Ukerapport Makro & Renter 14. mars 2011 Økt usikkerhet for Norges Bank Utviklingen til nå Forrige uke ble preget av økt frykt for utviklingen i Nord-Afrika og Midtøsten, nytt negativt fokus på gjeldsproblemene i Europa og ikke minst naturkatastrofen i Japan. Aksjemarkedene falt, oljeprisen svekket seg, JPY styrket på forventninger om at japanske forsikringsselskaper må selge utenlandske investeringer for å dekke gjenoppbygging, og det ble en generell flukt til sikre aktiva. Den japanske sentralbanken vil tilføre massivt med likviditet og staten vil bidra med en pakke på mist 3% av BNP som ar størrelsen de bidro med ved forrige store jordskjelv i 1995. Omfanget av krisen er uklart og vil avhenge av hvor lenge bedrifter vil forbli stengt og av omfanget av radioaktivt stråling fra atomreaktorene. Kostnadene ved en gjenoppbygging vil bli svært høye og det vil måtte finansieres ved statlig låneopptak. Dette er meget krevende siden Japan allerede har store problemer med en voksende statsgjeld og raskt aldrende befolkning. Kombinasjonene kan gjøre det krevende å få nye lån uten at renten stiger fra dagens rekordlave nivå. Dette kan også bidra til stigende rente på amerikansk statsgjeld siden Japan har til nå vært en av de største utenlandske långiverne til den amerikanske stat. USD styrket seg mot EUR på fornyet bekymring for utviklingen i de kriserammede landene. Renten på statsgjeld i de kriserammede landene i EU steg kraftig i løpet av uken etter at Moody nedgraderte Spania og Hellas og Portugal måtte betale rekordhøy rente i auksjonen i forrige uke. Det ble enighet i EU i helgen om både å utvide krisefondet og gi Hellas lavere lånerenter. Viktige begivenheter denne uken På onsdag er det rentemøte i Norges Bank og den økte globale usikkerheten vil helt sikkert være et sentralt tema. Økt usikkerhet gjør at sentralbanken må forsikre seg mot det de mener er verst tenkelig scenario. Trolig er det en videre oljeprisoppgang og global uro som fører til en markert kronestyrkelse. Det trekker i retning av at Norges Bank vil signalisere at de ikke har noen hast med å sette opp renten og at de derfor sikter seg inn på å heve renten til sommeren men at de vil avvente enda lenger om utviklingen skulle tilsi det. Lav kjerneinflasjon tilsier at Norges Bank ikke har hast med å heve renten Analytikere: Elisabeth Holvik Sjeføkonom +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@argosec.no Christian Frengstad Bjerknes Finansanalytiker +47 97 04 09 63 christian.bjerknes@argosec.no Kim Evjenth Analysesjef +47 24 14 74 29 kim.evjenth@argosec.no www.argosec.no Kilde: Argo Securities & Ecowin Se viktige opplysninger på siste side.
Økt usikkerhet for Norges Bank Denne uken er det rentemøte i Norges Bank. Ingen venter at de skal sette opp renten, men det kan komme nye signaler om når den neste rentehevingen vil komme. Tidligere har de antydet at renten vil bli satt opp enten i juni eller august. Den siste tids lang rekke positive nøkkeltall for norsk økonomi, samt bedre vekstutsikter fra Europa og USA trekker i retning av at renten kan bli satt opp enten i mai eller juni. Men, kronekursen har styrket seg markert den siste tiden, og det i kombinasjon med fortsatt svært lav kjerneinflasjon trekker i retning av at renten kan holdes uendret frem til etter sommeren. Hvor raskt Norges Bank velger å sette opp renten vil også avhenge av om ECB faktisk setter opp renten i april. Setter ECB opp renten i april og vi ikke blir rammet av nye uroligheter globalt ligger det an til en renteheving fra Norges Bank i mai eller juni. Vi holder en knapp på juni, gitt at vi tror inflasjonstallene og privatkonsumet vil bli moderate de neste månedene. Vi utelukker heller ikke at Norges Bank vil vente til etter sommeren, men i og med at de har varslet en renteoppgang i lang tid så foretrekker de trolig å levere varene før de tar sommerferie. Økt global usikkerhet med både politisk uro i Nord-Afrika med påfølgende stigende oljepris og usikkerheten rundt gjeldskrisen i Europa og naturkatastrofen i Japan øker utfordringen for Norges Bank og taler for at Norges Bank gir uttrykkelig beskjed om at det er høyst usikkert om de vil heve renten til sommeren selv om de skulle legge frem en rentebane som indikerer det. Usikkerhet øker utfallsrommet og da er det smart å gi seg god tid og ikke være for bombastisk i sine uttalelser. Seks forhold som trekker i retning av å sette renten opp tidligere enn det de varslet i forrige rapport: God vekst i BNP i 2010. BNP for Fastlands-Norge vokste med 2,2% i 2010 etter å ha falt med 1,3% året før. Veksten i 4. kvartal var på 0,3% drevet opp av økt konsum i husholdningene og økning i investeringene. Veksten var langt lavere enn det Norges Bank så for seg i forrige strategirapport på 0,8% i Q4. Imidlertid ble historien oppjustert, slik at årsvekstraten ble 2,2% mot Norges Banks anslag på 1,75%. Det vil altså si at veksten i fastlandsøkonomien var betydelig sterkere i 2010 enn det Norges Bank så for seg i forrige rapport. Det ligger an til en oppjustering og den sterkere veksten vil være et viktig argument for å øke renten selv om inflasjonen ligger langt under målet på 2,5%. Økning i husholdningenes inntekt og økt sparing. Husholdningenes disponible inntekter gikk opp fra Q3 til Q4 2010, ifølge sesongjusterte tall. Det var en jevn vekst gjennom hele 2010, og disponibel inntekt samlet var 5,8% høyere i 2010 enn i 2009. Justert for prisstigning økte realinntekten 3,8%. Spareraten er foreløpig beregnet til 7,4%, om lag det samme som året før. Den høye sparingen over flere år har bidratt til å bedre husholdningenes mulighet til å øke konsumet hvis de ønsker det. Økte renteforventninger ute. ECB varslet i forbindelse med forrige rentemøte at de ønsker å heve renten for å forhindre at inflasjonsforventningene skal feste seg på et for høyt nivå. Dette bidro til at markedet priset inn en renteheving på 0,25%-poeng i april. Økte renteforventninger ute gjør det lettere for Norges Bank å heve renten uten at det gir seg utslag i markert sterkere kronekurs. Fare for økt lønnsvekst de neste årene. Det er lite som tyder på at lønnsveksten vil ta av i år. Men, i og med at det er kommunevalg til høsten er det en reell fare for at det kan bli et mer sjenerøst oppgjør for offentlig sektor enn det vi til nå har sett for oss. Økonomien i kommunene er svak, og en kraftig lånevekst over mange år har gjort kommunene svært sårbare for en renteoppgang. Debatten frem mot valget vil derfor trolig være at staten må følge opp valgløfter med penger, og i kommunesektoren er det stort sett penger til å drifte velferdstilbudet det er snakk om. I praksis er det derfor snakk om lønn og arbeidsforhold for sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og ansatte i barnehager. Siden mediebilde de siste ukene har handlet om Adecco og private tilbydere av tjenester og vikarer ser vi ikke bort fra at Jens og co vil bidra med en sjenerøs offentlig løsning som start på høstens valgkamp. Midler må komme fra sentralt hold. Gjør det ikke det har kommunene meget begrenset mulighet til å gi økt lønn til sine ansatte. Boligprisene stiger. Boligprisene stiger men det skyldes i stor grad at tilbudet av boliger der folk ønsker å bo altså i byene er for lite til å ta unna for kombinasjonen av befolkningsvekst, økt Side 2 av 15 14. mars 2011
tilflytting til byene og høye fødselsrater. På toppen av dette har kostnadene ved å bygge nytt steget kraftig som følge av ulike regulatoriske krav. Som vi har påpekt mange ganger så er det riktig av sentralbanken å reagere på boligprisvekst hvis den er drevet av for mye billig kreditt. Enn så lenge er det lite som tyder på det med en relativt stabil kredittvekst til husholdningene rundt 6,5%, kun litt høyere enn økningen i disponibel inntekt i fjor. Bankene varsler at de er blitt betydelig strengere i sin utlånspraksis, særlig for førstehåndsetablerere. Videre har bankene økende innlånskostnader, noe som vil trekke opp boligrenten uavhengig av hva Norges Bank gjør. Norges Banks ansvar for å forhindre at ubalanser bygger seg opp taler for at de må sette opp renten om ikke altfor lenge. Holde det de lover. Norges Bank har ved flere anledninger pekt på hvor viktig det er å holde ord. Norges Bank legger stor vekt på forventningskanalen i pengepolitikken, altså at de aktivt ønsker å påvirke aktørenes forventninger til renten. Endres forventningene får en rask effekt av pengepolitikken og en trenger ikke vente til sentralbanken faktisk hever eller senker renten. Men, for å få effekt er det avgjørende at aktørene har tillit til at sentralbanken faktisk gjør det den lover i mer eller mindre grad. Norges Bank har nå varslet en snarlig renteheving helt siden 6. mai 2010. Tre forhold som taler for at Norges Bank må gå mer forsiktig frem: Prispresset og konsumveksten er moderat. KPI-JAE steg kun 0,8% å/å i februar til tross for stor prisoppgang på mat og mindre prisfall på importerte varer. Importprisene falt 1,4% å/å i februar mot 1,9% i januar. Med en sterkere kronekurs i år kan vi forvente at importprisene vil holde seg lave en god tid fremover. Matprisene vil trolig stige fremover, men ser en på den siste kampanjen fra Kiwi om å kutte moms på nøkkelhullsvarer så ser vi det som et tegn på sterk konkurranse og sviktende etterspørsel. Dette taler for at både prisvekst og detaljomsetning kan forbli moderat de neste månedene. Svake tall frem mot sommeren vil gjøre det vanskeligere for Norges Bank å argumentere for at renten skal opp. Sterkere kronekurs. Kronekursen har styrket seg nesten 3% siden forrige strategirapport. Dette vil isolert bidra til lavere importprisvekst i tiden fremover og er et argument for å holde renten uendret noe lenger. Global uro gjør Norge attraktiv som trygg havn. Med global uro og risiko for ytterligere sterkere oljepris er det en risiko for at Norge med sine meget solide statsfinanser og sterk vekst i fastlandsøkonomien kan bli ansett som en trygg havn og dermed oppleve økende kapitalinngang. En faktisk renteheving fra Norges Bank i kombinasjon med en rentebane som viser flere rentehevinger enn markedet har priset inn kan trigge flere utenlandske investorer til å investere i norske aktiva og i den norske kronen med forventninger om ytterligere kronestyrkelse fremover. For å unngå dette må Norges Bank fremstå som bekymret for den sterke kronekursen og antyde at de vil sette renten mindre opp om kronekursen skulle styrke seg vesentlig. Hva vil så Norges Bank gjøre? Med tanke på at veksten i 2010 var såpass sterk, og at det ligger an til en betydelig økt kjøpekraft i husholdningene i form av oppdemmet sparing over flere år, samt at høy oljepris vil drive opp offentlig konsum og oljeinvesteringer tror jeg Norges Bank vil vurdere at det er en reell risiko for en særnorsk oppgangkonjunktur som kan føre til særnorsk sterk lønns- og prisoppgang i skjermet sektor. Så til tross for at vi fortsatt venter en meget beskjeden prisstigning i år og at lønnsveksten også i år vil bli moderat så tror vi at Norges Bank vil heve renten 2 ganger i år, og da holder vi en knapp på juni og en i oktober eller november. Vi venter en videre kronestyrkelse som gjør det vanskelig for Norges Bank å heve renten mer enn 2 ganger i år. Vi holder også døren åpen for at de vil gå enda saktere frem i lys av den økte globale usikkerheten de siste ukene. Side 3 av 15 14. mars 2011
Forrige uke Markedet falt 2,8% den siste uken som følge av uroen i Midtøsten og jordskjelvet/tsunami i Japan på fredag. Oljeprisen endte på 114 dollar fatet på fredag. Kronen har svekket seg marginalt mot dollar og euro og handles for hhv. 5,60 og 7,80. Positivt - Tyskland: Forrige uke kom det sterke tall fra tysk industri. Ordreinngangen økte med 2,9%, mens industriproduksjonen økte med 1,8% i januar. Dette er sterke tall som gir en meget høy annualisert vekst og underbygger den styrken som vi lenge har sett i tysk økonomi Nøytralt - Norge: Inflasjonen falt fra 2,0% til 1,6%, men kjerneinflasjonen økte fra 0,7% til 0,8%. Inflasjonen er dermed fortsatt lav og trekker isolert sett i retning av fortsatt lav rente - USA: Antall søkere til ledighetstrygd var litt større enn ventet forrige uke, da de steg fra 371 000 til 395 000. Trenden er likevel positiv, og denne tidsserien må sees over lenger tidshorisonter enn en uke. Vi forventer dermed at gjeninnhentingen vil fortsette både i det amerikanske arbeidsmarkedet og i økonomien som helhet. - USA: Detaljhandelen var som ventet relativt sterk i februar og økte med 1,0%, samtidig ble veksten i januar revidert opp fra 0,3% til 0,7% - Storbritannia: Den engelske sentralbanken holdt styringsrenten og de kvantitative lettelsene uendret på hhv. 0,5% og 200 mrd pund. Referater fra tidligere møter tyder imidlertid på at en renteøkning kan nærme seg, da 3 av 9 medlemmer stemte for å øke renten med 0,25% ved februarmøtet. Vi må vente et par uker før vi får referatet med stemmegivningen fra rentemøtet. Dilemmaet for sentralbanken er at inflasjonen nå er 4,0% (3,0% ekskl. mat & energi), noe som er godt over inflasjonsmålet på 2,0%. Samtidig er den økonomiske gjeninnhentingen fortsatt skjør, og store underskudd tvinger frem en stram finanspolitikk. Dermed kan en prematur renteøkning føre til at gjeninnhentingen stopper opp, mens en for sen renteøkning kan medføre at inflasjonsmålet mister troverdighet. For øyeblikket prioriterer flertallet av medlemmene i komiteen realøkonomien foran inflasjonsmålet, noe vi anser som fornuftig på det nåværende tidspunkt. - Kina: Den månedlige rapporteringen fra Kina var omtrent som ventet, med unntak av detaljhandelen som falt overraskende mye. Tallene er kommentert på neste side. Negativt - USA: University of Michigan forbrukertillit skuffet og falt relativt kraftig fra 77,5 til 68,2. Noe som er overraskende, spesielt tatt i betraktning den pågående gjeninnhentingen og at vi har sett flere tegn til at privat konsum har tatt seg opp den siste tiden. Side 4 av 15 14. mars 2011
I I riket i midten falt detaljhandelen kraftig og matvareprisene drar opp inflasjonen Natt til fredag kom den månedlige kinesiske rapporteringen. På forhånd var det stort fokus på utviklingen i inflasjonen. Den var marginalt høyere enn ventet og økte fra 4,8% til 4,9%. Det er imidlertid matprisene som drar opp inflasjonen, da inflasjonen korrrigert for matvarepriser ligger omkring 2%. Antageligvis vil de kinesiske myndighetene fortsette å stramme inn pengepolitikken, men ikke i den grad at det vil være noen fare for veksten. De kinesiske myndighetene er også klar over at pengepolitikken ikke alene kan hindre stigende matvarepriser. Derfor vil ikke den stigende inflasjonen føre til kraftige pengepolitiske reaksjoner med mindre det blir klart at stigende matvarepriser fører til inflasjon også i andre varer. Hittil er det ingen klare tegn til at høye matvarepriser øker inflasjonstrykket i andre varer. Høyere matvarepriser har også en positiv effekt, nemlig at det fører til at fattige på landsbygden får et bedre bytteforhold og høyere inntekt. De selger matvarer og er stort sett selvforsynt selv. Dette er en effekt som de kinesiske myndighetene ønsker, da inntektsforskjellene er meget store mellom byene og landsbygda. Eller så viser som vanlig de kinesiske tallene meget sterk vekst. Det er imidlertid verdt å merke seg at detaljhandelen kom ganske kraftig ned, men dette skyldes antageligvis problemer med rapportering i forbindelse med nyttårsfeiring i Kina. Som grafen viser er fallet så markant og brått at det mest sannsynlig skyldes problemer med datainnputten. Den kinesiske nyttårsfeiringen kalles Lunar New Year og datoen er bevegelig. I år ble den feiret i begynnelsen av februar. Kina hadde for øvrig underskudd på handelsbalansen for første gang på lenge i februar. Underskuddet på 7,3 mrd USD, er det største på 7 år. Dette skyldes hovedsakelig at importen har økt med 19,4% siden februar 2010, mens eksporten kun har økt 2,4%. Økt kinesisk eksport er positivt for resten av verden ettersom det betyr at Kina bidrar til økt aktivitet i andre deler av verden. Den kinesiske valutaen Yuan falt mot USD som en følge av underskuddet. Dersom den kinesiske handelsbalansen fortsetter å bli svakere svekker det amerikanernes argumenter om at den kinesiske valutaen må styrkes. Det antas at den kinesiske nyttårsfeiring har påvirket handelsbalansen. Den nye 5-årsplanen legges frem for endelig godkjenning i disse dager. Blant hovedmålene i planen nevnes det å få opp innenlandsk etterspørsel og oppnå en jevnere inntektsfordeling. Veksten i Kina har hittil i stor grad kommet gjennom eksport og investeringer, men nå ønsker myndighetene at en større del av veksten skal komme fra innenlandsk etterspørsel og da spesielt privat konsum. Detaljhandelen falt kraftig Matprisene drar opp inflasjonen 25,0 12,00 40 35 30 25 20,0 15,0 11,00 10,00 9,00 8,00 20 7,00 15 10,0 6,00 10 5 0 5,0-5,00 4,00 3,00 2,00 jan. 08 mar. 08 mai. 08 jul. 08 sep. 08 nov. 08 jan. 09 mar. 09 mai. 09 jul. 09 sep. 09 nov. 09 jan. 10 mar. 10 mai. 10 jul. 10 sep. 10 nov. 10 jan. 11 (5,0) 1,00 - Detaljhandel Industriproduksjon Investeringer 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 KPI KPI matpriser 1 års utlånsrente (høyre akse) Kilde: Argo Securities, Bloomberg Side 5 av 15 14. mars 2011
Viktige nøkkeltall denne uken Denne uken rettes fokuset mot Norges Bank og rentemøtet m/pengepolitisk rapport på onsdag. Det kommer også flere spennende og viktige nyheter fra USA, der spesielt rentemøtet i Federal Reserve vil få oppmerksomhet. For aksjemarkedet er rentemøtet i Federal Reserve av større betydning enn det rentemøtet i Norges Bank. I tillegg til en spennende uke i Norge og USA vil fokuset være rettet mot Japan og hvilke tiltak sentralbanken og regjeringen der vil bidra med. De har allerede varslet at sentralbanken de vil tilføre massivt med likviditet og det er varslet tiltakspakke fra regjeringen på i størrelsesorden minimum 3% av BNP som var størrelsen på tiltakspakken etter det forrige store jordskjelvet i Kobe i 1995. Sentralbanken øker også kjøp av statsobligasjoner for å gjøre det lettere for forsikringsselskaper og andre å likvidere aktiva. I Europa vil fokuset være på detaljer rundt den pakken som ble annonsert i forbindelse med EUmøtet i helgen. Krisefondet ble besluttet å øke til EUR 500mrd, og det ble åpnet for at fondet kan kjøpe statsobligasjoner direkte i emisjoner fra kriserammede land. Det ble ikke åpnet for å kjøpe obligasjoner i andrehåndsmarkedet slik som ECB har bedt om. Det ble også enighet om å redusere renten på kriselån til Hellas til under 5%. Irland fikk ikke redusert rente siden de nektet å heve den lave bedriftsbeskatningen. USA Lave renter for en utvidet periode. På tirsdag er det rentemøte i Federal Reserve. Den amerikanske styringsrenten ligger i intervallet 0,0 0.25%. Det kommer ingen renteendringer på dette rentemøtet, men det kan komme nye signaler og informasjon om fortsettelsen/avrundingen av de kvantitative lettelsene, populært kalt QE2. Siden bunnen av resesjonen i midten av 2009 har det vært positiv vekst i hvert kvartal, og i 4. kvartal i fjor var veksten igjen på høyde med det vi så før finanskrisen. Likevel er gjeninnhentingen i arbeidsmarkedet fortsatt beskjeden, selv om rapporten for februar var oppløftende. Gjeninnhentingen fra sommeren 2009 var drevet av gjenoppbygging av lager og ekspansiv finans- og pengepolitikk. Da disse effektene begynte å bli svakere mot sommeren 2010, falt også veksten tilbake til et nivå som ikke var høyt nok til å føre til en signifikant bedring i arbeidsmarkedet. Da Fed ikke hadde flere virkemidler innen den tradisjonelle pengepolitikken for å øke veksten startet de en andre runde med kvantitative lettelser. Siden november har Fed kjøpt statsobligasjoner med lang løpetid for å senke renten på disse. Totalt kommer den amerikanske sentralbanken til å kjøpe statsobligasjoner for 600 mrd USD fordelt over 8 måneder frem til juni. Kvantitative lettelser har en lignende effekt på markedet som å senke styringsrenten. Og ting tyder på at det har bidratt positivt til markedet. Siden det ble kjent at Fed skulle komme med en ny runde kvantitative lettelser har aksjemarkedet steget betydelig, volatiliteten har falt, kredittspreadene har kommet inn og inflasjonsforventningene har steget nærmere historiske nivåer. Lange renter falt umiddelbart som følge av større etterspørsel, men har siden steget som følge av både høyere vekst- og inflasjonsforventninger. Per dags dato ser det derfor ut som om Fed har oppnådd det de ønsket med QE2. Federal Reserve forventer at BNP-veksten vil bli mellom 3,5% - 4,0% i 2011, de har dermed revidert opp sine prognoser med 0,5%-poeng siden november i fjor. Likevel ser ikke Bernanke bort i fra at det kan ta flere år før arbeidsledigheten kommer tilbake til normale nivåer. FOMC-medlemmene forventer at arbeidsledigheten vil være i intervallet 7,5-8,0% ved utgangen av 2012. Bernanke har uttalt at inntil de ser en lengre periode med vekst i sysselsettingen, kan de ikke vurdere gjeninnhentingen som sikker. Det er mulig at Fed allerede på ukens møte vil indikere at de ikke vil videreføre kvantitative lettelser ut over QE2, men med økt usikkerhet etter politisk uro i Midtøsten og naturkatastrofen i Japan kan de velge å utsette nye signaler. Denne uken kommer det også nye tall fra boligmarkedet da vi får antall byggetillatelser og igangsatte boliger. Boligmarkedet er imidlertid deprimert. Det er fortsatt overskudd av boliger til salgs og mange går på tvangssalg. Dette fører til press nedover på boligprisene og det bygges fortsatt veldig få nye boliger. På litt lengre sikt er imidlertid dette positivt for boligmarkedet ettersom det bidrar til å stabilisere tilbud/etterspørsel. Side 6 av 15 14. mars 2011
Det bygges få boliger i USA 2500 2000 1500 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Boligprisene i USA er lave 225 200 175 150 125 100 75 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20-25 Igangsatte boliger Byggetillatelser Gjennomsnitt boligbygging 1980-2010 Case Shiller 20 indeks Case Shiller 12-månedersvekst % (høyre akse) Kilde: Argo Securities, Bloomberg Også i USA legger de vekt på inflasjonen i pengepolitikken. Selv om de ikke har et uttalt inflasjonsmål, skal de stabilisere prisene og samtidig maksimere sysselsettingen over tid. Inflasjonen har tatt seg opp som følge av økte energi- og råvarepriser, hovedsakelig grunnet økt global etterspørsel, men til dels også pga. uroen i Midtøsten de siste ukene. Denne oppgangen blir imidlertid enn så lenge sett på som midlertidig, og utgjør ingen trussel så lenge den ikke slår ut i andrerunde effekter som økt lønnsvekst og økte innenlandske priser, noe vi ikke har sett tegn til så langt. Økningen krever dermed ikke umiddelbar pengepolitisk reaksjon da den antagelig vil være ute av statistikken i løpet av et år. Medlemmene i FOMC forventer at inflasjonen vil ligge i intervallet 1,25% 1,75% i år og i intervallet 1,0% 2,0% i 2012/2013. Det er dermed ikke noen umiddelbar fare i forhold til forankringen av inflasjonsforventningene. Kjerneinflasjonen er fortsatt lav Fortsatt positiv trend i arbeidsmarkedet 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - (1,0) (2,0) 510 490 470 450 430 410 390 370 (3,0) 2001 2001 2002 2003 2003 2004 2005 2005 2006 2007 2007 2008 2009 2009 2010 2011 KPI ekskl. mat og energi Total inflasjon 350 jan. 10 feb. mar. apr. mai. jun. 10 10 10 10 10 Nye arbeidsledige jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. des. jan. 10 10 11 4 ukers glidende gjennomsnitt feb. mar. 11 11 Kilde: Argo Securities, Bloomberg Side 7 av 15 14. mars 2011
Neste ukes makrokalendere Makrokalender Norge Day Region Time Indicator Previous Forecast Tue NO 07.00 FNO Forbrukertillit, 1. kvartal 26,5 15/3 10.00 Handelsbalanse, februar 36,5 mrd Wed NO 14.00 Rentemøte i Norges Bank m/pengepolitisk rapport 2,0% 2,0% 16/3 Makrokalender internasjonalt Day Region Time Indicator Previous Forecast Tue Jap BOJ Rate Decision 0.1% 0.1% 15/3 Ger 11.00 ZEW Economic Sentiment Index, March 15.7 15.8 US 13.30 Empire Manufacturing Index, March 15.4 16.0 13.30 Import Price Index, February 1.5/5.3 0.9/6.5 15.00 NAHB Housing Market Index, March 16 17 19.15 FOMC Rate Decision 0.25% 0.25% Wed EMU 11.00 CPI, February -0.7/2.3 0.4/2.4 16/3 US 13.30 Housing Starts (MoM), February 14.6% -3.5% 13.30 PPI, February 0.8/3.6 0.6/4.7 Thu Swe 09.30 Unemployment Rate, February 8.2% 8.0% 17/3 US 13.30 Initial Jobless Claims, March 12 397,000 385,000 14.15 Industrial Production (MoM), February -0.1% 0.6% 15.00 Leading Indicators (MoM), February 0.1% 0.9% 15.00 Philly Fed Index, March 35.9 30.0 Kilde: Bloomberg, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities Alle tider er norsk tid Side 8 av 15 14. mars 2011
Makroprognoser 1 Norway GDP Growth 2008-2012E (%) 2008 2009 2010E 2011E 2012E 2013E Private consumption 1.4 0.2 3.6 3.7 4.0 4.5 Public consumption 3.8 4.7 2.2 2.3 2.7 2.5 Fixed investment, mainland Norway -1.4-11.7-4.4 6.8 9.0 8.4 = Mainland demand 2.2-1.1 1.8 3.8 4.6 4.7 Petroleum investment 7.1 5.7-6.5 7.0 5.0 4.0 Mainland exports 4.8-5.5 2.0 2.8 Imports 4.4-11.4 8.5 6.0 GDP, mainland Norway 2.4-1.4 2.2 3.3 3.6 3.7 Source: SSB, Norges Bank, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities Norway Key Economic Indicators 2008-2012E (%) 2008 2009 2010E 2011E 2012E 2013E GDP 2.0-1.4 0.4 2.1 2.9 2.5 GDP, mainland Norway 2.4-1.4 2.2 3.3 3.6 3.7 Annual wage growth 6.0 4.2 3.6 3.8 4.2 4.4 CPI 3.8 2.1 2.5 1.8 1.8 2.3 CPI-ATE 2.6 2.6 1.4 1.4 2.0 2.3 Employment 3.1-0.4 0.0 1.0 1.3 0.8 Registered unemployment (nav) 1.7 2.7 2.7 2.7 2.5 2.5 Government Pension Fund Global (NOK billions) 2275 2640 3018 Key policy rate 4.75 1.5 2.0 2.50 3.25 4.0 3-month NIBOR premium - basis points 31.12 78.0 68.0 60.0 40.0 35.0 35.0 Import-weighted exchange rate (I-44) 90.8 93.8 90.3 90.8 90.5 91.5 Source: SSB, Norges Bank, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities World GDP Growth, 2008-2011 (%) 2009 2010E 2011E 2012E Advanced economies -3.2 2.9 2.6 2.1 USA -2.6 2.9 3.7 2.5 Japan -5.2 3.8 1.7 1.5 Euro area -4.0 1.7 1.6 1.8 UK -5.0 1.8 1.5 2.0 Emerging markets 2.5 7.3 6.5 6.0 BRIC economies 5.1 9.0 7.9 7.7 Other 0.0 5.5 5.0 4.3 World -0.6 4.9 4.5 4.0 Source: IMF, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities 1 Prognoser per 23.02.2011 Side 9 av 15 14. mars 2011
US GDP Growth, 2008-2011 (%) 2009 2010E 2011E 2012E Private consumption -1.2 1.8 3.0 2.2 Public consumption 1.8 0.8 0.5 0.0 Private fixed investments -15.0 3.4 8.8 7.5 Inventory investments -0.6 1.4 0.1-0.1 Exports -9.5 11.7 8.5 7.0 Imports -13.8 12.6 7.0 6.8 GDP -2.6 2.9 3.7 2.5 Source: BEA, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities US Key Economic Indicators, 2009-2012 (%) 2009 2010E 2011E 2012E GDP -2.6 2.9 3.7 2.5 CPI -0.3 1.6 1.1 1.3 Unemployment 9.3 9.6 9.1 8.8 Household savings rate, % 5.9 5.7 6.5 6.7 Public deficit, USDbn -1417-1294 -1290-1050 Current account, % av GDP -2.7-3.3-3.4-3.4 Source: OECD, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities Euro Area Key Economic Indicators, 2009-2012 (%) 2009 2010E 2011E 2012E GDP -4.0 1.7 1.6 1.8 CPI 0.3 1.6 1.5 1.1 Unemployment, level 9.3 10.0 10.1 10.0 Public deficit, % of GDP -6.2-6.4-4.5-3.5 Current account, % of GDP -0.4 0.0 0.5 0.8 Source: OECD, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities Side 10 av 15 14. mars 2011
BRIC Economies Key Economic Indicators, 2009-2012 (%) 2009 2010E 2011E 2012E GDP growth Brazil -0.2 7.5 4.8 5.0 Russia -7.9 3.7 4.5 4.5 India 5.8 9.3 8.2 8.0 China 9.2 10.3 9.3 9.0 Inflation (CPI) Brazil 4.9 5.0 4.8 4.5 Russia 11.7 6.9 7.5 6.0 India 10.9 12.1 7.0 5.8 China -0.7 3.3 3.8 3.1 Current account, % of GDP Brazil -1.5-2.5-3.0-3.5 Russia 3.9 5.0 4.0 3.5 India -2.8-3.3-3.3-3.2 China 6.0 5.0 5.4 5.5 Source: OECD, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities Sweden GDP Growth, 2009-2012 (%) 2009 2010E 2011E 2012E Private consumption -0.4 3.3 2.6 2.8 Public consumption 1.7 1.8 1.5 1.2 Gross investments -16.3 5.6 11.0 6.5 Inventory investments* -1.7 2.2-0.1-0.2 Exports -13.4 11.3 8.0 6.3 Imports -13.7 12.4 8.0 7.6 GDP -5.3 5.5 4.0 2.6 Source: SCB, Erik Penser Bankaktiebolag Sweden Key Economic Indicators, 2009-2012 (%) 2009 2010E 2011E 2012E GDP -5.3 5.5 4.0 2.6 Hourly wages 3.2 2.4 2.7 3.3 CPI, Dec-Dec 0.9 2.3 2.2 2.1 CPI -0.3 1.3 2.4 2.0 Unemployment, level 8.4 8.4 7.4 6.9 Current account, % of GDP 6.8 6.2 6.5 6.2 Central Government, SEKbn -176-1 29 32 Policy rate, Dec 0.25 1.25 2.25 2.75 Source: NDO, SCB, Erik Penser Bankaktiebolag Side 11 av 15 14. mars 2011
Rentemarkedet Norge NIBOR renter, nivå og endring Norge swaprenter, nivå og endring Percent 3.5 3 2.5 2 1.5 1 0.5 2.37 2.43-0.05-0.05 2.60-0.04 2.67 2.73-0.04-0.05 2.83-0.05 3.06 3.28 0.6 0.4 0.2 Change -1E-15-0.2-0.4 Percent 6.00 5.00 4.00 3.00 2.00 1.00 3.02 3.55-0.07 3.86 4.05 4.18 4.29 4.37 4.44 4.49 4.54-0.04-0.07 0.25 0.20 0.15 0.10 0.05 0.00-0.05-0.10-0.15-0.20 Change 0 1M 2M 3M 4M 5M 6M 9M 12M -0.6-1 2 3 4 5 6 7 8 9 10-0.25 Forrige ukes endring Fredag, kl. 12:00 Forrige ukes endring Close, fredag Swaprenter Norge, Euro, USA, endring 3M FRA-renter 0.2 6 0.80 0.15 5 0.60 Change 0.1 0.05 0-0.05-0.1-0.15 3 år 5 år 10 år -0.02-0.04-0.04-0.05-0.10-0.11-0.13 Percent 4 3 2 1 2.60-0.04 2.81-0.08 3.01-0.09 3.31-0.08 3.51-0.09 3.71-0.09 0.40 0.20 0.00-0.20-0.40-0.60 Change -0.2 0 jun.10 sep.10 des.10 mar.11 jun.11 sep.11-0.80 NOK EUR USD Forrige ukes endring Close, fredag 10 års statsobligasjonsrenter Norge 2 og 10 års swaprente og spread CDS 10-årig (PIIGS) 10 års statsobligasjonsrentespread og NOK/EUR Kilde: Argo Securities, Macrobond og Reuters Ecowin Side 12 av 15 14. mars 2011
Valutakurser NOK/EUR NOK/EUR Euro/USD NOK/SEK Kilde: Reuters EcoWin Aksjemarkeder Oslo Børs USA og Europa Kilde: Macrobond Side 13 av 15 14. mars 2011
Råvarer Olje, Brent Blend Gull Kobber Metallpriser og fraktrater Kilde: Macrobond Mål på risiko VIX indeks for aksjevolatilitet S&P500 TED spread; spread mellom 3m interbank rente og 3m statssertifikatsrente Kilde: Macrobond Side 14 av 15 14. mars 2011
IMPORTANT DISCLOSURES Analyst disclosures Shares held by the analyst(s) and/or close associate in the Company/companies herein: 0 Other material interest (if any): None This report has not been presented to the Company/companies before publication. Argo Securities interests and the Company/Companies herein For important disclosures relating to the companies in this document, please refer to the latest report on each company, available on the Argo Securities equity research website (login required): http://www.argosec.no Supervisory authorities The lead analyst (see front page) is employed by Argo Securities, which is legally responsible for this report and is regulated by: The Financial Supervisory Authority of Norway (Kredittilsynet). Argo Securities operates a system of Chinese Walls in order to control the flow of information within the firm; the Research Department is part of this system. The Research Analysts of Argo Securities receive salary, and are members of the Argo Securities bonus pool. Analysts do not receive remuneration linked to the performance of their recommendations. Furthermore their remuneration is not linked to specific Investment Banking projects. Argo Securities Research Department Recommendation definition Our recommendations are based on a twelve-month horizon, and on absolute performance. We apply a three-stage recommendation structure where Buy indicates an expected annualised return of greater than +15%; Neutral, from 0% to +15%; Reduce, less than 0%. Generally, investments in financial instruments involve risks. For specific risks related to our various recommendations, please see the latest relevant reports. The target prices on companies in the Argo Securities Research universe reflect the subjective view of the analyst about the absolute price that shares should trade at, within our twelve-month recommendation horizon. The target price is based on an absolute valuation approach, which is detailed in our research reports. The target price can differ from the absolute valuation, in accordance with the analyst's subjective view on the trading or cyclical patterns for a particular stock, or a possible discount/premium to reflect factors such as market capitalisation, ownership structure and/or changes in the same, and company-specific issues. Standard research disclaimer This report or summary has been prepared by Argo Securities from information obtained from different sources not all of which are controlled by Argo Securities. Such information is believed to be reliable, and although it has not been independently verified Argo Securities has taken all reasonable care to ensure that the information is true and not misleading. Notwithstanding such reasonable efforts, Argo Securities can not guarantee that the information contained in this report or summary is accurate or complete, and Argo Securities assumes no obligation for, and makes no representations with respect to, the accuracy or completeness of the information contained in this report or summary. Argo Securities assumes no obligation to update the information contained in this report or summary to the extent that it is subsequently determined to be false or inaccurate. The analyst(s) who prepared this report or summary certify that: (1) the views expressed accurately reflect the analysts personal views about any and all of the subject securities or issuers; and (2) no part of the research analysts compensation was, is, or will be, directly or indirectly, related to the specific recommendations or views expressed in this report or summary. This report or summary is provided for informational purposes only and under no circumstances is it to be used or considered as an offer to sell, or a solicitation of any offer to buy any securities. This report or summary is prepared for general circulation and general information only. It does not have regard to the specific investment objectives, financial situation or the particular needs of any person who may receive this report or summary. Investors should seek financial advice regarding the appropriateness of investing in any securities or investment strategies discussed or recommended in this report or summary and should understand that statements regarding future prospects may not be realized. Argo Securities may have positions or other interests in the securities that are directly or indirectly subject to this publication. Further information on the securities referred to herein may be obtained from Argo Securities. Performance in the past is not a guide to future performance. Argo Securities accepts no liability whatsoever for any direct or consequential loss arising from the use of this publication or its contents. Investors in the US should be aware that investing in non-us securities involves certain risks. The securities of non-us issuers may not be registered with, or subject to, the current informational reporting and audit standards of the US Securities and Exchange Commission. ) for, or solicit investment banking or other business from, companies mentioned in this publication for investment banking services in the next three months. Argo Securities Olav V's gate 5, Boks 1398 Vika 0114 Oslo, Norway tel: +47 24 14 74 00 Side 15 av 15 14. mars 2011