BARNEKONVENSJONEN OG ANDRES FORESTILLINGER OM DET NORSKE BARNEVERNET Ane Gjerde seniorrådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Bufdir skal, i tråd med menneskerettighetene, styrke enkeltmenneskets muligheter til mestring og utvikling gjennom å fremme en trygg barndom, gode oppvekstsvilkår, likestilling og ikke-diskriminering.
DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan for sektoren, andre offentlige organer og allmennheten Forvaltningsrollen Gjennomføre de beslutningene som treffes av de politiske myndigheter. Forvaltningen skal treffe avgjørelser som gjelder den enkelte innbygger Iverksetterrollen Myndighetsutøvelse, iverksetting av vedtatt politikk, tjenesteyting m.m. Etatsstyrerrollen Styre, organisere og lede regionene Side 3 Kurs for nyansatte vår 2015
KVALITETSKRITERIENE - FUNDAMENTET FOR Å LEVERE GODE TJENESTER Er trygge Er virkningsfulle Tjenester med god kvalitet Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Er samordnet og preget av kontinuitet Involverer brukerne og gir dem innflytelse Utnytter ressurser på en god måte 4
KUNNSKAPSHÅNDTERING Barnevernkonferansen i Geiranger 01.10.15
TILGJENGELIGGJØRING - Lover og forskrifter - Forarbeider - Rettspraksis fra tingrett, lagmannsrett og Høyesterett - Dommer fra EMD - Utvalgte fylkesnemndsvedtak - Rundskriv og tolkningsuttalelser - Relevant litteratur elektronisk tilgjengelig - Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål Direkte tilgang for alle som jobber i barnevernet
WWW.BUFDIR.NO/BIBLIOTEK/R ETTSDATA
LOVVERK - BARNEVERN Barneverntjenestens primære rettskilde er Lov om barneverntjenester av 1992 (barnevernloven), og utgjør barnevernets mandat og regulering av dette. Barnets beste og forsvarlige tjenester Forskrifter Internasjonalt lovverk FNs konvensjon om barnets rettigheter av 1989 (Barnekonvensjonen) Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 1950 (EMK)
BARNEKONVENSJONEN Vedtatt i 1989 BK inkorporert i norsk lov ved innlemmelse i menneskerettighetsloven i 2003 BK gir barn konkrete rettigheter
GJENNOMFØRING AV KONVENSJONEN I NORGE Artikkel 4 staten skal treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som følger av konvensjonen
BARNEKONVENSJONENS FIRE GENERELLE PRINSIPPER Barnets rett til liv og utvikling Ikke - diskrimin ering Barnets rett til å bli hørt Barnets beste
12 BUFDIR / 16.11.2016 OMDØMME NORSK BARNEVERN
13 BUFDIR / 16.11.2016 STAVANGER AFTENBLAD 30. JANUAR 2016
14 BUFDIR / 16.11.2016 Jeg vet at jeg ikke hadde vært den jeg er i dag uten en oppvekst i fosterhjem. Jeg var veldig sjenert og usikker da jeg var mindre. Nå er ting annerledes.
MØTER MED UTENLANDSK MEDIA Utenlandsk media har vært veldig opptatt av barnevernet i Norge i kjølvannet av enkeltsaker. Det er behov for en åpen, balansert og faktabasert dekning i media. Situasjonen i dag er problematisk for Norges internasjonale omdømme, diplomatiske relasjoner og utenlandske borgeres tillitt til barnevernet. Vår oppfordring: Møt pressen og se på det som en mulighet til å spre kunnskap om barnevernets arbeid.
TAUSHETSBELAGT INFORMASJON Kommentere enkeltsaker: Hovedregel er taushetsplikt om personlige forhold jf. barnevernloven 6-7, jf. fvl. 13. Samtykke er det viktigste unntaket fra taushetsplikt, jf. fvl 13 b. Med samtykke kan dere kommentere alt det er samtykket til. Q-24 2005: Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten: Denne bestemmelsen åpner for at barneverntjenesten i visse tilfeller kan ha adgang til å kommentere enkeltsaker som er omtalt i media. Dersom foreldrene selv har stilt opplysninger til pressens disposisjon, kan foreldrene i utgangspunktet ikke forvente å være beskyttet av barneverntjenestens taushetsplikt, i den forstand at barneverntjenesten skal være forpliktet
SÅ HVA KAN EGENTLIG BARNEVERNET SI? Uten samtykke kan dere likevel i begrenset grad kommentere utspill, f.eks. korrigere faktiske feil. Dere kan alltid informere om generell saksbehandling, vilkår for ulike tiltak og praksis. Hvis det er kjent hva slags vedtak som er fattet: Beskrive vilkårene for slike vedtak, uten å røpe personsensitive opplysninger Beskrive saksbehandlingen i denne type saker, rettssikkerhetsgarantier mv. Be om at det lages faktabokser som viser omfanget av slike tiltak
ER DET FORSVARLIG UT FRA HENSYNET TIL BARNETS BESTE? Også ved samtykke har barneverntjenesten selvstendig plikt til å vurdere hensynet til barnets beste. Her foretar dere en avveining mellom sterke samfunnshensyn hensynet til samfunnets behov for informasjon, skape tillit i befolkningen ved å møte pressen og spre kunnskap - hensynet til det enkelte barnet i den konkrete saken
MYTENE OG REALITETENE Ja, det går faktisk bedre med barn som mottar hjelp fra barnevernet NOVAs longitudinelle undersøkelse av 167 759 barn og ungdom med barnevernserfaring. NOVA definerer indikatoren «positiv voksenkarriere» etter fire kriterier som omhandler lønn, utdannelse, arbeid, fravær av sosialhjelp
BARNEVERNSSTATISTIKK 53 439 barn og unge i alderen 0 22 år mottok hjelp fra barnevernet i 2015.
NORSKFØDTE MED INNVANDRERFORELDRE Landbakgrunn Antall bosatte barn 1.1.2015. 0-17 år Antall bosatte barn og unge 1.1.2015. 0-22 år Antall barn og unge med tiltak fra barnevernet i løpet av 2014, 0-22 år Antall barn med omsorgstiltak per 31.12.2014, 0-17 år Russland 2 567 2 590 178 9 Tsjekkia 160 174.. Litauen 3 401 3 403 43. Polen 7 859 8 023 152 14 Latvia 720 723 18. Estland 342 343 9. Romania 1 179 1 197 28 4 Nigeria 370 405 39 4 Somalia 9 535 10 155 417 58 Pakistan 7 819 10 170 412 43 Irak 8 372 8 642 501 50 Iran 2 926 3 391 215 20 Sri Lanka 4 400 5 445 249 39 Kilde SSB
HOVEDFORKLARINGER PÅ AT BARN MED INNVANDRERBAKGRUNN ER OVERREPRESENTERT I BARNEVERNET
GOD UTVIKLING Kvalitet i barnevernet er blitt bedre Mer systematikk og kompetanse Tillit i befolkningen er økende Færre akuttplasseringer Økt bruk av fosterhjem i slekt og nettverk Ungdomskriminalitet og behov for tunge atferdstiltak er redusert, bruker forebyggende/polikliniske tiltak Konfliktsituasjoner på barnevernsinstitusjoner redusert med 50% på fem år
BARNEVERNET SKAPER TRYGGHET Åtte av ti familier opplever et positivt samarbeid med barneverntjenesten fordi de opplever: å bli lyttet til å bli behandlet med respekt å være enige om mål med barnevernet å være med å velge tiltak at barnevernet holder avtaler
KAN STADIG BLI BEDRE Barnevernet lykkes ikke alltid med å gi godt nok tilbud til enkelte barn For stor grad av variasjon praksis, kvalitet og kompetanse For liten grad av standardiserte forløp For liten grad av strukturert og systematisk samordning med andre sektorer For få tiltak å spille på Enkeltsakene og mytene dominerer- med risiko for avsporing, generalisering der det faktisk fungerer
Hovedmål: Økt tillit til Barnevernet
RETNINGSLINJER OM BARNEVERN OVER LANDEGRENSENE Barnets tilknytning Mildeste inngrepsprinsipp Samarbeid barneverntjenesten og utlendingsmyndighetene Utenlandske myndigheter Adopsjon
HAAGKONVENSJONEN 1996 Ratifisert- operativ fra 1 juli 2016 Legger opp til samarbeid og informasjonsutveksling med andre konvensjonsland Norge vil få regler om frivillige plasseringer i fosterhjem og institusjon i andre konvensjonsland Åpner for at man vil kunne overføre en barnevernssak til en annen konvensjonsstat Bufdir sentralmyndighet
VIKTIGE POLITISKE INITIATIV NÅ Fosterhjemsmelding Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling Ny barnevernlov
En god oppvekst varer i generasjoner Takk for meg!