Årsmelding 2015 ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET I AKERSHUS

Transkript

1 Årsmelding 2015 ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET I AKERSHUS

2 2 Elev- og lærlingombudet i Akershus

3 Årsmelding Innhold 1. Innledning 4 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 5 3. Ombudsordningen Bakgrunn Ombudets plassering Økonomi 7 4. Informasjonsarbeid Utadrettet informasjonsarbeid Webside Sosiale medier Plakater og foldere Årsmeldingen 8 5. Samarbeid Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet i Oslo Ombudet i Møre og Romsdal Setteombud for lærlinger i Norwegian Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) Fylkeselevrådet Avdeling for videregående opplæring (AVO) Annet samarbeid Deltakelse ved kurs og konferanser Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådsskolering Tema ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Vurdering og fravær Elevenes skolemiljø fokus på 9a-1, 2 og Andre tema Lærlingene Henvendelser og saker Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever Henvendelser fra lærlinger Henvendelser som berører «annet» Ombudets vurderinger og anbefalinger Elever Lærlinger Elevrådene Skolene 17 Vedlegg: Retningslinjer for ombudet 18 Stillingsbeskrivelse for ombudet 19 Besøk på de videregående skolene

4 4 Elev- og lærlingombudet i Akershus 1. Innledning Elev- og lærlingombudet i Akershus avgir sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med Elev- og lærlingombud i fylkeskommunen ble etablert 1. august 2001, og første ombud ble ansatt 1. januar Nåværende ombud ble tilsatt 15. august Dette betyr at åremålsperioden på seks år løper ut den 14. august Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fire områder: besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker skolere elevråd og elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter synliggjøre ombudsrollen Den viktigste oppgaven i 2015 har, som tidligere, vært å informere elevene og lærlingene om hvordan de kan være med på å påvirke kvaliteten på sin egen opplæring, informere om ansvaret de har til å bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de skal gå frem for å ta opp saker som de ikke er fornøyde med i sin skolehverdag og/eller lærebedrift. Akershus fylkeskommune har i dag 34 videregående skoler, fler enn elevplasser, over 2500 (løpende) lærekontrakter fordelt på opplæringskontorene (ca. 55 % av kontraktene), samt selvstendige lærebedrifter. Elev- og lærlingombudet er en godt etablert ordning som gjør at elevene og lærlingene enkelt finner informasjon om hvordan de kan oppnå kontakt. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som problematiske av den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten. Ombudet kontaktes svært sjelden om positive forhold. Oslo 11. januar 2016 Andreas Nilsson Elev- og lærlingombud

5 Årsmelding Sammendrag og hovedanbefalinger 2015 har, i likhet med tidligere år vært et år med høy aktivitet, men med en stabilisering i antallet henvendelser og saker, allikevel fortsetter henvendelsene fra lærlinger å øke. Til tross for dette registrerer ombudet at mange elever, lærlinger og lærekandidater gis anledning til å medvirke i opplæringsprosessen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole eller bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen 1 har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en godt læringsmiljø, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Det har de siste årene vært en trend at antallet henvendelser fra lærlingene øker, men holder seg stabilt fra elever. Det økende antallet henvendelser fra lærlingene viser med relativ stor tydelighet at man må fortsette arbeidet med å sikre lærlingenes rettigheter. Det er fortsatt slik at ikke alle bedrifter fullt ut tar inn over seg ansvaret det innebærer å ha lærlinger. Ombudet ser svært positivt på det vedtatte yrkesfagløftet og tror at det vil bidra til å gjøre hverdagen enklere for mange lærlinger, men håper samtidig at det ikke blir sett på som løsningen på alle problemer. Det har i løpet av året vært flere henvendelser om manglende oppmelding til fag-/svenneprøve. Det har også vært en del henvendelser der lærlingen blitt meldt opp, men ikke fått informasjon om avvikling av prøven. Dette er veldig problematisk for lærlingen da det er gjennomføring av prøve som sikrer de mulighet til å få et fag-/svennebrev og avslutning av læretiden. Det har også vært en økende andel henvendelser som går på lang saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter. Flertallet av de som henvendt seg om dette har ventet mer enn 2 måneder på godkjenning. Ombudet mener at saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter og oppmelding til fagprøve må skje innenfor forvaltningslovens rammer uten unntak. Her må avdeling for videregående opplæring sikre rutiner som gjør at dette ikke skjer i fremtiden. Elevundersøkelsen 2 viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing. Basert på de tall ombudet fått tilgang på, fra avdeling for videregående opplæring, utsettes månedlig fler enn elever på VG1 nivå for en eller annen form for mobbing. Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor langt fra oppfylt. Fylkestinget vedtok i desember 2015 at det skal innføres et prøveprosjekt med mobbeombud, noe som vil være positivt. Det er viktig at opprettelsen av et nytt ombud ses i sammenheng med nåværende ombudsordning, slik at man får en ombudsordning som er velfungerende. Ombudet anbefaler derfor at man utvider nåværende ordning og gir den ansvar for mobbeforebyggende arbeid, i tillegg til de oppgaver som nåværende ordning har i dag. Det er også viktig at et nytt ombud ikke blir en «hvilepute» for skolene og administrasjonen som fortsatt har hovedansvaret for at ingen elever skal oppleve et dårligt psykososialt skolemiljø. Fra skoleåret 2015 er det innført nye regler rundt vurdering som blant annet tilser at underveisvurderingen skal være tellende sammen med sluttkompetansen når standpunktkarakter settes. Dette gjør at arbeidet med vurdering blir ennå viktigere enn tidligere. Ombudet får fortsatt, som nevnt i tidligere årsmeldinger, henvendelser og tilbakemeldinger fra elevrådene om at det er litt tilfeldig om elevene inkluderes i vurderingsarbeidet eller ikke. Det er fortsatt slik at ikke alle elever får en gjennomgang av læreplanen og kompetansemålene i hvert enkelt fag. Dette varierer fra skole til skole. Her må politikerne stille tydelige krav til avdeling for videregående opplæring, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven. 1. Når ombudet i Årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. 2.Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1. 3.Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2014/2015 og svarene i Elevundersøkelsen 2015

6 6 Elev- og lærlingombudet i Akershus Alle skoler er etter loven pålagt å ha et elevråd. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter med å få dette til å fungere, og her har skolen et ansvar som de må gripe tak i. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter med å få dette til å fungere. Ombudet er også kjent med at noen elevråd kun gis anledning til møtes utenom undervisningstid, i midttimer og lignende. Dette er ikke helt etter lovens intensjon, om at elevrådsarbeid og skoleadministrative oppgaver skal kunne gjennomføres i skoletiden så fremt det er avtalt på forhånd, uavhengig av om det er undervisningstid eller ikke. På bakgrunn av arbeidet gjennom året har ombudet følgende hovedanbefalinger: 1. På lik linje med at inntakskontoret oppbemannes i forbindelse med søknad om skoleplass, bør seksjon fagopplæring i avdeling for videregående opplæring oppbemannes i de perioder det er høyt antall lærekontrakter som skal godkjennes. Dette slik at saksbehandlingstiden for en godkjenning av lærekontrakt ikke overstiger tre (3) uker. For lærekontrakter der det er mangler som må rettes opp før de kan bli godkjente, bør man også tilstrebe en så kort saksbehandlingstid som mulig og selvfølgelig følge forvaltningslovens regler om midlertidig svar. Alternativt må avdeling for videregående opplæring utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden. 2. Politikerne må stille tydelige krav til avdeling for videregående opplæring, slik at de kan påse at alle elever får oppfylt sin rett til vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven. 3. Skolene må legge til rette slik at alle elevråd får tilstrekkelig støtte, og gis anledning til å møtes når det er behov for det, uavhengig om det er en undervisningstime eller ikke.

7 Årsmelding Ombudsordningen 3.1. Bakgrunn Fylkestinget fattet i februar 2001 vedtak om opprettelse av elev- og lærlingombud i Akershus fylkeskommune. Formålet var å bedre ivareta elever og lærlingers rettigheter etter opplæringsloven. Ombudsordningen var en prøveordning, og etter en evaluering fattet fylkestinget i 2004 vedtak om å gjøre prosjektet permanent. I 2004 ble ombudets uavhengige rolle presisert. Fylkestinget ønsket også at ombudet på forespørsel skulle bistå elever, lærlinger og lærekandidater i enkeltsaker. Det ble videre fattet vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom det ordinære årsrapporteringssystemet og at ombudet skulle tilsettes av og rapportere til fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig retningslinjer og stillingsbeskrivelse for ombudet, vedlegg 1 og 2. Ombudet er etter vedtak i juni 2010 en åremålsstilling på 6 år Ombudets plassering Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt plassert hos HR-direktøren i fylkeskommunen. Administrativ plassering innebærer at ombudet ved sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i kontakt med leder, ellers er ombudet helt frittstående og uavhengig i behandlingen av henvendelse og saker Økonomi Budsjettet for 2015 var kr Foreløpig regnskap for 2015 viser et forbruk på kr , hvilket gir et forbruk på 91 % av budsjett. Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet.

8 8 Elev- og lærlingombudet i Akershus 4. Informasjonsarbeid 4.1 Utadrettet informasjonsarbeid I løpet av året har ombudets utadrettete informasjonsarbeid hovedsakelig bestått av fire deler. Det har vært skolebesøk, der ombudet har møtt elevrådet eller elevrådsstyret, presentasjon av ombudet på kurs i regi av avdeling for videregående opplæring og møte med lærlinger på lærlingesamlinger i regi av veiledningssentrene Ombudet har også informert om ombudsrollen ved den årlige elevrådskonferansen og vært medarrangør for oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. Ombudet har i løpet av året holdt innlegg og informert om ombudsrollen ved avdeling for videregående kurs for nye instruktører i lærebedrifter. 4.5 Årsmeldingen Årsmeldingen blir som tidligere distribuert til fylkestinget og andre aktuelle politiske organer. Fylkeskommunens videregående skoler får tre eksemplarer. Videre vil den blant annet bli distribuert til avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, Elevorganisasjonen i Akershus, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlastning fra ombudets nettsider på Webside Ombudet har egne sider med informasjon om rettigheter for elever og lærlinger på fylkeskommunens hjemmeside. Siden høsten 2010 har ombudet også en egen web-side på en fellesside for alle elev- og lærlingombud i landet. Denne siden har i løpet av 2015 fått ny design, og det er nå enkelt å finne sitt fylkeskommunale ombud, gjennom få klikk. Informasjon om ombudet ligger også tilgjengelig på alle videregående skolers nettsider. Her finner elevene kort informasjon om ombudsrollen og kontaktinformasjon. 4.3 Sosiale medier Som en del av markedsføringen av ombudsordningen er det også viktig at man er på de samme arenaer som elevene og lærlingene. Ombudet har siden desember 2010 en egen side på Facebook (Elev- og lærlingombudet i Akershus). 4.4 Plakater og foldere Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. Folderen deles også ut på alle instruktørkurs og andre samlinger som arrangeres av avdelingen. Alle elevråd og elevrådskontakter fikk ved skolestart tilsendt en håndbok i elevrådsarbeid eller håndbok for arbeidet som elevrådskontakt.

9 Årsmelding Samarbeid 5.1 Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet for å møtes og diskutere felles problemstillinger er nyttig. Ombudene hadde i 2015 to samlinger med faglig oppdatering og diskusjon om ulike temaer, som f.eks.: rustesting av elever, NOU 2015:2 Å høre til, virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, psykisk helse blant elever og lærlinger, ordensreglement, bruk av sosiale medier, den nye fraværsgrensen på 10% etc. Under samlingene fikk ombudene også besøk av Foreldreutvalget for grunnopplæringen, mobbeombudene og Elevorganisasjonen. Tema for besøkene var samarbeid og hvordan vi sammen kan jobbe for å bedre skolemiljøet. Ombudet i Akershus, sammen med tre andre ombud, arbeidet gjennom våren med å revidere ombudenes elevrådshåndbok og håndbok for elevrådskontakter. Siden samlingen høsten 2015, er ombudet valgt inn i ombudenes arbeidsutvalg og har sammen med to andre ombud ansvaret for å koordinere samlinger, svare på høringer og forberede felles saker. Ombudet i Akershus sendte sammen med 15 av de andre ombudene inn høringssvar på NOU 2015:2 Å høre til, virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Samarbeid med ombudet i Oslo Ombudet i Oslo leier siden januar 2015 lokaler av Akershus fylkeskommune og ombudene er per i dag er samlokalisert. Dette har medført at det er et veldig godt og praktisk samarbeid mellom ombudene. Samlokaliseringen har gjort at ombudene har muligheten til å diskutere problemstillinger og finne svar på spørsmål på generelt grunnlag. Ombudene har også dekket over for hverandre under sykdom og ved ferieavvikling. de deler av forvaltningsloven som henger sammen med 9a. Evalueringene fra årets elevrådslederkonferanse viser at dette ble veldig godt mottatt av deltakerne Setteombud for lærlingene i Norwegian Som tidligere år er elev- og lærlingombudet i Hedmark, setteombud for lærlingene i Norwegian. Dette slik at det ikke skal stilles spørsmål om habilitet, da ombudet er gift med en ansatt i selskapet. 5.2 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) / Elevorganisasjonen (EO) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOA. Ombudet har deltatt ved Elevtinget og får invitasjoner og deltar jevnlig på elevforsamlinger. Ombudet tok i vår initiativ til å samarbeide med EO/EOA i forbindelse med skolestart og det ble derfor sendt ut invitasjon til alle skoler med tilbud om et tre timers foredrag med fokus på elevrådsarbeid, hvordan være en god tillitsvalgt, elevrepresentasjon i skoleutvalg, skolemiljøutvalg og skolens arbeidsmiljøutvalg samt de viktigste rettighetene og pliktene elever har i opplæringsloven. Nesten halvparten av skolene som i 2015 fikk besøk av ombudet valgte å takke ja til invitasjonen om felles foredrag. Ombudet vil videreføre dette samarbeidet. 5.3 Fylkeselevrådet Som vanlig planla og gjennomførte ombudet i 2015 sammen med avdeling for videregående opplæring oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. Ombudet opplever at fylkeselevrådet fungerer godt og at både styret og koordinator tar kontakt når de har behov for å drøfte ulike problemstillinger. Ombudet har også deltatt på enkelte av fylkeselevrådsmøtene Samarbeid med ombudet i Møre og Romsdal Basert på erfaringene fra tidligere samarbeid har det vært et godt samarbeid også i Ombudet var blant annet med å arrangerte elevrådslederkonferanse for alle elevråd i Møre og Romsdal og holdt foredrag om 9a, reglene rundt enkeltvedtak og

10 10 Elev- og lærlingombudet i Akershus 5.4 Avdeling for videregående opplæring (AVO). Ombudet opplever at samarbeidet med AVO er godt. AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på. Fylkesdirektøren har ved flere anledninger i 2015 bedt om ombudets innspill, og invitert til arbeidsmøter i saker som omhandler elever og lærlingers hverdag. Fylkesdirektøren involverer ombudet i alvorlige saker, det vil bl.a. si saker hvor elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret. Ombudet og regiondirektørene har god kommunikasjon, og ombudet oppnår enkelt kontakt når det er behov for dette. For å bedre samarbeidet ytterligere har ombudet og regiondirektørene i løpet av høsten startet med månedlige møter. Veiledningssentrene Da antallet henvendelser fra lærlinger har økt i 2015 har ombudet hatt ekstra fokus på kontakten med rådgiverne innen fagopplæring ved veiledningssentrene, og har et veldig godt samarbeid med AVO på dette området. Når ombudet har blitt kontaktet av lærlinger og fått tillatelse til å ta opp saken med rådgiverne på veiledningssentrene har disse raskt bistått lærlinger og bedrifter for å løse oppståtte problemer. Rådgiverne henviser også lærlinger, når det er hensiktsmessig, til ombudet for råd og veiledning. I løpet av høst 2015 arrangerte avdelingen, gjennom veiledningssentrene, lokale samlinger for lærlinger i regionen. Ombudet hadde dessverre bare mulighet til å delta ved en av disse, men ombudsordningen ble presentert av rådgiverne som en del av materiellet som ble gjennomgått ved samlingene. 5.5 Annet samarbeid Ombudet har i løpet av året videreført samarbeidet med Fagforbundet i Akershus og gjennomført et heldagskurs: «Fagdag for lærlinger og instruktører». Kurset var bygget opp med både forelesninger og praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble gitt verktøy for å samarbeide enda mer og bedre i løpet av læretiden. Kurset var fullsatt og evalueringen viste svært fornøyde deltakere. Ombudet har i tillegg holdt foredrag for lærlinger organisert i Fellesforbundet. Ombudet har sammen med ombudet i Oslo hatt jevnlig kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og deltatt på det årlige kontaktmøtet. Ombudet har vært en del av referansegruppen for Yrkesfagløftet. 5.6 Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer Ombudet har deltatt på følgende kurs, konferanser, samlinger, holdt foredrag og andre eksterne arrangementer i 2015: 26. januar: Foredrag, Tiller vgs, «Elevenes psykososiale skolemiljø, 9a». Fem foredrag for alle skolens elever. 5. februar: Elevrådskonferanse, Thon hotell Opera 25. februar: Innlegg på konferansen «Hvordan forhindre utenforskap» i regi av Avdeling for videregående opplæring mars: Ombudssamling, Førde 10. april: Tilsyn Eidsvoll videregående skole, i regi av Arbeidstilsynet 1. september: Kontaktmøte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus september: Oppstartsseminar fylkeselevrådet, Skedsmo 30. sept,-1. okt.: Elevrådslederkurs, Molde 8. oktober : Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo 15. oktober: Studietur til Rogaland fylkeskommune som en del av yrkesfagløftet 20. oktober: Møte med Barneombudet, Oslo 21. oktober: Foredrag for lærlinger i Fellesforbundet, Sørmarka november: Ombudssamling, Fredrikstad 3. desember: «Lärande på arbetsplats i Norden», Stockholm

11 Årsmelding Utadrettet virksomhet 6.1 Skolebesøk Ombudet sendte i juni ut et tilbud til alle videregående skoler om et felles besøk og foredrag av ombudet og Elevorganisasjonen i Akershus, i og et ønske om å møte elevrådene. Tilbudet ble fulgt opp med e-posthenvendelser. Antallet skoler som fått besøk i 2015 er høyere enn i 2014, men dessverre har det ikke vært mulig å besøke alle skoler som ønsket besøk. Med kun ett ombud og mange skoler som arrangerer sine elevrådsseminarer samtidig er dette ikke praktisk gjennomførbart. Ombudet mener at dette kan forbedres og kommer til å initiere en dialog med avdeling for videregående opplæring og skolene, slik at enda flere skoler kan få besøk i fremtiden, f.eks. ved at oppstartsperioden kan strekkes ut i tid. Ombudet har allikevel møtt elevrådsrepresentanter fra alle skolene gjennom elevrådskonferansen, oppstartsseminaret for fylkeselevrådet og ved plenumsmøtene i fylkeselevrådet. 6.2 Elevrådsskolering En av ombudets oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter som elev i videregående opplæring. I 2015 har ombudet bidratt på skoleringer av elevrådsstyre, elevråd og verneombud blant elevene, i tillegg til møter med elevrådsstyrer, kontaktlærere for elevrådet og ansvarlige i skolens ledelse, se vedlegg 3. Metodikken som har vært benyttet er foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog. Ombudet har som tidligere lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet ved å trekke elevene med i diskusjoner og knytte dette opp til situasjoner som elevene er opptatt av i sin skolehverdag. På seminarene tar elevene opp saker som berører deres egen skolehverdag og disse sakene blir diskutert opp mot regelverket. Opplæringsloven sier at alle skoler skal ha et elevråd. Dessverre har ombudet i løpet av 2015, igjen fått tilbakemeldinger om at ikke alle skoler har et fungerende elevråd. Ombudet mener at skolene, med støtte fra avdeling for videregående opplæring, må ta et større ansvar for at elevrådene gis de nødvendige forutsetningene for å fungere på hver enkelt skole. Da det er skolen som har ansvaret for elevrådet er naturlig at skolen tar ansvar for at elevrådet skoleres, dette slik at det gis mest mulig kompetanse til å fungere godt. Ombudet mener videre at et fungerende elevråd er med å øke elevmedvirkningen lokalt. Ombudet mener fortsatt det er viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer i tillegg til skolens oppfølgning av elevrådet. Det må settes av tid, økonomiske ressurser og kontorlokaler med utstyr slik at elevene får mulighet til å utføre elevrådsarbeidet. Ombudet ber fylkestinget å vurdere om man bør øremerke særskilte budsjettmidler ved den enkelte skole som elevrådet, med veiledning av skoleadministrasjonen, kan disponere. For at elevrådene skal bli tatt på alvor og være motivert til å gjøre en innsats, noe som er avgjørende for å få til reell elevmedvirkning, er det viktig at elevrådet synliggjøres på skolen og at elevrådet blir et organ med reell påvirkningsmulighet og -kraft. 6.3 Temaer ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Elevmedvirkning er et sentralt tema i opplæringsloven, og det er derfor viktig at tillitselevene har kunnskap om sine rettigheter og sitt ansvar på dette området. Det er viktig at skolen arbeider målrettet for å øke elevenes delaktighet. Alle elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som en viktig del av skolehverdagen og se at det nytter å engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og engasjementet er relevant i forhold til opplæringssituasjonen til elevene. Som en del av elevmedvirkning tas også klage på ulike forhold ved skolen opp. Det kan være klage på ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet. Ombudet legger vekt på at problemer i utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå, slik at man holder en eventuell konflikt så lav som mulig. Ved skoleringene gis det generell rådgivning om hvordan man skal ta opp konflikter på skolen. Det er viktig at elevrådene har nødvendig forståelse for krav til dokumentasjon, saklighet og skriftlighet hvis de skal klage. Det informeres om at ombudet kan brukes som rådgiver i slike situasjoner.

12 12 Elev- og lærlingombudet i Akershus Vurdering og fravær Vurderingsforskriften er et viktig tema ved skoleringen. Elever som har kunnskap om hvordan vurdering foretas kan selv ta stilling til om denne er foretatt etter gjeldende regler. Elevene viser stor interesse når vi diskuterer disse to punktene og det er oftest her flest spørsmål fremkommer i skoleringen. Det ble foretatt endringer i vurderingsforskriften ved skolestart Det er allerede varslet om at det ved skolestart 2016 kommer til å innføres en maksimal fraværsgrense på 10 % i hvert enkelt fag. Når ombudet går gjennom dette med elevene registrerer han at det er en motstand mot den nye regelen om fravær. Det er også en hel del usikkerhet blant elevene rundt reglene for den nye fraværsregelen. Her har avdeling for videregående opplæring og skolene en viktig jobb å informere om disse i god tid før skolestart Skolens og elevens ansvar om de oppdager mobbing, herunder retten til å varsle anonymt og rektors plikt til å undersøke, agere og fatte enkeltvedtak. - Skolereglementet og IKT-reglementet. - Klage på vurdering og annen klageadgang. 6.4 Lærlingene Avdeling for videregående opplæring og veiledningssentrene arrangerte høsten 2015 lærlingesamlinger. Ombudet ser slike samlinger som en god kontaktmulighet, men dessverre hadde ikke ombudet mulighet til å delta på mer enn en av disse samlingene, da disse ble planlagt seint. Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom lærlingen og bedriften som presenteres Elevenes skolemiljø opplæringsloven 9a-1, 2 og 3 Elevenes «arbeidsmiljølov» er et annet fokusområde ved skoleringene. Elevene bør ha god kunnskap om hvilke krav som stilles til det fysiske og psykososiale skolemiljøet. Elever som opplever skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet av medelever og/eller lærere får vanligvis lite eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet erfarer her et veldig sterkt engasjement fra elevene, og får høre om ulike episoder ved de enkelte skolene, der elevene opplever et dårlig psykososialt skolemiljø. Ombudet merker også ved skoleringen at mange elever mener at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok. For mange elever opplever for eksempel kalde eller veldig varme klasserom og «tung luft». Som en praktisk oppfølging av tilbakemeldingene om dårlig psykososialt og fysisk skolemiljø har ombudet bedt elevrådene sende klager på feil og mangler skriftlig til skolen med kopi til ombudet. Dette gjør at skolen får mulighet til å følge opp disse klagene i henhold til gjeldende regelverk Andre tema - Forskrift til opplæringsloven 3-7 vedrørende skolens plikt til å varsle en elev som står i fare for mangle vurderingsgrunnlag i et fag, og/eller nedsatt karakter i orden og adferd.

13 Årsmelding Henvendelser og saker Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra blant annet elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre, foresatte og skolepersonell. Flertallet av henvendelsen er enkeltsaker, som oftest løser seg etter en samtale. Antallet komplekse saker, som det må jobbes med over lengre tid, er relativt stabilt. I 2015 mottok ombudet totalt 250 henvendelser, hvorav 34 ble registrert som saker. Dette er en liten minskning av antallet henvendelser om man sammenligner med Dette kan forklares med at antallet saker som kategoriseres som «annet» har gått kraftig ned. Den store økningen som var på lærlingesiden i 2014 har fortsatt i 2015, og antallet henvendelser fra lærlinger er 176 i Dette tilsvarer ca. 7 % av alle lærlinger som har en lærekontrakt i fylkeskommunen. Antallet henvendelser og saker forteller ikke noe om tidsbruken. Henvendelser Det må sies at en del av henvendelsene til ombudet egentlig hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen, veiledningssentrene, bedriften eller lærlingens fagforening, men ved kontakt så gir ombudet råd og veiledning om det er anledning til dette. Fordeling henvendelser 2015 Det som er nytt i 2015 er at henvendelsene fra elevene oftere enn tidligere år er mer komplekse og krever lengre tid å løse. Det vil si at ombudet først kommer inn i saken når den ikke lar seg løse på et lavere nivå. Samtidig som henvendelsene fra elevene tar lengre tid å løse mener fremdeles ombudet at skolene gjør en god jobb med å informere elevene om grunnleggende rettigheter og plikter. Ulike spørreundersøkelser, for eksempel den årlige elevundersøkelsen, forsterker bildet om at opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende. Dette bildet blir heller ikke svekket gjennom de samtaler som ombudet har i løpet av året med elever og ansatte ved skolene, uten å kunne påstå at disse er fullt ut representative. At antallet henvendelser fortsetter å øke fra lærlinger er noe som ombudet ser som urovekkende. Ombudet håper derfor at effektene av det vedtatte yrkesfagløftet, raskt blir synlige og at lærlingene får en bedre oppfølging. Yrkesfagløftet til tross mener ombudet at man må forsterke oppmerksomheten ytterligere på lærlingene og det er kanskje mulig at man må vurdere organiseringen og utvide fagopplæringsseksjonen i avdeling for videregående opplæring, slik at oppfølgingen av lærlingene blir enda tettere og bedre. Totalt ble 34 av henvendelsene registrert som saker, 17 av disse gjelder elever eller grupper av elever, 15 av disse gjelder lærlinger og 2 av disse gjelder kategorien «annet». Det har i 2015 vært et antall henvendelser fra elever på ungdomsskolenivå. Ombudet har her gitt råd på generelt grunnlag og deretter henvist videre til riktig instans.

14 14 Elev- og lærlingombudet i Akershus 7.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever 54 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand. Ombudet har registrert 17 av henvendelsene som saker. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: Dårlig fysisk skolemiljø, støy og manglende tilrettelegging av undervisning ved rehabilitering/ombygging av skolebygg Mobbing Fravær og unntak fra regelen om fraværsføring Manglende norskkunnskaper hos lærer Mangelfull opplæring Tilpasset opplæring Fritak fra undervisning Forholdet mellom underveisvurdering og standpunktkarakter Internat Skolemiljøutvalg De fleste henvendelsene er av en slik karakter at eleven/elevene selv kan løse saken etter råd fra ombudet. 7.2 Henvendelser fra lærlinger I 2015 var det 176 henvendelser fra lærlinger. Antallet registrerte saker er i Det skal nevnes at mange av sakene som ble registrert i 2015 har det tatt veldig lang tid å løse. Rundt % (som for tidligere år) av henvendelsene fra lærlingene berører, etter ombudets vurdering, forhold som faller inn under arbeidsmiljøloven. Saker som omhandler forhold som arbeidstid, lønn, overtidsbetaling, hviletid etc. har ombudet ikke mulighet til å behandle, fordi dette ligger utenfor ombudets mandat og skal ivaretas av arbeidslivets parter. Men, mange ganger er det dessverre slik at dårlige arbeidsforhold fører til dårlige læreforhold. 7.3 Andre henvendelser Ombudet mottar hvert år henvendelser som ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette generelle henvendelser, og handler ofte om behov for informasjon. Totalt 20 henvendelser, av disse ble kun to registrert som saker, har blitt kategorisert som annet. Mobbing / manglende oppfølging / tilpasset opplæring på barne- og ungdomsskoler Lånekassa / stipend Privatisteksamen Diverse journalister som ønsket ombudets syn i ulike saker Fagbrev som voksen / Praksiskandidat Fritak fra sidemål på ungdomsskolen Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: Fag- / Svenneprøve, praktisk rundt oppmelding og avvikling av prøven Manglende tilbakemelding om avvikling av fagprøve Studentbevis som lærling Klage på opplæringskontor Arbeidstid, turnus, arbeidstid, overtid, hviletid etc. (spørsmål utenfor ombudets mandat) Trussel om heving av lærekontrakt Dårlig eller manglende oppfølgning fra faglig leder og instruktør Hjelp til å finne læreplass Lang behandlingstid ved godkjenning av lærekontrakt Bytte av læreplass Mobbing og trakassering Dårlig opplæringsmiljø Heving av lærekontrakt

15 Årsmelding Ombudets vurderinger og anbefalinger Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus er ikke unike for vårt fylke, men ligner på henvendelsene til ombudene i de andre fylkene. Ombudet registrerer at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få medvirke i opplæringen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole eller bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå. Og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en god læringshverdag, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Gjennom møter og ulike andre kontaktflater erfarer ombudet i praksis at det er samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadministrasjonen og de ulike skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke fungerer godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudet anser at det er fokus på elevdemokrati i Akershus fylkeskommune, og at AVO tar elevrådsarbeid og elevmedvirkning på alvor. Et eksempel på dette er den årlige elevrådskonferansen som arrangeres. Ombudets rolle har som en del av sitt mandat å rapportere til fylkestinget. Som sagt, forholdene for fylkets elever og lærlinger er i hovedsak gode, men avsnittene nedenfor beskriver de områder der ombudet ser at det er rom for forbedring. 8.1 Elever Akershus er det fylket i landet som har det største elevtallet i videregående opplæring. At antallet henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til antallet elever er positivt. Men, det er fortsatt slik at ikke alle elever trives på skolen og ombudet får dessverre jevnlig henvendelser om at det fortsatt forekommer mobbing blant elever og fra lærere. Psykososialt skolemiljø Elevundersøkelsen 4 viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing. Basert på de tall ombudet fått tilgang til utsettes månedlig fler enn elever på VG1 nivå for en eller annen form for mobbing. Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor ikke oppfylt. Det er politisk vedtatt at det skal innføres et prøveprosjekt med mobbeombud, dette ser ombudet positivt på. Det er viktig at opprettelsen av et nytt ombud ses i sammenheng med nåværende ombudsordning, slik at man får en ombudsordning som er velfungerende. Ombudet anbefaler derfor at man utvider nåværende ordning og gir den ansvar for mobbeforebyggende arbeid, i tillegg til de oppgaver som nåværende ordning har i dag. Det er også viktig at et nytt ombud ikke blir en «hvilepute» for skolene og administrasjonen som fortsatt har hovedansvaret for at ingen elever skal oppleve et dårligt psykososialt skolemiljø. Vurdering Fra skoleåret 2015 er det innført nye regler rundt vurdering som blant annet tilsier at underveisvurderingen skal være tellende sammen med sluttkompetansen når standpunktkarakter settes. Dette gjør at arbeidet med vurdering blir enda viktigere enn tidligere. Ombudet får dessverre fortsatt, som nevnt i tidligere årsmeldinger, henvendelser og tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene om at det er litt tilfeldig om elevene inkluderes i vurderingsarbeidet eller ikke. Det er fortsatt blant annet slik at ikke alle elever får en gjennomgang av læreplanen og kompetansemålene i hvert enkelt fag. Dette varierer fra skole til skole. Her må politikerne stille tydelige krav til avdeling for videregående opplæring som videre må stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette området, jf. forskrift til opplæringsloven. Ombudets oppfatning at det allerede gjøres mye bra men at det fortsatt er et stykke igjen før alle skoler er på nivået som fastsatt i forskriften. 4 Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1 5 Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2014/2015 og svarene i Elevundersøkelsen 2015

16 16 Elev- og lærlingombudet i Akershus 8.2 Lærlinger Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger i bedrift. Ombudet synes at samarbeidet med AVO på dette området er godt, og at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i kurs og enkeltsaker. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen er det viktig at fylkeskommunen følger svært nøye. At lærlingene i dag står for mer enn 70 % av alle henvendelser til ombudet er bekymringsfullt særlig også når man sammenholder elevantallet (22500) med lærlingeantallet (2500). Sammenligner man antallet lærekontrakter opp mot henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 7 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller veiledning. Ombudet ser veldig positivt på det politisk vedtatte yrkesfagløftet og tror at dette kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for mange lærlinger, men påpeker at dette ikke må bli ansett som løsningen på alle problemer. Det har i løpet av året vært en hel del henvendelser om manglende oppmelding til fag-/svenneprøve. Det har også vært en del henvendelser der lærlingen er blitt meldt opp, men ikke har fått informasjon om avvikling av prøven. Dette er veldig problematisk for lærlingen da det er godkjent prøve som sikrer dem mulighet til å få et fag-/svennebrev og avslutning av læretiden. Det har også vært en økende andel henvendelser som går på lang saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter. Flertallet av de som har henvendt seg om dette har ventet mer enn 2 måneder på godkjenning. En godkjenning de er avhengig av blant annet for å få adgang til stipend/støtte fra Lånekassen og reduserte priser på kollektivreiser til og fra jobb. Når en lærekontrakt blir sendt inn for godkjenning skal denne behandles etter reglene i forvaltningsloven og såfremt alt er i orden må avdeling for videregående opplæring få på plass en raskere saksbehandling. Ombudet er kjent med at Oslo kommune har en behandlingstid, på en godkjenning av lærekontrakt der alt er i orden, på 14 dager. Ombudet mener at saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter og oppmelding til fagprøve uten unntak må skje innenfor forvaltningslovens rammer. Her må avdeling for videregående opplæring innføre rutiner for å kunne håndtere dette i fremtiden. Ombudet har derfor følgende forslag til tiltak: På lik linje med at inntakskontoret oppbemannes i forbindelse med søknad om skoleplass, bør seksjon fagopplæring i avdeling for videregående opplæring oppbemannes i de perioder det er høyt antall lærekontrakter som skal godkjennes. Dette burde kunne medføre at saksbehandlingstiden for en godkjenning av lærekontrakt ikke overstiger tre (3) uker. For lærekontrakter der det er mangler som må rettes opp før de kan bli godkjente bør man også tilstrebe en så kort saksbehandlingstid som mulig og selvfølgelig følge forvaltningslovens regler om midlertidig svar. Alternativt må avdeling for videregående opplæring utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden. Alternativt må avdeling for videregående opplæring se over seksjon for fagopplæring og undersøke om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden 8.3 Elevrådene Ombudet har erfart, som tidligere år, at de fleste skolene kontinuerlig jobber med elevmedvirkning og støtter elevrådenes arbeid. Oppfølging av elevrådene Alle skoler er etter loven pålagt å ha et elevråd. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter med å få dette til å fungere. Ombudet er også kjent med at noen elevråd kun gis anledning til møtes utenom undervisningstid, i midttimer og lignende. Dette er ikke helt etter lovens intensjon, om at elevrådsarbeid og skoleadministrative oppgaver skal kunne gjennomføres i skoletiden så fremt det er avtalt på forhånd, uavhengig av om det er undervisningstid eller ikke. Ombudet er av den oppfatning at et velfungerende elevråd har samfunnskompetanse og er et praktisk eksempel på et samhandlende (skole)demokrati. Dette skjer ikke automatisk ved alle skoler, og aktiv voksenhjelp, blant annet gjennom elevrådskontakten, er til tider både nødvendig og ønskelig. Videre må man se dette i sammenheng med elevenes lovfestede rett til medvirkning og om denne skal være reell må de i innledningsfasen av hvert skoleår få nødvendig opplæring og oppfølging. Dette skjer ikke uten at det faktisk er avsatt tid til dette.

17 Årsmelding Ombudet har derfor følgende forslag til tiltak: Skolene må legge til rette slik at alle elevråd får tilstrekkelig støtte, og gis anledning til å møtes når det er behov for det, uavhengig om det er en undervisningstime eller ikke. Videre bør fylkestinget vurdere å øremerke særskilte budsjettmidler ved den enkelte skole som elevrådet, med veiledning av skoleadministrasjonen, kan disponere. 8.4 Skolene Fylkeskommunen eier og drifter 34 videregående skoler. Ombudet mener at det hos disse er vilje til samarbeid, og at det er et godt samarbeidsklima mellom ombudet og skolene. Det er per i dag noe utydelig om hvordan den enkelte skolen, avdeling for videregående opplæring og ombudet tolker mandat og stillingsbeskrivelse noe som til tider kan gjøre samarbeidet om elevsaker noe utfordrende. Her har ombudet bedt avdeling for videregående opplæring om en avklaring og håper at denne ikke vil gjøre at ombudets uavhengige rolle reduseres fremover. Dette er viktig at ombudet får nødvendig informasjon, jf. stillingsbeskrivelsen 3.1 da ombudets uavhengighet og distanse til avdeling for videregående opplæring er viktig slik at ombudet på best mulig måte skal kunne bistå en elev eller lærling i vanskelige saker. Dialog skole ombud Ombudet registrerer fortsatt at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker derfor at skolene i større grad informerer om ombudsrollen til elevene, særlig i konfliktsaker. Det er også en fordel om lærere og andre ansatte ved skolene er gjort kjent med ordningen. Ombudet sender årlig informasjon til skolene, skolehelsetjenesten og elevrådene, men dette er ikke nok. Ombudet har derfor følgende forslag til tiltak: Skolene påleggs å informere om ombudsrollen til alle elever, jf. stillingsbeskrivelsen 2.3

18 18 Elev- og lærlingombudet i Akershus Vedlegg Vedlegg 1 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som egen enhet. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget.

19 Årsmelding Vedlegg 2 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 2. Arbeidsoppgaver 2.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. 3 Klargjøring av ombudsrollen: 3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler: Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i Akershus Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfelle er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter.

20 20 Elev- og lærlingombudet i Akershus 3.4. Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det.

21 Årsmelding Vedlegg 3 Besøk på de videregående skolene 2015 Skole Asker vgs Bjertnes vgs Bjørkelangen vgs Bleiker vgs Drømtorp vgs Dønski vgs Eidsvoll vgs Eikeli vgs Frogn vgs Holmen vgs Hvam vgs Jessheim vgs Kjelle vgs Lillestrøm vgs Lørenskog vgs Mailand vgs Nadderud vgs Nannestad vgs Nes vgs Dato/aktivitet Vår 2015 Dato/aktivitet Høst /9 elevrådet 9/9 elevrådet 8/9 elevrådet 27/10 verneombud 7/9 elevrådet 15/9 elevrådet 17/9 elevrådet 14/10 elevrådet 10/9 elevrådet 23/11 verneombud 18/9 elevrådet 17/9 elevrådet 17/11 elevrådsstyret 15/9 elevrådet 16/10 elevrådsstyret 14/9 elevrådet Nesbru vgs 28/1 elevrådet 22/9 elevrådet Nesodden vgs Roald Amundsen vgs 6/10 elevrådet Rosenvilde vgs Rud vgs Rælingen vgs

22 22 Elev- og lærlingombudet i Akershus Sandvika vgs Skedsmo vgs 7/10 elevrådet 16/9 elevrådet Ski vgs 24/2 elevrådsstyret 17/12 elevrådet Stabekk vgs Strømmen vgs Sørumsand vgs Valler vgs 22/10 elevrådet 4/9 elevrådet Vestby vgs Ås vgs

23 Årsmelding

24 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Elev- og lærlingombudet Tlf: / Mob: elevombudet@afk.no