Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder Bærekraftig Landbruk Bioforsk
Utviklingstrekk og trender Avlingsøkning utflatet siden begynnelsen av 90- tallet, nedgang i jordbruksarealet Mindre beiting, mer surfôr, økende kraftfôrandel, økt import av kraftfôr (fjørfe) Andelen leiejord økende Mer entreprenørdrift, stadig større maskiner Vekstspesialisering økende Bedre gjødslingspraksis Økologisk jordbruk; svakt økende Færre plantevernmidler tilgjengelig
Kornproduksjonen har stagnert Hvorfor? Hans Stabbetorp (2010). Manglende avlingsframgang i norsk korndyrking de siste årene. Utredning for FKA.
Prisforhold og lønnsomhet Vesentlig nedgang i kornprisen de siste 20 åra (1989: hvete 308, bygg 258 og havre 228 øre pr. kg) Stor kostnadsvekst på gjødsel, plantevern-midler og maskiner i samme periode I 1990 ble det innført relativt store areal- og kulturlandskapstillegg, og disse tilleggene har senere blitt økt =>relativt mindre viktig med store avlinger
Bruksstørrelse Mange enheter med meget stort kornareal Kapasitetsproblemer til tross for store maskiner Store tunge maskiner økt marktrykk Behandling av jorda til rett tid Store avstander mellom skiftene, leiejord Høsting til rett tid Mindre kjennskap til jordegenskapene 2000 2009 Kornareal, landet 3 380 400 3 170 000 Antall enheter med korn 20 500 13 951 Kornareal pr. enhet 165 daa 227 daa
Grøfting og jordpakking Stor innsats i 50-, 60-årene, deretter reduksjon, liten aktivitet etter 1985 Ca. 60 % av den dyrka jorda i Norge er avhengig av kunstig drenering Det er beregnet at 10 % av jorda i Vestfold har et stort behov for grøfting, og vedlikehold/tilleggsgrøfting er påkrevd på nær 40 % av arealet Traktorvekter på 1,5-2 tonn i 50-årene; i 2010 er det ikke uvanlig med traktorer på 6-7 tonn Pakking av undergrunnsjord avhengig av aksellast, ikke marktrykk
Jordarbeiding og fangvekst 1990: Høstpløying 100 %, nå blir ca 50 % av arealene ikke jordarbeidet om høsten Tilskudd til fangvekster ble innført omkring 1990, ca 340 000 dekar i 2003, nå: 70-80 000 dekar Endret jordarbeiding og fangvekster: 3500 5-10 % avlingsreduksjon Praktiseres på omtrent 50 % av kornarealet => utgjør en reduksjon på 2-5 % på landsbasis A r e a l ( 1 0 0 0 d a a ) 3000 2500 2000 1500 1000 Høstpløyd Fangvekst Høstkorn uten pløying Ingen jordarbeiding høst Lett høstharving 500 0 Årstall
Kalking Kalktilstanden er dårligere i dag enn for 20 år siden 1980-1990: Årlig kalkforbruk på ca 40-50 kg/daa, de siste årene: <20 kg/dekar Mye leiejord, spesielt med kortsiktige avtaler, stimulerer ikke til kalking
Forskning og utvikling Mye rådgivning, men mindre basert på lokaltilpasset forskning stadig færre forsøk gjennomføres av forsøksringene (LR) Styringen mot mer miljøfokusert landbruksforskning har gått på bekostning av forskning spisset mot å ta ut hele avlingspotensialet
Vekstskifte Stor ensidighet i kornproduksjonen De siste tiårene har en hatt en del utviklingstrekk som har gitt enda større grad av ensidighet enn tidligere Mer hvete (mer utsatt for vekstskiftesykdommer, spesielt høsthvete) Mindre havre (god vekselvekst for hvete og bygg)
Andre årsaker til avlingsstagnasjon Plantevern Lavere kornpris, høyere priser på ugras-, skadedyr- og sopp-midler => Høyere terskel for lønnsom behandling Økologisk korndyrking Kornavlingene ved økologis dyrking ligger på 50-70 % av konvensjonelle De økologiske kornarealene har de siste årene ligget nær 70 000 dekar, ca. 2 % av kornarealet Gjødsling Redusert fosforgjødsling vil kunne gi en liten nedgang i avlingsnivået, men veies opp med bedre tilpasset Ngjødsling ved del-gjødsling og tilleggsgjødsling
Hvordan øke matproduksjonen med 20 %? Økt areal (nydyrking) Tilskudd Økt produksjon per arealenhet Tilskuddsvridning fra areal til produkt Vridning av FoU mot et tydeligere avlingsfokus der en også tar høyde for de pågående endringene i klimaet Stimulere til forbedring av mer langsiktig infrastruktur: Grøftetilskudd Bedre utnytting av marginale arealer
Effekter av større fokus på produkt Påtrykk for å bedre den generelle agronomien De helproffe vil drive mer intensivt Økt lønnsomhet ved bedre presisjon (behovstilpasset behandling) Utfordring å beholde/bedre miljøstandarden, men utnyttingsgrad bedres ofte ved økende intensitet Gjenværende måneskinnsbønder vil vurdere bortleiing/forpaktning Mindre lønnsomt å drive store leieenheter sammensatt av mange mindre skifter Dårlig arronderte arealer kan gå ut
Effekter av FoU-vridning mot et tydeligere avlingsfokus Større lokal tilpasning av råd/veiledning mht. valg av art/sort og annen agronomi Mer forskning på behandlingsmetoder som differensierer etter det stedsspesifikke behovet (ulike former for presisjonsjordbruk) Behov for FoU som sørger for at produksjonsøkningen skjer med lavest mulig miljøbelastning per produsert enhet
Dilemma / konfliktområder Økologisk landbruk økt matproduksjon Økologisk landbruk innebærer en avlingsnedgang i kornproduksjonen på 30-60 %, i potetproduksjonen med minst 50 % Anslår man et gjennomsnittelig økologisk avlingsnivå på 67 % av konvensjonelle avlinger (OIKOS), må 22,5 % av arealet drives økologisk for å oppnå dagens målsetting (15 % av matvarene skal være økologisk produsert) Hvis 22,5 % av arealet drives økologisk gir dette en total avlingsnedgang på 7,5 % i forhold til hvis alt areal ble drevet konvensjonelt
Dilemma / konfliktområder Redusert jordarbeiding økt behov for sprøyting Overvintring i stubb gir redusert erosjonsrisiko og mindre fosfortap til vannveiene Avlingsrester på overflaten øker smittepresset for sopp => større sprøytebehov Plogløs jordarbeiding skaper større problemer, både med frø- og rotugras => større sprøytebehov Danmark: Mer snegler ved redusert jordarbeiding
Dilemma / konfliktområder Effektivisering Suboptimal agronomi Større traktorer og redskap kan gi redusert timebruk per arealenhet, men kan medføre større jordpakking, større væravhengighet vår og høst og dårligere tilpasning til mindre jordstykker Oversikten og kunnskapen til biologien blir ikke bedre av en større traktor.. Logistikken blir avgjørende, ikke lageligheten Når en person driver alle gårdene i bygda vil den lokale tilpasningen bli dårligere
Dilemma / utfordring Hva gjør vi med den økte produksjonen av fôrkorn? Andelen fôrkorn vil sannsynligvis øke med økende kornproduksjon (bygg og havre utgjør de største arealene i dag, evt. nye kornarealer har ikke matkornpotensial med det første..) Skal vi produsere relativt mer kraftfôrbasert kjøtt? Fiskefôr (men er det ønsket av aquamiljøene?) Mer havre og byggmat til folket?
Hvordan kompromisse mellom ulike hensyn? Å dyrke jord og produsere mat er en styrt økologisk ubalanse og har store miljøkonsekvenser I grove trekk: Jo mer mat desto større miljøbelastning Jo mer areal desto større økosystembelastning, OG Jo lavere effektivitet desto større miljøbelastning
Mål: Lavest mulig miljøbelastning per produsert enhet Fordomsfri og kritisk forskning, kombinert med effektiv rådgivning, utforming av virkemidler og regelverk tuftet på oppdatert fagkunnskap Pusse støv av begrepet integrert landbruk, á la LEAF-bevegelsen i UK