Tone Sollien fra Saga vil presentere hovedfunnene fra rapporten i styremøte.

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orienteringssak Dato:29.11.11 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak EVU Informasjon fra prosjektet HS-O-016/11 Saksbehandler: Lasse S. Isaksen Vedlegg til saken: Rapport fra Saga Corporate Advisor AS Innledning Rektor initierte en EVU-utredning høsten 2010 der det overordna målet var å profesjonalisere EVU-aktiviteten ved HiST. Saga Corporate Advisors (SCA) ble innleid til å gjennomføre en utredning som skulle danne et beslutningsgrunnlag for en fornyet og forsterket satsing på etter- og videreutdanning ved HiST, der hovedfokuset er på den eksternfinansierte EVU-aktiviteten. Utredningen gir forslag til veien videre. (utredningen er vedlagt) Rapporten fra Saga har vært på høring i avdelingene. Saga anbefalte en trinnvis prosess videre, der en først utvikler overordna mål og strategier for EVUvirksomheten ved HiST. Avdelingene sluttet seg til denne arbeidsprosessen. Rektoratet etablerte høsten 2011 en prosjektgruppe som i løpet av primo 2012, skal komme med forslag til strategi og målsetninger for EVU. Saken vil bli lagt fram for høgskolestyret i februarmøtet. Tone Sollien fra Saga vil presentere hovedfunnene fra rapporten i styremøte. Viser forøvrig til Høgskolestyret vedtok lokale retningslinjer for Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved HiST. Denne bygger på rundskriv F-20-07 «Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer.» Reglementet understreker styrets ansvar for kontroll og innsyn i denne virksomheten. se: http://hist.no/content/23826/hs-v-043-2008-revisjon-av-lokale-retningslinjer-forbidrags--ogo-ppdragsfinansiert-aktivitet-ved-hist

ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 8. mars 2011 1

Innhold 0. Sammendrag... 4 1. Innledning... 7 2. Om oppdraget og fremgangsmåten... 7 3. Etter- og videreutdanning nasjonalt... 9 3.1 Nasjonale rammer... 9 3.1.1 Bestemmelser om oppdrags- og bidragsfinansiering... 9 3.1.2 Bestemmelser om egenbetaling... 10 3.1.3 Bevilgningsfinansiering... 10 3.2 Nasjonale utviklingstrekk... 10 3.2.1 Etterutdanning.... 11 3.2.2 Videreutdanning.... 11 3.2.3 Fleksible utdanningstilbud... 11 3.2.4 Etterspørsel... 12 3.3 Faktorer som hemmer EVU-satsing... 13 3.4 Faktorer som fremmer EVU-satsing... 14 3.5 Variasjoner i etter- og videreutdanningsaktivitet mellom institusjoner... 14 3.5.1 Variasjoner i eksternfinansierte inntekter... 15 3.5.2 Variasjoner i bidrags- og oppdragsinntekter... 16 3.5.3 Høgskolen i Hedmark... 18 3.5.4 Høgskolen i Bodø... 18 3.5.5 Høgskolen i Buskerud... 18 3.5.6 Høgskolen i Vestfold... 19 3.5.7 Høgskolen i Østfold... 20 3.5.8 Høgskolen i Bergen... 20 3.5.9 Høgskolen i Oslo... 20 3.5.10 Høgskulen i Sogn og Fjordane... 21 3.5.11 NTNU... 21 3.5.12 Universitetet i Tromsø... 21 3.6 Oppsummering... 22 4. Høgskolen i Sør-Trøndelag... 23 4.1 Utvikling i eksternfinansiert EVU-virksomhet... 23 2

4.1.1 AFT Avdeling for teknologi... 25 4.1.2 AITeL Avdeling for informatikk og e-læring... 25 4.1.3 AHS Avdeling for helse og sosial... 25 4.1.4 TØH Trondheim økonomiske høgskole... 26 4.1.5 ALT - Avdeling for lærer- og tolkeutdanning... 26 4.1.6 ASP Avdeling for sykepleie... 26 4.2 Oppdrag... 27 4.3 Mål, strategier og retningslinjer for etter- og videreutdanning... 28 4.3.1 Sammenlignbare institusjoner... 28 4.3.2 Mål og strategier for etter- og videreutdanning ved HiST... 29 4.4 Synliggjøring og profilering på hjemmesider... 32 4.5 Organisering og arbeidsdeling... 33 4.6 Oppdragsvirksomhet... 35 4.7 Andre forhold... 38 4.8 Hva fremmer og hemmer EVU ved HiST i dag?... 38 5. Drøfting og anbefalinger... 39 5.1 Hvorfor satse ytterligere på EVU?... 39 5.2 Hva kan en eventuell økt EVU-satsing bestå i?... 41 5.2.1 Hovedfokus på videreutdanningstilbud... 41 5.2.2 Etter- og videreutdanning som virkemiddel heller enn selvstendig mål... 42 5.2.3 Økt fleksibilisering av utdanningstilbudene... 44 5.3 Hvordan kan en eventuell EVU-satsing gjennomføres?... 44 5.3.1 Organisering og arbeidsdeling... 44 5.3.2 Finansiering... 46 5.3.3 Incentiver for den enkelte faglige medarbeider... 47 6 Oppsummering... 49 3

0. Sammendrag På oppdrag av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har Saga Corporate Advisors AS (SCA) i samarbeid med Asplan Viak AS utredet grunnlaget for en eventuell fornyet og forsterket satsing på etter- og videreutdanning (EVU) ved høgskolen, med særlig vekt på eksternfinansiert etter- og videreutdanning. Etter- og videreutdanningsmarkedet er et marked som oppleves som krevende for universiteter og høgskoler. Samtidig slås det fast, i ulike utredninger og dokumenter, at etterspørselen etter slike tilbud egentlig er større enn hva universiteter og høgskoler greier å utnytte i dag. Dette synes å bygge på det faktum at det er et generelt økende behov for høy kompetanse i samfunnet. Det betyr likevel ikke at det er enkelt å skulle selge et produkt som utdanning. Formelle utdanningsløp blir generelt betraktet som et gratis produkt i Norge, noe også gratisprinsippet i lov om universiteter og høgskoler slår fast. Alle offentlige universiteter og høyskoler har en rekke begrensende faktorer i rammene for sin virksomhet, særlig i forhold til å kunne tjene penger i oppdragsmarkedet. Disse rammene er blant annet lagt i Reglement om statlige universiteters og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer og i Forskrift om egenbetaling. Det er imidlertid relativt store variasjoner mellom institusjonene i hvilken grad de lykkes med den eksternfinansierte etter- og videreutdanningsvirksomheten. Vår gjennomgang av et utvalg UH-institusjoners bidrags- og oppdragsfinansiering, strategier, mål, planer, budsjetter og årsrapporter viser at særlig Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Vestfold framstår som svært offensive på EVU- og oppdragsområdet. De samme høgskolene er veldig tydelige i profileringen og markedsføringen av tilbudene, og to av dem signaliserer også en svært offensiv holdning i forhold til å påta seg oppdrag. I gjennomgangen av etter- og videreutdanningsaktiviteten ved HiST sammenlignes institusjonen med både disse høgskolene og andre universiteter og høyskoler som har en høyere andel eksternfinansiert virksomhet enn HiST. HiST har i dag en rekke etter- og videreutdanningstilbud ved høgskolens seks avdelinger. Inntektene fra etter- og videreutdanning har holdt seg relativt stabile i perioden 2007-2009, men med en svak nedgang. Videreutdanningsaktiviteten har økt i forhold til etterutdanningsaktiviteten i samme periode. Det er relativt store variasjoner mellom avdelingene med hensyn til eksterne inntekter fra etter- og videreutdanning. Alle plassene ved grunnutdanningene ved HiST er i utgangspunktet fylt, og det er derfor liten eller ingen mulighet til å bruke slike plasser til å tilby videreutdanning. Utredningen viser at det i dag ikke finnes en samlet strategi for høgskolen i etter- og videreutdanningsvirksomheten, og at denne virksomheten i stor grad er forankret i den enkelte avdeling. Etter- og videreutdanning er liten grad omtalt i sentrale dokumenter. Det er i liten grad kapasitet og kompetanse sentralt om den samlede etter- og videreutdanningsaktiviteten ved HiST. Viktige definisjoner, blant annet av bidrags- og oppdragsfinansiering, forstås og praktiseres ulikt ved avdelingene. Det varierer mellom avdelingene hvilke kriterier som legges til grunn for om et ettereller videreutdanningstilbud skal bli bevilgnings-, bidrags- eller oppdragsfinansiert. I enkelte avdelinger benyttes den lokale særavtalen for bruk av personale til etter- og videreutdanningsaktiviteter, mens slik virksomhet i andre avdelinger blir sikret gjennom stillingsandeler. Det finnes ingen felles rapporteringskriterier som gir ledelsen og institusjonen 4

sentralt en samlet oversikt over eksternfinansiert etter- og videreutdanning. Tilbudene presenteres avdelingsvis for omverdenen på hjemmesiden til HiST. Tiltak for en forsterket og fornyet satsing på etter- og videreutdanning ved HiST må etter vår vurdering forankres i målformuleringer i sentrale plan- og strategidokumenter. Deretter må det vurderes hva som er en hensiktsmessig organisering og finansiering av tiltakene. Det er en forutsetning at en forsterket innsats fremdeles har en sterk faglig forankring i avdelingene, samtidig som vi vurderer at det er behov for en profesjonalisering av funksjoner knyttet til denne virksomheten. Dette tilsier at man styrker slike funksjoner sentralt ved HiST. Det kan være flere fordeler ved en fornyet og forsterket satsing på etter- og videreutdanning. En riktig og systematisk satsing vil kunne styrke grunnutdanningstilbudene og FoU-virksomheten og de prioriterte satsingene i strategiplanen. Det kan være mulig å øke det økonomiske handlingsrommet ved HiST noe ved at man i større grad har en felles strategi for valg av finansieringsform for ulike etter- og videreutdanningstilbud. Det kan også være mulig å øke oppdragsinntektene noe ved en systematisk og langsiktig satsing på oppdrag på noen flere utvalgte områder. På grunn av høy kapasitetsutnyttelse på grunnutdanningene samt et delvis høyt antall studenter per faglig ansatt, er det viktig at man i en eventuelt forsterket satsing på etter- og videreutdanning ser denne virksomheten som et virkemiddel i de øvrige satsingene og prioriteringene. Den videre oppfølgingen av utredningen bør etter vår vurdering etableres som et prosjekt. Organiseringen av prosjektet bør sikre god intern forankring. Referansegruppe eller styringsgruppe samt arbeidssamlinger kan bidra til å forankre prosessen bredt i institusjonen. Videre bør gruppen ha et klart mandat som er forankret i den øverste ledelsen, og det bør utarbeides en tidsplan med milepæler. Under følger en liste over hva gruppen bør komme med konkrete forslag til: 5 Mål og strategier for etter- og videreutdanningsvirksomheten i sentrale mål- og strategidokumenter ved HiST Ansvars- og funksjonsdeling mellom det sentrale nivået og avdelingene samt oppbygging av sentral kompetanse og kapasitet. Organiseringen må gjenspeile de strategiske målene en legger for etter- og videreutdanningsvirksomheten ved HiST. Vi anbefaler at man uansett andre forslag organiserer sentral kompetanse og kapasitet på arbeidsområdene som omtales under punkt 5.3.1. Sentrale retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiering som i tillegg til å klargjøre felles definisjoner også angir kriterier for når hvilken finansiering skal brukes, med utgangspunkt i HiSTs strategiske mål for etter- og videreutdanning samt de nasjonale retningslinjene for BoA. Personalpolitiske virkemidler som støtter opp under mål og strategier for etter- og videreutdanningsvirksomheten Rapporteringskriterier som kan bidra til å synliggjøre etter- og videreutdanningsvirksomheten og resultatene av disse sentralt ved HiST. Om det er et ønske å satse på økt oppdragsfinansiert etter- og videreutdanningsaktivitet, bør dette også

synliggjøres i rapporteringskriterier (styringsparametre). I tillegg til å oppfylle KDs krav til rapportering, er det viktig at HiST som institusjon klargjør hvilke mål og parametre man ønsker å styre etter. Hvordan avtaler som inngås av institusjonen HiST i større grad kan samordnes med HiSTs mål for EVU-virksomheten og strategi for finansiering av ulike typer etter- og videreutdanningstilbud. Hvordan ansattes IKT-kompetanse kan styrkes slik at HiST kan videreutvikle IKT-baserte og fleksible undervisningsformer. Dette må samordnes med IKT-strategien. Hvordan HiST kan få en mer offensiv profilering av sin EVU-virksomhet på egne nettsider. Dette er til dels krevende punkter, noen av punktene kan arbeidsgruppen begynne å jobbe med omgående, mens andre punkter er betinget av avklaringer før arbeid kan iverksettes. Vi tror det kan være fruktbart å ta utgangspunkt i vår skisse til prosessveileder (jf. kapittel 5), og gjøre de nødvendige utredningene og avklaringene i den foreslåtte rekkefølgen. 6

1. Innledning Saga Corporate Advisors as (SCA) har på oppdrag av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) utredet grunnlaget for en eventuell fornyet og forsterket satsing på etter- og videreutdanning (EVU) ved høgskolen. Tone H. Sollien har vært prosjektleder og Silje W. Botten prosjektmedarbeider. SCA har samarbeidet med Helge Renå i Asplan Viak as i arbeidet med utredningen. 2. Om oppdraget og fremgangsmåten I konkurransegrunnlaget fra Høgskolen i Sør-Trøndelag ble det fastslått at det overordnede målet med utredningen var å lage et grunnlag for å profesjonalisere etter- og videreutdanningsaktiviteten (EVU) ved HiST. Utredningen skal bidra til å framskaffe et beslutningsgrunnlag for en framtidig EVUsatsing ved høgskolen. Rammene for utredningen ble avgrenset på følgende måte: Avgrenses til å omhandle eksternfinansiert EVU. (Kan omfatte både bidrags- og oppdragsprosjekter) Omhandle både nasjonale og regionale EVU behov. Legge til grunn relevante analyser utført av Kunnskapsdepartementet (KD), se Tilstandsrapport 2010. Sees i sammenheng med HiSTs prioriteringer i strategisk plan (policymessige forhold). Følgende krav ble satt til utredningen: 1. Kartlegging av nåsituasjonen ved HiST, inkludert styrende faktorer og begrensninger. 2. Kort vurdering av framtidsperspektivene for EVU; marked/aktører, behov, etterspørsel, muligheter relatert til de fem hovedkategoriene av fagmiljøer. 3. Omtale en eller flere suksessmodeller for hvordan høgere utdannings institusjoner har løst EVU-satsningen. 4. Skissere 2-3 alternative modeller for EVU-satsning og EVU-organisering ved HiST. Det ene alternativet er å utrede og se på mulighetene til å etablere en organisasjon som er på tvers av avdelingene, jfr. O-sak 12/10 i Høgskolestyret 201.10.2010. http://hist.no/content.ap?contentid=14011&contextid=129 SCA har løst oppdraget ved å bruke flere kilder for informasjonsinnhenting samt møter og arbeidssamlinger med etter- og videreutdanningsgruppa (EVU-gruppa) ved HiST. Følgende dokumenter er lagt til grunn: Ulike mål-, plan-, strategi- og budsjettdokumenter fra HiST, både på avdelingsnivå og på institusjonsnivå. Sentrale samarbeidsavtaler og andre avtaler HiST har inngått som også berører EVU-aktivitet. 7

På grunn av at den ordinære regnskapsrapporteringen ikke gjør det mulig å skille ut hva som er EVU-delen av den bidrags- og oppdragsfinansierte virksomheten ved HiST, ble avdelingene bedt om å sende inn tall og opplysninger om EVU-tilbudene som er gitt i årene 2007, 2008 og 2009. Det ble gjennomført totalt åtte intervjuer med faglig ansatte ved avdelingene. Fra de to største avdelingene intervjuet vi to personer, mens vi intervjuet en person fra hver av de resterende fire avdelingene. Det har i tillegg blitt gjennomført intervjuer med representanter fra tre eksterne aktører, KS, Norsk Industri og St.Olav. Intervjuene la vekt på å få fram både nåværende erfaringer fra samarbeidet med HiST, sammenligninger med øvrige universiteter og høyskolers virksomhet på dette området samt hvilke behov disse aktørene har for etter- og videreutdanning framover. Det ble gjennomført et videomøte med EVU-gruppa 18. januar 2011 der foreløpige funn og inntrykk ble drøftet i tillegg til følgende problemstillinger: Hva er, eller bør være, motivasjonen for en ny og forsterket satsing på EVU ved HiST? Hva er motivasjonen for å satse og hva ønsker man i tilfelle å oppnå. På hvilke måter bør den interne organiseringen og samhandlingen i HiST endres for å styrke både den enkelte avdelings EVU-virksomhet samtidig som HiSTs omdømme som EVUleverandør styrkes? På hvilke områder bør avdelingene samarbeide seg imellom, hvor bør det samarbeides mellom avdelingene og sentralt og hvilke oppgaver vil det være fornuftig å samordne sentralt? Dette ble også drøftet på ledersamling ved HiST 20.01.11. SCA mottok referat fra drøftingene. 16. februar 2011 ble det avholdt et møte i EVU-gruppa med deltakelse fra utrederne. Gjennomgangen på møtet la særlig vekt på erfaringer fra andre universiteter og høgskoler samt tentative forslag til tiltak for en EVU-satsing ved HiST. Følgende problemstillinger ble også drøftet: Bidragsfinansiering vs. oppdragsfinansiering: Hva er dagens praksis for å beslutte om et etterog videreutdanningstilbud blir det ene eller det andre (der de ikke er bevilgningsfinansiert)? Er det fastsatt skriftlige kriterier for dette på den enkelte avdeling? Hva og hvem tar den endelige beslutningen om dette? På bakgrunn av Sagas presentasjon: Hvilke kriterier bør være til stede for å vurdere om tilbud egner seg for oppdragsmarkedet? Hvilken kompetanse trenger HiST for å forstå oppdragsmarkedet og hvordan organisere denne kompetansen? 8

3. Etter- og videreutdanning nasjonalt 3.1 Nasjonale rammer 1-3 i lov om universiteter og høyskoler slår fast at alle institusjoner som reguleres av loven har plikt til å tilby etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde. Det er ingen særskilt finansiering av etter- og videreutdanningsaktiviteten. Ledelsen ved institusjonen er forpliktet til å sikre denne aktiviteten med de finansielle virkemidlene institusjonene har, det vil gjennom bevilgningsfinansiering, bidragsfinansiering eller oppdragsfinansiering. 3.1.1 Bestemmelser om oppdrags- og bidragsfinansiering Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer ble iverksatt 1. januar 2008. Reglementet gjelder blant annet statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. I veilederen til reglementet går det fram at styret ved den enkelte institusjon skal fastsette retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. Retningslinjenes punkt C definerer sentrale begrep i reglementet på følgende måte: Med grunnbevilgning forstås bevilgninger stilt til rådighet fra Kunnskapsdepartementet. Med bidragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter hvor institusjonen henter støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder, uten krav til leveranser (uten motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse. Med oppdragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter institusjonen utfører mot vederlag (betaling) fra ekstern(e) oppdragsgiver(e), med krav til leveranser (med motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse Når det gjelder organiseringen av bidrags- og oppdragsfinansiering, sier reglementet følgende: All bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet skal organiseres som prosjekter, og det skal utarbeides egne avtaler, periodiserte budsjett og regnskap for disse. Budsjett og regnskap skal vise alle direkte og indirekte kostnader, og ellers ta høyde for oppdrags- og/eller bidragsyters spesifikke krav til budsjettering og regnskapsførsel. Kravene om avtaleinngåelse vil ikke gjelde midler stilt til rådighet som ren bevilgning eller gave, men institusjonen må likevel kunne redegjøre for bruken av disse midlene. For oppdragsfinansiert aktivitet skal oppdragsgiver dekke alle direkte og indirekte kostnader som oppdraget fører med seg, og institusjonen skal kunne dokumentere dette. For bidragsfinansiert aktivitet skal institusjonen søke å avklare alle direkte og indirekte kostnader som prosjektet fører med seg. Dersom institusjonen skal delfinansiere bidragsfinansiert aktivitet, skal institusjonen vurdere om prosjektet har slik faglig interesse at det tilsier delfinansiering, samt vurdere kostnadene ved dette. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres. 9

3.1.2 Bestemmelser om egenbetaling Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler ble fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 15. desember 2005. Forskriften regulerer offentlige universiteters og høyskolers adgang til å kreve egenbetaling for studietilbud som er rettet mot enkeltstudenter, betaling for andre utgifter knyttet til studietilbud og vederlag for eksamenskandidater uten eksamensrett. Forskriften gjelder ikke studietilbud som gis som oppdrag. Hovedregelen i forskriften sier at statlige institusjoner ikke kan kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Det er imidlertid noen unntak fra hovedregelen. Offentlige institusjoner kan kreve egenbetaling for kurs, for fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning, for erfaringsbaserte mastergradsstudier og av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert. I forskriften defineres kurs som utdanning som ikke gir studiepoeng. Fag/emner er de minste studiepoenggivende enheter med faglig innhold fastsatt av institusjonen. Egenbetalingen kan enten dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene. Institusjonene kan ellers kreve vederlag for kostnader knyttet til eksamen for studenter som ikke er tatt opp ved institusjonen. De kan også fastsette betaling for grupper av studenter, men betalingen for grupper av studenter må ikke overstige de reelle kostnadene. Styret ved den enkelte institusjon fastsetter retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Høgskolen i Sør-Trøndelag har fastsatt Lokale retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (04.09.2008). 3.1.3 Bevilgningsfinansiering Som følge av evalueringen av Kvalitetsreformen, la regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2010 fram forslag om endringer i den resultatbaserte finansieringen av universiteter og høyskoler. Fra og med 2010 gir studiepoeng for videreutdanning samme uttelling i finansieringssystemet som studiepoeng som er gitt i grunnutdanningstilbud (S.prop.nr. 1 (2009-2010). Ved denne endringen fjernet Regjeringen en rammefaktor som i flere sammenhenger har blitt pekt på som et hinder for en satsing på videreutdanningsstudenter ved norske høyskoler og universitet. 3.2 Nasjonale utviklingstrekk En utredning fra forskningsinstitusjonene Fafo og Nifu Step i 2009 viste at de fleste universiteter, høyskoler og fagskoler ikke ser på EVU som et satsingsområde. Noen av UH-institusjonene (universiteter og høgskoler) har tidligere satset på EVU- feltet, men har opplevd at forventningene om vekst ikke har blitt innfridd. Mange har derfor nedjustert sine ambisjoner dette gjelder særlig høgskolene. Begrunnelsene fokuserer til dels på manglende etterspørsel, men i hovedsak fokuserer de på dårlige rammebetingelser for EVU (Fafo/NIFU Step 2009: 9-10). Det tradisjonelle kursmarkedet, hvor etter- og videreutdanningskurs tilbys til enkeltpersoner mot deltakeravgift, oppleves som turbulent og med dårlig økonomi. Derfor har de fleste 10

utdanningsinstitusjonene i mange år foretrukket skreddersøm av EVU-tilbud rettet mot offentlige virksomheter eller bedrifter. Noen av UH-institusjonene satser også på fleksibilisering av kurs og utdanningsprogrammer på ulike måter og nivåer, gjennom å tilrettelegge ordinære grunnutdanningstilbud for yrkesaktive personer på eller utenfor campus. På bakgrunn av Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport (KD 2010), Asplan Viaks analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning (Asplan Viak 2009) og Fafo/NIFU Step sin gjennomgang av EVUmarkedet (Fafo/NIFU Step 2009) kan en si følgende om endringer i EVU-aktiviteten de siste årene: Stabil kursaktivitet innenfor etterutdanning, men nedgang i tilbud fra UH-institusjonene. Noe usikkerhet omkring utviklingen innenfor videreutdanning grunnet registrering av data. Omfanget av fleksible utdanningstilbud øker, både i utbredelse og aktivitet. 3.2.1 Etterutdanning. Tall fra Fafos Lærevillkårsmonitor viser at det har vært en økning i befolkningens deltakelse i kurs og annen opplæring i perioden 2006-2008, mens det var en liten nedgang i 2009 (Fafo 2009). Hvis en avgrenser til etterutdanning innenfor UH-institusjonene ser vi en helt annen utvikling. De siste tre årene har det vært et jevnt fall i antall deltakere og kurstimer innenfor etterutdanning i regi av UHinstitusjonene. Kunnskapsdepartementet anslår nedgangen i etterutdanningsaktivitet i regi av UHinstitusjonene til å ligge mellom 40 og 56 prosent (KD 2010: 73). Disse to utviklingstendensene sett i sammenheng gir en tydelig indikasjon på at UH-institusjonene taper terreng til andre aktører som tilbyr kursvirksomhet innenfor etterutdanning. 3.2.2 Videreutdanning. Tall fra Fafos Lærevilkårsmonitor tyder på at andelen av befolkningen som deltar i formell videreutdanning har gått ned fra en topp i 2008 på 8,2 prosent ned til 7,3 prosent i 2009. Denne reduksjonen i aktivitet samstemmer ikke med utviklingen i antall registrerte studenter på videreutdanning som har økt de siste tre årene, noe som tyder på økt aktivitet innenfor videreutdanning. En mulig tolkning av disse noe motstridende tallene er at Fafos monitor ikke tar høyde for en økende skjevhet i ulike utvalgsgruppers videreutdanningstilbøyelighet. En annen tolkning er at det faktisk er færre som tar videreutdanning, men at en større andel av disse benytter seg av flere tilbud (KD 2010: 74). 3.2.3 Fleksible utdanningstilbud 1. Det har vært en jevn stigning i antallet studenter som benytter fleksible utdanningstilbud, totalt 33 prosent stigning i perioden 2006-2009. Det er flere studenter registrert på desentraliserte tilbud enn fjernundervisning, men økningen i perioden, både nominelt og prosentvis, er sterkere innenfor fjernundervisning. Utviklingen gir også en økning i andelen fleksible studenter av totalantallet registrerte studenter. 3,4 prosent av registrerte studenter var fleksible høsten 2006 mot 4,4 prosent høsten 2009. De statlige høgskolene står bak det meste av den fleksible utdanningsaktiviteten. Over 80 prosent av fleksible studenter er registrert ved en statlig høyskole (KD 2010: 75). 1 Forstått som desentraliserte studietilbud og fjernundervisningstilbud som er en integrert del av virksomheten ved UH-institusjonene. 11

En utredning fra Asplan Viak AS i 2009 viste at UH-institusjonene gjennomgående vurderer internfinansierte desentraliserte studietilbud å være for kostbare å drifte for institusjonene. Selv om kandidatproduksjonen vil kunne øke ved å utvikle nye, desentraliserte studietilbud, skal studietilbudet rekruttere relativt mange studenter før kostnadene kan forsvares. Det er usikkerhet knyttet til den reelle etterspørselen ved opprettelse av slike tilbud rettet mot enkeltstudenter. Desentraliserte studietilbud i områder med et mindre befolkningsgrunnlag kan sjelden forvente å oppnå et kostnadssvarende studentgrunnlag. På den annen side gir teknologiske nyvinninger knyttet til mer IKT-baserte undervisningsopplegg nye muligheter som kan bidra til å redusere kostnadssiden (Asplan Viak 2009: 6). 3.2.4 Etterspørsel Det er over dobbelt så mange offentlige som privat ansatte som deltar i formell videreutdanning. I ulike former for ikke-formell læring er forskjellen noe mindre. Institusjoner som tilbyr formalkompetanse, anses som viktige, og formell, dokumenterbar kompetanse vil ikke bli mindre viktig framover. Det er også lite som tyder på at offentlige virksomheters etterspørsel etter EVU vil avta de nærmeste årene. De fagområdene med størst behov for opplæring vil finnes i ekspanderende bransjer og sektorer. Figuren under viser utbredelsen av videreutdanning fordelt på faggrupper. Den klart største faggruppen er samfunnsfag, næringslivsfag og jus, som også favner om administrasjon og ledelse. Dette siste er det klart mest utbredte enkeltfaget og står alene for om lag 11 prosent av all videreutdanning på høgskolenivå, særlig i privat sektor. Også innenfor de andre faggruppene er det enkelte fagområder som står for en stor andel av deltakelsen. Foruten ledelse og administrasjon er pedagogikk, pleie- og omsorgsfag og data/ikt viktige fagområder. For pedagogikk og pleie- og omsorgsfagene er deres status som videreutdanningsfag knyttet til utbredelsen av formelle kompetansekrav samt en sterk tradisjon for faglig utvikling gjennom formell utdanning i arbeidsmarkedet for disse fagutøverne. Videreutdanning i ledelse og IKT er vanlig innenfor flere næringer, både i offentlig og privat sektor (Fafo/NIFU Step 2009: 173-174). Tabell 1 Andel videreutdanning fordelt på faggrupper. Kilde: Fafos Lærevilkårsmonitor 2003:8f. 12

Markedet for etter- og videreutdanning framstår som krevende for mange universiteter og høgskoler. Det kan synes som om det er flere tilbydere og tilbud enn hva det er etterspørsel etter. Dette kan innebære at det muligens er en større etterspørsel etter EVU-tilbud fra universiteter og høyskoler enn hva som er tilfelle i dag. Fafo/Nifu Step-rapporten fra 2009 peker på følgende utfordringer i markedet: For det første synes det å eksistere det man kan kalle en informasjonsutfordring. Det sentrale spørsmål er her knyttet til å forbedre informasjonen om EVU til ulike etterspørrere, og da spesielt private virksomheter. For det andre kan man argumentere med at det eksisterer det man kan kalle en relevansutfordring i dagens EVU-marked. Det sentrale er her utdanningsinstitusjonenes evne til å framstå som en attraktiv samarbeidspartner for private og offentlige virksomheter. For det tredje kan man også identifisere det man kan kalle en kontinuitetsutfordring. Denne utfordringen er en erkjennelse av at informasjon og oppfatninger av relevans ofte ikke er nok for å etablere en mer langvarig og systematisk satsning på EVU. Det må eksistere rammebetingelser og en kontekst rundt EVU-markedet som bidrar til en kontinuerlig oppmerksomhet i forhold til videre kunnskaps- og kompetansebygging. 3.3 Faktorer som hemmer EVU-satsing De få foreliggende utredningene om etter- og videreutdanningsvirksomheten ved universiteter og høyskoler, viser at UH-institusjonene selv opplever at dårlige økonomiske rammebetingelser er det viktigste hinderet for å satse ytterligere på etter- og videreutdanning. Det er en utbredt oppfatning blant UH-institusjonene at utdanningspolitikken, finansieringssystemet, retningslinjer og nasjonale prioriteringer de senere årene har svekket fokuset på EVU i UH-sektoren. Videre oppleves finansieringen av EVU-aktiviteter som problematiske: Deltakerfinansiering, problematisk fordi deltakeravgiften ofte ikke dekker de reelle kostnadene. Oppdragsfinansiering fra offentlige og private virksomheter, problematisk fordi det er stor konkurranse i dette markedet og fordi utviklingskostnadene er høye. Tidligere ble også bevilgningsfinansieringen opplevd som problematisk fordi det ga lavere uttelling enn for grunnutdanninger, men denne forskjellen er nå fjernet, jf. punkt 3.1.3. En annen faktor som ble oppfattet som begrensende var bortfallet av særavtalen for faglig ansatte ved universiteter og høyskoler. Dette førte til at mange institusjoner syntes det var vanskelig å bruke sine egne faglige ansatte i EVU aktiviteter (Fafo/NIFU Step 2009: 102). Fafo/NIFU Step-rapporten konkluderte bla. med at det ikke eksisterer ett EVU-marked, men flere ulike markedssegmenter der et stort antall tilbydere og kunder synes å ha etablert forholdsvis sterke relasjoner (Fafo/NIFU Step 2009: 223-224). Disse relasjonene har blitt etablert over tid, som følge av kjennskap, påfølgende tillitsbygging og der graden av gjenkjøp høyst sannsynlig indikerer en relativt høy grad av tilfredshet med det tilbud man har fått. Dette kan tolkes på ulike måter, men det 13

virker ikke urimelig at det, i alle fall delvis, er en indikasjon på at etterspørrerne av EVU-tilbud ikke vet nok om det potensielle tilbudet som eksisterer, og hva de eventuelt kan ha nytte av. Og videre, at tilbyderne ikke lykkes med å tilby tjenester som alltid er attraktive for EVU-markedet (Fafo/NIFU Step 2009: 13). En del utdanningsinstitusjoner oppfyller ikke forutsetningene som bør oppfylles om en skal lykkes med virksomhetsnær EVU, EVU-aktiviteter hvor bedrifter og virksomheter er målgruppen ikke individuelle utdanningssøkere. Kravet om tilpasning både av faginnhold, kompetansekrav, undervisningsfasiliteter og undervisningspersonale og kravet om å være på rett sted til rett tid representerer store utfordringer for de fleste utdanningsinstitusjonene som ofte oppleves som rigide og trege. Profesjonalisering av kundekontakten og utvikling av systemer/rutiner for å håndtere kravet om fleksibel tilpasning virker å være viktige suksesskriterier (Fafo/NIFU Step 2009: 225-226). 14 3.4 Faktorer som fremmer EVU-satsing I Fafo/Nifu Step-rapporten melder UH-institusjonene selv om få insentiver til EVU-satsing. De opplever EVU først og fremst som en lovpålagt oppgave. Satsingen på EVU henger nøye sammen med etterspørselen etter slike utdanninger. Reformer i offentlig sektor, med delvis øremerkede midler til opplæring og kompetanseheving, kan fungere som en katalysator for EVU-satsing. Men slike satsinger er ofte avgrenset i tid, og gir derfor ikke noe grunnlag for en langsiktig satsing (Fafo/NIFU Step 2009: 12). Det er viktig å ha et godt samspill med relevante aktører i arbeidslivet både nasjonalt, regionalt og knyttet til bransjer/profesjoner. Eksempelvis fører kompetansefremmende tiltak på ett område ofte med seg tiltak på andre områder, men dette skjer ikke automatisk. Selvforsterkende virkninger av deltakelse i ulike former for etter- og videreutdanning oppstår ikke i kjølvannet av ett enkelt opplæringstiltak, der en virksomhet kommer i kontakt med en utdanningsinstitusjon. Derfor kan det være hensiktsmessig for utdanningsinstitusjonene å skape større læringsmiljøer, for eksempel i form av nettverk, der ett kompetansetiltak inngår i en kjede av kompetansefremmende tiltak. Gode samarbeidsrelasjoner med bransjeforeninger og faglige foreninger kan også være formålstjenelig for utdanningsinstitusjonene (Fafo/NIFU Step 2009: 226-230). 3.5 Variasjoner i etter- og videreutdanningsaktivitet mellom institusjoner Det foreligger få utredninger og komparative oversikter over etter- og videreutdanningsaktiviteten ved universiteter og høyskoler. Vi har derfor også gått gjennom hjemmesider, strategier, mål, planer, budsjetter og årsrapporter ved et relativt stort utvalg institusjoner som kan sies å være relativt sammenlignbare med HiST. Vi har tatt utgangspunkt i følgende forhold for å finne institusjoner som er sammenlignbare med HiST og som dermed kan danne grunnlag for erfaringsoverføring: Fagprofil De ulike fagene har ulike målgrupper og dermed ulike markeder. Det er derfor et poeng å sammenligne virksomheten ved HiST med UH-institusjoner med omtrent tilsvarende fagportefølje. Størrelse (budsjett)

HiST er landets nest største høyskole målt i statlige bevilgninger. Størrelse gir i seg selv noen muligheter (og begrensninger), og det er derfor ikke like interessant å sammenligne HiST med de minste institusjonene. Andel eksternfinansierte vs bevilgningsfinansierte inntekter Det er særlig interessant å se på organisering, aktivitet og erfaringer ved institusjoner som har en høy andel eksternfinansierte inntekter. Omgivelser (by, land, andre konkurrerende institusjoner) HiST er en stor høyskole i en by som også har et universitet. Dette gjelder også Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Bergen, og vi ser derfor også på disse institusjonene. 3.5.1 Variasjoner i eksternfinansierte inntekter Kunnskapsdepartementet publiserer hvert år en tilstandsrapport med data og analyser av forhold i universitets- og høyskolesektoren. Følgende tabell er hentet fra Tilstandsrapporten 2010 (Kunnskapsdepartementet) og viser andel statstilskudd i prosent av totale driftsinntekter. 15

Tabell 2 Statstilskudd til universiteter og høgskoler. Kilde: Kunnskapsdepartementet 2010. Tabellen viser at høgskolene jevnt over har en mindre andel av inntektene som kommer fra kilder som ikke er statlige enn universitetene. HiST ligger i perioden 2008-2009 på rundt 90 prosent statlig finansiering. Noen høgskoler har over tid noe lavere andel statlig finansiering enn andre høgskoler. Dette gjelder Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Buskerud. 3.5.2 Variasjoner i bidrags- og oppdragsinntekter Tilstandsrapporten gir også en oversikt over institusjonenes bidrags- og oppdragsinntekter (BOA): 16

Tabell 3 Driftsinntekter og bidrags- og oppdragsinntekter ved statlige høgskoler. Kilde: Kunnskapsdepartementet 2010. Forholdet mellom totale driftsinntekter og BOA (utenom EU og NFR-midler) viser at særlig høgskolene i Hedmark, Vestfold, Bodø, Bergen, Buskerud og Østfold skiller seg ut med høyere andel BOA enn andre høgskoler. Departementet kommenterer selv at det er UHeldig at man ikke kan skille disse inntektene i forhold til henholdsvis utdanningsvirksomheten og forskningsvirksomheten. Iom. at både EU- og NFR-midler er tatt ut, er en mindre andel FoU-midler inkludert. I utredningen ser vi nærmere på høgskolene som har en høy andel eksternfinansierte inntekter/bidrags- og oppdragsinntekter, i tillegg til noen andre høgskoler der det er erfaringer å hente i arbeidet med etter- og videreutdanning. Vi har også med en kort presentasjon av to universiteter: NTNU og Universitetet i Tromsø (UiT). NTNU er tatt med fordi den ligger i samme by som HiST og fungerer dels som konkurrent og dels som samarbeidspartner innenfor EVU. UiT er tatt med fordi de har organisert sitt EVU-arbeid på en annerledes måte enn hva som er vanlig. I tråd med (den begrensede) kunnskapen om hva som hemmer og fremmer EVU-virksomheten ved UH-institusjoner, har vi sett på følgende forhold ved disse institusjonene: I hvilken grad synliggjøres mål, strategier og retningslinjer for EVU i sentrale plandokumenter? I hvilken grad og på hvilken måte synliggjøres og promoteres EVU-virksomheten på institusjonens hjemmesider? Hvilken intern organisering og ansvarsdeling har institusjonene mht. EVU? I hvilken grad synliggjøres og promoteres oppdragsvirksomheten til institusjonen overfor potensielle oppdragere gjennom internettsiden? 17

Presentasjonene under er kun basert på dokumenter og presentasjoner på nett og ikke på nærmere studier av institusjonene. I forhold til dette oppdraget er institusjonenes presentasjon av seg selv samt grad av tilgjengelighet til dokumenter et sentralt poeng, jf. punktene over. 3.5.3 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Hedmark er en flercampushøgskole med fire campus fordelt på fire kommuner. Høgskolen har fire avdelinger: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Avdeling for helse og idrettsfag, Avdeling for økonomi- og ledelsesfag og Avdeling for skog- og utmarksfag. EVU og BOA er en integrert del av avdelingenes faglig-strategiske arbeid. BOA er organisert i to enheter: en på campus Hamar og en felles for de tre østerdalscampusene lokalisert til Rena. Tidligere hadde de en sentral etter- og videreutdanningsenhet, men den er nå lagt ned. I stedet har høgskolen lagt vekt på å ha samarbeid på tvers av avdelingene og å ha felles retningslinjer og kontraktsmaler. Alle studietilbud presenteres og kan søkes på uavhengig av campus og avdelingstilhørighet. Høgskolen i Hedmark har blant annet et sterkt omdømme som etter- og videreutdanningsaktør, både regionalt og nasjonalt. KS Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Sør-Trøndelag nevnte også Høgskolen i Hedmark som en aktiv etter- og videreutdanningsaktør. Oppdragsvirksomheten presenteres imidlertid ikke like tydelig som ved for eksempel Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold, jf. omtale nedenfor. 3.5.4 Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø ble Universitetet i Nordland med virkning fra 01.01.11. I denne rapporten omtales institusjonen fremdeles som Høgskolen i Bodø, siden dokumentasjonen er hentet fra perioden før. Institusjonen har fire avdelinger: Handelshøgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen, Fakultet for samfunnskunnskap og Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Høgskolen har et sentralt Senter for etter- og videreutdanning (SEVU). I den strategiske planen for perioden 2009 til 2012 står følgende: Etter- og videreutdanning og fleksibel utdanning med fysiske samlinger kombinert med nettbaserte studieopplegg vil få økende betydning i årene framover. Universitetet i Nordland skal videreutvikle og styrke satsingen innenfor desentralisert, samlingsbasert og nettbasert utdanning. Universitetet skal utvikle et teknologisk, organisatorisk og pedagogisk grunnlag for kostnadseffektiv leveranse av fleksible utdanningsmuligheter av høy kvalitet. Denne type utdanninger skal være integrerte deler av det enkelte fakultets virksomhet, som satsingsområde for å sikre rekruttering, studiepoengproduksjon og inntekter. Fakultetene skal ha ansvaret for egen satsing på tilbud utenom den ordinære virksomheten på campus. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) skal spille en viktig rolle som støtteenhet for fakultetene. Etter- og videreutdanningstilbud skal utvikles og tilbys ut fra etterspørsel og behov. 3.5.5 Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud er lokalisert i Drammen, Hønefoss og Kongsberg. Fagområdene er helsefag, teknologi, økonomi, administrasjon og ledelse, IT, statsvitenskap og menneskerettigheter, lærerutdanning, optometri, lysdesign og visuell kommunikasjon fordelt på fem fagavdelinger. Strategiplanen deres er svært offensiv, med blant annet følgende mål som er relevante for etter- og videreutdanning: 18 Attraktiv på grunn av høy kvalitet på undervisning, faglig nivå, FoU-formidling, fleksible læringsformer med e-læring som viktig redskap og internasjonalt samarbeid.

Regionalt ledende innen etter- og videreutdanning, konsulent- og oppdragstjenester. Eksternt finansierte FoU-, kurs- og utdanningsaktiviteter utgjør 20 prosent av "driftsinntektene fra Statsbudsjettet" - for å styrke faglig nivå og for å gi økonomisk handlefrihet. Høgskolen er samarbeids- og endringsorientert, har fokus på resultatoppnåelse, benchmarking og markedsorientering. Høgskolens vekst og merkevare i Drammen, Hønefoss og Kongsberg skal videreutvikles og synliggjøres i samspill med regionalt arbeids- og næringsliv, offentlig virksomhet og andre utdanningsmiljøer. Sørge for aktiv produkt- og fagutvikling av etterspurte studietilbud, kurs og FoU-tjenester ut fra markedets behov. Tilby flere fleksible og skreddersydde studier og kurs. Intensivere markedsføring av studietilbud og oppdragstjenester. Videreutvikle høgskolens profilprogram kontinuerlig i tråd med samfunnsutviklingen. Medvirke til etablering av regionalt kompetansefond for styrking av forsknings og kompetanseutviklingen i regionen. Høgskolen i Buskerud har etablert FOKUS Ringerike. Dette er oppdragsvirksomheten ved Høgskolen i Buskerud, Hønefoss, og representerer i følge egen presentasjon et Forsknings, Opplærings, Kurs- og Utviklingssenter. Fokus Ringerike tilbyr etter- og videreutdanning (EVU) og rådgivningstjenester på oppdrag fra lokale, regionale og nasjonale aktører, innen høgskolens fagområder. FOKUS Ringerike ble opprettet i 1987, og har siden drevet aktivt med etter- og videreutdanning for skoler, annen offentlig virksomhet og næringsliv. De markedsfører seg selv med å si at de tilbyr alle typer kurs og studier som kan tilpasses brukerens behov når det gjelder tid for gjennomføring (dagtid, kveldstid, ukesamlinger og nettbaserte læringsformer). På nettsiden heter det: FOKUS Ringerike tilbyr kurs og konsulentoppdrag etter behov. Derfor er det bare å ta kontakt med oss for å avtale skreddersydde kursopplegg. Vi kommer gjerne til et uforpliktende møte om det skulle være ønskelig. Våre tilbud tar utgangspunkt i Høgskolens fagområder og kompetanse. 3.5.6 Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold er organisert i fire fakultet: Fakultet for helsevitenskap, Fakultet for teknologi og maritime fag, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Oppdragsarbeidet er organisert med en oppdragsleder ved hvert fakultet. Under fanen Oppdrag på hjemmesiden opplyser høgskolen følgende: Sammen med oppdragsgiver setter vi oss mål for kompetanseheving og samarbeider om skreddersøm av etter- og videreutdanning av ansatte. Etter- og videreutdanningene vi tilbyr er fleksible, og form og innholdet kan tilpasses den enkelte oppdragsgivers ønsker. Vi er åpne for å utvikle også helt nye studier. Emnelistene presentert under de ulike studiene er eksempler på det som tilbys, og er ikke bindende for nye oppdragsgivere. Våre fag kan tilbys som etterutdanning, videreutdanning eller som en kombinasjon av etter- og videreutdanning. Vi er fleksible, noe som innebærer at egnet tid og sted for gjennomføring avtales med den enkelte oppdragsgiver. 19

20 3.5.7 Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold har fem avdelinger: Avdeling for ingeniørfag, Avdeling for lærerutdanning, Avdeling for informasjonsteknologi, Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for økonomi, samfunnsfag og språk. Høgskolen har studiesteder både i Fredrikstad og Halden. Høgskolen opplyser at hovedvekten av videreutdanningsaktiviteten er innen helse- og undervisningssektorene. Høgskolen har opprettet SKUT (Senter for kompetanseutvikling). Dette er høgskolens kompetanseenhet for virksomheten som ikke er finansiert av staten. Studier, kurs og oppdrag må derfor betales av deltakerne eller deres oppdragsgivere. SKUT har sin kompetanse og studieportefølje ved alle høgskolens avdelinger/akademi. Under SKUT ligger blant annet høgskolens tilbud om videreutdanning for lærere innen satsingen Kompetanse for kvalitet. Høgskolen hadde noe nedgang i oppdragsinntekter fra 2008 til 2009. 3.5.8 Høgskolen i Bergen Høgskolen er en av de største høgskolene i landet og har tre avdelinger: Avdeling for helse- og sosialfag, Avdeling for ingeniørutdanning og Avdeling for lærerutdanning. Avdeling for helse- og sosialfag har et senter for kunnskapsbasert praksis knyttet til seg, og det framheves at dette også er et utgangspunkt for EVU-virksomheten. Høgskolen presenterer et omfattende tilbud om etter- og videreutdanning på sine nettsider, men har ellers relativt lite omtale av EVU i planer og strategier. I strategisk plan står det følgende mål: Innretta studietilbod mot livslang læring, blant anna gjennom utvikling av gode nettstøtta undervisningstilbod. Driva oppdragsverksemd og etter- og vidareutdanning som gjenspeglar behov i samfunnet. 3.5.9 Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo er landets største høyskole og har syv avdelinger: Avdeling for helsefag, Avdeling for estetiske fag, Avdeling for ingeniørutdanning, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Avdeling for sykepleierutdanning, Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for journalistikk, bibliotekog informasjonsfag. Fafo/Nifu Step-utredningen fra 2009 viste at det ikke var noen særskilt satsing på EVU på tidspunktet for undersøkelsen. Informantene i denne utredningen pekte på mange hindringer for en slik satsing. I tillegg har HiO stor søkning til sine grunnutdanninger. HiO hadde et Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) tidligere (2001 til 2005), men aktiviteten her ble lagt ned og ansvaret lagt over på avdelingene. Grunnen til dette var at man anså at EVU ikke ble tilstrekkelig integrert i den faglige virksomheten ved HiO. Det ble for vanskelig å organisere og drive aktiviteter på tvers av avdelingene. Informanter i utredningen understreket at det ikke var organiseringen i seg selv som var problemet, problemet var heller at organiseringen ikke var støttet av en sentral vilje til satsing på EVU. I forbindelse med planene om sammenslåing med Høgskolen i Akershus (HiAK) har imidlertid dette bildet endret seg. Høsten 2009 ble det etablert en prosjektorganisasjon for sammenslåingsprosessen. Det ble satt ned flere utredningsgrupper, blant annet en utredningsgruppe som fikk i oppdrag å

vurdere oppdragsvirksomhet ved den nye institusjonen. Mandatet til utredningsgruppa omfattet både utdanningsvirksomheten og FoU, og gruppa la fram en rapport med forslag i juni 2010. 2 Etterog videreutdanning og oppdragsvirksomhet blir framholdt som et satsingsområde for den nye høgskolen. Forslagene til tiltak omfatter alt fra organisering på FoU-siden til incentiver for ansattes arbeidsinnsats i oppdrag. 3.5.10 Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Sogn og Fjordane er den minste høgskolen i vårt utvalg. Høgskolen har fem avdelinger: Avdeling for helsefag, Avdeling for ingeniør- og naturfag, Avdeling for lærarutdanning og idrett, Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for økonomi, leiing og reiseliv. Fra 2003 har høgskolen en delt organisering med HSF Oppdrag som har det administrative og økonomiske ansvaret for opplærings- og konsulenttjenester, mens avdelingene har det totale ansvaret for eksternfinansiert FoU. Avdelingene har også en oppdragskoordinator. Det er liten grad av bevilgningsfinansiert EVU ved høgskolen, retningslinjene tilsier at denne virksomheten skal være enten oppdrags- eller deltagerfinansiert. 3.5.11 NTNU NTNU ligger i samme by som HiST og har en lang tradisjon for samhandling med arbeidslivet. NTNU har et utvalg for EVU som er kalt EVID. Utvalget har både interne og eksterne medlemmer, og ble etablert i 1997. Institusjonen har arbeidet lenge med sentrale og fakultetsbaserte strategiplaner for EVU. Tverrfaglige EVU-programmer har egne styrer eller råd, noen også med arbeidslivsrepresentanter. NTNU lyktes i stor grad med å øke videreutdanningsaktiviteten og den eksternfinansiert EVU i perioden fra 2000 til 2007. NTNU Videre har (2009) 24 ansatte som arbeider med markedsføring og studieadministrasjon av EVU samt organisering av konferanser for institutter og fakulteter som ønsker å bruke NTNU Videre mot at de selv dekker kostnadene. Institusjonen er opptatt av å finne fram til økonomiske incentiver og en finansieringsmodell som gjør EVU til et institusjonelt og ikke individuelt anliggende og som fremmer det langsiktige målet om økt etter- og videreutdanningsaktivitet og en inndekning av kostnadene. Instituttene og fakultetene er faglig og økonomisk ansvarlig for EVU-virksomheten. Man praktiserer imidlertid et felles prinsipp om break-even, dvs. at for å kunne starte et EVU-tilbud kreves det tilstrekkelig antall deltakere til å dekke kostnader til utvikling, undervisning og administrasjon. 3.5.12 Universitetet i Tromsø Vi har også tatt med en kort presentasjon av Universitetet i Tromsø siden de har organisert sitt EVUarbeid på en annerledes måte enn hva som er vanlig. Universitetet har etablert en enhet som heter U-Vett. U-Vett er annerledes enn andre EVU-enheter når det gjelder arbeidsoppgaver, ansattes kompetanse og organisering. Enheten har som ansvar å utvikle nye fleksible utdanningstilbud av høy kvalitet i samarbeid med fagmiljøene og bidra til økt utvikling og bruk av IKT i undervisningen, i nært 2 http://www.hiohiak.no/hoeringer/utredningsrapport-etterutd.-og-oppdrag 21