utstrakt og godt samarbeid med Elev- og lærlingombudet Aust-Agder. Dette gjøres bl.a. gjennom felles samlinger og en felles utadrettet virksomhet. Elev- og lærlingombudene sammen med mobbeombudene Høsten 2015 var ombudene i agderfylkene på besøk i Trøndelag, der ombudene i Sør- og Nord-Trøndelag arrangerte en felles samling for elevrådsledere og nestledere. Det er ønskelig å få til en lignende samling på Agder. Ombudet for Vest-Agder sitter i sentralt arbeidsutvalg for ELON på vegne av elevlærlingombudene i Norge. 4.4 Elevorganisasjonen i Vest-Agder (EOVA) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOVA. Samarbeidet i 2015 har bestått av møter mellom leder/fylkesstyret og ombudet, deltakelse på elevforsamlinger i regi av EOVA, deltakelse på Elevtinget hvor ombudet en kveld inviterer Vest-Agder elevene til en sosial tilstelning, og andre fora hvor man møtes. 4.5 Andre Ombudet har gjennom mandatet et oppdrag med å være en brobygger mellom aktører innenfor videregående opplæring. Det er svært mange aktører som sikrer at elever og lærlinger opplever en nyttig og god videregående opplæring. Alle disse møtene og foraene kan ikke nevnes i en årsmelding, men ombudet vil likevel trekke frem noen som ombudet har hatt en god kontakt med. Årsmelding 2015 Side 8
Gjennom fokuset på elever og lærlingers rett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø har det vært naturlig for ombudet å jobbe sammen med hovedverneombud Tor Aurebekk. Dette samarbeidet har resultert i gode dialoger og deltakelse på verneombudsamlinger hvor elev- og lærlingombudet har delt noen refleksjoner knyttet til elevers skolemiljø, både fysisk og psykososialt. Ombudet har hatt et godt og svært nyttig samarbeid med LOs ungdomssekretær i Vest- Agder, Lars Berge. Ombudet får mange spørsmål fra yrkesfag-elever og lærlinger knyttet til tariff, ferie, lønn osv. Mange av disse spørsmålene blir kanalisert videre til Berge i LO. Det er også et samarbeid knyttet til gjennomføring av Lærlingsamlingen 2015 og fagdager for yrkesfagelevene ute på skolene. I oktober var ombudet invitert til å holde et innlegg på LOs fylkeskonferanse, hvor det var tillitsvalgte og representanter fra flere ulike fagforeninger i hele fylket. Dette var en fin arena for Ombudet å presentere seg selv, samt en fin døråpner til å knytte kontakter ute på arbeidsplasser som har lærlinger. Det finnes mange opplæringskontor og opplæringsringer hvor bedrifter er organisert i. Ombudet har en dialog med mange av disse, og får også invitasjoner til å delta både på skoleringer i regi av opplæringskontorer, men også til andre formelle og uformelle møter. Årsmelding 2015 Side 9
5 Utadrettet virksomhet 5.1 Elevrådsskolering I 2015 har ombudet vært med på en rekke elevrådsskoleringer og skolebesøk, noen også i samarbeid med Elevorganisasjonen. Alle de videregående skolene i Vest-Ager ble besøkt i forbindelse med elevrådsskolering. Dette med elevrådsskolering synes i større grad å ha blitt en fast del av skolens virksomhet, noe som ombudet er svært glad for. Det er en ulik gjennomføring av disse skoleringene, men her er det skolen sammen med elevrådet som må finne sin måte som egner både skole og elevene best. Erfaringene fra disse skoleringene er gode. Ombudet gjennomfører kurs som Elevrådsskolering for Kvadraturen Skolesenter inneholder forelesning, gruppearbeid, dialog og drøftinger. Ombudet mener at det er viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer som et supplement til den skolering som skolen står ansvarlig for. For at elevrådet på en best mulig måte skal få noe ut av skoleringen, er det viktig at skolen støtter opp om elevrådsarbeidet, og at skolen selv driver målrettet arbeid for å øke elevenes delaktighet. Det er også viktig at skolen legger til rette for at elevene skal kunne bruke skoletiden til å drive elevrådsarbeid. Også økonomiske ressurser, lokale og utstyr bør kunne gis til elevrådets dispensasjon. Elevrådsarbeid er gjennom opplæringsloven definert som skoleadministrativt arbeid, og skal derfor ikke regnes som fravær. Skolen må også vise at elevrådet blir tatt på alvor gjennom formelle arena for medbestemmelse for elevrådet. Et fungerende elevråd gis motivasjon gjennom påvirkning, resultater og støtte. 5.1.1 Tema for elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene med skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Årsmelding 2015 Side 10
Elevmedvirkning omhandler å klargjøre for elevrådet hvilke rettigheter og plikter de har som både elever og tillitselever. Ombudet fokuserer også på hvilke roller de har og hvordan de til enhver tid skal gjøre seg nyttig ovenfor medelever. Det er viktig å skape engasjement blant de tillitsvalgte og se på hvordan dette engasjementet kan brukes på en måte som er relevant for deres egen skolehverdag. Skoleringen omhandler også hvordan elevene på en konstruktiv og god måte kan ta opp problemer ved skolen og undervisningen, og hvilket nivå man kan løse problemene ved. Prinsippet om at et problem skal løses på lavest mulig nivå er viktig Elevrådsledersamling for skolene i Trøndelag høsten 2015 å signalisere, men ombudet legger vekt på at uansett hvor man befinner seg i prosessen kan ta kontakt med ombudet for veiledning og informasjon. Undervisningsevaluering Elevers mulighet til å gi tilbakemelding til lærer/skoleledelsen er viktig å fokusere på i et medvirkningsperspektiv. Gjennom at elevene fra skolestart 2012 har fått mulighet til å evaluere undervisningen med fokus på både egeninnsats og lærerinnsats er viktig for elevers rett til deltakelse i undervisningen. Den beste form for tilbakemelding knyttet til undervisning og faglig innhold er gjennom dialog med lærer gjennom muntlige og/eller skriftlige tilbakemeldinger. Tillitselevene har en stor rolle knyttet til dette. Det er viktig at elevene blir orientert og informert om de tiltak skolen gjør som et resultat av evalueringen. Elevenes skolemiljø Gjennom opplæringslovens kapittel 9a har elever i den norske skolen rett til et godt psykisk og fysisk læringsmiljø som fremmer både helse, trivsel og læring. 1 Derfor er det viktig at elevene gjennom skolering får en viss innføring i hvilke rettigheter dette kapittelet gir elevene, hvilke plikter elevene har med å si ifra og gjøre noe positivt for det psykososiale miljøet og hvordan elevrådet kan bidra til dette. Slike utfordringer gjøres gjennom et godt samarbeid med skoleledelsen og et velfungerende elevråd. Samlingen knyttet til elevenes psykososiale miljø som ble arrangert av ombudet og utdanningsavdelingen var med på å belyse noen av problemstillingene knyttet til psykososialt miljø i skolene. Elever, lærere og politikere diskuterer elevenes psykososiale miljø. 1 Opplæringslova 9a-1 Årsmelding 2015 Side 11
Skolebruksplanen Skolebruksplanen var et prioritert arbeidsområde våren 2015. For ombudet var det viktig at elevrådene ble involvert i saken ved at de fikk en grundig innføring i sakens innhold og på den måten på et best mulig grunnlag kunne gi innspill til den politiske behandlingen. Både i første og andre del av planarbeidet fungerte ombudet som en sekretær for innspillene fra elevrådet og var tilgjengelig ved behov for informasjon eller hjelp knyttet til høringen. Djupedalsutvalget I 2015 kom rapporten til Djupedalsutvalget som skulle se på hvordan elevene i skolen skal få et best mulig psykososialt skolemiljømiljø. NOU 2015: 2 "Å høre til" foreslår en rekke tiltak for å redusere antallet elever som blir krenket, mobbet, diskriminert og trakassert i skolen. Rapporten ble presentert av Øystein Djupedal og Elev- og lærlingombudene i Norge ga en samlet høringsuttalelse til utredningen. 5.2 Lærlinger Ombudet har vært initiativtaker til to lærlingsamlinger i 2015, en i Kristiansand og en i Lyngdal, hvor aktører innen arbeidslivet og utdanningssektoren var til stede en hel dag og informerte lærlingene om deres rettigheter og plikter i forhold til opplæring og arbeidsliv. På samlingene var det påmelding med første mann til mølla-prinsippet. Alt i alt var det rundt 500 påmeldte lærlinger, en stabil påmelding sett i forhold til fjorårets samling, dette til tross for at ombudet kun valgte å sende ut elektronisk invitasjon, mot brev i posten de tidligere årene. Ombudet har også vært til stede på en rekke samlinger for lærlinger i regi av opplæringskontorene. Dette er svært interessante samlinger hvor ombudet får kjennskap til både lærlinger og hvordan opplæringskontorene utfører arbeidets sitt for lærlingene. Noen større bedrifter har også invitert ombudet ut på arbeidsplassen. Årsmelding 2015 Side 12
6.0 Henvendelser og saker Elev- og lærlingombudet har gjennom 2015 mottatt en rekke henvendelser fra elever, lærlinger, foresatte og andre aktører innen videregående opplæring. Mange av henvendelsene kommer når ombudet er ute på skolene, og elevene tar direkte kontakt. I tillegg til konkrete henvendelser får ombudet en rekke spørsmål når ombudet er på skolebesøk, arrangerer elevrådssamlinger eller lærlingsamlinger. Disse har det ikke vært mulig å få registrert på en hensiktsmessig måte. De aller fleste henvendelsene er enkeltsaker hvor ombudet enten gjennom en telefon, e-post eller å besvare spørsmålet direkte, løser saken der og da. Noen saker er av den karakter at det trengs noe tid med å løse saken, og at det er nødvendig at ombudet ber den henvendende part om å få rådføre meg med andre. Det er disse henvendelsene som krever mest tidsressurser. Under har ombudet laget en oversikt over antall henvendelser og hvilket tema de omhandler, med et sammenligningsgrunnlag fra tidligere år. Kategori hvor henvendelsen kommer fra Tema Antall 2012 Antall 2013 Antall 2014 Elever Fysisk læringsmiljø 5 4 5 2 Klage på karakterer 3 0 2 4 Klage på lærer 4 7 2 2 Elevrådsarbeid 3 2 4 1 Overgang til lærling/vg3 2 13 4 9 Lånekassen 3 1 2 1 Mobbing 0 3 1 2 Spørsmål om skolegang 0 2 5 7 SUM ELEVER 20 32 25 25 Lærlinger Arbeidsoppgaver/tid/miljø 15 10 7 11 Lønn 5 3 3 8 Endring/Heving av 8 11 4 4 kontrakt Lånekassen 3 3 2 1 Klage på 2 2 3 3 opplæringskontor Manglende 3 4 6 3 underveisvurdering SUM LÆRLINGER 36 33 25 30 SUM TOTALT 56 65 50 55 Antall 2015 Årsmelding 2015 Side 13
14 12 10 8 6 4 2 0 2012 2013 2014 2015 Figur 1 Henvendelser fra elever 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2012 2013 2014 2015 Figur 2 Henvendelser fra lærlinger Antall henvendelser ligger noenlunde stabilt, med noen små variasjoner. Det er fremdeles en del henvendelser til overgang til læreplass og/eller VG3 fagopplæring i skole. Årsmelding 2015 Side 14
Ombudet opplever at henvendelsene som kommer fra lærlingene, ofte er litt mer alvorlige og tidkrevende enn henvendelsene fra elevene. Dette kan skyldes at elevene ofte har et større apparat rundt dem som kan bistå og "se problemene" før de eskalerer. Lærlingen er ofte den eneste som er under opplæring i sin bedrift, og følgende kan det være usikkerhet knyttet til rettigheter og plikter som lærling i forhold til en vanlig ansatt. I begynnelsen av 2015 var ombudet mye opptatt med arbeidet med skolebruksplanen, og tilbragte mye tid ute på skolene. I 2015 som tidligere år, opplever man en økning av henvendelser fra lærlingene i etterkant av lærlingkonferansen. Denne samlingen kan bidra til at lærlingene blir mer bevist sine rettigheter og plikter i arbeidslivet. Når det gjelder henvendelser som omhandler tariff, lønn osv. faller dette egentlig utenfor ombudets mandat å svare på/undersøke. Likevel tolker ombudet sin rolle dithen at man skal være en person som lærlinger kan spørre dersom de er usikre på noe knyttet til sin utdanning. Derfor avviser ikke ombudet lærlinger eller andre som tar kontakt med saker som knytter seg til tarifflignende problemstilling, men svarer etter beste evne. I de tilfeller hvor ombudet kommer til kort, henvises vedkommende til fagforening eller andre som jobber mer konkret med tarifflignende problemstillinger. Ombudet mener at det vil være en fordel om flere lærlinger organiserte seg i en fagforening. Ombudet har engasjert seg i noen få enkeltsaker som har vært problemfylte eller strukket seg utover i tid. I noen sammenhenger ber eleven eller lærlingen at ombudet er med i møter med den part de har en utfordring med. Det er derfor viktig for ombudet å presisere at under alle omstendigheter har eleven eller lærlingen rett jf. forvaltningsloven å la seg bistå med en person eller en fullmektig. Jamfør ombudets mandat, kan og har ombudet i noen saker vært en fullmektig for eleven og/eller lærlingen der de ikke på egen hånd mestrer slike oppgaver. Ombudet opplever at elever og lærlinger føler en trygghet knyttet til denne praksisen. Årsmelding 2015 Side 15
7.0 Ombudets vurderinger og anbefalinger Mange av de sakene som ombudet i 2015 har jobbet med er saker av den karakter at elever og lærlinger som har tatt kontakt med ombudet gjør det som en siste utvei i forhold til at de ikke føler at saken har blitt løst tidligere. Når ombudet har etter noe tid jobbet med saken har det i nesten alle tilfeller løst seg på den måten at partene har blitt enige, eller at man har løst saken på den måten som best egnet seg for eleven/lærlingen. Mange saker løser seg veldig enkelt på et lavest mulig nivå, mens noen saker er mer komplekse og hvor ombudet har følt seg nødt i samråd med eleven/lærlingen til å involvere andre i prosessen. Ombudet er overbevist om at man ute i opplæringssektoren gjør veldig mye bra knyttet til veiledning, rådgivning og oppfølging av elever/lærlinger. Ombudet gjør seg erfaringer gjennom møter og samtaler at det er en stor interesse for å gi elever og lærlinger en god og innholdsrik videregående opplæring, og at i de tilfeller hvor man opplever problemer eller utfordringer er villige til å finne løsninger på problemene. Likevel har ombudet i sin rolle en plikt til å sørge for at fylkestinget gjennom årsmeldingen blir klar over noen av ombudets synspunkter knyttet til områder innenfor videregående opplæring hvor det er rom for forbedringer. 7.1 Elever Pr. 24.02.16 var det 7827 elever i den videregående skole i Vest-Agder. Det er relativt få henvendelser knyttet til elevsaker hos ombudet. Dette kan tolkes til at det jevnt over er gode forhold hos elevene, men mulig også at ombudets rolle bør bli mer kjent på skolene. Skolene må fortsette sitt arbeid med å informere elever om ombudsordningen og å henvise elever til ombudet i saker hvor ombudet kan bistå på en formålstjenlig måte. Her vil også elevrådet og de tillitsvalgte være gode ressurspersoner. Fysisk miljø Gjennom skoleringer knyttet til elevenes rettigheter og plikter er det mange elever som opplever det fysiske miljøet som ikke tilfredsstillende. Det er viktig og nødvendig at der det foreligger konkrete planer for renovering/nybygg at elevene blir tatt med i planleggingsarbeidet. Gjennom skolemiljøutvalget har elevene en reell mulighet til å komme med synspunkter på nettopp dette. Det er skolens ansvar å sørge for jevnlige møter i de utvalg hvor elevene har rett til medbestemmelse. I 2015 har elevrådene blitt involvert i skolebruksplanen i stor grad, for å kunne være med å påvirke Vest-Agder skolene i kommende år. Årsmelding 2015 Side 16
Psykososialt miljø Samlingen fra 2014 med fokus på elevenes psykososiale miljø ble videreført også i 2015. Skoleledere, elevråd og politikere møtte, og det ble satt av tid til å dele erfaringer med planmalen "Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø". Denne planen skal utvikles og revideres årlig for å sikre kjennskap til planen ute på skolene og for å gjøre den mest mulig brukervennlig på skolene. Både utdanningsavdelingen og ombudet vil følge arbeidet med planmalen ute på skolene. Diskusjonen angående opprettelse av Lærlingsamlingen 2015 i Kristiansand mobbeombud er fremdeles et høyaktuelt tema, både lokalt og nasjonalt. I Buskerud og Norland har de både mobbeombud og elev- og lærlingombud. I Buskerud har de valgt en modell der mobbeombudet har hele skoleløpet, fra barnehage til grunnskole, som arbeidsområde. I Hordaland har de kun mobbeombud, mens i flere andre fylker, deriblant Vest-Agder, har elev- og lærlingombudet et ansvar for å ivareta elever og lærlingers psykososiale miljø. Noen fylker har definert elev- og lærlingombudet også som mobbeombud. Ombudet ser at stillingen til et mobbeombud vil i stor grad kunne overlappe med stillingen som elev- og lærlingombud. Basert på figur 1 på s. 14, er antall henvendelser i forbindelse med mobbing relativt få. Dette betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes mobbing, eller at man skal bagatellisere de henvendelsene som finner sted. Basert på erfaringsdeling med de fylkene som har mobbeombud, er ombudet usikker på om det bør vedtas å ansette et eget mobbeombud, men heller, dersom ressursene tillater det, å utvide stillingen til elev- og lærlingombudet, slik at man kan jobbe mer forebyggende. Dersom et eget mobbeombud skal opprettes vil ombudet anbefale at arbeidsområdet omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage og ut videregående skole. Gratisprinsippet Ombudet har fått inn flere henvendelser om at gratisprinsippet ved skolene ikke overholdes, og da gjerne i forbindelse med skoleturer. Fylkesrevisjonen behandlet saken i 2012, og det går frem i deres rapport om skoleturer i videregående: 6.3. Finansiering av skoleturer Utdanningsavdelingen bør utarbeide en rutine (rundskriv) som gir en nærmere beskrivelse av hvilke muligheter skolene har for tilleggsfinansiering av skoleturer, og hvordan skolene kan organisere dette hvordan skolene kan sikre at egenandeler mv. reelt er frivillige slik at gratisprinsippet overholdes, men samtidig opprettholde tilbudet om skolereiser Årsmelding 2015 Side 17
Saken om gratisprinsippet ble løftet frem til kontrollutvalget, og ble behandlet i september 2015. Protokollen fra møtet i kontrollutvalget lyder følgende; "Kontrollutvalget ber fylkesrådmann om en skriftlig redegjørelse i saken om hvordan praksis for betaling av skoleturer er og særlig om gratisprinsippet blir fulgt". Ombudet vil følge denne saken fremover. Skolehelsetjenesten Ombudet opplever at skolehelsetjenesten ved noen av fylkets videregående skoler er for dårlig. Det er gledelig at det ble besluttet i 2015 å styrke arbeidet med elevenes psykiske helse, ved å ansette to faste stillinger med psykologkompetanse som et ressursteam innen PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Ombudet håper dette teamet vil kunne bistå skolene med kompetanseutvikling for å kunne styrke arbeidet med elevenes psykiske helse. 7.2 Lærlinger Pr. 01.10.15 var det 1748 lærlinger i Vest-Agder. Utfordringen for ombudet er å være tilstrekkelig nok til stede for alle de lærlingene som er ute i bedrifter. Ombudet har et ønske og et mål om å være mer tilstede ute i bedriftene. Når det gjelder lærlingsamlingen er det viktig at alle parter innen fagopplæringen er med på å støtte opp om denne med både å bidra til faglig innhold, anbefale å legge godt til rette for at alle lærlinger som ønsker det kan delta. Flere læreplasser Av flere ulike årsaker er det fremdeles for mange elever som har problemer i overgangen mellom skole og læreplass. Dette henger sammen med at det er for mange ungdommer som blir stående uten tilbud når høsten kommer og man vanligvis ville gått i gang med skole eller jobb. Det må kontinuerlig jobbes for at bedrifter i både offentlig- og privat sektor er sitt ansvar bevist og tar inn lærlinger for å sikre fremtidens behov for faglærte. Det må også jobbes for at elevene tidligst mulig, og gjerne i løpet av sommermånedene, får et tilbud om skole- eller arbeidssted. Ombudet ønsker å være med på å dette arbeidet. Psykososialt miljø Ombudet registrerer at en del av henvendelse som kommer fra lærlingene omfatter deres psykososiale miljø på arbeidsplassen. De aller fleste lærlingene blir godt ivaretatt ute i bedriftene, men det er skremmende mange lærlinger som får et tøft møte med arbeidslivet. Ombudet ønsker at lærlingens psykososiale miljø vektlegges i større grad. Ombudet informerer en rekke lærlinger om deres rettigheter gjennom samlinger arrangert av opplæringskontorene, men ombudet etterspør mer fokus og/eller bevisstgjøring hos instruktørene og bedriftene som sådan. En mulig area kan være instruktørkursene som arrangeres av både av opplæringskontorene og utdanningsavdelingen. Ombudet kjenner til at det er en ordning i andre fylkeskommuner der alle lærlinger besøkes av fylkeskommunen i løpet av de første seks månedene ute i bedriften. Besøkene har fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. Ombudet ser at en lignende løsning kunne vært positivt å gjennomføre også i Vest-Agder fylkeskommune. Årsmelding 2015 Side 18