- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE



Like dokumenter
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

INFORMASJON OM ERGOTERAPI

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

Velkommen til post III

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper.

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper.

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Fylkesuttak til Arctic Skills Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Læring - utvikling - mestring

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN

Hverdagsmestring Trondheim kommune

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Hva er viktigst? Lengst mulig. Aldersvennlig lokalsamfunn, KS Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund

Informasjon om praktisk hjelp i hjemmet

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Til deg som snart skal skrives ut fra sykehuset

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Bergfløtt Behandlingssenter

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Opptrening, Aktivitet og Mestring

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Kreativ omsorg Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

BRUKERE SOM SØKER STARTLÅN OG KAN HA

Ergoterapi og demensutredning

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Bolig, arbeid og nettverk.

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG

Bli sykepleier samfunnet trenger deg

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening

Regodkjenning Ergoterapispesialist

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Rehabilitering av voksne med CP

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Folkehelse i fylkesplanen

Rehabilitering del 1. Støtteark

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

yrkesrolle og etiske retningslinjer

Prosjekt Sykling på gjengrodde stier i Arendal kommune

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Fakta om psykisk helse

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre

VI SER OGSÅ DEG MED USYNLIG CEREBRAL PARESE.

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Hverdagsrehabilitering

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Transkript:

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem. Ergoterapeuter arbeider også med eldre mennesker på somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger samt i egne tjenester for personer med aldersdemens. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister i eldres helse. ASTA 70 ÅR er en pensjonert helsearbeider. Hun er sprek og vil gjerne jobbe noen dager i uka på kommunens frivillighetssentral. JUDITH 76 ÅR er innlagt ved alderspsykiatrisk avdeling etter henvendelse fra kommunehelsetjenesten. Etter at mannen døde for 3 måneder siden har hun gått betraktelig ned i vekt. JOHAN 76 ÅR har hatt hjerneslag og fått lammelser i venstre arm og ben. Han har også redusert oppmerksomhet mot venstre side. Han ser litt dårlig og strever når han skal lage seg mat. OLGA 72 ÅR har hatt leddgikt i mange år. Likevel tok hun hånd om alt husarbeidet helt til hun brakk lårhalsen for et halvt år siden. Nå tilbringer hun det meste av tiden i sengen. Ektemannen er utslitt og tar kontakt med hjemmesykepleien for å få hjelp. ODDRUN 84 ÅR er på kommunens rehabiliteringsavdeling etter et hjerneslag. Hun synes det er vanskelig å kle seg selv. Hun vil gjerne komme hjem til leiligheten sin. 2 3

Å leve er å gjøre Livet består av et mangfold av aktiviteter: Å stå opp, vaske seg, spise, lage mat, handle, lære, dyrke hobbyer, være sammen med andre, se på TV, dele Ergoterapi når hverdagen blir vanskelig Ergoterapeuten arbeider med eldre mennesker som har vansker med å utføre aktiviteter og delta i samfunnet,eller som står i fare for å få slike vansker. Dette kan være mennesker med redusert funksjon på grunn av normal aldring,sykdom eller skade. Aktivitetsvanskene kan også skyldes store endringer i livssituasjonen,sviktende sosialt nettverk eller uegnede fysiske omgivelser. Et liv på egne premisser er målet Ergoterapeuten bygger opp under den enkeltes motivasjon og muligheter for å leve det livet den enkelte selv ønsker å leve. Tiltakene tar sikte på å fremme mestring av egen hverdag og av omstillinger i livssituasjon og funksjonsnivå. Det er også et mål å fremme trygghet,tilhørighet, opplevelse av å bli satt pris på og aktiv deltakelse i samfunnet samt å forebygge ulykker,passivitet, isolasjon og nye aktivitetstap. Alt mennesket gjør er aktivitet. Aktiviteter varierer gjennom livet og fra person til person. Alle mennesker har behov for å være i aktivitet. Gjennom aktivitet utvikler vi oss selv, påvirker og påvirkes av våre egne omgivelser. Det er en nær sammenheng mellom aktivitet og helse. Helseproblemer kan gi aktivitetsbegrensninger, og uheldig utføring av aktiviteter kan gi helseproblemer. Det er denne sammenhengen som er utgangspunktet for all ergoterapi. minner, lese, spille musikk, spasere, synge i kor, reise Ønsker og muligheter er utgangspunktet Ergoterapeuten starter alltid med en kartlegging av den enkeltes ønsker for eget liv,vaner samt kroppslige og mentale forutsetninger for handling. Dessuten vurderer ergoterapeuten hvordan omgivelsene hemmer og fremmer aktivitet. Dette kan være sosialt nettverk,hjem,arbeidsplasser,offentlig bygg,bo- og uteområder. Gjennom aktivitet til aktivitet Ergoterapi fremmer helse gjennom aktivitet og støtter mennesker i å utføre aktiviteter og delta i samfunnet. Ergoterapeuten anvender aktiviteter direkte i behandling og opptrening,og indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler. 4 5

Virkemidler i ergoterapi Trening i daglige gjøremål Ergoterapeuten motiverer og legger til rette for trening i nødvendige og ønskede daglige aktiviteter,som personlig stell,matlaging,innkjøp, avislesing,surfing på Internett og dyrking av hobbyer. Ergoterapeuten tilbyr også sosial trening og støtte til deltakelse i samfunnsaktiviteter og nyttiggjøring av transport- og kulturtilbud. Tilpasning og tilrettelegging av aktiviteter Ergoterapeuten gir råd om hvordan aktiviteter kan utføres enklere,energisparende og forebyggende. Alternative arbeidsteknikker,forenkling av framgangsmåter og rutiner,aktivitetsdagbok ved hukommelsessvikt eller aktivitetsprogram for å strukturere hverdagen kan være aktuelle virkemidler. Ergoterapeuten tilpasser og formidler tekniske hjelpemidler til mestring av forflytning, personlig hygiene,matlaging,hobbyer,hvile- og sittestillinger eller for å forebygge brann,fall og andre ulykker. Funksjonsutredning og -trening Ergoterapeuten bidrar i behandlingsopplegg både med utredning og trening. Utredningen utføres ved hjelp av utprøving og observasjon i aktivitet,samtaler,tester og undersøkelser. Treningen er rettet mot funksjoner som er grunnleggende for å mestre sammensatte aktiviteter i dagliglivet. Hukommelse,kroppslig bevegelsesevner og kommunikasjonsevner er eksempler på slike funksjoner. Et vidt spekter av aktiviteter,som spill,håndverksaktiviteter og gymnastikk benyttes i behandlingen. Ergoterapeuten kan sette sammen treningsprogram for enkeltpersoner og grupper av eldre. Bearbeiding av holdninger og økning av kunnskaper Ergoterapeuten tilbyr veiledning,rådgivning, informasjon og undervisning til enkeltmennesker og til pensjonistlag,selvhjelps-,studie- og pårørendegrupper,på eldresentre og frivillighetssentraler,og for andre helsefaggrupper. Målet er å øke kunnskapen om sammenhengen mellom eldres helse og aktivitet samt å stimulere til holdninger og handlinger som fremmer eldres mestring og verdsetter eldres ressurser. Gjennom samtaler og tilpasning av aktiviteter kan ergoterapeuten bidra til at den enkelte får økt innsikt i egne muligheter og begrensninger. Dette danner grunnlag for akseptering av egen livssituasjon og den enkeltes valg av livsutfoldelse. Planlegging,utforming og tilrettelegging av omgivelser Ergoterapeuten gir råd om hvordan produkter, bygninger og uteareal bør utformes og tilrettelegges for at også eldre mennesker skal kunne delta og være aktive. Målet kan være å redusere omgivelsenes krav til funksjon og mestring samt å forebygge ulykker,skader og uheldig arbeidsbelastning. For å fremme eldres aktivitet og deltakelse kommer ergoterapeuten med innspill til ulike offentlige planer. Dette kan for eksempel være offentlige reguleringsplaner,eldreplaner og rehabiliteringsplaner. 6 7

Norsk Ergoterapeutforbund Lakkegata 21 0187 OSLO Nettsider: www.netf.no E-post: netf@netf.no Telefon: 22 05 99 00 Telefaks: 22 05 99 01 DET FINNES TILSVARENDE BROSJYRER OM ERGOTERAPI OG: allmennhelse arbeidshelse barns helse folkehelse mental helse somatisk helse