Resultatrapport Prosjektnummer: 190280/I10 Prosjekttittel: Polysaccharides in barley and oats adaptation for food and for feed Prosjektleder: Mauritz Åssveen Prosjektperiode: 1. januar 2009 31. januar 2014 Aktivitet/Program: MAT-SLF Prosjektansvarlig: Bioforsk Øst Apelsvoll Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Prosjektet har dekket hele verdikjeden gjennom dyrkning, prosessering og til produktkvalitet. Flere typer dyrkningsforsøk over flere år har gitt mulighet for å studere innvirkning av sort (sortsvariasjon) samt påvirkning av klimaparametere og mulige sammenhenger mellom kornkvalitet og variasjon i dyrkningsmiljø (WP1) (hovedfokus på temperatur og nedbør i kornfyllingsperioden). Kombinasjonen av felt-, tunnel- og veksthusforsøk har vært verdifull og gitt mulighet for å kontrollere vekstbetingelsene i varierende grad og har dermed fremskaffet et stort og verdifullt materiale produsert under varierte kontrollbare vekstvilkår. Samtidig er betydningen av variasjon i råvaren på den teknologiske og helsemessige kvaliteten undersøkt ved hjelp av flere forskjellige prosesseringsforsøk og in vivo og in vitro fordøyelsesforsøk. Prosjektets hovedmål: Ny kunnskap om betydningen av sorter, klima og prosessering på kvalitet av fiber (β-glukaner) og stivelse i bygg og havre til mat og til fôr Delmål: a. Dokumentere virkninger av genetiske og klimatiske parametere på kvaliteten av fiber og stivelse i råvaren (WP1) b. Bestemme betydningen av ulik prosessering på fiber (beta-glukan) - og stivelseskvalitet (WP2) c. Implementere kunnskap om ernæringsmessige og teknologiske kvalitetsegenskaper i bygg og havre i verdikjeden (WP3) WP1 Dokumentere virkninger av genetiske og klimatiske parametere på kvaliteten av fiber og stivelse i råvaren 1. Forsøk med bygg- og havresorter under kontrollerte forhold i veksthus Ulike havre- og byggsorter ble dyrket i veksthus/klimakammer under forskjellige klimatiske forhold i to omganger. I havreforsøket studeres effekter av forskjellige temperaturer i kornfyllingsfasen (12, 15, 18 og 21 C), mens for bygg undersøkes både effekt av temperatur (15 og 20 C) og tørkestress i kornfyllingsfasen. Karakterisering av råvarekvalitet og betydning av ulike miljøfaktorer på fiber- og stivelsekvaliteten dokumenteres. Resultatene viser en klar effekt av temperatur; ved økende temperatur i kornfyllingsfasen sees en a) nedgang i kornstørrelsen (dette kan være negativt for avlingstallene) b) økning i skall% og skallet sitter hardere fast (i havre) samt c) økning i totalt innhold av beta-glukan og d) økning i mengde løselig beta-glukan (dette er positivt for næringsverdi/helse) og økningen i totalt innhold av beta-glukan skyldes en økning i mengden løselig e) noe lavere innhold av stivelse samt f) endrede stivelsesegenskaper (forklistringstemperatur og entalpi økte med økende temperatur). Forsøkene med bygg- og havresorter under kontrollerte forhold i veksthus ble ledet fra IPV (NMBU). IPVs kompetanse på klimalabforsøk og analysering av klimadata sikret prosjektet verdifulle data på samspill mellom variasjon i veksttemperatur og kornkvalitet under varierte, kontrollerte vekstvilkår. Også Nofima har vært sentral i gjennomføringen av disse forsøkene når det gjelder analysering og karakterisering av råvarekvaliteten.
a. Effect of growth temperature in climate chambers during grain filling on starch and betaglucan content and properties of Norwegian oats 2. Forsøk med byggsorter dyrket i plasttunnel To byggsorter (Helium og Olve) ble dyrket i en 40 m lang plasttunnel gjentagende over tre år (2009-2011). Målet har vært å skape en temperaturgradient gjennom tunnelen, og undersøke effekten av varierende temperatur på innhold av beta-glukaner og stivelse under litt mer normale dyrkingsforhold enn i veksthus. En temperaturgradient ble oppnådd inne i tunnelen med en temperaturforskjell fra åpningen til den stengte enden på 2-3 C. Resultatene sammenfaller delvis med resultatene fra veksthusforsøkene; høyere temperatur ga; a)mindre kornstørrelse b) høyere proteininnhold og c) noe lavere stivelsesinnhold. Derimot for mengde og fordeling av beta-glukanene viste resultatene en økning med temperatur i 2010, mens det var ingen forskjell i 2011. Dette indikerer at mengde beta-glukan er komplisert og at variasjonen i totalt innhold påvirkes av mer enn bare temperatur og nedbør og at det dermed er flere årsaker til variasjonen. Vi så også en sortsvariasjon, der Olve hadde et klart høyere innhold av beta-glukan enn Helium. Forsøkene med byggsorter dyrket i plasttunnel ble ledet fra Bioforsk Øst Apelsvoll. Bioforsk har gjennom dette prosjektet bygget opp kompetanse på dyrkingsforsøk i tunnel. Dette er et nytt og viktig supplement til tradisjonelle forsøk i felt og veksthus. Også IPV (NMBU) og Nofima har vært sentrale i gjennomføringen av disse forsøkene når det gjelder analysering og karakterisering av råvarekvaliteten, samt bearbeiding av datamaterialet. a. Temperature variations during grain filling obtained in growth tunnel experiments and its influence on starch and beta-glukan properties in barley 3. Vanlige feltforsøk med bygg- og havresorter I løpet av 2009-2011 er feltforsøk med 9 byggsorter og 9 havresorter blitt gjennomført ved 7 ulike lokaliteter fra Tyskland i sør til Namdal i nord for å teste effekten av genetiske og klimatiske parametre på kvaliteten av fiber (beta-glukan) og stivelse i råvaren. Feltene ble lagt i en nord-sør akse for å sikre at Norges viktigste steder for kornproduksjon var inkludert. I tillegg ble feltet i Tyskland inkludert for å kunne øke variasjonen i dyrkningsmiljø mest mulig, da spesielt temperatur i kornfyllingsfasen. Klimadata fra alle forsøksstedene er innhentet, og klimaforholdene gjennom kornfyllingsfasen er studert samt mulige sammenhenger mellom kornkvalitet og dyrkningsmiljø. Arbeidet med å karakterisere sortene og studere genetisk variasjon har vist at; a) de norske byggsortene har en stor sortsvariasjon der det var tydelig og konsistent forskjell i innhold av total og løselig beta-glukan mellom sortene. Olve er på nivå med waxy/høy-amylosesortene (Magdalena og Karmosè), og Olve har også et høyt innhold av løselig beta-glukan b) det er en mindre variasjon mellom de norske havresortene; Hurdal og Betania har høyest innhold, mens Nudist, Matilda og Nes har lavere innhold. Resultatene viser også at det c) for havre var omtrent like stor variasjon mellom dyrkningsmiljø som mellom sorter, men d) for bygg var det større sortsvariasjon både når det gjelder stivelse og beta-glukan innhold og fordeling. Når det gjelder sammenhengen mellom kornkvalitet og dyrkningsmiljø viser materialet fra feltforsøkene tendenser til lavere kornvekt og innhold av beta-glukan ved kjøligere og fuktigere vær i kornfyllingsfasen. Likevel, det er tydelig flere årsaker til variasjon i beta-glukan innhold enn temperatur og nedbør og sammenhengen er kompleks. Det er også viktig å huske på at forsøksårene 2009-2011 var spesielle år med en relativt liten variasjon i temperatur i kornfyllingsfasen mellom forsøksstedene (unntak Tyskland 2010). Dette har minimalisert variasjonene i dyrkningsmiljø og bidratt til en vanskeligere tolkning av resultatene. Sammenhengene er komplekse og det er nødvendig med mer forskning for å forstå samspillet mellom dyrkningsmiljø og kornkvalitet.
Feltforsøkene med bygg- og havresorter ble ledet fra Bioforsk Øst Apelsvoll. Bioforsks kompetanse på feltforsøk var viktig for en kvalitetsproduksjon av bygg- og havreråvarer produsert under naturlig varierte vekstvilkår og dermed for studier av dyrkningsmiljø, analyser og videre prosesseringer. Her har også Graminor, lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving (LFR) og KWS Lochow GMBH i Tyskland vært sentrale i den praktiske gjennomføringen av forsøkene. Både IPV (NMBU) og Nofima har vært sentrale aktører når det gjelder analysering og karakterisering av råvarekvaliteten, samt bearbeiding av datamaterialet. Også i disse forsøkene har IPV s kompetanse på analysering av klimadata vært av sentral betydning i prosjektet. a. Mixed linked (1 3)(1 4) -D-glucans in barley cultivars as affected by growth conditions obtained from field experiments at different latitudes. Submitted to Journal of the Science of Food and Agriculture b. Starch and mixed linked (1 3)(1 4) -D-glucans in oat cultivars as affected by growth conditions obtained from field experiments at different latitudes. Master oppgave: c. Sikkeland, E.H. 2010. Quality of barley for food Effects of variety and growth environment on food quality characteristics with emphasis on -glucan content. Master thesis UMB 2010, 71 p. WP2 Bestemme betydningen av ulik prosessering på fiber- og stivelseskvalitet 1. Prosesseringsforsøk Forskjellige forsøk innen prosessering er gjennomført (pelletering av bygg, baking av både byggog havrebrød, produksjon av byggpasta samt koking av bygg- og havregrøt) for å undersøke om og hvilke effekter prosessering har på mengde, fordeling og størrelsesfordelingen av beta-glukan (BG), og dermed hvilke konsekvenser dette kan ha for dets næringsverdi og helsegunstige egenskaper. Resultatene viser at a) prosess påvirker fordelingen av løselige og uløselige betaglukaner siden mengden løselige øker under prosessering. Dette har sammenheng med at b) molekylvekten (størrelsen) på molekylet nedbrytes under prosess i varierende grad og gir en høyog lavmolekylær populasjon. Dette avhenger av sort, kornart og prosess. F.eks. i grøt sees en lavere nedbrytning av molekylvekten i havregrøt enn i bygg-grøt. Pasta bryter ned BG minst, mens i brød er BG mest nedbrutt. Molekylvekten i de forskjellige prosessene følger generelt med; brød < grøt < pellet < pasta, der pasta har høyest molekylvekt. Dette er viktige funn og viser at prosess sannsynlig vil påvirke de helsemessige egenskapene til beta-glukan. Disse egenskapene er avhengig av totalmengden, løslighet/ekstraherbarhet og molekylvekt (størrelsen) til BG, og resultatene viser at løselighet og molekylvekt forandres under prosessering. I prosjektet har vi også studert hvilken innvirkning (effekter eller utslag) en variasjon i råvaren (beta-glukan og stivelse) har på prosessen og produktkvaliteten. Dette er gjort ved å se på variasjon i råvaren opp mot variasjon i bakeegenskaper og smak. Det er klart at en variasjon i stivelsen og dens egenskaper samt mengde beta-glukan påvirker bakeprosessen og produktkvaliteten; dette vil påvirke a) vannopptaket og dermed vanntilsetningen i deigen (en økende mengde beta-glukan medfører at vanntilsetningen må økes) b) eltetiden og c) deigutviklingen. Her sees også store sortsforskjeller som vil virke inn også med tanke på smak. Dette viser nødvendigheten av å begynne å sortere bygg etter sort og/eller kvalitet avhengig av sluttprodukt. Når det gjelder havre, så vil en høy andel havre i brødene være utfordrende siden brødkvaliteten blir dårlig. Likevel, gjennom prosjektet utviklet vi en bakemetode for havre og klarte dermed å produsere havrebrød med 40 % andel havremel. Her ser vi også en del variasjon i vannopptak mellom havresorter, samt smaksforskjeller også mellom havregrøter av forskjellige havresorter. Prosesseringsforsøkene i bygg og havre ble ledet og gjennomført av Nofima. Nofimas analyse- og pilotfasiliteter (prosessering av brød, pasta, grøt etc.) var viktig for å dokumentere genetisk og klimatisk variasjon i råvaren, teknologiske egenskaper og produktkvalitet. Langsiktig arbeid ved Nofima for å etablere analysemetodikk for fordøyelse av stivelse og molekylvekt av beta-glukan
gjorde det mulig å studere variasjon i stivelsesomsetning samt å følge nedbrytning av betaglukan ved forskjellige prosesseringer. a. Changes in solubility and relative molecular weight distribution of soluble barley and oat beta-glucans with different processes Master oppgave: b. Naustvik, L. 2011. Havre og smak. Institutt for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, Norge, juni 2011. Master thesis UMB 2011, 30 p. 2. Småskala In vitro fordøyelsesforsøk In vitro fordøyelsesforsøk er gjennomført i prosjektet der det er undersøkt om og i så fall hvilken innvirkning en variasjon i råvaren (beta-glukan og stivelse) har på omsetningen (fordøyelsen) av stivelse, samt om det er forskjell mellom de forskjellige typer prosessering (pelletering, baking, pastalaging, og koking). I råvaren (mel) varierer stivelsesfordøyelsen med a) sort og b) kornart. Prosessering vil c) påvirke stivelsesfordøyelsen da denne øker uavhengig av prosess. Samtidig vil forskjellene mellom sort og kornart forsvinne gjennom prosessering. In vitro fordøyelsesforsøkene ble ledet og gjennomført av Nofima, og ble gjennomført ved bruk av enzymatiske metoder som simulerer fordøyelse i mage-/tarmkanalen. a. Effect of heat treatments (different processes) on oat and barley starch digestion 3. Storskala in vivo fôringsforsøk med svin For å undersøke variasjon i råvaren mot fôrkvalitet, fôrverdi samt fordøyelse ble et fôringsforsøk med 16 gris utført ved Senter for husdyrforsøk der fire pelleterte fôr med ulike sorter bygg ble benyttet. Byggsortene (Karmosè, Magdalena, Marigold og Olve) ble valgt for å inkludere sorter av ulik stivelsestype (høy, normal og lav amylose) og ulikt innhold av løselige beta-glukaner. Fôrene ble tilsatt en ufordøyelig markør for å kunne beregne fordøyeligheten (Y 2 O 3, 0,01 %). Det ble brukt 4 dyr per fôr. Forsøket varte i 14 dager: 5 dager tilvenningsperiode og 9 dager forsøksperiode. Dyrene ble veid ved forsøksstart, etter ei uke, og ved slutt. Det ble tatt prøve av avføring de siste to dagene i forsøket. Ved slutten av forsøket ble dyrene slaktet ved et kommersielt slakteri (Nortura Sarpsborg). Det ble tatt ut prøver av innholdet fra tynntarm på to steder: Fremre og bakre del. Prøvene ble frysetørket og analysert. Følgende analyser er utført: Korn: Amylose/amylopektin analyseres i tillegg til allerede gjennomførte standard kornanalyser. Fôr: Tørrstoff, protein, fett, aske, fiber, stivelse (amylose/amylopektin), løselig beta-glukan, total beta-glukan, yttriumoksid. Tarmprøver: Tørrstoff, protein, fett, stivelse, løselig beta-glukan, molekylvektsfordeling av løselig beta-glukan, tørrstoff, yttriumoksid. Prøver fra avføring ble også analysert for kortkjedede fettsyrer. Resultatene viser at valg av byggsort i grisefôr vil ha en innvirkning på daglig tilvekst, og dermed fôrforbruk pr kg tilvekst. Det ble også sett forskjeller med hensyn på fordøyelse av betaglukan og tendenser for stivelse, men for stivelse var det ingen sikre statistiske forskjeller. Byggsorten Magdalena skilte seg ut med lavere tilvekst og høyere fôrforbruk, samt viste en lavere fordøyelighet av beta-glukan bak i ileum. Forsøket ga spennende utslag som det kan være aktuelt å følge opp. Storskala in vivo fôringsforsøk med svin ble ledet av IHA (NMBU). IHAs kompetanse på dyreforsøk med gris var et viktig bidrag i prosjektet. Det gjorde forsøket med fokus på både fôrkvalitet, fordøyelse og nedbrytning av beta-glukan i gris mulig. Også Nofima og IPV (NMBU) var sentrale i gjennomføringen av forsøket, m.a. analyseringen av kornråstoff, ferdig fôr og tarmprøver. Bioforsk og Graminor var sentrale aktører når det gjaldt oppformering av
byggsortene som inngikk i kraftfôrblandingene til fôringsforsøket. a. Changes in relative molecular weight distribution of soluble barley beta-glucan during digestion in the small intestine of pigs. Submitted to Livestock Science b. Apparent ileal and total tract digestibility of starch and β-glucans in pigs fed diets with different barley varieties grown under northern climate conditions WP3 Implementere kunnskap om ernæringsmessige og teknologiske kvalitetsegenskaper for bygg og havre i verdikjeden 1. I prosjektet er det jobbet kontinuerlig med forbedring, optimalisering og utvikling av hurtigmetodikk (NIR og FT-IR) for estimering av fiber- og stivelsesinnhold i bygg og havre. I bygg har vi etablert en NIR kalibrering for estimering av stivelses og beta-glukan innhold i byggmel. Beta-glukan kalibreringen består av 199 prøver og som gir fine korrelasjoner (R 2 =0,90) og en lav estimeringsfeil (0,4). Når det gjelder stivelseskalibreringen består denne av 147 prøver som også gir fine korrelasjoner (R 2 =0,87) og som har en estimeringsfeil på 1,1. Begge kalibreringene er sammenlignbare med publiserte verdier og de kan brukes for en litt grovere screening og estimering av beta-glukan og stivelse i bygg. Kalibreringene virker også å være robuste over tid. Havre er et vanskeligere materiale å måle med NIR, da fettinnholdet er høyere. Fettsignalene påvirker karbohydratinformasjonen i negativ retning. En FT-IR kalibrering er testet for beta-glukan estimering i havre, men selv med 101 prøver gir denne dårlige korrelasjoner og er for usikker. Derimot er det utviklet en FT-IR stivelseskalibrering for havremel som består av 101 havreprøver og som gir OK korrelasjoner (R 2 =0,82). Så en estimering av stivelse i havremel er nå mulig. 2. Resultatene i prosjektet er gjort kjent i verdikjeden kontinuerlig gjennom ulike tiltak. Konsortiemøter er gjennomført jevnlig der foredrag og presentasjoner har gjort framgangen og de foreløpige resultatene kjent for deltagende medlemmer og industri. I tillegg er nyhetsbrev sendt ut og bedriftsbesøk er også gjennomført i forskjellige bedrifter der det er orientert om prosjektet samt de resultater som er oppnådd. Sluttseminar for deltagende medlemmer og industrien ble gjennomført i slutten av januar 2014. Resultatene fra prosjektet er også gjort kjent gjennom ulike fagmøter m.a. Bioforskkonferansen, og på flere markdager der både forskningsmiljøer, næringsaktører og korndyrkere har vært representert. Resultatene har også blitt omtalt i populærvitenskapelige artikler i ulike fagtidsskrift. Planer for vitenskapelige publikasjoner som forventes ferdigstilt etter prosjektets slutt er skissert i resultatrapporten under de ulike arbeidspakkene i prosjektet. WP3 ble ledet av IPV (NMBU), og alle de øvrige deltagende forskningsmiljøene i prosjektet; IHA (NMBU), Nofima og Bioforsk, har deltatt i å gjøre kunnskapen som er skapt gjennom prosjektet kjent for næringsaktørene i prosjektet. Oppgaven med å utvikle og optimalisere en hurtigmetodikk (NIR og FT-IR) for estimering av stivelses- og beta-glukaninnholdet i bygg og havre, ble gjennomført ved Nofima. Her var spektroskopi-miljøet ved Nofima ekstremt viktig for å bygge opp robuste og gode IR-kalibreringer og videreutvikle hurtigmetodikk for kvalitetsanalyser av bygg og havre. Prosjektgjennomføring og ressursbruk Prosjektet er i stor grad gjennomført i henhold til de oppgavene som er skissert i prosjektbeskrivelsen. Det har jevnlig vært avholdt arbeidsmøter med de involverte forskerne fra Nofima, IPV, IHA og Bioforsk, og det har vært avholdt årlige konsortiemøter med hele prosjektgruppa der industripartnerne har fått tilgang til foreløpige resultater, og kommet med innspill. På grunn av langtidssjukmelding av prosjektleder i to perioder, ble prosjektperioden forlenget med 1 år og 1 måned for å kunne gjennomføre de planlagte oppgavene.
Finansieringen og den totale ressursbruken har vært i samsvar med de oppsatte budsjettene. Industri og privat næringsliv har bidratt med 15 % av den totale finansieringen. Utover dette har to masterstudenter vært tilknyttet prosjektet i kortere perioder, og bidratt med ekstra arbeidsressurser. Formidling og utnyttelse av resultatene - betydning og nytteverdi Jevnlige arbeidsmøter og årlige konsortiemøter bidro til formidling av resultater og kompetanseoppbygging, samt ga industripartnerne tilgang på nye og verdifulle resultater raskt. Formidling ble også gjort via møter, nyhetsbrev, bedriftsbesøk og markdager. Informasjon til kornbransjen ble også gitt som foredrag på diverse nasjonale møter, konferanser, seminarer/fagforum eller som artikler i bransjetidsskrift. Karakteriseringen av norske bygg- og havresorter har bidratt med ny og verdifull kunnskap som kan utnyttes i hele verdikjeden. Kunnskap om sortsvariasjon kan utnyttes både agronomisk, inn mot planteforedling og innen videreforedling av råvaren. Utvikling og kontinuerlig optimalisering av hurtigmetodikk (NIR og FT-IR) for estimering av fiber- og stivelsesinnhold i bygg og havre gir både kornforedlere og industribedrifter et effektivt og kostnadsbesparende verktøy på dette området. Ny kunnskap rundt prosesseringseffekter vil være viktig og verdifull inn mot innovasjon og produktutvikling. Prosjektet har også vist at forskjellige sorter gir en variasjon i fôrverdi. Denne samlede kunnskapen øker industrienes basiskunnskap, og kan utnyttes innen valg av råvare samt prosess for å få ønsket produktkvalitet. Prosjektet har gitt en grundig karakterisering av kvalitetsegenskaper knyttet til stivelse og beta-glukan i markedssorter av bygg og havre. Dette har ikke tidligere vært gjort i Norge. Dette er kunnskap som industrien kan benytte seg av umiddelbart, for å utnytte norsk bygg og havre bedre til mat og fôr, og for å utvikle spesielle produkter, og bruke rett sort til ulike formål. Prosjektet har også studert variasjonen i disse kvalitetsegenskapene som kan tilskrives ulike dyrkingsmiljø, og har bidratt med ny kunnskap som kan belyse variasjonsårsakene. Gjennom prosesseringsforsøkene er det funnet at stivelsesfordøyelsen varierer i råvaren, men disse variasjonene forsvinner under prosessering. Det er også vist at beta-glukan brytes ned gjennom prosessering til mindre molekyler, avhengig av prosesseringsmetode/produkt. Dette er et viktig kunnskapsbidrag fra prosjektet, og det er sannsynlig at denne nedbrytningen vil påvirke de fysiologiske egenskapene til beta-glukan i tarmen. Dette er imidlertid ikke undersøkt, da det har ligget utenfor dette prosjektets målsetting. Oppsummering Det er stor sortsvariasjon i norsk produsert bygg og dette gir klare variasjoner i kornkvalitet både i forhold til fysiske og kjemiske kvalitetsparametere. I havre sees en mindre variasjon mellom sorter og havre viser like mye variasjon mellom sorter som mellom dyrkningsmiljø. Bygg har derimot større sortsvariasjon. Dyrkningsmiljø påvirker kornkvaliteten, og både temperatur samt nedbør i kornfyllingsfasen virker inn. Det er tendenser i materialet til større kornstørrelse og lavere innhold av beta-glukan med kjøligere og fuktigere vær i kornfyllingsfasen. Høyere veksttemperatur kan derfor være negativt for avling, men positivt med hensyn til helse. Likevel, det er tydelig flere årsaker til variasjonene i kornkvalitet og sammenhengene er komplekse. Variasjon i råvaren har betydning både for ernæringsmessig og teknologisk kvalitet - både til mat og til fôr. Vi ser at byggsort og type stivelse samt mengde beta-glukan påvirker fôrkvalitet, daglig tilvekst og fôrforbruk samt fordøyelse av beta-glukan. Resultatene viser også at stivelsesfordøyelsen varierer med sort og kornart, men under prosessering øker stivelsesomsetningen og variasjonene blir mindre eller forsvinner helt. Prosessering bryter ned molekylvekten av beta-glukan i varierende grad og øker andelen løselig beta-glukan. Dette er viktig siden det kan påvirke de helsemessige egenskapene.