Risikovurdering- og håndtering:armidillo

Like dokumenter
Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet

Strukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag?

Innhold i forelesningen

Systemrettede tiltak og teamarbeid

Risiko er ikke sannsynlighet. ARMIDILO Fra risikovurdering til risikohåndtering

Systemrettede tiltak. Eskil Nyhus. Fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg

Dialogisk kommunikasjon; hvordan redusere risiko ved å snakke sammen på en bedre måte?

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Risikovurderings av gjentatt seksuell vold hos mennesker med utviklingshemming

Erfaringer med behandling av personer med utviklingshemming som har begått seksuelle overgrep. (SSA) Hege Nilsen. Habiliteringsteamet for voksne

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Risikovurdering og risikohåndtering

ARMIDILO-S. Boer, D.; Lambrick, F.; Mc Villy, K; Frize, M.; Haaven, J.; Lindsey, W.; Sakdalan, J. (2013)

ARMIDILO-S. Boer, D.; Lambrick, F.; Mc Villy, K; Frize, M.; Haaven, J.; Lindsey, W.; Sakdalan, J. (2013)

Hvilke krav bør stilles ved behandling uten døgnopphold?

Fokus på overgriperen: hvordan utrede og behandle? Svein Øverland Psykologivirkeligheten.blogspot.com 1

Livet er ikke risikofritt

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

Trinn 1: Innsamling av opplysninger

Arbeidskjema for Vurdering av risiko for æresrelatert vold (PATRIARK) P. Randall Kropp, Henrik Belfrage, & Stephen D. Hart

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema

Instruksjoner. Saksinformasjon

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS

SAM Arbeidsskjema. Vedlegg. Arbeidsskjema (SAM) P. Randall Kropp, Stephen D. Hart, & David R. Lyon

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Barn og unge med bekymringsfull og skadelig seksuell atferd

Faglige og etiske problemstillinger når den påklagede handling hos en lettere psykisk utviklingshemmet vil kunne kvalifisere for forvaring

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

Fastlegens rolle i en barnevernsak

Vurdering og håndtering av risiko

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

START behandlingsplan. START behandlingsplan. Marita Solem Barseth Erik Kroppan. Sykepleieprosessen. START Implementering

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Psykisk utviklingshemming

Barn og unge med seksuelt skadelig atferd

Risikovurdering og sikkerhetsarbeid

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Torill Kvalsund og Monica Giske

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Terapeutmanual - målgruppe

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

Sårbarhet og samfunnsansvar

Vi ser ikke kra takene

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Case: Kompleksiteten ved å arbeide med overgriper, system og miljø i kommunen ved bruk av kapittel 9. Å ivareta verdighet og livskvalitet

Unge som krenker seksuelt

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,

ERM Planen (Early Detection Plan)

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

RESIMA Ressurser i møte med aggresjon

Bygging av Mestringstillit. Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

STFIR Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Tilbakemeldingsskjema

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest

Tilbakemeldingsskjema

Trygg på jobb. Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud. NAFO Storefjell

Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord.

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Mentalisering og tilknytning

Transkript:

Risikovurdering- og håndtering:armidillo Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg NAFO 2011 oversikt Fagenhetens oppgaver om risikovurderinger utfordringer og begrensninger ved risikovurderinger Om ARMIDILLO 1

Forskrift om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg 6. Fagenhetens ansvar Fagenheten har ansvaret for at den nødvendige sikkerhet blir opprettholdt, og at den domfelte gis et adekvat behandlingsmessig og materielt tilbud. Men hva er risikovurdering? 2

Om risikovurdering It s not rocket science, it s much more complicated John Adams, prof. emeritus, University college, London ang. risiko In popular imagination, rocket science is the totemic example of scientific complexity. In fact, risk is much more complex Kunnskap om utviklingshemming Kunnskap om risikovurderinger; begrensninger Kunnskap om organisering og utforming av tjenester for utviklingshemmede 3

Risikoreduksjon Diagnostikk Risikovurdering Håndtering/ behandling Dette bør en risikovurdering ideelt sett omfatte Hva kan komme til å skje? Alvorlighet? Når og hvor ofte vil det kunne skje? Under hvilke betingelser vil det kunne skje? Hva er sannsynligheten for at det vil kunne skje? Hvilke intervensjoner bør gjøres for å hindre at det skal skje? 4

Brigding the gap Gap mellom risikovurdering og håndtering Gap mellom risikohåndtering og behandling 5

Vekst- og risikoprinsippet Vi har en forpliktelse til å beskytte samfunnet og pasientene ved å redusere risiko for ny vold Vi har en forpliktelse til å behandle pasientene Det er en motsetning i dette, men det er ikke nødvendigvis umulig Vekstprinsippet Mål: - Trivsel - Mening - Framtidshåp - Livskvalitet Middel: - Behandling - Tiltak og tjenester - Stabile relasjoner 6

risikoprinsippet Ivaretas av: - Risikobilde - Intervensjonsplaner - Forebygging, eks. tilgang på ofre, tilgang på midler som øker risiko Risikobilde - sårbarhetssammenhenger - forvarsel/ tidlige tegn 7

To grunnleggende ulike utgangspunkt som ofte blandes Forebygge alvorlig voldelighet hos personer som ennå ikke har utvist alvorlig vold, men som vi antar tilhører en risikopopulasjon Vanligvis en ren sivilrettslig problemstilling Forebygge vold hos personer som allerede har fremvist alvorlig voldelighet Vanligvis en strafferettslig problemstilling Prinsippet om Fair balance : Avledes av artiklene 2, 3, 4 og 5 i EMK (Statens positive plikter) Individer i et samfunn: Har krav på beskyttelse mot krenkelser har en rett til beskyttelse mot visse former for overgrep har en rett til at et maktorgan skal kunne gripe inn mot visse handlinger Maktbruken må avgrenses gjennom sosiale prosesser som anviser: hvilke handlinger det skal reageres overfor hvilke virkemidler som kan tas i bruk Morten Eriksen, Kriminalitet som sosial realitet, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskap Nr 3, desember 2005 side 291 8

Faktorer med størst prediktiv verdi er ofte gitt på forhånd Kjønn Alder ved debut Rushistorie Personlighet Sykehistorie Hjelper det med en kjønnsskifteoperasjon? Prediksjon mulig? Resultat Prediksjon Ikke voldelig Voldelig Lav risiko for vold Høy risiko for vold 9

HIV som eksempel forts Prevalens av HIV i en befolkning på 20 000 er for eksempel 0,5 % HIV-test 99 % sensitivitet HIV-test 99 % spesifisitet Hva er sannsynligheten for at et person som tester positivt på HIV faktisk har HIV? 1. 90 %? 2. 50 %? 3. 33 %? Attila Frygiesi, Läkartidningen nr 3 2009 s 122-123 HIV som eksempel forts forts Virkelighet Test Har HIV Har ikke HIV Har HIV 99 199 Har ikke HIV 1 19 701 10

Svar 33 % Ved 20 % voldelighet G. Szmukler, Br J Psych (2001) vol 178, s 84-85 11

Problem med psykometriske tester er at de er utviklet på gruppenivå og uttaler seg om statistisk sannsynlighet i forhold til risiko på gruppenivå 12

1. Beskriv scenarier Beskrivelse og håndtering av voldsrisiko 2. Håndterings strategi 3. Prioritering Type vold Risikofaktorer Innsatsnivå Alvorlighet Registrering Umiddelbare skritt Hvor nær i tid Behandling Rutiner for ny gjennomgang Frekvens/ varighet Sannsynlighet Overvåking Offersikkerhet Fra farlighetsvurdering til risikovurdering Klinisk skjønn Aktuarisk vurdering strukturert klinisk vurdering 13

ARMIDILLO Assessment of Risk and Manageability of Individuals with Developmental, Intellectual or Learning Limitations who Offend Strukturert klinisk intervju Versjon G og S En kombinasjon av risikokartlegging og risikohåndtering i ett instrument ARMIDILLO Utviklet av dr Douglas Boer m.fl, New Zealand Stabile og dynamiske miljøvariabler Stabile og dynamiske klientledd Beskyttende faktorer og risikofaktorer 14

Stabile miljøvariabler Holdninger til personer med utviklingshemming Kommunikasjon blant personale Klientspesifikk kunnskap i personalgruppen Konsistens i tilsyn situasjonell konsistens Unike overveielser (inkl. omgivelsenes egnethet) Akutte miljøledd Endringer i sosiale relasjoner Endringer i tilsyn i personalgruppa Situasjonelle endringer Endring i tilgang på ofre Endring i tilgang på rusmidler Unike overveielser 15

Stabile klientledd Holdning til og aksept av tilsyn Holdning til og oppfølging av behandling Seksuelt avvik Upassende oppmerksomhet/ opptatthet Utvelgelse av offer/ grooming Evne til emosjonell mestring Self- eficacy (tro på egen mestringsevne) Relasjonelle ferdigheter Rusmisbruk Impulsivitet Bruk av vold eller trusler mot seg selv eller andre Psykisk helse og andre individuelle overveielser Akutte klientledd Endring i holdning eller atferd mot behandling og tilsyn Endring i upassende oppmerksomhet Endring i tilgang på ofre Endring i følelsesmessig tilstand eller reguleringsevne Endring i evne til å benytte mestringsstrategier Endring mht psykisk helse eller andre unike overveielser 16

Trygge rammer Være der den anden er Gjøre det enkelt i starten Fokus på egne løsninger "What works for whom" McGuire 2008: the RNR-principles is currently the best validated model in reducing risk in young and adult offenders Prinsipper utledet fra forskning på vold, sedelighet, barnevern og rus Risikoprinsippet Behovsprinsippet Responsivitetsprinsippet 17

Behovsprinsippet Fokus på hva som er den enkeltes disponerende eller utløsende faktorer? Fokus i utredning og behandling på dynamiske trekk hos individet som forårsaker, utløser eller opprettholder atferden (f.eks Miljøforhold, psykose, rusatferd, manglende sosiale ferdigheter, ensomhet) Responsivitetsprinsippet Behandling må ta utgangspunkt i pasientens læringsstil for å ha effekt (f.eks gruppeterapi, ART, hjemmeoppgaver, humor, personlige eksempler) 18

Takk for meg! Siv.anita.aasnes.tsakem@stolav.no 19