Diversiteten i den norske UH-sektoren Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT
Mangfoldige høyere utdanningssystem? Alle land har en intensjon/politisk målsetting om å ha et mangfoldig høyere utdanningssystem Institusjoner med ulike profiler, sluttprodukter etc. I prinsippet en klar arbeidsdeling og spesialisering mellom de ulike institusjonstypene i sum skal de gi hva samfunnet trenger av utdanning, forskning, formidling og innovasjon
Hva mener vi med institusjonelt mangfold/diversitet? Former Ekstern mangfold (systemnivå) Internt mangfold og differensiering (programnivå) Differensiering av roller og funksjoner Studieobjekt Klassifisering, typologi, sammenligning av institusjoner Klassifisering, typologi, sammenligning av disipliner/programnivå Differensiering av funksjoner, roller og strukturer
Hvorfor er mangfold positivt? Mangfold er sett på som positivt fordi det forventes: å øke valgmulighetene for studentene (møter studentenes behov og fører til økt sosial mobilitet); øker den totale effektiviteten i det høyere utdanningssystemet: Det åpner opp høyere utdanning for samfunnet, det legger til rette for og opprettholder spesialisering innen systemet, det møter kravene fra et stadig mer komplekst samfunn og arbeidsmarked;
Hvorfor er mangfold positivt gir muligheten til å benytte ulike organisasjonsmodeller; beskytter institusjonell autonomi; tillater både eliteutdanning og masseutdanning; Legger til rette for arbeidsdeling og spesialisering i forhold til forskning og utviklingsarbeid legger til rette for reformer gjennom institusjonell konkurranse
Hva styrer mangfold? Statlig styring versus markedet Offentlige myndigheters styring av høyere utdanning: Benytte metaforen Gartner Pleie og opprettholde mangfoldet (samt luke bort uønsket ugress )
Ulike modeller for å strukturere de høyere utdanningssystemene Diversifiserte flerfaglige system USA og Canada Todelt binært system Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland og Finland: Universiteter (utdanning og forskning) versus høgskoler (rene profesjonsrettede utdanningsinstitusjoner) nærmest vanntette skott Enhetlige integrerte systemer Storbritannia og Australia: Alle har benevnelsen universiteter men likevel i ulike divisjoner klare statusforskjeller mellom institusjonene Todelte systemer med muligheter for opprykk (men ikke nedrykk ) Norge og Sverige
Konturene av et nytt utdanningslandskap? Høyere utdanning preget av økt konkurranse om studenter nasjonalt og internasjonalt Forskningen endrer seg i retning av større fagmiljøer - der intensjonen er høyere kvalitet Tverrfagligheten og flerfagligheten øker Den internasjonale konkurransen om forskningsmidler og talenter øker Mange land bygger eliteinstitusjoner
Høyere utdanning i endring i de nordiske land Høyere utdanning knyttes til økonomi verdiskapingsperspektivet Global konkurranse om talentene Konsekvens: UH-institusjonene søker å konsentrere de faglige og økonomiske/-administrative ressursene i større og mer slagkraftige miljøer Rendyrker dannelsen av eliteinstitusjoner USA og Storbritannia har hatt det i lengre tid nå følger flere europeiske land etter Det tyske eksellensinitiativet med utvalgte fyrtårn Frankrike myndighetene satt av 35 milliarder euro for bl.a. å bygge opp nye eliteinstitusjoner
Norge I den internasjonale konteksten er den norske høyskolesektoren unik: Ingen andre land bruker så mye tid og ressurser på FOU i sin høyskolesektor Stor drift i høyskolesektoren mot opprykk til universitetsstatus Felles UH-lov og stillingsstruktur, felles normer og verdier Går vi i retning av å få bleke kopier av originalen? Bør alle få lov til å kalle seg universiteter? Poenget er ikke hva de heter men hva de gjør eller?
Kartet til Tora Aasland Sett inn bilde av Aftenposten
Institusjonslandskapet på tertiærnivå Institusjonell mobilitet gjennom NOKUT-akkrediteringer 2003-10 Universiteter (8 statlige) HØYERE UTDANNING 1 Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) 3 1 3 FAGSKOLEUTDANNING Høyskoler (29 statlige, 8 private) Ikke-akkrediterte høgskoler (23 private) 8 2 Fagskoler med egen fullmakt (0) 0 Fagskoler (99) Alle som har fått sitt første HU-tilbud godkjent av NOKUT 8 99 Alle som har fått fagskoletilbud godkjent av NOKUT
Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler Tar utgangspunkt i EUs klassifiseringsprosjekt U-Map Viktig fordi: Visualisere de høyere utdanningsinstitusjonenes unike profiler og formål Støtter opp om kvalitetskulturer langs forskjellige akser Styrker institusjonenes muligheter til å formulere klare målsettinger og strategier Synliggjør UH-institusjonenes profil og formål for omverdenen Legger til rette for sammenligner mellom samme type institusjoner (vanskelig med dagens rangeringssystem) Kan utvikles til å bli en nyttig input i vår styring av UH-sektoren
Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler Norge er i en unik situasjon gjennom DBH. I DBH rapporteres statistiske opplysninger på institusjonsnivå som med noe bearbeiding, vil gi opplysninger som de fleste av indikatorene i klassifiseringssystemet krever (U-Map) Alle dimensjonene og de fleste indikatorene i U- Map prosjektet dekkes i dag av vår offisielle statistikk (DBH, NIFU STEP og SSB) Dermed åpner det seg en mulighet for at KD kan utvikle en noe forenklet og modifisert versjon av U- Map prosjektet I samarbeid med DBH laget et utviklingsarbeid på det norske statlige UH-systemet
Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler I rapporten blir det en slags oppsummering av alle indikatorene vi har brukt i rapporten Dette er indikatorer som inngår i finansieringssystemet, styringsparametre i rapporteringen til KD og andre indikatorer som er godt kvalitetssikret Prosjektet har fått navnet Blomsten og viser grovt sett hvilke institusjonsprofiler vi har i det norske høyere utdanningssystemet Sjekk ut på DBHs hjemmesider: http://dbh.nsd.uib.no
Oversikt over dimensjoner og indikatorer i Blomsten Størrelse Utdanning Forskning Institusjonsstørrelse (målt i antall studenter) Profesjonsprofil Nivåprofil 1, master Nivåprofil 2, videreutdanning Studentproduksjon Studentenes aldersprofil Deltidsprofil Attraktivitet Kompetanseprofil (andel førstestillinger) Doktorgradsproduksjon Publisering (omfanget av publiseringspoeng) Forskningsmidler fra EU og NFR Økonomi og ressursforvaltning Internasjonalisering Forholdet til omverdenen Avregning (gjennomføring av budsjett) Avsetning (i % av driftsinntektene) Resultatgrad oppdragsvirksomhet Likviditet Utvekslingsstudenter (per registrerte studenter totalt) Bidragsvirksomhet utenom EU og NFR/RFF Oppdragsvirksomhet (som andel av totale driftsutgifter) Forretningsideer