Norsk Tjenestemannslag NAV

Norsk Tjenestemannslag NAV Norsk Tjenestemannslag Møllergata 10 0179 Oslo Oslo 7. oktober 2013 Krav til tariffoppgjøret 2014 Noen betraktninger om størrelsen på oppgjøret I NTL sitt Prinsipp og handlingsprogram står bl.a.: Den solidariske lønnspolitikken ligger fast. Vi vil arbeide for en utjevning av forskjellene i avlønning mellom offentlig og privat sektor for grupper med samme utdanning. For å kunne forene disse målsettingene må rammene for lønnsoppgjørene gjenspeile den totale lønnsutviklingen i privat konkurranseutsatt sektor. For å forsvare våre interesser mener vi at våre grupper må sammenlignes med funksjonærer i privat sektor og funksjonærer fra finanssektoren. Vi ønsker en vekting på 90/10 mellom funksjonærer og industriarbeidere (frontfagene) når grunnlaget for tariffoppgjøret legges. Skal vi ta igjen forspranget til privat sektor, må offentlig sektor få større rammer enn privat sektor i antageligvis flere oppgjør. Vi krever derfor et merkbart bedre oppgjør enn privat sektor i 2014 for å ta igjen det lønnsmessige forspranget. Samarbeid med andre hovedsammenslutninger Det er ulemper med samarbeidet mellom LO Stat og UNIO og YS. Vi er likevel bekymret for at vi kan forskyve styrkeforholdet i vår disfavør hvis vi bryter ut av dette samarbeidet. NTL NAV har, etter en helhetsvurdering, kommet til at vi vil anbefale at samarbeidet mellom de nevnte hovedsammenslutninger videreføres også for oppgjøret i 2014. Lønn NAV har, i mange deler av landet, problemer med både å tiltrekke seg og beholde arbeidskraft. Dette kommer av en mangeårig svakere lønnsutvikling enn store deler av privat og offentlig sektor, som det er naturlig å sammenligne seg med. Vi viser til det vi har skrevet over om mindrelønnsutvikling og krever et generelt tillegg til alle på 20 000,- kr. I tillegg krever vi avsetning til justeringsoppgjør og lokale forhandlinger. Vi kommer tilbake til dette senere i brevet. Vi vil ha tilleggene gitt som krone- og ikke prosenttillegg. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Postadresse: NTL NAV, Nettsider: http://www.ntl.no/nav Arbeids- og velferdsdirektoratet, Postboks 5 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Generelt har man i offentlig sektor akseptert lavere lønn enn for tilsvarende arbeid i privat sektor, fordi vi har hatt en bedre tjenestepensjonsordning. Etter pensjonsreformen kan det reises tvil om pensjonsforholdene våre egentlig er bedre. Dette må få lønnsmessige konsekvenser. NTL NAV er opptatt av at størstedelen av pengemengden skal gis som sentrale tillegg. Vi ønsker primært at det avholdes lokale forhandlinger annethvert år i forbindelse med hovedtarifforhandlingene. Hvis det avtales at det skal avholdes lokale lønnsforhandlinger må avsetningen være så stor at det forsvarer ressursene som blir brukt på disse forhandlingene. Det betyr for eksempel at vi må opp på det nivået som ble avsatt til lokale forhandlinger i 2006 (1,65 % av lønnsmassen). Likelønn NTL NAV er opptatt av likelønn, og likelønnspott kan være et middel for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Vårt inntrykk er at lønnsforskjellene i staten, mellom kvinner og menn, gir seg uttrykk i at kvinner er overrepresentert i en del lavt avlønnede koder. Vi vil derfor tro at den beste måten å jobbe for likelønn vil være ved å gi ekstra tillegg i de stillingskoder hvor kvinner er overrepresentert. Jfr. våre innspill vedrørende lønnsrammer senere i brevet. 6-timersdag NTL NAV ønsker at det blir gjennomført forsøk med 6-timers arbeidsdag i statsforvaltningen. Vi vil foreslå at noen NAV-kontor prøver ut dette slik at vi kan få erfaringer med hvordan ansattes tjenestelevering, service, effektivitet og sykefravær utvikler seg med 6 timers arbeidsdag. Tjenestepensjon Tjenestepensjonen er stadig under angrep. Det har i en tid blitt debattert om vi vil være bedre i stand til å forsvare tjenestepensjonen hvis den blir tariffestet, istedenfor lovfestet som nå. NTL NAV ber NTL om å utrede dette. Pensjonsreformen har en usosial profil som premierer ressurssterke som kan jobbe lenge, og straffer de med utsatte jobber som mye oftere har behov for å slutte tidlig. Vi mener at vi har en opplagt rett til å sloss for våre opparbeidede pensjonsrettigheter. Offentlig tjenestepensjon (heretter kalt OTP) bygger på solidaritet mellom medlemmene. Vårt aller viktigste krav er; å få sikret alle en bestemt og lik prosent av sluttlønn (66 %), uansett lønnsnivå opp til 12 G i sum av folketrygd og tjenestepensjon. Vår tjenestepensjon i offentlig sektor og AFP videreføres, også for kull født etter 1958. Samordningsfordelene og bruttordningen skal beholdes. Som følge av levealdersjusteringen av OTP, mister offentlig ansatte pensjoner tilsvarende anslagsvis min 20 000 pr. år livsvarig. Dette pensjonstapet kan for de fleste ikke kompenseres ved utsatt pensjonering. Vi krever at; vi så langt det er mulig arbeider mot levealdersjustering og indeksering. Alternativt krever vi at; allerede opptjente brutto pensjonsrettigheter før 01.01.11 beregnes uten levealdersjustering. Dette er rettigheter offentlige arbeidstakere har gjennom Side 2 av 7

lov/tariffavtale/arbeidsavtale. Vi ser det som en selvfølge at opparbeidet rett i tjenestepensjon må relateres til den folketrygdopptjening som er opptjent for samme periode, og i forhold til det regelverk (også i folketrygden) som gjaldt under opptjeningen. Vårt minimumskrav er derfor; en todelt beregning, hvor all vernet opptjening holdes utenfor levealdersjusteringen. Ved en slik delt beregning blir det synlig hva som er vernet og hva som rettmessig kan levealdersjusteres fremover i tid dvs. fra 01.01.11. Vi krever at; alle pensjonsgrunnlag og tilknyttede ytelser skal lønnsreguleres. Underregulering innebærer en betydelig svekkelse over tid av ytelsene den enkelte skal leve av, sammenlignet med dagens lønnsregulering via grunnbeløpet. Vi krever at; det skal være mulig å gå av fra fylte 62 år uten livsvarig tap av pensjon. Det må inngås avtale om å overføre AFP-rett mellom offentlig/privat sektor for å unngå at en får en innlåsing av arbeidskraft. AFP-pensjonister fra statlig sektor bør få tilbake den retten de hadde tidligere til å tjene ubegrenset ved siden av 66 % AFP fra 65 år. Det bør også vurderes å gjeninnføre fribeløpet på 1 G ved siden av AFP for øvrige AFP-ere. For å sikre deltidsansatte med lang medlemstid en mer rettferdig tjenestepensjonsordning, krever vi at; deltidsår ut over 30 medlemsår legges sammen for å oppnå inntil 30 hele år. Uførepensjon skal ikke skattes som vanlig lønn. Vi kan vi ikke være med på å øke pensjonsinnskuddet for å beholde vår TPO, om det skulle bli et aktuelt tema. Vi mener at vi allerede betaler nok som det er i dag både gjennom skatteseddel og pensjonsinnskudd. Vi har råd til den pensjonsordningen vi vil ha. På 70-tallet var trekk i trygdeavgift under 1 %. Dagens pensjonister tar ut pensjoner som er større enn de noen gang har betalt inn til folketrygden. Hele systemet har vært bygd på at det er de yrkesaktive som betaler for de som tar ut pensjon. Lokale bestemmelser: HTA pkt. 2.3 Lokale forhandlinger Pkt. 2.3.3 HTA for perioden 2010 2012 hadde følgende føringer for forhandlingene, når det gjelder likelønn: «Kvinner skal få en større andel av avsetningen til lokale forhandlinger enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Det skal legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplassering i stillingskoder ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.» Denne formuleringen ble i någjeldende HTA erstattet med «Likelønn skal prioriteres». Vi er redd for at denne endringen medfører mindre fokus på likelønn og nødvendig lønnsutjevning mellom kvinner og menn. Dette blir forsterket av at FAD (etter at formuleringen ble endret) ikke lenger gir ut oversikter over hva som er den minste kronemessige avsetningen til kvinner på hvert forhandlingssted. NTL NAV ønsker formuleringene fra HTA 2010 2012 gjeninnført. Side 3 av 7

Pkt. 2.3.4 I forhold til pkt. 2.3.4.1 a har fagforeningene problemer med å få gjennomslag for andre krav enn de som gjelder overgangen fra sekretær- til saksbehandleroppgaver. Var det slik de sentrale forhandlingspartene opprinnelig tenkte det, eller har praksisen utviklet seg som en følge av uvitenhet fra de som praktiserer denne bestemmelsen? Kommentarer og veiledning knyttet til slike bestemmelser ville vært til hjelp. Når det gjelder 2.3.4.1 b kan vi konstatere at denne bestemmelsen overhodet ikke benyttes i vår virksomhet. Arbeidsgiver er ikke interessert i å ta den i bruk og fagforeningene er nok usikre på hvordan bestemmelsen kan brukes og om det vil være tjenlig for medlemmene å bruke den. Det kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av bestemmelser som over lang tid ikke har blitt brukt. I forhold til pkt. 2.3.4.2 vil vi ha reelle forhandlinger. Vi må ha samme tvisteløsningsmekanisme på denne delen av 2.3.4-bestemmelsen som på resten. Når det gjelder pkt. 2.3.4.3 må denne bestemmelsen omgjøres til en forhandlingsbestemmelse, jfr. kjennelse i Statens Lønnsutvalg i november 2009. NTL NAV registrerer at HTAs 2.3.4-bestemmelser, fra arbeidsgivers side, som oftest benyttes til fordel for personell i ledende stillinger og at det er vesentlig vanskeligere å vinne gjennom med tilsvarende krav i saksbehandlergruppene. NTL NAV krever at de sentrale partene rydder opp i dette forholdet og sikrer en gjensidig forpliktelse til lik praktisering og forståelse, uavhengig av stillingsnivå. Pkt. 2.3.5 2.3.5 benyttes heller ikke i NAV. Vi viser til det vi skriver over om 2.3.4.1 b. Pkt. 2.3.6 Punktet sier at med hjemmel i 2.3.3, 2.3.4 og 2.3.5 kan virkemidlene brukes, men hva med 2.3.8? Det er rimelig å tenke seg at virkemidlene under pkt. 2.3.6 a og b kan brukes i f.m. lønnsøking etter pkt. 2.3.8.3, men er det også andre av virkemidlene som kan anvendes? Her kan det være nyttig med en avklaring. Sanksjonsmuligheter Vi mener det må stilles som et ufravikelig krav at vi gis sanksjonsmuligheter ved lokale forhandlinger. Dette må komme i tillegg til den sentrale streikeretten. Vi tar ikke her stilling til hva type sanksjoner som kan være aktuelle, annet enn at det må komme i tillegg til muligheten til å bruke Statens Lønnsutvalg og at det må innebære at arbeidsgiver belastes/presses. Det vesentlige er at vi får rett til å stille makt bak kravene. Slik situasjonen er nå er forholdet mellom partene ulikeverdig. Vi har blitt møtt med argumentet om at vi ikke kan ha sanksjonsmuligheter på to nivåer. Altså streikerett ved hovedoppgjør og sanksjonsmulighet ved lokale oppgjør. Vi registrerer at Fellesforbundet har disse mulighetene, slik at dette bør være realiserbart også i offentlig sektor. Det er mulig at innføring av sanksjonsmuligheter ved lokale oppgjør vil medføre endring i tjenestetvistloven. I så tilfelle ber vi LO Stat om å ta initiativ for å få til slik endring. Side 4 av 7

Fellesbestemmelsene: HTA 5 Godskrivingsregler I 5 B. Spesielle regler nr. 1 står følgende i første setning: Ved tilsetting innplasseres arbeidstaker med høyere akademisk utdanning i ltr. 47 og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet. Vanlig lesing tilsier at det skal gis fiktiv tjenesteansiennitet og dette er også vanlig forståelse. Spesielt når det gjelder lønnsramme 21 vil det være fordelaktig med minst mulig tjenesteansiennitet hvis man er garantert ltr. 47, fordi hvis man får fiktiv ansiennitet opp til ltr. 47 og så får tillagt den reelle ansienniteten vil man fort få mer enn 10 års tjenesteansiennitet. Vi vil derfor foreslå at det i f.t. nr. 1 bare angis hva som skal være minimum lønn for arbeidstakere med høyere akademisk utdanning. Hvis det er nødvendig å gi fiktiv tjenesteansiennitet for å kunne innplassere vedkommende i lønnsrammen, så gjør arbeidsgiver det, men det må ikke stå i bestemmelsen at det skal gis tjenesteansiennitet. I forhold til 5 B nr. 2 gjelder tilsvarende. Det bør angis hvilket lønnstrinn arbeidstakeren minimum skal ha med bachelor utdannelse. HTA 7 Arbeidstid I 7, pkt. 7 om tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 timer hver dag heter det at en slik avtale kan gjøres mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Vi vil at en slik avtale kun kan gjøres mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. HTA 12 Stedfortredertjeneste Vi krever at bestemmelsene i 12 endres slik at det utbetales stedfortredergodtgjørelse fra dag 1. Alternativt at dager kan samles opp, slik at 5 atskilte dager over en periode gir rett til stedfortredergodtgjørelse. Diverse: HTA pkt. 5.1 B-tabellen B-tabellen bør justeres i takt med levekostnadene. HTA pkt. 5.4 Boliglån Vi ønsker boliglånet øket til kr 2 500 000,-. Boligprisene har øket sterkt de siste årene. Det er derfor nødvendig å øke lånerammene. HTA pkt. 5.9 Seniorpolitiske tiltak Vårt krav ved dette oppgjøret er at det gis 14 dagers tjenestefri med lønn for alle fra fylte 62 år. I tillegg at ordlyden i bestemmelsen endres slik at det kan gjøres lokale avtaler som er bedre enn HTA. Et eksempel på en slik avtale kan være 80 % arbeid og 100 % lønn, noe som har vist seg å være et godt seniorpolitisk virkemiddel i privat og kommunal virksomhet. Vi krever også at alle 14 dagene med tjenestefri kan byttes i lønn. Vi ønsker videre å få etablert en ordning hvor ansatte i staten automatisk får ett lønnstrinns tillegg når de fyller 62, 64, 66 og 68 år. Vi mener dette vil være et virksomt incentiv for å få eldre arbeidstakere til å stå i jobben. Side 5 av 7

Vedrørende lønnsrammer og koder: Det er stor forskjell på den økonomiske uttellingen mellom de laveste og de høyeste lønnstrinnene. Dette skaper store forskjeller i lønnsoppgjørene. NTL NAV vil derfor foreslå å dele opp de øverste lønnstrinnene slik at differansen mellom lønnstrinnene blir tilnærmet lik. Lønnsrammene 02, 03 og 09 (kode 1068, 1069 og 1070) Kodene 1068 og 1069 gir svært lav avlønning. Kodene må fjernes og personellet overføres til kode 1070. Denne koden har også lav avlønning. De laveste innslagene bør fjernes slik at laveste avlønning blir ltr. 33. Endringer i lønnsramme 21 I dag får ikke en førstekonsulent (1408) i lønnsramme 21 noe lønnsmessig uttelling etter 10 års tjenesteansiennitet. Vi ønsker at det legges lønnsmessige innslag også etter 10 år, for eksempel ved 16 år. Begrunnelsen for kravet er at vi har svært mange med over 10 års tjenesteansiennitet, som vi ikke får løftet fordi midlene i de lokale forhandlingene ikke strekker til. Det gjelder generelt i statsforvaltningen, at den store mengden kvinner befinner seg i konsulentkodene. For NAV sitt vedkommende befinner den største andelen kvinner seg i lønnsramme 21. Har man som målsetting å gjøre noe i f.t. likelønn er det altså i de ovennevnte lønnsrammene støtet må settes inn. Endringer i lønnsramme 21 er vårt høyest prioriterte krav i justeringsforhandlingene. Kodene 1434 Rådgiver og 1363 Seniorkonsulent Det er lenge mellom hver gang det blir gitt tillegg i sentrale forhandlinger til de som sitter i disse kodene. Etter hvert har dette blitt koder det sitter mange medlemmer i, men det er vanskelig å få til noen lønnsutvikling siden alle er avhengige av de lokale forhandlingene. Kodene må prioriteres i dette oppgjøret. Vi har fått en stor opphoping av førstekonsulenter rundt lønnstrinn 48. Kode 1434 starter i ltr. 43. Det bør være en forskjell mellom kode 1408 og kodene 1434 og 1363. De som sitter i kodene 1434 og 1363 bør ha mer krevende arbeidsoppgaver og mer ansvar og dette bør gjenspeiles i hvor spennet starter. Vi foreslår at laveste lønn i kode 1434 og 1363 blir ltr. 48. Alle som er lavere plassert bør løftes til dette lønnstrinnet. De som er over ltr. 48 bør få ett lønnstrinns løft. Kode 1407 Avdelingsleder Alle avdelingslederne fikk ett lønnstrinn ved oppgjørene i 2008 og 2010. Før 2008 hadde ikke koden vært rørt i de sentrale forhandlingene på mange år. Spennet starter fortsatt for lavt, etter vår mening, og vi vil derfor foreslå at bunnen i spennet heves til ltr. 49 og at alle som sitter i koden får ett lønnstrinn. Koder som skal fjernes Kodene 0134 Distriktsarbeidssjef og 0721 Trygdesjef må fjernes fra lønnsplanene da ingen skal ha disse stillingsbetegnelsene nå når NAV er etablert. Kodene ligger under Arbeidsdepartementet. Side 6 av 7

Frontfagmodellen NTL NAV er klar over landsmøtets vedtak når det gjelder frontfagmodellen og vi forholder oss til det. Vi er likevel av den oppfatning at frontfagmodellen, slik den opprinnelig ble utformet, ikke tjener våre interesser og ønsker å gi uttrykk for at vi ikke har skiftet oppfatning Vi ser det slik at en rendyrket frontfagmodell fører til at offentlig ansatte taper lønnsmessig. Dette fordi frontfagene forhandler på minstelønnsbestemmelser, og lønnsøkingen på disse danner rammene for de fagene/områdene som kommer etterpå. Imidlertid er det slik at frontfagene tar ut mesteparten av lønnsøkingen lokalt etter at tariffoppgjørene er avgjort. Det samme gjelder for store funksjonærgrupper i privat sektor. Til sammenligning er rammene for våre lokale oppgjør bestemt i det sentrale tariffoppgjøret. Vi har oppfattet det slik at NTL, i de senere år, har stått for en linje der en har krevd andre grupper enn bare de tradisjonelle frontfagene inn i beregningsgrunnlaget for det statlige oppgjøret. Denne videreutviklingen av frontfagmodellen kan være en farbar vei og har vår støtte. Dette er da også bakgrunnen for vårt krav om en vekting 90/10 mellom funksjonærer og frontfagene (se side 1). Vennlig hilsen Hanne Nordhaug leder NTL NAV Trygve Baltzersen Side 7 av 7