Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Like dokumenter
Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Informasjon om Olivita

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Diabetes og fysisk aktivitet

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Kvinner og hjertesykdom

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen

Koronarsykdommens epidemiologi

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

Sjømat og helse hos eldre

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen

Koronarsykdommens epidemiologi

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Utfordringer med kiloene:

Ernæringsutfordringer ved utviklingshemming. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Skapt av naturen, formet av forskning

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

Aldring, helse og funksjon

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Mann 50 år ringer legekontoret

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD

Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)

Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Blir vi sprø av å drikke melk? Kristin Holvik Seniorforsker, Avd. kroniske sykdommer og aldring, FHI 6. februar 2019

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Ernæringssvikt hos gamle

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

FOREDRAG Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Cardiac Exercise Research Group

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Har du hjerteflimmer?

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, org.nr

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Transkript:

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp John-Bjarne Hansen, Professor K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning UiT Norges Arktiske Universitet

Venøs trombose blodig alvor Lungeemboli kan medføre alvorlig pustebesvær, brystsmerter, hjertesvikt og død. Vener er blodårer som fører blodet fra kroppens vev og organer tilbake til hjertet. En bit av blodproppen kan løsne og følge blodstrømmen til den setter seg fast i lungekretsløpet. Dette kalles lungeemboli. Når venen blokkeres av en blodpropp, hindres blodstrømmen, og dette gir hevelse og smerte i området nedenfor blodproppen.

Venøs blodpropp - et folkehelseproblem Hver time rammes minst en nordmann av venøs blodpropp! Hver fjerde time dør en nordmann av en blodpropp-relatert tilstand! TREC / K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning

Tidstrend i insidens av VTE og hjerteinfarkt i Tromsø K.G. Jebsen TREC jobber for å: Avdekke nye risikofaktorer for blodpropp Identifisere individer med høy risiko Gi mer målrettet forebygging og behandling Redusere forekomsten og samfunnsbyrden av blodpropp TREC / K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning

1940-45: Forekomst av blodpropp etter kirurgi Jensen RA. Acta Chir Scand 1952;103:263-75

Fiskeinntak og venøs blodpropp

Tidligere studier på fiskeinntak og venøs blodpropp Reference (Year) Steffen et al. (2007) Study design Study population Prospective Men and women 45-64 years Number of Main finding subjects 14 962 30-45% lower risk of VTE for subjects consuming fish 1/week Lutsey et al. Prospective Women 37 393 22% increased risk of VTE for subjects (2009) 55-69 years consuming fish 2/week Bhoopat et al. Case-control 70% women, Mean age 97/195 No association between fish consumption and (2010) 54.6 VTE Varraso et al. Prospective Female nurses 30-55 years 129 430 No association between fish consumption and (2012) and Male US health VTE professionals 40-75 years Follow-up: 24yrs Severinsen et al. (2014) Prospective Men and women aged 50-64 years Follow-up: 10 yrs 57054 No association between fish consumption and VTE

Fiskeinntak og risiko for VTE Tromsøundersøkelsen 23,621 deltakere i Tromsø 4 (1994-95) Fiskeinntak målt ved spørreskjema Oppfølging ut 2012 (16 år) 536 blodpropptilfeller Validering av rapportert fiskeinntak: Fettsyrekonsentrasjon målt i blodprøver fra 1656 deltakere

Serumkonsentrasjon av n-3 PUFA i kategorier av fiskekonsum og inntak av fiskeolje Hansen-Krone et al. J Nutr. 2014;144:861-67

R e la tiv r is ik o fo r V T E Fiskeinntak og risiko for venøs blodpropp 2 p fo r tre n d : 0.0 8 1 0.5 < 1 1-1.9 2-2.9 > = 3 F is k e m å ltid e r p e r u k e Hansen-Krone et al. J Nutr. 2014;144:861-67

R e la tiv r is ik o fo r V T E Fiskeinntak og risiko for venøs blodpropp 4 2 U te n fis k e o lje tils k u d d M e d fis k e o lje tils k u d d 1 0.5 0.2 5 < 1 1-1.9 2-2.9 > = 3 F is k e m å ltid e r p e r u k e Hansen-Krone et al. J Nutr. 2014;144:861-67

Omega-3 og dannelse av blodpropp - - - Versteeg et al. Phys Rev 2013;93327-358

Diskusjon Selvrapportert fiskeinntak Måling av n-3 fettsyrer i serum Forventet reduksjon i serum triglycerider med økende fiskeinntak Effekt av fiskeinntak på blodproppdannelsen Mediert av n-3 fettsyrer? Effekten av n-3 fettsyrer hemmes av inntak av mettet fett* Erstatning for annen usunn kost?* Høyt fiskeinntak er relatert til sunn livsstil (mer trening, mindre røyking og overvekt)* Nordøy A et al, J Lab Clin Med 1994;123:914-20 He K, Prog Cardiovasc Dis 2009;52:95-114 He K et al, JAMA 2002;288:3130-6

Konklusjon 3 eller flere fiskemåltider per uke er assosiert med 22% redusert risiko for venøs blodpropp Tilskudd med fiskeoljer øker effekten av fiskeinntak ytterligere (48%) Effekten av fiskeinntak på forekomsten av venøs blodpropp kan være mediert av flere mekanismer 14.05.14

Takk for oppmerksomheten!