Fra julegris til sparegris/ side

Pensjonen din Tjenestepensjonen en viktig del av pensjonen din Har du byttet jobb de siste årene? Les om pensjonskapitalbevis og fripoliser / side 3 Er det så enkelt? Se hvordan du kan endre investeringsportefølje selv / side 4 Rykende fersk bok: «Pensjon helt enkelt» Bestill i dag - vi betaler portoen Send PENSJON til 1938 / side 12 JANUAR 2010 Fra julegris til sparegris/ side 2

Hvordan stramme opp økonomien etter jul? Fra julegris til sparegris Julefeiringen er vel over for de fleste av oss. Stress, mas, julelukt og juleshopping men også koselig samvær med familie og venner - er erstattet med januarregninger og hverdager. Så hvordan takler lommeboken din dette? Vi har snakket med forbrukerøkonom Magne Gundersen om hva du kan gjøre for å stramme opp lommeboken. Tekst: Christian Brosstad Foto: Finn Ståle Felberg Er det mange som nå sliter med januarregningene? - Januar er normalt en tøff måned, der mange kan oppleve at regningene har hopet seg opp etter jule- og nyttårsfeiringen, sier Gundersen. Hvis du ikke har tatt høyde for det, så kan det hende at du sliter litt nå. Samtidig vet vi at svært mange har det bedre økonomisk enn før på grunn av det gunstige rentenivået. Så har du boliglån og jobb, har du det tross alt bedre enn på mange år. - De som sliter mest er de uten jobb. Det er om å gjøre at de raskt reduserer forbruk og daglige utgifter, tilpasset en lavere inntekt. Uten denne tilpasningen kan problemene fort forplante seg videre utover vinteren og våren. Mitt beste råd er å lage et budsjett - Du tror kanskje det er for sent å lage et årsbudsjett nå, men du kan bruke januar til å skaffe deg oversikt over hva du bruker penger på. Med et budsjett får du oversikt over dine inntekter og utgifter hva kan du kutte, og hvor mye må du sette av for å dekke større regninger som kommer som for eksempel kommer nå i januar. Du finner enkle budsjettmaler på hjemmesidene til bankene, og har du iphone kan du laste ned enkle budsjetter til din egen telefon. Det trenger ikke være vanskelig i det hele tatt. Prøv å gjøre budsjettering til noe morsomt og involver hele familien. Gjør sparing til en vane - Det er to ting du bør spare til, mener Gundersen. Spar opp nok penger på en bufferkonto som du kan ta av når noe uforutsett skjer. Hvis du trenger penger til en ny vaskemaskin, så trenger det ikke å ta knekken på hverdagsøkonomien din. Da kan du bare ta av bufferpengene. Jeg pleier å si at du bør ha spart opp ca en til to ganger månedsinntekten din. Det andre du bør spare til er egen pensjon. Ja, er du ung så er det veldig langt frem til pensjonsalder, men da har pensjonspengene god tid på seg til å vokse. Venter du for lenge med å spare til pensjon, må du sette av større beløp for at det skal monne til du blir pensjonist. Mitt beste spareråd er rett og slett å gjøre sparingen til en vane. - Jeg synes et fast beløp som går automatisk fra konto på lønningsdag er en enkel og smart måte å spare på. Du «ser» liksom ikke pengene, siden de forsvinner med en gang de kommer på konto, men du ser godt at sparesaldoen vokser etter hvert. Enkelt, ikke sant? Hvordan du skal spare, er avhengig av hvor lenge du skal spare og hvilken risiko du er villig til å ta. Du kan velge blant aksjefond, fondskonto, IPS og andre langsiktige produkter. Okay, du tenker sikkert at pensjonssparing ikke gjelder meg? - Vel, da tror jeg du tar feil. Dette angår de aller fleste av oss. Det du vil få fra Folketrygden og pensjonsordningen hos arbeidsgiver, er ofte langt lavere enn den inntekten du har i dag. Derfor må du selv ta ansvar. Først må du sjekke ut hva du ligger an til å få i pensjon. Deretter må du tenke gjennom hva du trenger som pensjonist. Gapet må du dekke med egen pensjonssparing. Og gjør du det til en vane spare litt hver måned så blir du mer happy som pensjonist. Hvis du lurer på hvordan du skal komme i gang, ta kontakt med banken din. Avtale? 2 JANUAR 2010

Hva kan du gjøre med en Fripolise eller Pensjonskapitalbevis? Har du byttet jobb de siste årene? Da har du antagelig fått tilsendt en «fripolise» eller et «pensjonskapitalbevis» fra pensjonsleverandøren til den gamle jobben din. Du bør vurdere å slå disse sammen les om hvorfor det kan være smart. Tekst: Sissel Grieg Viig To av fem vet ikke om de har en fripolise Hva er en «fripolise» eller et «pensjonskapitalbevis»? En «fripolise» eller et «pensjonskapitalbevis» er et dokument som viser hva du har opptjent av rettigheter eller kapital gjennom din tidligere arbeidsgivers tjenestepensjon. Dette er penger du vil få utbetalt når du går av med pensjon. Hva kan du gjøre med fripolisen og pensjonskapitalbeviset? Du kan beholde fripolisen eller pensjonskapitalbeviset og la pengene forvaltes som før, hos pensjonsforvalteren din gamle arbeidsgiver valgte. Eller du kan flytte fripolisen eller pensjonskapitalbeviset til en hvilken som helst annen leverandør av pensjonsløsninger også tjenestepensjonsleverandøren din nåværende arbeidsgiver har. Dersom du flytter dine pensjonskapitalbevis til én leverandør, kan disse slåes sammen. Det samme gjelder fripoliser. Pensjonskapitalbevis kan altså slåes sammen med pensjonskapitalbevis, og fripoliser med fripoliser. Sjekk om du har fripoliser på www.norskpensjon.no Hva er fordelen med å flytte? Fordelen med å overføre alle de oppsparte pensjonspengene til én leverandør, er at alle pengene som skal bli din fremtidige pensjon, forvaltes av samme leverandør. På den måten får du større kontroll og bedre oversikt over hvordan alle pensjonspengene som spares for deg gjennom tjenestepensjonen forvaltes. I tillegg kan du oppleve å betale mindre i gebyrer hvis du samler avtalene dine hos én leverandør. Ønsker du å flytte? Siden du mottar dette magasinet, har du enten en spare- eller pensjonsavtale i SpareBank 1 Livsforsikring. Har du da i tillegg en fripolise/pensjonskapitalbevis fra et annet forvaltningsselskap, kan disse flyttes kostnadsfritt til SpareBank 1 Livsforsikring. Det eneste du trenger å gjøre er å fylle ut en fullmakt, som du finner på våre hjemmesider www.sparebank1.no. Fripoliser og Pensjonskapitalbevis er verdidokumenter som du får du når du slutter i en jobb hvor du har hatt en pensjonsordning. Du må ha vært med pensjonsordningen i minst 12 måneder. 4 Fripolisen har du fått fordi du har vært med en ytelsesbasert tjenestepensjon. Fripolisen sikrer deg rett til opptjent pensjon. Fripolisens størrelse er avhengig av blant annet det pensjonsnivå din forrige arbeidsgiver har bestemt hva du skulle ligge på ved pensjonsalder og lengden på ansettelsesforholdet. 4 Pensjonskapitalbevis har du fått fordi du har vært med en innskuddsbasert tjenestepensjon. Pensjonskapitalbeviset gir oversikt over opptjent pensjonskapital som er spart opp for deg hos din forrige arbeidsgiver. Størrelsen på pensjonskapitalen er avhengig av flere faktorer, blant annet innskuddenes størrelse (innbetalinger), avkastning og lengde på ansettelsesforhold. JANUAR 2010 3

Hvordan kan du forvalte egen tjenestepensjon: -Er det så enkelt? Kommentaren kommer fra Gord Engedal og May-Linn Aasen i T. Aasen Solskjerming etter en samtale med June Nødland Frafjord i SpareBank 1 SR-Bank om hvordan de selv kan endre innskuddspensjonen på nettet. Tekst: Margrete Uhre Foto: Lars Kristian Aalgaard Vi har snakket med Gord Engedal og May- Linn Aasen om hvordan de kan bruke nettløsningen til SpareBank 1 for å endre andelen av aksjer i sin pensjonsordning, hvis de ønsker. Begge var usikre på hva de burde sjekke før de eventuelt endret innskuddspensjonen/tjenestepensjonen sin. Hverken Gord eller May-Linn hadde endret sine investeringsporteføljer siden de fikk tjenestepensjon fra sin arbeidsgiver i 2006. Hvilken livssituasjon er du i Gord? Jeg har 10 år igjen til pensjonsalder, altså relativt kort tid igjen å spare. Hvilken investeringsportefølje har du i dag? - Min innskuddspensjon er plassert i Moderat. Det var oppstartporteføljen da ordningen ble etablert her i bedriften, sier han. Hvor risikovillig er du? -Jeg tenkte faktisk å øke min andel av aksjer. Jeg har spart en del privat, så jeg har vurdert å øke aksjeandelen sett i forhold til mine øvrige eiendeler. Siden innskuddsordningen bare har vart i tre år har jeg ikke rukket å spare så mye enda. Hvilken livssituasjon er du i May-Linn? - Jeg er ung og har så mye som minst 36 år igjen til pensjonsalder. Så jeg bør vel ha høyere aksjeandel da? Hvilken investeringsportefølje har du i dag? - Jeg har plassert alt i Moderat som var oppstartsporteføljen. Den består av 50 % aksjefond og 50 % rentefond. Hvor risikovillig er du? - Slik situasjonen min er, tror jeg at jeg ønsker å endre innskuddspensjonen til 100% Aksjer. Jeg tror den vil gi god avkastning i årene som kommer. 4 JANUAR 2010

Fakta om T. Aasen Solskjerming n Leverer tjenester innfor solavskjerming til privat- og bedriftskunder. n Bedriften ble etablert i 1989 og har 16 ansatte. n T. Aasen er lokalisert i Stavanger og har kunder i hele Sør-Rogaland. Hva bør du velge? Bankkonto Banksparing gir stabil avkastning, men også lavest forventet avkastning over tid. Renten tilføres kontoen daglig. Renten er flytende og endres i takt med markedet. Forsiktig 25 % aksjeandel Passer for deg som ønsker å unngå store verdisvingninger. Lav aksjeandel begrenser muligheten for å ta del i den meravkastning som forventes i aksjemarkedet. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 15 % de siste 10 årene før pensjonsalder. Moderat 50 % aksjeandel Passer for deg som ønsker å ta del i den meravkastning som forventes i aksjemarkedet over tid. Verdisvingninger vil forekomme. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 25 % de siste 10 årene før pensjonsalder. Offensiv 75 % aksjeandel Passer for deg som ønsker å ta del i den meravkastning som forventes i aksjemarkedet over tid. Du bør være kjent med risikoen høy aksjeandel innebærer. Svingninger vil forekomme. Sannsynligheten for negativ eller lav avkastning reduseres imidlertid betydelig over tid. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 35 % de siste 10 årene før pensjonsalder 100 % aksjer Passer for deg som ønsker høy avkastning og som er villig til å akseptere store svingninger i avkastning. Store verdisvingninger vil forekomme. Sannsynligheten for negativ eller lav avkastning reduseres imidlertid betydelig over tid. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 40 % de siste 10 årene før pensjonsalder. Svaret fra rådgiver: - Gord planlegger å gå motsatt vei enn det vi vanligvis gir råd om, sier June. For flesteparten av arbeidstakere som har mindre enn 10 år igjen før pensjonsalder, er det lurt å sikre pensjonssparingen mest mulig. Dette bør de gjøre ved å redusere andelen aksjefond, istedenfor å øke den. Normalt anbefaler vi «godt voksne» å velge Bankkonto eller Forsiktig med 25 % aksjeandel som et alternativ. Åpen Passer for deg som ikke ønsker å benytte noen av de ferdigpakkede investeringsporteføljene. Du velger selv hvilke(t) aksje-,obligasjons- eller pengemarkedsfond som skal benyttes, inntil fem fond. Valg av ett eller et fåtall aksjefond kan innebære risiko for store verdisvingninger. I denne løsningen foretas ingen automatisk reduksjon av andel investert i aksjefond når pensjonsalder nærmer seg. Det må du eventuelt selv sørge for, ved å endre sammensetningen i porteføljen. Det foretas rebalansering kvartalsvis i kalenderåret slik at valgt fondssammensetning opprettholdes over tid. Rådgiver forteller at det ikke er noen begrensinger på hvor mange ganger de kan skifte portefølje. Det betyr at begge kan ombestemme seg hvis de vil. Når det gjelder May-Linn er hun helt klart i en livsfase som kan gjøre det gunstigere for henne å spare med en høyere andel aksjer i porteføljen sin. Vårt generelle råd er at den enkelte må se på hele sin privatøkonomi under ett før de bestemmer seg for å endre risikoprofil eller finne den profilen som passer best. - Ønsker du å skifte portefølje, som altså både Gord og May-Linn har bestemt seg for å gjøre, gjør du det selv på nettsiden www.livogpensjon.no. - Åh, er det så enkelt! smiler de to. Rådgivers tre spørsmål til deg: 1 Hvilken livssituasjon er du i? Hvordan er din økonomi? 2 Hvor mange år har du igjen i arbeidslivet? 3 Hvor risikovillig er du? Høyere aksjeandel kan gi negativ avkastning i enkelte år, men du kan forvente flest år med positiv avkastning. JANUAR 2010 5

Her får du et økonomisk værvarsel: Laber bris elle Hvordan står det egentlig til med verdensøkonomien? Er finanskrisen endelig over? Hvordan blir 2010? Vi har snakket med analysesjef Kim Evjenth i Argo Securities og Elisabeth Holvik, sjefsøkonom, om akkurat disse tingene. Tekst: Christian Brosstad - Vel, det er i hvertfall en ting som er sikkert: det er fortsatt stor usikkerhet om hvordan det vil gå med både norsk og internasjonal økonomi, sier Evjenth. Vi har jo faktisk opplevd den verste krisen siden 1930-tallet. Det er grunn til å tro at den akutte krisen er over takket være kraftige tiltak fra både sentralbanker og regjeringen rundt om i verden, fortsetter Holvik. Kan vi friskmelde norsk økonomi? - Nei, så enkelt er det nok ikke. Utfordringen fremover er å få i gang en selvdreven vekst i økonomien. Det vil si en vekst som ikke er avhengig av ekstremt lave renter og mye offentlig stimulering. I Norge vil det si at vi må tåle en boliglånsrente som over tid skal opp til 5-6 % og at offentlig sektor ikke kan fortsette å vokse like raskt som til nå, mener Evjenth. Mange hevder at finanskrisen nå er over. Er der sant? - Det er i beste fall en sannhet med store modifikasjoner, sier Holvik. - Mange banker er fortsatt avhengige av offentlige likviditetstilskudd, garantier og i enkelte tilfeller egenkapitaltilskudd. Samtidig er andelen misligholdte lån usedvanlig høy i deler av verden, ikke minst i USA. Dette igjen legger begrensninger på evnen og viljen til å låne ut mer penger. Hvem får det tøffere? - Hvis vi ser på næringslivet i Norge, så vil den delen som konkurrerer internasjonalt trolig få en tøffere hverdag, mener Holvik. - Fortsatt er etterspørselen lavere enn normalt. Kostnader i form av lønninger og renter på lån vil fortsette å stige, og på toppen av dette vil nok kronekursen trolig fortsette å styrke seg. - Arbeidsledigheten vil derfor mest sannsynlig stige utover neste år i en del konkurranseutsatte næringer. Dessverre. Regjeringen må ta mer ansvar Regjeringen har møtt krisen med å øke sysselsetning og aktivitet i offentlig sektor. Det var et greit virkemiddel i 2009, men når de fortsetter å øke bruken av oljepenger i 2010 samtidig som arbeidsledigheten ser ut til å bli langt lavere enn fryktet vil det kunne bidra til en langsiktig ubalanse i norsk økonomi. Det er derfor naturlig å se den siste renteøkningen fra Norges Bank som et signal om behovet for innstramninger i finanspolitikken. Begge økonomene mener det er viktig å flytte ansvaret for den økonomiske utviklingen tilbake til regjering og storting. - Det har vært for lett å skyve Norges Bank foran seg når renten stiger og kronekursen styrker seg. Det er en arbeidsdeling i den økonomiske politikken, sier de samstemte. 6 JANUAR 2010

r stiv kuling? Boliprisene vil stige mest i byene - Hvis vi ser på boligmarkedet, tror jeg det vil bli en todeling av boligmarkedet der det er langt mer sannsynlig med en videre prisoppgang i byene enn på mindre steder, sier Holvik. - Dette som følge av at den sterke befolkningsveksten i Norge for tiden først og fremst skjer i byene. Fødselsratene i år er faktisk de høyeste siden tidlig på 1970-tallet. I tillegg ser det ut til at en god del av de som har kommet som arbeidsinnvandrere til Norge de siste årene velger å bli værende i Norge. Det bygges også for få boliger i de store byene. Men samtidig tror de at folk må ta høyde for at boligprisene kan synke, avhengig av hvor raskt og høyt Norges Bank greier å heve renten. Norges Bank har varslet at renten skal stige gradvis til 2,75 % ved utgangen av 2010 og videre til et normalnivå rundt 5 % i løpet av et par år. - Er det noe vi har lært av finanskrisen, så er det at vi selv må ta høyde for at det kan skje uventede ting, avslutter begge økonomene i munnen på hverandre. Gode utsikter for folk flest - Utsiktene for nordmenn flest vil være veldig gode i 2010, da de fleste er i jobb og vil oppleve nok et år med grei lønnsvekst og ganske lave renter, mener Evjenth. - Men gradvis vil de store utfordringene for norsk økonomi vise seg med økt arbeidsledighet i konkurranseutsatt sektor og økende utgifter for stat og kommune. Selv om en de neste 10-15 årene kan bruke stadig mer oljepenger til å dekke økte utgifter med, så vil kraften i utgiftsveksten dominere inntektsveksten i årene fremover siden antall pensjonister og uføre pr yrkesaktiv vil øke såpass mye samtidig som oljeinntektene, og dermed oppbyggingen av oljefondet vil gradvis reduseres i samme periode. Fire grunner til økt optimisme: 1 Myndighetene i de fleste land har gjennom et bredt utvalg av tiltak vært i stand til å stanse og snu det generelle fallet i verdensøkonomien 2 Fortsatt lave renter vil stimulere konsum og investeringer 3 Fremvoksende markeder som Kina, India, Brasil, Øst-Europa, etc. er fortsatt i et tidlig stadium i sin utvikling mot en moderne konsumdrevet økonomi med en sterk middelklasse 4 Norge er fortsatt relativt skjermet i den forstand at vi har en sterk økonomi i offentlig sektor som utgjør en buffer mot svingninger i den globale økonomien Fire viktigste utfordningene: 1 Fortsatt høy belåning i husstander legger begrensninger på veksten som følge av behov for økt sparing/gjeldsbetjening. Dette forsterkes av strammere utlånspraksis hos bankene 2 Store underskudd i offentlige budsjetter kan tvinge frem en innstramning av finanspolitikken før det er optimalt i forhold til konjunkturene 3 Høy amerikansk statsgjeld og fallende tillit til den amerikanske sentralbankens forpliktelse til å holde inflasjonen nede 4 De fremvoksende økonomiene som India og Kina blir stadig mer kompetente og selvgående. Dette kan gi et økt konkurransepress mot vestlig selskaper både på hjemmemarkedene og eksportmarkedene. 3 viktigste råd til privatpersoner: 1 Benytt den fortsatt lave renten til å øke sparingen, enten gjennom nedbetaling av lån eller en spredt portefølje av fond, aksjer og rentepapirer 2 Aksjer vil sannsynligvis være et interessant investeringsobjekt også i 2010 3 Vær forberedt på et moderat lønnsoppgjør i 2010 JANUAR 2010 7

Selvstendig næringsdrivende og pensjon: Gjør deg populær hos venner som «driver for seg selv» fortell om gavepakken i dag Vil du vite mer om forsikring og pensjon for selvstendig næringsdrivende? Send SMS SN til 2229 Staten finansierer opptil 50 % av pensjonssparingen (skattelette) til selvstendig næringsdrivende. Få selvstendig næringsdrivende kjenner til ordningen med at de kan spare inntil fire prosent av personinntekten sin. Det betyr at en selvstendig næringsdrivende som tjener 600.000 kan ha et årlig innskudd til pensjonsspareavtale på 21 085 kroner. Skattesatsen i dette eksempelet er på 48 prosent, det betyr at denne personen vil spare 10 121 kroner i skatt. De kan også knytte forsikringer for uførhet og død til pensjonsavtalen også disse er svært skattegunstige. Innbetalingene reduserer nemlig det skattbare overskuddet for den næringsdrivende. Dette kan du vel ikke unngå å fortelle dine venner om? Selvstendig næringsdrivende bærer all risiko selv Som selvstendig næringsdrivende har man ofte dårligere trygdeytelser, og må selv ta mer ansvar for egen økonomi på kort og lang sikt. Her er det ingen obligatoriske pensjonsinnbetalinger utover folketrygden, ei heller noen bedrift som betaler sykepenger fra første sykedag. Ansvaret er med andre ord lagt over på den næringsdrivende, som allerede bærer hele bedriftens økonomiske risiko alene. 8 JANUAR 2010

Utvikling av pensjonssystemet i Norge: Enkelt fortalt alt på en side 1911 Allerede i 1911 fikk arbeidsgiveren i følge skatteloven fradrag i inntekten for innbetaling til dekning av premier i en tjenestepensjon, som oppfylte krav fastsatt av Kongen. 1917 Den første offentlig tjenestepensjonen blir laget som følge av at folk sto for lenge i arbeid. Man bokstavelig talt døde på jobb. 1967 Folketrygden blir innført som obligatorisk forsikrings- og pensjonsordning, og skulle omfatte alle personer bosatt i Norge. 1968 Regelverket for tjenestepensjoner blir tilpasset Folketrygden (TPES). 1992 Ytelsene i Folketrygden blir redusert (endring fra 45 prosent til 42 prosent i beregningen for tilleggspensjon og endring av nedre grenseverdi for pensjonsgivende inntekt). 2001 Det gamle regelverket for tjenestepensjoner ble utilstrekkelig og erstattet av Lov om Foretakspensjon som en modernisering og klargjøring av reglene. Samme år ble Lov om Innskuddspensjon innført. Viktige argumenter for denne innføring var bl.a. at disse ordningene kunne gi bedrifter: bedre oversikt større forutsigbarhet mindre risiko Også for arbeidstakerne kunne innskuddspensjon gi større oversiktlighet. I tillegg ble mer allmenne virkninger fremhevet, som muligheten for økt konkurranse om pensjonssparingen. 2009 Stortinget vedtok ny alderspensjon i ny Folketrygd. Lønnsforhandlingene i offentlig sektor omhandlet tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny modernisert Folketrygd. Resultatet var at dagens ordning blir videreført, men at hovedprinsippene for ny Folketrygd (levealdersjustering og regulering av utbetalingene) likevel blir tatt hensyn til for ansatte født etter 31.12.58. Jon Hippe legger frem Hippeutvalgets rapport om «brede pensjonsordninger» i privat sektor med formål å tilpasse private tjenestepensjonsord ninger til ny Folketrygd (se intervju). 2008 Man vedtar ny AFP-ordning i tariffoppgjøret. 2007 Uførepensjonsutvalget ble nedsatt for å arbeide frem til 2010 med: - tilpasning av ny uførepensjon/ uførestønad - ny alderspensjon til uføre - tilpasning av ny etterlattepensjon. 2007 Nytt pensjonsforlik i forbindelse med Stortingsmelding nummer 5. 2006 Stortingsmelding nummer 5. - Pensjonsmeldingen foreslår opptjenings- og uttaksregler for alderspensjon i ny Folketrygd. 2006 Innføring av Obligatorisk tjenestepensjon. Minimumsordningen pålegger bedrifter i privat sektor å spare 2 prosent av de ansattes lønn. 2005 Pensjonsforliket Alle partiene på Stortinget, bortsett fra FrP, så behovet for å endre Folketrygden m.m. siden befolkningsdata fra 60-tallet ikke lenger ga riktig grunnlag: vi lever lenger og må derfor jobbe lenger, fordi det er færre arbeidstakere bak hver pensjonist enn i 1967. 2011 Innføring av ny Folketrygd: - Nye regler gjelder ikke for personer født før 1954. - Overgangsregler for personer født mellom 1954 og 1963. - Kun nye regler for personer født fra og med 1963. - Man kan kombinere jobb og pensjonisttilværelse i større grad. - Man må jobbe lenger for å få samme ytelser som med dagens Folketrygd. - Ny måte å regulere pensjoner under utbetaling, medfører redusert reallønnsvekst for pensjonister. - Man får opptjening også for omsorgsarbeid i hjemmet og verneplikt, men ingen for utdanning. - De med lav, jevn lønn og mange år i arbeid er vinnerne i forhold til gammel Folketrygd. - De med høy utdannelse/ karrierestige/lønnsutvikling samt de med tidvis deltidsarbeid er taperne i forhold til gammel Folketrygd. 2011 Innføring av ny tjenestepensjon er ønskelig at skal komme samtidig med ny Folketrygd, men her har pensjonsleverandørene sagt at de trenger minimum 3 år for å få gjennomført nødvendige endringer. Fakta: n I privat sektor har ca. 900.000 arbeidstakere innskuddspensjon, mens rundt 460.000 har en ytelsesbasert tjenestepensjon. JANUAR 2010 9

Spare- og pensjonstjenesten: www.livogpensjon.no Slik logger du deg på - www.livogpensjon.no - Velg privatkunde - Velg BankID eller passord - Fyll inn fødselsnummer - Trykk «Gå videre» Her finner du pensjonsavtalen din I spare- og pensjonstjenesten finner du all informasjon; n oppspart kapital n hvilke valgmuligheter du har n mulighet for å bytte investeringsportefølje For deg som har tjenestepensjon finner du også oversikt over innbetalinger som er gjort samt hvilke forsikringsdekninger som inngår i avtalen. Slik er andelen av aksje- og rentefond satt sammen i investeringsvalgene. I tillegg kan du sette pengene i Bankkonto eller i enkelt fond. Du finner informasjon om avkastningen i investeringsporteføljene på bankens nettsider. 10 JANUAR 2010

Spørsmål og svar: Noen vanlige spørsmål om pensjon Hva hvis jeg blir syk? Gjennom den obligatoriske tjenestepensjonen sikres den videre pensjonsinnbetalingen, dersom du blir langvarig syk utover 12 måneder og frem til pensjonsalder. Dette heter betalingsfritak og gir ingen pensjonsutbetaling før 67 år dersom du blir arbeidsufør. Dersom din arbeidsgiver har tilknyttet en egen uførepensjonsavtale til din tjenestepensjon, kan du har rett til uførepensjon. Du kan sjekke i nettløsningen Spare- og pensjonstjenesten om det er tegnet egen uførepensjonsavtale i tillegg til den obligatoriske tjenestepensjonen. Hvordan forvaltes innskuddene eller pensjonspengene? Pensjonspengene forvaltes i egne investeringsporteføljer med ulik risiko eller i en egen fondssammensetning som du selv har satt sammen. Du kan selv velge å endre investeringsportefølje innenfor de valgmuligheter din arbeidsgiver har gitt deg. Du gjør endringene i Spare og pensjonstjenesten. Hva skjer hvis jeg slutter i bedriften? Det som er spart opp i innskudd frem til sluttdato, står på konto i Sparebank 1 Livsforsikring. Som regel må du ha vært omfattet av innskuddsordningen i 12 måneder for å få rett til å beholde kapitalen. Du vil motta et pensjonskapitalbevis som gir oversikt over hva du har av oppspart kapital. Du vil også få tilbud om å fortsette å betale innskudd på individuell basis (såkalt fortsettelsesforsikring). Hva skjer med pensjonssparingen hvis jeg dør? Oppspart kapital tilfaller dine etterlatte. I henhold til regelverket vil oppspart kapital utbetales som pensjon til barn frem til fylte 21 år, og resterende til ektefelle, registrert partner eller samboer. Dersom du ikke har livsarvinger, tilfaller kapitalen dødsboet som en engangsutbetaling. Kan jeg bruke kapitalen før jeg blir pensjonist? Nei, pengene på pensjonskontoen kommer først til utbetaling ved pensjonsalder, normalt 67 år. Oppsparte midler betales da som en månedlig pensjon over minimum 10 år. Betalingstiden på 10 år kan bli nedjustert hvis samlet kapital gir lave årlige utbetalinger. Hvis kapitalen er mindre enn 20 % av G, blir det utbetalt som en éngangssum. Hva får jeg utbetalt i pensjon? Pensjonen som betales ut ved pensjonsalder, vil være avhengig av hvor mye som er betalt inn og hvor stor avkastning som oppnås frem til pensjonsalder. Ønsker du mer i pensjon enn det du får gjennom innskuddspensjonen på jobben, så kan du selv spare i tilsvarende investeringsporteføljer ved å kjøpe Pensjonskonto eller individuell pensjonssparing (IPS). Hva koster det å endre investeringsvalg? Det koster ingenting å endre investeringsvalg. Investeringsvalg endrer du enkelt i Spare- og pensjonstjenesten. Det kan ta noen dager før endringen er synlig i nettløsningen. JANUAR 2010 11

Ny bok: «Pensjon helt enkelt» ny bok om pensjon Send PENSJON til 1938 Bestiller du boken i dag betaler vi portoen Opplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige? De fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss pensjonsalderen men da er det for sent å påvirke situasjonen. I boka «Pensjon helt enkelt» presenteres seks husstander i en tenkt men svært realistisk blokk. Boka beskriver hvordan beboerne der på hver sin måte vil få framtiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens de er yrkesaktive. Ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detaljert måte til at vi kan forstå nyansene i systemet. Pris: kr 198,- Pensjon helt enkelt hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. Klipp fra boka: Hva betyr pensjonsreformen for deg? - Alle i Norge blir berørt av pensjonsreformen - noen mer enn andre, innleder forfatter Eirik Falk, kapittelet om pensjonsreformen. Her får du et lite innblikk fra kapittelet om pensjonsreformen som kommer i 2011. Opptjening av pensjonsrett - «pensjonsbeholdning» I det nye systemet skal alle år du har inntekt telle med i opptjeningen av pensjonsrett, og ikke bare de 20 beste, slik reglene er i dag. Opptjening av pensjonsrett starter ved fylte 13 år og opphører ved fylte 75. 18,1 % av årsinntekten din vil bli omregnet til en «pensjonsbeholdning» for deg. Utbetaling av pensjon tidlig pensjon Etter at den nye pensjonsreformen trer i kraft, vil du kunne få pensjon fra Folketrygden fra fylte 62 år mot i dag 67. Hvor stor pensjonen blir, vil avhenge av din «pensjonsbeholdning» og ditt «delingstall». Delingstallet er et uttrykk for antatt gjenværende leve- alder. Årlig pensjon fra Folketrygden blir pensjonsbeholdningen delt på delingstallet. Denne delen av pensjonen vil kalles inntektspensjon. Levealdersjustering og reguleringer Delingstallene er som sagt uttrykk for antatt gjenstående levealder. Delingstallet vil derfor endre seg i takt med utviklingen av gjennomsnittlig levealder i Norge. Den er forventet å øke i årene framover. «Pensjonsbeholdningen» vil også reguleres hvert år i takt med den årlige lønnsutviklingen. Pensjoner som er under utbetaling, vil også reguleres med lønnveksten minus 0,75 prosentenheter. Overgangsregler De nye reglene blir ikke innført for alle 1. januar 2011. Retten til å ta ut pensjon fra fylte 62 år og de nye reguleringsreglene for utbetalt pensjon vil likevel gjelde for alle fra 1. januar 2011. Levealdersjusteringen vil også gjelde for alle fra første dag etter at pensjonsreformen trer i kraft. Når det derimot gjelder hvordan pensjonen skal beregnes, vil det være overgangsregler i forhold til når man er født «Pensjon helt enkelt» får du i bokhandelen. Du kan lese mer om boken på www.gyldendal.no Forfatter Eirik Falk er Key Account Manager i SpareBank 1 Gruppen i Oslo. Hans fagområde er forsikring og pensjon. Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere. Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS. Redaksjonen avsluttet: 01.01.2010. Ansvarlig redaktører: Margrete Uhre, Christian Brosstad og Sissel Grieg Viig. I redaksjonen: Anne Kathrine Brødholt, Christina Vollevik Larsen, Helene Åmelfot, Bernt Ola Nilsen og Mats Dalevoll. Layout: Jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS. Distribueres sammen med kontoutskrift. SpareBank i Livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følger av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig. 4 JANUAR 2010