Erkjennelsen av seksuelle overgrep og konsekvenser senere i livet

Erkjennelsen av seksuelle overgrep og konsekvenser senere i livet Åshild Skogerbø Psykolog, spes. i klinisk sexologi, PhD Forsknings- og Undervisningsenheten Seksjon sikkerhet/åna fengsel ashild.skogerbo@sus.no Illustrasjoner og film presenteres i overenstemmelse med illustratørene og Redd Barna ILLUSTRASJON: JILL MOURSUND

Oversikt Seksuelle krenkelser i straffeloven Forekomst av seksuelle overgrep Seksuelle overgrep og alvorlig psykisk lidelse Latenstid Why, when and how to ask about childhood abuse?

Straffeloven, 2005 utgave, kapittel 19. Seksuelle krenkelser er basert på straffelovens kategorier av seksuelt krenkende atferd, handling og omgang.

Atferd Handling Omgang Blotting/kikking Vist pornografiske bilder/filmer Blitt utsatt for sterkt seksualiserende atferd/tale uten fysisk kontakt Blitt befølt på kjønnsorganer/bryst Tvunget til å onanere andre Opplevd gjentatte samleieliknende bevegelser mot egen kropp Opplevd inntrenging med fingre i vagina eller endetarm Opplevd inntrenging med gjenstand i vagina eller endetarm Opplevd inntrenging med kjønnsorgan i munn, vagina eller endetarm Tvunget til samleie ved bruk av vold eller truende atferd Tvunget til samleie når man var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen Følt seg presset til samleie uten at det forelå vold eller trusler

Forekomst av seksuelle overgrep «Epidemiologisk forskning viser at en betydelig andel barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep». Ofte tar forskning ikke utgangspunkt i staffelovens definisjon, men forskerens egen definisjon av overgrep. Implikasjoner på prevalens og insidensrater

Gamle referanser i ny forskning Gjennomgang av studier fra 20 land viser at forekomsten av seksuelle overgrep i den generelle befolkningen varier mellom 7% - 36% for kvinner, og mellom 3% - 29% for menn). Stor spredning ulike definisjoner, varierende utvalg, målemetoder og svarprosent. Finkelhor, (1994)

Prevalence of sexual aggression among young people in Europe : A review of the evidence from 27 EU countries (N = 113 studies) Krahe, B; Tomaszewska, P; Kuyper, L; Vanwesenbeeck, I. (2014) Aggression and Violent Behavior, volume 19, issue 5, pp. 545 558 Need for more harmonized research A shared conceptual understanding An equivalent methodological

Forekomsten av seksuelle overgrep i Norge Steine et al.: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2012 Et tilfeldig utvalg på 1500 personer i alderen 18-80 år ble trukket ut fra Folkeregisteret. Til sammen 706 personer deltok 387 kvinner (55,0%) 316 menn (45,0%) Totalt 703* *3 oppgav ikke kjønn

Forekomst av seksuelle overgrep i Norge før fylte 16 år Kategorier Jenter (N=387) Gutter (N=316) Seksuelt krenkende atferd Seksuelt krenkende handlinger Uønsket seksuell omgang 24,3 % (n=94) (KI 20,0-28,6) 18,3 % (n=22,2) (KI 14,5 22,2) 11,4 % (n=44) (KI 8,2 14,6) 12,0 % (n=38) (KI 8,4-15,6) 3,2 % (n=10) (KI 1,2-5,1) 0,9% (n=3) (KI -0,1-2,0) Steine et al, (2012)

Forekomst av seksuelle overgrep i Norge etter fylte 16 år Kategorier Kvinner (N=387) Menn (N=316) Seksuelt krenkende atferd Seksuelt krenkende handlinger Uønsket seksuell omgang 19,4 % (n=75) (KI 15,4-23,3) 9,0% (n=35) (KI 6,3 11,9) 16,3% (n=63) (KI 12,6-20,0) 7,6% (n=24) (KI 4,7-10,5) 3,5% (n=11) (KI 1,5-5,5) 1,6% (n=5) (KI 0,2-3,0) Steine et al, (2012)

Seksuelle overgrep i barndom og alvorlig psykisk lidelse Etter å ha kontrollert for en rekke co-variabler (f.eks fattigdom) predikerer seksuelle overgrep mot barn en lang rekke alvorlige psykiske lidelser:

Overgrepsutsatte har økt risiko for: Seksuelle problemer Angstlidelser Depresjon PTSD Spiseforstyrrelser Søvnproblemer Uspesifikke smertetilstander Funksjonelle mage-tarm-plager Selvmordsforsøk og selvmord Atferdsforstyrrelser ADHD Psykose Dissosiative lidelser Borderline/Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Childhood adversity and psychosis, Read, (2013)

In-patients & historie med overgrep som barn Høyere alvorlighetsgrad av sin psykiske lidelse Yngre alder ved første innleggelse Lengre og hyppigere innleggelser Lengre opphold på skjerming Mer medisinering (men dårligere effekt av medisiner) Selvskader mer Større sannsynlighet for å begå selvmord Childhood adversity and psychosis, Read, (2013

Forekomst av seksuelt utsatte personer innlagt i psykisk helsevern Basert på 40 in-patients studier (Internasjonale studier) Kvinnelige pasienter: Seksuelle overgrep: 50% Fysiske overgrep: 48% Enten seksuelle eller fysiske overgrep: 69% Mannlige pasienter: Seksuelle overgrep: 28% Fysiske overgrep: 51% Enten seksuelle eller fysiske overgrep: 60% Varese et al., (2012)

Meta-analyse av studier om traumer i barndom og psykose -Analyse av de 41 strengeste studiene Traumer Odds ratio Antall studier Seksuelt misbruk 2.4 20 Fysisk misbruk 2.9 13 Emosjonelt misbruk 3.4 6 Forsømmelse /neglect 2.9 7 Mobbing 2.4 6 Foreldre som dør 1.7 8 Varese et al. Schizophrenia Bulletin (2012)

Traumer i barndom og effekt på hjernens utvikling The traumagenic neurodevelopmental model of psychosis revisited Read, J; Fosse R., Moskowitz,A &Perry,B. Neuropsychiatry (2014) Overaktivitet i HPA-aksen (hypothalamus og hypofysen) Abnormaliteter i nevrotransmitter systemer (spesielt dopamin) Skade i hippocampus Cerebral atrophy (tap av nevroner) Reversed Cerebral Asymmetri

ILLUSTRASJON: ÅSHILD IRGENS

Langvarig taushet om overgrep Steine et al. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2016 «I denne studien av personer utsatt for seksuelle overgrep, gikk det i gjennomsnitt 17,2 år (SD = 12,3 år) før respondenten første gang fortalte om seksuelle overgrep de ble utsatt for i barndommen». Støttesenterbruker, med en total N = 537 95,1% kvinner og 4,9% menn

Latenstid og symptomer Steine et al. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2016 Resultater: Positiv korrelasjon mellom latenstid og symptomskårer på: 1. Posttraumatisk stress (IES-R sum) (r=0,12, n=441, p=0,015) 2. Angst (HADS-A) (r=0,13, n=495, p=0.004) 3. Depresjon (HADS-D) (r=0,14, n=487, p=0.002) 4. Insomnia (BIS) (r=0,11, n=498, p=0,013)

Kritisk bemerkning Vi bør være oppmerksomme på å kvalifisere disse resultatene. Et resultat på r = 0.12 svarer til at en kan forklare 1,44% af symptomskåren på PTSD. For de øvrige ser det ut som følgende: Angst:1,69% Depresjon:1,96% Isomina:1,21%

Prediktorer for lengre latenstid Steine et al. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2016 Lavere alder ved første overgrep, en kjent overgriper, og flere andre negative opplevelser i oppveksten. Lavere alder ved første overgrep var knyttet til lengre varighet av overgrepene. Overgrepene begynte tidligere og varte lenger når overgriper var en forelder, og når det hadde vært kvinner* i tillegg til menn blant overgriperne.

Ingen penis ingen skade? Selv om seksuelle overgrep mot barn begås sjeldnere av kvinner enn av menn, har de ofte mer alvorlige konsekvenser for offeret. De ser likevel ut til å bli underrapportert og i større grad bagatellisert. Haugland et al.; Seksuelle overgrep begått av kvinner, (2011) Ingen sikre tall verken internasjonalt eller nasjonalt.

Why, when and how to ask about child abuse Read J, et al. Advances in Psychiatric Treatment (2007) God oversikt over hvordan man kan gå frem, og inkluderer konkrete eksempler på gode og mindre gode spørsmålsformuleringer og responser når en pasient bekrefter å ha blitt utsatt for overgrep.

Implikasjoner for helsepersonell Seksuelle overgrep bør rutinemessig kartlegges i helseinstanser med langvarig pasientkontakt og i instanser med tidsavgrenset kontakt. Men hvis ikke helseinstanser er skolert i grunnleggende forståelse omkring seksuell helse så kan dette bli et risikabelt råd.

Helsepersonell spør svært sjeldent om seksuelle overgrep (Read & Fraser, 1998; Wijma et al.,2003). Bare en liten andel av pasienter i psykisk helsevern forteller på eget initiativ om overgrep sammenlignet med når en stiller konkrete spørsmål: 6% versus 47% i døgnavdeling, og 0% versus 15% i poliklinikk (Agar, Read, & Bush, 2002; Read & Fraser, 1998).

Oppsummert Bruke straffelovens inndeling i atferd, handling og omgang. Gå «bak» eller inn i hva pasienten formidler når det blir klart at det er snakk om overgrep følg opp. Flott at det kommer norske studier som bruker klare og avgrensede definisjoner. Vi mangler gode studier på hvordan utvikling av alvorlig psykisk lidelse fordeler seg på atferd, handling og omgang. Viktig for kunnskapsformidling og behandling. Manglende kompetanse i helsefaglige utdannelser.

«Det hadde vært lettere å glemme mamma og pappa om de bare hadde vært to monstre» https://www.youtube.com/watch?v=lzr-xo5rgww

Takk for oppmerksomheten!