174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse, 2 Vestfold Forsøksring, 3 uskerud Forsøksring, 4 Forsøksringen Telemark, 5 ioforsk Øst Landvik kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning Det er i de seinere år blitt utført forsøk med ugrasbekjempelse i rødkløvergjenlegg og i rødkløverfrøeng. I gjenlegg får en ikke alltid bra effekt av asagran M75 (bentazon + MCP), som er det vanligste preparatet brukt i gjenlegg til rødkløverfrøeng. Det er kjent fra tidligere forsøk i gjenlegg at Express (tribenuron-metyl) gir skade, men dersom en blander med et MCPpreparat blir skaden mindre. Om høsten har mye av rødkløveren kommet seg igjen. Express i blanding med MCP er godkjent i gjenlegg med rødkløver og gras til fôr. Kan Express brukes i gjenlegg til frøeng, evt. sammen med MCP? For å finne ut hvordan dette påvirker frøavlinga året etter ble det utført et forsøk i Vestfold i 2007-2008. I rødkløverfrøeng er (bentazon) eneste godkjente preparat mot tofrøblada ugras. alderbrå og haremat blir ikke alltid godt bekjempet med asagran SG. Hva er beste sprøytetid for, evt. i kombinasjon med bekjemping av kveke, timotei, markrapp eller andre grasugras med for eksempel gil 100 EC (propakvizafop)? For å få mer kunnskap om dette ble det utført forsøk i Vestfold, Telemark og uskerud i 2006 eller 2007. Materialer og metoder Felt ble anlagt som blokkforsøk med tre gjentak. De ulike behandlingene framgår av tabell 1 og 2. Feltene ble sprøytet med forsøkssprøyte, et arbeidstrykk på 1,5-2,0 bar og en væskemengde tilsvarende 25 l væske/daa. Dekning av ugras og rødkløver, % skade på rødkløveren (usprøyta=0 %) og frøavling ble registrert. Rensing og frøanalyser ble foretatt av ioforsk Øst Landvik. Forsøk med Express i gjenlegg (med korn som dekkvekst) ble anlagt av Vestfold Forsøksring i 2007 og gikk til og med 1. frøår i 2008. Det var gode forhold rundt sprøyting. Forsøk med og ble anlagt i frøåret av Vestfold Forsøksring i 2006 og uskerud Forsøksring og Forsøksringen Telemark i 2007. Rundt sprøyting i 2006 var det middels fuktig i jorda ved sprøytetid og, mens det ved sprøytetid C var tørt i jorda selv om luftfuktigheten var høy. Lufttemperaturen var høy ved sprøytetid og litt lavere ved sprøytetid og C. I 2007 varierte fuktigheten i jorda fra svært tørt ved sprøytetid til svært fuktig ved tid C i uskerud, mens det i Telemark ikke var så stor variasjon i jordfuktigheten. Resultater og diskusjon Express i gjenlegg til rødkløverfrøeng Express alene hadde best virkning på ugraset, men blandingen med MCP hadde bedre ugrasvirkning enn asagran M75 ved begge sprøytetider (tabell 1). Dominerende ugras var jordrøyk, raps og rødtvetann (ikke vist). Rapsen ble bekjempet av alle behandlingene. Rødtvetann ble bekjempet av ledd med Express, mens asagran M75 hadde dårlig effekt. Jordrøyk ble best bekjempet ved tid av Express alene uavhengig av dose. landingen Express + MCP hadde litt virkning på jordrøyk. Det vi var mest interessert i var hvordan rødkløveren ble påvirka av Express, evt. i blanding med MCP. Ved registrering av skade omtrent 1 måned etter siste sprøyting hadde kløveren mest skade etter sprøyting med Express (bilde 1, tabell 1). Den høyeste dosen virker uaktuell med 90 % skade 4 uker etter siste sprøytetid. Laveste dose Express (50 % skade), evt. tilsatt MCP (37 % skade) virket mer aktuell. Det var liten forskjell om Express+ MCP ble sprøytet når kløveren hadde utvikla spadeblad eller ett trekopla blad. I frøåret i 2008 ble plantemasse og blomstring sterkt redusert av ledd med kun Express, mer jo høyere dose (bilde 2, tabell 1). Ser en på avling var det spesielt høyeste dose Express som reduserte avlinga mye. Laveste dose Express ga 16 kg mindre avling enn
Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) 175 a b c d e f Frøavl g h ilde 1. Effekt av sprøyting i rødkløvergjenlegg på rødkløver 4 uker etter sprøyting (til venstre) og om våren i frøåret (til høyre). (a, b) Usprøyta, (c, d) 350 ml asagran M75/daa (ledd4), (e, f) 0,1 tab. Express + 51 ml MCP-preparat/daa (ledd 7), (g, h) 0,15 tab. Express/daa (+ klebemiddel) (ledd 6). Foto: John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring.
176 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) usprøyta ledd (ikke signifikant). Ved tilsetning av MCP til Express ble avlinga omtrent opprettholdt uavhengig av når det ble sprøyta. Selv om % biomasse og % blomstring i frøåret ble noe redusert (signifikant bare for biomasse) ved siste sprøyting når kløveren hadde 1 trekobla blad, var avlinga 96 % av usprøyta. I perioden 1994-1998 ble det utført til sammen 23 forsøk i gjen legg til vanlig eng (ikke frøeng) der rødkløver ble sådd sammen med grasarter. Hovedsakelig uten korn som dekkvekst og der en blant annet hadde med behandlingen tribenuron-metyl + MCP (0,2-0,4 + 25 g vs./daa, tilsvarende 0,05-0,1 tablett Express + 33 ml av et 75 % -ig MCP-preparat pr. daa) (Oppsummert av Skuterud 2000). Det ble sprøytet når kløveren hadde spadeblad til opptil 2 trekobla blad. Fire uker etter sprøyting var dekningen av rødkløver i gjennomsnitt pr. år 30-82 % når usprøyta settes til 100 %, men om høsten i anleggsåret var biomassen gradert til 68-113 % av usprøyta. I 1998 prøvde en også ulike tribenuron-metyl-doser alene. Da ble det større skade på rødkløver enn når tribenuron-metyl ble blandet med MCP. lt dette stemmer meget bra med vårt forsøk i 2008, men i tillegg er det verdt å merke seg at den negative virkningen av sprøyting Express + MCP er mye større for biomasse enn for frøavling. ilde 2. Redusert plantemasse og blomstring tydelig i bildet til venstre etter sprøyting i gjenlegget med 0,15 tab. Express/daa (+ klebemiddel) (ledd 6), mens bildet til høyre viser at plantemasse og blomstring var brukbar på ledd 7 etter sprøyting med 0,1 tab. Express + 51 ml MCPpreparat/daa. Foto: John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring. Tabell 1. Effekt av sprøyting med Express (tribenuron-metyl) alene og i blanding med et MCP-preparat på ugras og rødkløver. asagran M75 (bentazon + MCP) var med til sammenlikning. 1 felt i Vestfold forsøksring med 3 gjentak % dekning 4 uker etter Ved blomstring 2008 Frøavling 2008*** Preparat/ daa Sprøytetid** % skade 4 uker etter Ugras % biomasse % blomstring Kg/daa Usprøyta - - 27 23 0 100 100 110 asagran M75 Express +MCP asagran M 75 350 ml 12 20 2 87 77 108 0,1 tab. + 51 ml 4 8 37 87 87 110 350 ml 6 18 5 95 97 111 Express* 0,1 tab. 0 6 50 45 32 94 Express * 0,15 tab. 0 2 90 27 10 61 Express +MCP 0,1 tab. 51 ml 3 10 37 72 72 106 LSD 5% 4,2 6,4 31,8 23,2 35,6 17,3 *Tilsatt DP-klebemiddel i 0,025 % av væskemengden. **= kløver på spadebladstadiet 11.05.2007, = kløver har ett trekobla blad i gjenleggsåret, 7-10 dager etter, 25.05.2007. ***Korrigert til 100 % renfrø og 12 % vann.
Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) 177 asagran og gil i rødkløverfrøeng I 2006 var verken kveke, balderbrå eller haremat til stede på feltet i Vestfold. Derimot var det en del annet grasugras som knereverumpe, markrapp og timotei. Feltet var ellers nyttig for å sjekke selektiviteten av ulike behandlinger. sprøytet ved tid (ledd 5, 7, 8) førte til en liten reduksjon i knereverumpe, markrapp og timotei 14 dager etter ved tid C (tabell 2). Det ble samtidig observert litt skade av og sprøyta i tankblanding ved tid (ledd 8), eller atskilt i tid + (ledd 5). Skaden artet seg som sviskade på bladene. Etter tankblanding ved tid C (ledd 9) ble det få timer etter sprøyting observert mye sviskade, og ved feltinspeksjon 3 uker etterpå hadde dette leddet fortsatt litt synlig sviskade (ikke registrert). Dette tyder på at tankblanding av og kan være noe tøff for rødkløveren. Det ble også notert ved feltinspeksjon at sprøyta seint ved tid C hadde dårligere virkning på grasugraset enn gil 100 EC sprøyta ved tid. Ved høsting var det kun forskjell mellom ledd uten og med. Ledd sprøyta med hadde omtrent ikke ugras (grasugras i dette feltet), mens som ventet ikke hadde noen effekt. Det var ingen sikre forskjeller i avlingsnivå mellom leddene i 2006. Det var tendens til lavest avling på ledd med kun (ledd 2-4) og tankblandingen og ved tid C (ledd 9). Dette skyldes helst dårligere virkning på grasugraset enn i de andre sprøyta ledda. Sprøyting med tankblanding av / ved tid og hadde noe av den høyest avlinga. I 2007 hadde feltet i uskerud en del balderbrå og litt kveke. Kveka var ujevnt fordelt og det er vanskelig å si noe sikkert om effektene på den, men det var i hvert fall reint for kveke der en sprøyta med før registrering (ikke vist). Også balderbrå var ujevnt fordelt, men sprøyting med ved tid og C hadde bedre virkning mot dette ugraset enn sprøyting ved tid (tabell 2). Dette kan skyldes at det var svært tørt i jorda ved sprøytetid og dårligere vekstforhold etter sprøyting enn ved sprøytetid. Resultatene viser at dersom en får dårlig virkning av første sprøyting er det aktuelt med omsprøyting for å få effekt på balderbrå. Tabell 2. Effekt av sprøytetid av og på ugras og avling i 2006 (1 felt Vestfold) og 2007 (2 felt Telemark, uskerud). - angir at det ikke var registrert Spr. tid* Grasugras (Vestfold) (Vestfold) alderbrå (uskerud) Kveke (Telemark) Frøavling % dekning % dekn % skade % dekning kg/daa** Ledd Preparat Reg.tid*** C 06 H 06 C 06 C06 C 07 H 07 C 07 H 07 C 07 2006 2007 1 Usprøyta 0-20 4 74 0 2 1 40 7 73 108 2,5 2 23 6 70 0 2 2 35 11 74 102 2,4 3 27 6 66 1 0 0 38 9 76 107 2,7 4 5 6 7 8 9 10 + + + + + + C C 25 6 65 0 0 0 32 10 78 101 2,8 13 0 70 2 2 2 0 1 91 114 2,7 25 0 63 0 0 1 37 1 76 108 2,4 14 0 78 0 1 0 2 1 90 110 2,7 12 0 78 3 0 0 8 3 79 115 3,0 C 25 1 60 0 3 1 35 1 75 104 1,9-0 - - 1 0 2 2 90 114 3,1 LSD 5% 10,8 3,6 14,3 1,9 2,5 2,1 16,1 4,3 23,5 15,5 0,80 *Planlagt sprøytetid = ugraset spirt og kløver 5 cm om våren, =2 uker etter, C=2 uker etter. **Korrigert til 100 % renfrø og 12 % vann. ***C= ved spr.tid C, H= før høsting. Frøavl
178 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) I Telemarksfeltet i 2007 var det kveke som dominerte med noe innslag av frøugras. hadde der bra effekt på kveka, med tendens til best effekt på kveke registrert før høsting av de to seineste sprøytingene (spesielt ledd 5-7 og ledd 9). Hovedsakelig på grunn av dårlig pollinering var frøavlinga elendig i begge de to feltene i 2007. vlingstall i størrelsesorden 1-3 kg/daa gir ikke grunnlag for å si noe om de ulike behandlingene på frøavlinga. Konklusjon Forsøket i gjenlegg til rødkløverfrøeng viste forventa ugraseffekter av asagran M75 og Express, evt. blandet med MCP. Express førte til skade i rødkløvergjenlegget, men denne ble mindre ved tilsetting av MCP. Den høyeste dosen Express (0,15 tab./daa) ga uakseptabel stor skade og frøavlinga ble redusert. Skaden ble litt mindre, men det var fortsatt litt redusert frøavling ved dosen 0,1 tab./daa. Tilsetting av MCP til Express ga mindre, men fortsatt en godt synlig skade i gjenleggsåret, men året etter ble frøavlinga omtrent som på usprøyta. I forsøk i perioden 1994-1998 i gjenlegg til vanlig eng var skaden i samme størrelsesorden som i dette ene forsøket, men høsten i anleggsåret hadde dekninga av rødkløver kommet seg til 68-100 % av usprøyta i gjennomsnitt over flere felt. Sammen med årets forsøk viser dette at kløvergjenlegget tåler en god del skade uten at frøavlinga påvirkes. I de fleste år vil det trolig gå greit å bruke Express + MCP, men en kan ikke utelukke avlingsreduksjon i enkelte år. Med hensyn til tidspunkt viste årets forsøk at både risikoen for skade og frøavlinga blir om lag like stor enten Express + MCP sprøytes på spadebladstadiet eller når rødkløveren har ett trekobla blad. Vi anbefaler at gjenlegg til rødkløverfrøeng inkluderes på etiketten til Express med samme doser som i gjenlegg til vanlig eng (0,1 tablett Express + 50 ml MCPpreparat pr. dekar), eventuelt at det søkes om off-label godkjenning for gjenlegg til rødkløverfrøeng. Forsøkene med sprøyting i frøåret i rødkløver bekrefter at balderbrå kan bekjempes ved omsprøyting under gode forhold og at bekjemper kveke ved alle sprøytetider, men kanskje best relativt seint. Dersom andre grasugras som timotei, markrapp og knereverumpe dominerer er det heller en fordel å sprøyte tidlig med enn seint. Dette betyr at en bør ta hensyn til hvilke grasugrasarter som er i frøenga ved valg av sprøytetidspunkt for. En må også ta hensyn til at jo seinere sprøyting, jo lenger tid vil ugraset konkurrere med kulturen og gi redusert avling. Kan en så tankblande? Det ble observert noe sviskade ved tankblanding ved tid og C i Vestfold i 2006 og ved tid og dels i uskerud i 2007 uten at det hadde noe å si for avlinga. lt i alt ser det ut til å gå bra med tankblanding, forutsatt at det er optimalt stadium for ugrasartene i frøenga. Referanser Skuterud, R. 2000. Ugrasbekjemping i gjenlegg. Plantemøtet Østlandet 2000. Grønn forskning 2/2000: 254-264.