Dato: 28. juli 2011 Byrådssak /11 Byrådet Statusrapport for barnevernet i Bergen 2010 MARO SARK-4530-200904407-84 Hva saken gjelder: I saken framlegges status for kommunens barnevernsarbeid i 2010. For å gi et overordnet bilde av barnevernets virksomhet i Bergen gjennomgås her sentrale utviklingstrekk for tjenesten. Balansert målstyring er innført som styringssystem, og det er etablert et eget styringskort for tjenesten. Barnevernets styringsindikatorer er delt inn i 4 perspektiver for henholdsvis bruker, tjeneste, økonomi og medarbeidere. Det rapporteres i forhold til disse perspektivene, med hovedfokus på vedtatte strategier i henhold til budsjett 2010. Barnevernets største utfordring i 2010 har vært å håndtere den økte etterspørselen etter tjenester. Statistikken viser vekst både i antall nye meldinger til barnevernet og i antall barn som har mottatt barnevernstiltak i løpet av året. Samtidig viser statistikken en nedgang i antall barn med barnevernstiltak målt pr. dato. Dette betyr at barnevernet yter tjenester og tiltak til flere barn i løpet av året, men at tiltakene har kortere varighet enn tidligere. Denne utviklingen indikerer at barnevernet i 2010 har oppnådd økt effektivitet i sine tjenester. Bergen har i dag et relativt omfattende barnevern sammenlignet med gjennomsnittet for de 10 største kommunene i landet. Bergen har en dekningsgrad som ligger 0,4 prosentpoeng over snittet for disse kommunene, men 0,1 prosentpoeng under Oslo. Det har vært en nedgang i antall barn med tiltak i familien i 2010. En ser samtidig en svak økning i antall barn med tiltak utenfor familien. Dette betyr at Bergen nå har en noe tyngre og mer kostnadskrevende tiltaksprofil enn tidligere. Etablering av 4 familiesenter i kommunal regi har gitt svært gode resultater. Familiesentrene dekker nå 29 % av barnevernets totale behov for hjelpetiltak i familien. Det har vært en sterk vekst i familiesentrenes produktivitet etter kommunal overtakelse av driftsansvar fra BUF-etat i 2010. På grunn av veksten i barneverntjenester ønsker Byrådet en helhetlig gjennomgang av kommunes forebyggende strategier og innsatser til byens barnebefolkning. Det tas sikte på å legge frem en melding om det forebyggende arbeidet til Bystyret i løpet av 2012. 1
Byrådet vil videreføre utviklingen av barnevernets tiltakskjede i kommunal regi og vil søke om overtakelse av statlig barnevern sine oppgaver og tiltak knyttet til hjelpetiltak i familien, akutt/krise arbeid, statlige fosterhjem samt oppgaver knyttet til rekruttering, opplæring og støttefunksjoner til fosterhjem med kommunal oppdragsavtale. Byrådet vil også arbeide aktivt overfor sentrale myndigheter for å få endret regelverket knyttet til refusjon av utgifter til forsterkningstiltak i fosterhjem. Det skal fortsatt holdes et sterkt fokus på forebygging av vold og overgrep. Byrådet vil med utgangspunkt i rullering av Handlingsplan mot vold mot kvinner 2006-2009 legge frem ny handlingsplan mot Vold i nære relasjoner for Bystyret i løpet av høsten 2011. Byrådet vil fortsatt holde fokus på at kvaliteten på arbeidet er i tråd med lovkrav. I 2011 vil dette særlig gjelde evaluering av tiltaksplaner, implementere nytt rundskriv om ettervern samt sikre et godt faglig tilsyn med barn i fosterhjem. Barneverntjenesten skal sørge for at alle tilsynsførere for barn i kommunes fosterhjem får et systematisk veiledningstilbud. Byrådet vil ta initiativ til et tettere og mer systematisk samarbeid med eksterne fagmiljøer knyttet til fremtidige behov for utvikling på barnevernsområdet. Byrådet vil påse at barns, foreldres og samarbeidsinstansers erfaringer blir brukt systematisk i den videre utvikling av tjenesten. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har ved behandling av Melding om barnevernet bedt om at det blir fremlagt årlige statusrapporter vedrørende barnevernsarbeidet i kommunen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: a) Bystyret tar statusrapport for barneverntjenesten for år 2010 til orientering. b) Bystyret slutter seg til foreslåtte strategier for videreutvikling av barnevernet i Bergen, herunder vil følgende områder bli særlig vektlagt: a. Videreutvikle det tverrfaglige forebyggende arbeidet for å redusere behovet for omfattende barneverntjenester. b. Videreutvikle det tverrfaglige arbeidet for å sikre koordinerte tjenester til barn med omfattende og sammensatte behov. c. Videreutvikle barnevernets tiltakskjede i kommunal regi. d. Styrke og videreutvikle barnevernets metodekompetanse e. Styrke og videreutvikle det kunnskapsbaserte barnevernet. Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og inkludering 2
Saksutredning: Med dette fremlegges resultater fra barnevernets arbeid i 2010 innenfor følgende områder og perspektiv. 1. Utviklingstrekk sentrale KOSTRA-tall for Bergen. 2. Data knyttet til Styringskortet for barneverntjenesten Brukerperspektiv Tjenesteperspektiv Økonomiperspektiv Medarbeiderperspektiv 3. Tverretatlig samarbeid 4. Samarbeid med statlig regionalt barnevern, BUF-etat 5. Oppsummering og valg strategier for videreutvikling av barnevernet Brukerundersøkelser er ikke gjennomført i 2010. 1 Overordnede KOSTRA-tall I det følgende presenteres utvalgte KOSTRA-tall som viser sentrale utviklingstrekk for Bergen i perioden 2005 2010. Bergen kommune deltar i effektiviseringsnettverk for barnevern i regi KS sammen med landets 10 største kommuner. Tallene for Bergen vil bli sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket i 2010, samt laveste og høyeste verdi. Det understrekes at alle KOSTRA-tall for 2010 er foreløpige. Endelige tall publiseres medio juni måned. Nøkkeltall I KOSTRA fordeles barnevernets kostnader på følgende 3 funksjonsområder: 244 Kostnader knyttet til barnevernsadministrasjon, herunder saksbehandling, drift av barneverntjenestene, inklusiv barnevernvakten, øremerkete sentrale stillinger i byrådsavdelingen og ved kommuneadvokatens kontor. 251 Kostnader knyttet til hjelpetiltak for barn som bor i sin opprinnelige familie. 252 Kostnader knyttet til tiltak for barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. I statusrapporten er det valgt ut KOSTRA-tall for følgende områder: Andel av barnebefolkningen med barneverntiltak i løpet av året (dekningsgrad), Kostnader til barnevern fordelt på kommunens innbyggere i alderen 0-17 år, Fordeling av bruttoutgifter pr. barn i barnevernet innenfor følgende områder; barnevernadministrasjon, hjelpetiltak for barn i familien og tiltak utenfor familien. 3
1.1.1 Utvikling i perioden 2005 til 2010 Figur 1: Dekningsgrad Bergen Andel barn med barneverntiltak i forhold til antall innbyggere i alderen 0-17 år, i % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Andel barn med barneverntiltak i forhold til antall innbyggere i alderen 0-17 år, i % 3,7 3,9 4 4,3 4,4 4,6 Tabell 1: Dekningsgrad i de 10 største kommunene, inkludert Bergen Snitt nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Dekningsgrad 4,2 % 2,9 % 5,4 % Andelen barn i Bergen som får tjenester fra barnevernet økte med 0,2 prosentpoeng fra 2009-2010, mens økningen har vært på 0,9 prosentpoeng i hele perioden. Dekningsgraden i Bergen ligger 0,4 prosentpoeng over gjennomsnittet i nettverket, men 01 prosentpoeng under Oslo. Figur 2: Prioritering Bergen Netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger 0-17 år 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Netto driftsutgifter til barnevern i målgruppen 0-17 år 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 5226 5304 5707 6145 6885 7122 Tabell 2: Prioritering i de 10 største kommunene, inkludert Bergen Snitt nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Netto driftsutgifter 6 213 4 450 7 450 4
Netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppen (0-17 år) økte med 3,4 % i 2010 og med 36 % i 6 årsperioden. Bergen ligger 14,6 % over gjennomsnittet i nettverket, men på samme nivå som Oslo. Figur 3: Produktivitet Bergen Brutto driftsutgifter pr. barn i barnevernet (f. 244, 251 og 252) 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Barnevernadministrasjon (f. 244) 34601 35051 37400 38828 40087 36945 Tiltak i familien (f. 251) 37210 40605 42783 35966 45300 43686 Tiltak utenfor familien (f. 252) 226307 195155 219744 218370 241663 246351 Tabell 3: Produktivitet i de 10 største kommunen, inkludert Bergen Snitt nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Brutto driftsutgifter pr. barn 244 39 606 18 444 68 646 Brutto driftsutgifter pr. barn 251 39 932 20 590 68 335 Brutto driftsutgifter pr. barn 252 272 488 210 141 347 219 Brutto driftsutgifter til barnevernadministrasjon pr. barn i barnevernet ble redusert siste år med 7,8 %. Bergen ligger 7,2 % under gjennomsnittet i nettverket og 2,3 % under Oslo. I 6-årsperioden har det vært en økning på 6,8 %. Gjennomsnittlige bruttoutgifter pr barn som får hjelp i sin egen familie ble redusert siste år med 3,6 %. Bergen ligger 9,4 % over snittet i nettverket og på nivå med Oslo. Utgiftene i 6-årsperidoen har økt med 17,4 %. Gjennomsnittlige bruttoutgifter pr barn som får hjelp utenfor sin opprinnelige familie økte med 1,9 % siste år. Bergen ligger 10,6 % under gjennomsnittet i nettverket og 6,7 % under Oslo. Utgiftene har variert fra år til år, men i 6-årsperioden sett under ett har kostnadene økt med 8,9 %. Vurdering / konklusjon: Den største utfordringen for Bergen er økningen i andel barn som mottar barneverntiltak i løpet av året både sett i forhold utviklingen fra 2009-2010, og i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Det at barnetallet i kommunen også har økt i perioden, medfører at antall barn som mottar barneverntiltak har økt mer enn dekningsgraden tilsier. Bergen prioriterer barnevern 14,6 % høyere enn gjennomsnittet i nettverket og ligger på samme nivå som Oslo. 5
Bergen har lavere brutto driftsutgifter pr. barn til barnevernadministrasjon (f. 244) og tiltak utenfor familien (f. 252), men høyere utgifter til tiltak i familien (f. 251) enn gjennomsnittet i nettverket. Utvikling i kostnadsprofilen mellom Bergen og snittet for nettverket er i tråd med barnevernets mål og strategier om økt innsats knyttet til tiltaksutvikling i familien for å redusere barns behov for mer omfattende og kostnadskrevende tiltak utenfor familien. 2. Styringskort for barneverntjenesten i Bergen - balansert målstyring Barnevernet i Bergen har arbeidet med balansert målstyring og målekort siden 2005. Kvalitativt godt barnevernsarbeid er vanskelig å måle gjennom statistikk og rapporter, men gjennom de valgte indikatorene i styringskortet vil tjenestene kunne finne indikasjoner på områder som bør følges opp og eventuelt videreutvikles. Barnevernet benytter utvikling og sammenligninger innenfor de ulike indikatorene i sitt analysearbeid. For eksempel vil det være en indikasjon på at tjenesteutviklingen går i riktig retning dersom behovene for tiltak utenfor familien reduseres i målgruppen barn 0-17 år. Denne indikatoren vil kunne gi en pekepinn på om kommunen lykkes med sine forebyggingsstrategier som iverksettes både i og utenfor barnvernet. Men samtidig må en være sikker på at barn som har behov for et bedre omsorgstilbud enn foreldrene er i stand til å gi, får nødvendig hjelp. Det er umulig å angi indikatorer på en korrekt fordeling av barnevernssaker i forhold til hvor mange barn som bør plasseres utenfor familien og hvor mange som vil få en bedre situasjon gjennom hjelpetiltak i familien. Indikatorer som kan knyttes opp mot lovkrav er lettere å måle. Det skal for eksempel være tiltaksplaner for alle barn som har hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Er ikke tiltaksplan utarbeidet, vil dette registreres som avvik. 2.1 Balansert målstyring Barneverntjenestens visjon er Trygge barn - ansvarlige voksne. Utfordringer 2010 Barnevernets utfordringer i 2010 har vært knyttet til å stabilisere antall barn med behov for barneverntjenester gjennom videreutvikling av det forebyggende arbeidet. Tjenesteutvikling skal gjennomføres ved omstilling og utvikling innenfor budsjettrammen. Barnevernet har i sitt arbeid hatt fokus på følgende strategier i 2010 i henhold til budsjett 2010: 1. Videreutvikle det tverrfaglige forebyggende arbeidet slik at behovet for barneverntjenester reduseres. 2. Videreutvikle organisering av det tverrfaglige arbeidet for å sikre at barn med behov for koordinerte tjenester, det vil si tjenester fra flere forskjellige lovverk, samlet sett får tjenester tilpasset sine behov. 3. Fokus på tidlig innsats slik at barns problemer ikke forsterkes 4. Kvalitetsutvikle tiltak i hjem og nærmiljø slik at behovet for å plassere barn utenfor familien holdes på et lavt nivå eller reduseres ytterligere. 5. Rette oppmerksomheten mot akuttplassering av barn i institusjon med tanke på gode sikkerhetsvurderinger og forutsigbarhet for barna. 6. Styrke/videreutvikle barnevernets metodekompetanse. 2.2 Utvikling - brukergruppen En av barnevernets viktigste strategi er å hjelpe barn og unge som mottar barneverntjenester, på en bedre og mer effektiv måte. Det har ikke vært en intensjon å utvide målgruppen, men å nå barna på et tidligere tidspunkt for å forebygge videre problemutvikling. Barnevernet har hatt en målsetning om å stabilisere dekningsgraden. Tallene fra KOSTRA viser imidlertid at 6
dekningsgraden er økt med 0,2 prosentpoeng til 4,6 i 2010. Styringskortet for barnevernet definerer dekningsgraden som andel av barnebefolkningen med barneverntiltak på et gitt tidspunkt. Styringskortets dekningsgrad pr. 31.12. viste en svak nedgang fra 3,40 til 3,37 i 2010. Dette indikerer at barnevernet nå hjelper flere barn i løpet av året enn tidligere, men at hjelpen er mer kortvarig. 2.2.1 Inntak meldinger og undersøkelser Barn og foreldre kan henvende seg til barnevernet for råd og veiledning eller for å søke om hjelpetiltak. I tillegg kan familier, andre privat personer og offentlige instanser henvende seg til barnevernet for å melde fra om bekymring for et barns omsorgssituasjon. Alle slike henvendelser registreres som en melding på det barnet som saken omhandler. Samtlige kan også henvende seg til Barnevernvakten utenom de lokale barneverntjenestenes åpningstider. Barnevernvakten vurderer om innholdet i henvendelsen er av en slik art at det må sendes rapport til barneverntjenestene for nærmere vurdering og oppfølging. Rapporter fra Barnevernvakten registreres av barneverntjenesten som en melding. Figur 4: Nye meldinger til barnevernet Nye meldinger til barnevernet, og antall av disse som er henlagt etter meldingsgjennomgang 2500 2000 1500 1000 500 0 Nye meldinger 1225 1405 1478 1727 1778 1960 Henlagte meldinger 180 161 256 152 226 375 Kilde: Statusrapport til fylkesmannen 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall meldinger økte med 10,2 % siste år, mens økningen i 6-årsperioden er på 60 %. Barneverntjenestene henla 19,1 % av meldingene i 2010. Dette er den høyeste henleggelsesprosenten som er målt i 6-årsperioden. Hvem meldte saker til barneverntjenestene i 2010 - meldingsinstanser fordelt på hovedkategorier: 24,9 % av meldingene kom fra oppvekstinstanser (skoler, barnehager, PPT og helsestasjon) 20,3 % fra barnevernvakten og politiet 16,7 % fra barnet, foreldre og øvrig familie 15,7 % fra behandlingsinstitusjoner og offentlige innstanser, inkl. sosialtjenesten (NAV) Barneverntjenesten 9,8 % Naboer 2,6 % Andre 10 % Kilde: Familia 7
Figur 5: Antall saker og barn registrert ved Barnevernvakten (alle = Bergen og 5 nabokommuner): 3000 2500 2627 Antall saker, alle Antall barn, alle Antall rapporter til barnevernet, alle 2485 2475 Antall saker, Bergen Antall barn, Bergen Antall rapporter til barnevernet, Bergen 2624 2421 2000 1500 1684 1671 1752 1678 1667 1666 1473 1504 1674 1488 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Barnevernvakten Antall saker totalt er redusert med 7,7 % siste år, mens antall saker som omhandler barn i Bergen er redusert med 8,9 %. Det ble registrert i gjennomsnitt 1,5 sak pr. barn i 2010. Antall sendte rapporter til barnevernetjenestene totalt er redusert med 11,1 % siste år, mens antall sendte rapporter som omhandler barn i Bergen er redusert med 10,5 %. Rundt 60 % av barn og ungdom som Barnevernvakten kom i kontakt med i 2010 var nye personer. Figur 6: Type problem registrert ved barnet/ungdommen som Barnevernvakten har vært i kontakt med (verdi = antall saker registrert): 350 300 250 200 150 100 50 0 Varetektsfengsling 4 1 4 1 4 Fyllarrest 32 25 17 10 4 Alkoholsaker 112 101 78 62 61 Narkotikasaker 81 70 56 85 75 Kriminialtiet 223 257 284 321 318 Psykiatri 53 41 47 57 56 Vold og trusler 60 69 73 58 95 Kilde: Barnevernvakten 2006 2007 2008 2009 2010 8
Mens det er en kraftig nedgang i antall saker som omhandler fyllearrest og alkohol i perioden ser vi en økning i antall saker som gjelder ungdomskriminalitet samt utøvelse av vold og trusler. Figur 7: Antall gjennomførte undersøkelser og resultater av undersøkelsene 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gjennomførte undersøkelser 1049 1181 1244 1479 1556 1563 Nye vedtak etter undersøkelse 535 663 619 699 721 651 Henlagte undersøkelser 514 518 625 780 835 912 Kilde: Statusrapport til fylkesmannen Antall gjennomførte undersøkelser har holdt seg stabilt fra 2009 til 2010. Færre barn fikk vedtak etter undersøkelse i 2010. Sammenlignet med 2009 er nedgangen på 9,7 %. I 2010 ble 58,3 % av undersøkelsene henlagt uten tiltak. Dette er den høyeste prosenten på henlagte undersøkelser målt i 6-årsperioden. Figur 8: Antall barn med tiltak i løpet av året Antall barn totalt med tiltak i løpet av året, og fordeling av disse på f. 251 og f. 252 3000 2500 2000 1500 1000 500 Barn med tiltak i løpet av året Barn med tiltak i familien (251) Barn med tlitak utenfor familien (252) 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2095 2205 2242 2466 2442 2599 1363 1395 1496 1606 1657 1698 732 810 746 800 785 901 Kilde: KOSTRA Antall barn med barnevernstiltak i løpet av året økte med 6,4 % fra 2009 til 2010. 9
Antall barn med tiltak i familien økte med 2,5 % mens antall barn med tiltak utenfor familien økte med 14,8 %. NB! Denne tabellen viser antall barn som har tiltak i løpet av året, mens tabellen under punkt 2.3.1 viser status pr dato. Dette innebærer at denne tabellen har med barn som har gått ut av tiltak i løpet av året og barn som har skiftet tiltak fra hjelpetiltak i familien til tiltak utenfor familien i løpet av året. Vurdering / konklusjon brukergruppen I 6-årsperioden har det vært en kraftig økning i antall meldinger til barneverntjenesten. Størst var økningen fra 2007-2008 med 16,8 % mens økningen fra 2009-2010 var på 10,2 %. Utviklingen i perioden indikerer økt engasjement og kompetanse i befolkningen knyttet til barns behov og rettigheter for gode og trygge oppvekstvilkår. Utviklingen kan også være et tegn på at barnevernets rolle og samfunnsmandat har fått økt legitimitet, og at tjenesten har blitt mer tydelig og lettere tilgjengelig gjennom barnevernets deltakelse i ulike former for informasjonsvirksomhet og tverretatlig samarbeid. Andel henlagte meldinger og undersøkelser økte i 2010. Dette kan være en indikasjon på at barnevernet har foretatt en avgrensing / terskelendring i forhold til type saker, eller hvor stor grad av bekymring som må være tilstede, før kriteriene for å iverksette undersøkelser eller tiltak med hjemmel i barnevernloven er innfridd. Spørsmål knyttet til eventuell praksisendring må følges opp videre i nær dialog med barnevernet og med effektiviseringsnettverket. 2.3 Tjenesten 2.3.1 Barnevernstiltak I de følgende tabellene vil det ikke bli presentert tall som bygger på arbeidet i løpet av året. Det tas utgangspunkt i den aktuelle situasjonen pr. 31.12. Tiltak som er avsluttet telles ikke med. Denne statistikken gir et godt bilde av tjenestetilbudet til enhver tid. Dersom barn og unge får raskere hjelp, og barnevernet har virkemidler/tiltak som gir ønsket effekt, vil ikke økning i antall meldinger og undersøkelser gi så store konsekvenser for den samlede arbeidsmengden og kostnadene i barneverntjenesten. Figur 9: Totalt antall barn med tiltak pr. 31.12, og fordeling av antall barn med tiltak på funksjon 251 (tiltak i familien) og 252 (tiltak utenfor familien) Totalt antall barn med tiltak pr. 31.12, og fordeling av antall barn med tiltak på funksjon 251 (tiltak i familien) og 252 (tiltak utenfor familien) 2500 2000 1500 1000 500 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Barn med tiltak utenfor familien 530 579 548 565 615 663 Barn med tiltak i familien 1147 1149 1183 1327 1405 1250 Kilde: Statusrapport til fylkesmannen 10
Totalt antall barn med tiltak pr. 31.12 ble redusert med 5,3 % (107 færre barn) fra 2009 til 2010. Antall barn med tiltak i familien pr. 31.12 ble redusert med 11 % mens antall barn med tiltak utenfor familien økte med 4,9 %, ekskludert økning i antall enslige mindreårige, jf. tabell 5 på side 13. Den totale økningen inkludert enslige mindreårige er på 7,8 % Hjelpetiltak i hjemmet: Bergen kommune har som strategi å utvikle en differensiert tiltakskjede for barn og familier. Utenom de tradisjonelle tiltakene som støttekontakt, besøkshjem, barnehageplass og lignende, er det de siste årene etablert flere tilbud om hjembasert foreldreveiledning, behandling og oppfølging av barn, samt utprøving av nye metoder i arbeidet. Denne utviklingen har pågått både i Bergen kommune og innenfor det statlige barnevernet sitt tiltaksapparat. I styringskortet er det valgt å måle bruk av utviklingsstøttende hjelpetiltak som kvalitetsindikatorer for om barnevernets tiltak bidrar til å skape en positiv endring og utvikling for barnet og familien. Mål for 2010 om å tilby utviklingsstøttende tiltak for minimum 35 % av alle barn med hjelpetiltak i familien ble nådd. Etablering av kommunale senter for familieveiledning I januar 2010 åpnet kommunen fire sentre for familieveiledning med til sammen 38,5 stillinger. Hvert senter tilbyr tiltak til to barnverntjenester, men kan også samarbeide på tvers når det gjelder å tilpasse kompetanse i forhold til familiens ulike behov. Lokalisering av sentrene og antall stillinger er fordelt på følgende måte: Tabell 4: Lokalisering og bemanning av sentre for familieveiledning Senter for: Lokalisering Bemanning Arna og Åsane Åsane 7,5 stillinger Bergenhus og Årstad Bergen sentrum 12 stillinger Fana og Ytrebygda Nesttun 10 stillinger Fyllingsdalen og Laksevåg Loddefjord 9 stillinger Sentrene er finansiert med midler etter avvikling av avtale om drift av 2 familiesenter i samarbeid med BUF-etat (9.5 mill.) og samlokalisering av 20 veilederstillinger som allerede var omstilt innenfor barnevernets budsjett. Sentrene hadde i 2010 et netto driftsresultat på 21,3 mill. I 2010 var det satt som mål at sentrene skulle dekke 25 % av barnevernets totale behov for hjelpetiltak i familien. Sentrene oppnådd et samlet resultat på 24 % som anses som svært godt tatt i betraktning av at 2010 var første driftsår og at sentrene var under oppbygging. Plassering av barn utenfor hjemmet: Barn skal fortrinnsvis få hjelp ved å iverksette tiltak i familien. Barn som imidlertid ikke får dekket sine omsorgsbehov hjemme, skal tilbys kvalitative og gode plasseringstilbud. Bergen har som mål at barn som må vokse opp utenfor familien skal fortrinnsvis vokse opp i et trygt og godt fosterhjem. 11
Det er ulike årsaker til at barn må plasseres utenfor familien. Plasseringene kan inndeles i følgende kategorier: Barn under offentlig omsorg. Bakgrunnen for vedtakene er svikt i foreldres omsorgsevne. Vedtak fattes av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Plassering brukt som et frivillig hjelpetiltak hvor familiene og barneverntjenesten er enige om at dette er nødvendig i en spesiell situasjon og for en gitt periode. Vedtak fattes av barneverntjenestens leder. Plassering og tilbakeholdelse av ungdom i institusjon - uten eget samtykke. Bakgrunnen for vedtakene er ungdommens store adferdsproblemer. Vedtak fattes av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Akutte/midlertidige situasjoner hvor barnet står uten tilstrekkelig omsorg fra sine foreldre. Vedtak fattes av barneverntjenestens leder og dersom det skjer mot foreldres/ungdoms vilje skal Fylkesnemnda godkjenne vedtaket inne 48 timer. Figur 10: Tiltaksprofil antall barn plassert fordelt på plasseringshjemmel, pr. 31.12 450 400 350 300 Frivillig plassering (hjelpetiltak) Under omsorg 315 331 330 Atferd (ikke under omsorg Midlertige plasseringer (akutt/krise) 341 387 401 250 200 150 173 212 169 154 169 189 100 50 0 23 18 20 27 20 27 32 37 23 33 23 23 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Statusrapport til fylkesmannen De fleste barn som er plassert utenfor familien er under offentlig omsorg, og det er denne gruppen som har økt mest i 6-årsperioden. Det er ikke store endringer for plasseringer som gjelder frivillige plasseringer, omfattende atferdsproblemer, eller akuttplasseringer. Bruk av fosterhjem: I styringskortet er det valgt å holde et spesielt fokus på tilbudet til barna som er under offentlige omsorg. Det er et mål at over 90 % av disse barna skal bo i fosterhjem. I 2010 bodde 92 % av disse barna i fosterhjem. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Bergenhus barneverntjeneste har et byomfattende ansvar for utredning og bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Barneverntjenesten følger bystyrets vedtak om bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Mens det i 2010 ble bosatt 27 nye barn og unge har Bergen kommune sagt seg villig til å bosette 20 enslige mindreårige i løpet av innværende år. Barna tilbys tiltak i form av bofellesskap med døgnkontinuerlig miljøoppfølging, fosterhjem, institusjon eller oppfølging i egen bolig. Alle barneverntiltak til denne brukergruppen føres på KOSTRA funksjon 252 tiltak utenfor familien. 12
I 2010 inngikk Bergen avtale med BUF-etat, Region Vest om overtakelse av barnevernsinstitusjonen Bergen senter for minoritetsungdom med virkning fra 1.1.2011. Formålet med overtakelsen fra kommunens side er å bidra til en større helhet i kommunens arbeid med enslige mindreårige både når det gjelder bosetting og integrering, mens formålet for BUF-etat er å frigjøre ressurser til utvikling av sitt øvrige tiltaksapparat. Målgruppen for institusjonen er enslige mindreårige flyktninger i alderen 15 til 18 år. Institusjonene har til sammen 11 plasser og er organisert som en avdeling under Bergenhus barneverntjeneste. Drift av institusjonen finansieres i sin helhet av statlige overføringer. Ordningen administreres av BUF-etat og utbetales etter refusjonskrav fra kommunen. Tabell 5: Antall barn (bosatt som enslige mindreårige) med barnevernstiltak pr. 31.12 2008 2009 2010 Barn og unge med tiltak pr. 31.12 Av disse med fosterhjem eller institusjon som tiltak Kilde: Statusrapport til Fylkesmannen Ettervern tiltak for målgruppen ungdom i alderen 18-23 år Et godt ettervern skal ivareta ungdoms behov for kontinuitet og gode overganger til livet som voksen. Det viktig å sikre ungdom et godt ettervern gjennom et godt samarbeid med NAV og oppfølgingstjenestene for videregående skoler (OT/PPT). Videreføring av barneverntiltak etter fylte 18 år forutsetter eget samtykke fra ungdommen. Tabell 6: Antall ungdom med barnevernstiltak pr. 31.12, inkludert ungdom bosatt som enslige mindreårige 2008 2009 2010 Ungdom 18-23 med tiltak Av disse med fosterhjem som tiltak Andel ungdom 18-23 år med tiltak i % av alle barn med tiltak 7,1 8,4 9,3 Kilde: Statusrapport til Fylkesmannen Bruk av ettervern I styringskortet er det valgt å holde et spesielt fokus på ettervern til ungdom som tidligere har vært under offentlig omsorgen. Det er et mål at over 90 % ønsker et videre samarbeid med barnevernet om hjelpetiltak etter fylte 18 år. I 2010 fylte 32 barn under omsorg 18 år. Av disse ønsket 31 ungdommer (97 %) videre hjelpetiltak fra barnevernet. Samtlige av disse fikk innvilget ettervern fra barnevernet i tråd med egen søknad. Om ettervern Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte i juni ut nytt rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 år som følge siste de siste lovendringene. Endringene innebærer at barnevernets ansvar for ungdom over 18 år styrkes. Nå fastslår loven at opphør av tiltak ved fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. 4-1. 39 23 70 50 134 50 88 32 169 59 178 62 13
Andre tjenester - Barnevernvakt Barnevernvakten skal sikre døgnkontinuerlig beredskap for å trygge barn i krise. Barnevernvakten gir også tjenester til Fjell, Sund, Øygarden, Askøy og Os etter avtale om vaktsamarbeid i helger, helge- og høytidsdager og dagene før disse. Figur 11: Antall akuttplasseringer og kontrollbesøk (tilsyn) i hjemmet 250 234 Antall barn akuttplassert av barnevernvakten Antall barn der barnevernvakten har bistått med plassering Antall gjennomførte kontrollbesøk i hjemmet 217 200 184 150 163 155 100 78 82 72 77 67 50 0 20 21 22 9 6 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Barnevernvakten Vurdering / konklusjon: Det er et mål å styrke det forebyggende tiltaksarbeidet ved blant annet å tilby omfattende familie- og nærmiljøbaserte forebyggende tiltak. Mål om andel av slike tiltak i forhold til totalt antall barn med hjelpetiltak er nådd. Dette innebærer at barneverntjenesten har utvidet sitt tjenestetilbud til barn, unge og deres familier, og at de nye tiltakene benyttes i større grad enn tidligere. Sammenstilling av dekningsgraden i KOSTA og dekningsgraden i styringskortet viser at flere barn får hjelp av barnevernet i løpet av året, men at tiltakene er av kortere varighet. Dette indikerer at både effektiviteten og produktiviteten i barnevernet er økt. Resultatene må ses både i sammenheng med barnevernets satsing på arbeid med tiltaksplaner og evaluering, samt økt tilgang på nye tiltak som skal hjelpe barn og foreldre til å oppnå den utvikling som er nødvendig for at barns behov for langvarige barneverntiltak reduseres. Kommunens overtakelse av drift for familieveiledningssentrene har gitt svært gode resultater når det gjelder effektivitet og produktivitet. Sammenlignet med siste ordinære driftsår for familiesentrene i statlig regi (2008) har barnevernet fått økt tilgang på plasser ved familiesentrene etter kommunal overtakelse. Familiesentrene dekker etter første kvartal i år 29 % av barnevernets totale behov for hjelpetiltak i familien. Siden kommunal overtakelse har den gjennomsnittlige tiltakslengden ved familiesentrene blitt redusert med 3-4 måneder. Kortere tiltakslengde for det enkelte barn betyr at familiesentrene nå kan tilby flere barn og foreldre tiltak i løpet året enn tidligere. Vi ser imidlertid at antall barn som pr. dato har tiltak utenfor familier er økt. Selv om økningen delvis skyldes bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger, så må den videre fordelingen av antall barn med tiltak i og utenfor familien følges tett opp. 14
Når det gjelder barn med tiltak utenfor familien viser statistikken at målet om andel barn under omsorg som er bosatt i fosterhjem er nådd. Det samme gjelder mål til bruk av ettervern. Det er oppmerksomhet på bruk av midlertidige plasseringer. Slike plasseringer er i de fleste tilfeller helt nødvendige, men av hensyn til barnets behov for forutsigbarhet og stabilitet bør det arbeides målrettet og i et mer langsiktig perspektiv. Økt innsats på å avdekke vold og overgrep mot barn aktualiserer bruk av akuttplassering i situasjoner hvor barn trenger midlertidig skjerming når forholdene avdekkes og evt. politianmeldes. Det foretas alltid en sikkerhets- og risikovurdering av barnets situasjon og mulighet for nye overgrep i slike saker. I tråd med sentrale føringer må barnevernet i større grad vurdere adopsjon som en varig løsning for barn som er under offentlig omsorg. 2.3.2 Tjenestekvalitet Mål: Barneverntjenesten skal yte tjenester i tråd med lover og forskrifter. Det skal ikke være avvik i barneverntjenestens saksbehandling når det gjelder krav i lov og forskrifter. Krav og resultater: Meldinger skal gjennomgås innen 7 dager. Barneverntjenesten overholdt lovpålagt tidsfrist for gjennomgang av meldinger i 98,7 % av innkomne meldinger. Melding til barneverntjenesten skal undersøkes innen 3 måneder. I særlige tilfeller kan fristen være 6 måneder. Barneverntjenesten gjennomførte 64,6 % av undersøkelsene innen 3 måneder (4,6 % flere enn i 2009) mens 4,7 % av undersøkelsene ble avsluttet etter 6 månedsfristen (1,8 % færre enn i 2009). Alle barn som har hjelpetiltak fra barneverntjenesten skal ha tiltaksplan og alle barn som er under omsorg skal ha en omsorgsplan, eventuelt en foreløpig omsorgsplan. 92 % av barn med hjelpetiltak hadde tiltaksplan pr. 31.12.10. 97 % av barn under omsorg hadde omsorgsplan eller foreløpig omsorgsplan pr. 31.12.10. Om evaluering av tiltaksplaner På vegne av Bergen kommune deltar Laksevåg barneverntjeneste sammen med blant annet Oslo og Trondheim kommune i et prosjekt ledet av KS for å styrke kvaliteten på tiltaksplaner som verktøy for evaluering. Når det iverksettes et hjelpetiltak skal barneverntjenesten følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene for å vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig og blir derfor en kritisk faktor for å sikre at barn får rett hjelp til rett tid. Alle fosterbarn under 18 år skal ha tilsynsfører som gjennomfører 4 tilsynsbesøk i året (eventuelt har vedtak om 2 tilsynsbesøk). 93 % av barna som kommunen hadde tilsynsansvar for pr. 31.12.10, hadde oppnevnt egen tilsynsfører. 83,6 % av barna fikk tilsynsbesøk i henhold til gitte krav i 2010. Om tilsynsførerordningen Det skal føres tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får 15
tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Barnevernet i fosterhjemskommunen 1 har ansvar for at det blir ført tilsyn. Barnevernet i fosterhjemskommunen og omsorgskommunen 2 kan inngå avtale om at barneverntjenesten i omsorgskommunen skal ha ansvaret for at det føres tilsyn. I retningslinjene for fosterhjem fremgår det at BUF-etat har ansvar for at det jevnlig holdes opplæringskurs for både nye og erfarne tilsynsførere mens kommunen bør ha ansvar for at tilsynsfører gis nødvendig veiledning enten individuelt eller i gruppe. God opplæring og veiledning er en kritisk faktor for utvikling av tilsynsførers rolleforståelse samt tilsynsførers evne til å gjøre selvstendige og gode skriftlige vurderinger i rapportene som skal leveres barnevernet etter hvert tilsynsbesøk. Vurdering / konklusjon: Barneverntjenesten gjennomførte i 2010 flere undersøkelser innen 3 måneder enn året før. Samtidig ble færre undersøkelser avsluttet etter 6 måneders fristens utløp. Dette er en positiv utvikling i retning av mål for 2011 om at 85 % av undersøkelsene skal gjennomføres innen 3 måneder. Byrådet har hatt stor oppmerksomhet på å lukke avvik knyttet til tiltaksplaner i alle saker. Avvik knyttet til dette lovkravet er nå kraftig forbedret. Tiltaksplanen er det viktigste grunnlaget for at det arbeides målrettet og metodisk i hver sak. Arbeid med tiltaksplaner skal også bidra til en mer åpen og inkluderende praksis med vekt på at samarbeidet med familien og andre involverte instanser skal fungere på en god måte. Videre vil arbeid med evaluering av tiltaksplaner være et sentralt og viktig utviklingsområde for barneverntjenesten, både når det gjelder ivaretakelse av gitte lovkrav, og for å heve kvaliteten på barnevernets arbeid knyttet til målformulering og evaluering av resultater for det enkelte barn. Byrådet vil videre også rette oppmerksomhet mot å sikre alle barn under 18 år i fosterhjem får et godt faglig tilsyn i samsvar med gjeldende lovkrav og retningslinjer på området. 2.4 Økonomi Barneverntjenesten skal yte kostnadseffektive tjenester innenfor den økonomiske rammen. Innsatsen til forebyggende tiltak i hjem og nærmiljø skal økes slik at barns behov for tiltak utenfor familien reduseres. Den største utfordringen i 2010 har vært å stabilisere kostnadsnivået i barneverntjenesten samtidig med økt dekningsgrad og utvikling av tiltakskjeden. I styringssystemet holdes det fokus både på budsjettutvikling og profiler på kostnadsfordeling mellom de tre KOSTRA funksjonsområdene; 244 barnevernadministrasjon, 251 tiltak i familien og 252 tiltak utenfor familien. 1 Kommunen der fosterhjemmet er lokalisert. 2 Kommunen har som det offentliges ansvar for omsorgen etter vedtak fattet av Fylkesnemnda. 16
Figur 12: Netto driftsutgiftene for barnevernet i perioden 2005 2010 Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 292849 296475 317714 343814 389090 404163 Figur 13: Kostnadsutvikling fordelt på funksjonsområdenes nettodriftsutgifter (millioner) Netto driftsutgifter 244 - barnevernsadministrasjon Netto driftsutgifter 251 - tiltak i opprinnelig familie Netto driftsutgifter 252 - tiltak utenfor opprinnelig familie 201970 181904 164487 153263 153121 145462 132617 128117 122326 104533 94909 89038 74569 74076 56104 60060 57001 50548 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til barnevern økte med 3,9 % fra 2009 2010. Dette er de totale utgiftene knyttet til barnevernet. I 6-årsperioden har økningen vært på 38 %. Den kraftige veksten fra 2008-2009 i netto driftsutgifter til funksjon 251 (tiltak i familien) er stabilisert, og for første gang i perioden er det en nedgang i netto driftsutgifter til funksjon 244 (barnevernadministrasjon) tilsvarende 3,4 %. Vurdering /konklusjon: I 2010 har det vært en økning i antall barn med tiltak utenfor familien (f. 252) både målt i løpet av året og målt pr. 31.12 sammenlignet med antall barn med tiltak i familien (f. 251). Denne utviklingen gjenspeiles i fordelingen av netto driftsutgifter mellom de tre KOSTRA funksjonene. De viktigste kostnadsdriverne for barnevernet er dekningsgrad, tiltakslengde og tiltakskostnader. Etablering av familiesentrene som nå dekker 29 % av barnevernets behov for tiltak i familien har gitt barnevernet bedre styring over kostnadene for tiltak på f. 251. Når det gjelder kostnader knyttet til barn som plasseres utenfor familien, er det flere faktorer som 17
driver kostnadene opp, herunder kommunale egenandeler og omfang og kostnader på forsterkningstiltak i fosterhjem. Kommunale egenandeler for kjøp av statlige institusjonstiltak har dessuten økt mer enn konsumprisindeksen hver år siden 2004. 2.5 Medarbeiderperspektiv Mål: Barneverntjenesten skal ha kvalifiserte og stabile medarbeidere. Resultater: Bergen benytter en arbeidsmiljøundersøkelse utarbeidet av KS og effektiviseringsnettverkene for å måle om arbeidsmiljøet er tilfredsstillende. På spørsmålet om alt i alt hvor tilfreds er du med arbeidssituasjonen oppnådde barneverntjenesten en score på 4,4 poeng på en skala fra 1 6. Dette var samme resultat som i 2009. Målet var å oppnå en snittscore på 4,5 eller bedre. Barneverntjenesten hadde et nærvær på 89,6 % pr. februar i år. Turn-over i barneverntjenesten skal ikke overstige 10 % av total antall ansatte i fagstillinger. I 2010 hadde barnevernet "turn-over" på 9,3 % i fagstillingene mot 4,5 % i 2009. 75 % av de ansatte i fagstillinger skal ha videreutdanning innen barnevern, sosialfaglig metode eller beslektede områder. Ved siste måling (31.12.10) hadde 47,2 % av ansatte i fagstillinger relevant videreutdanning mot 57 % i 2009. Øremerkete statlige midler til kommunalt barnevern i 2011 I tråd med Byrådssak 1004/11 fremmet Bergen kommune søknad om midler til 30 nye stillinger samt 3,55 mill til kompetansehevende og kompetanseutviklende tiltak. Bergen fikk innvilget midler til 18 nye stillinger mens søknad om kompetansemidler ble innvilget i sin helhet. Gjennomførte kompetansetiltak Bergen kommune utlyste i 2010 konkurranse om kjøp av videreutdanning i barnevern tilsvarende 30 studiepoeng. Det ble inngått avtale med Høgskolen i Bergen om levering av 30 studieplasser i 2011 med opsjon på ytterligere 30 studieplasser i 2012. Videreutdanningen finansieres av det statlig øremerkete kompetansetilskuddet, se over. I 2010 ble det gjennomført en omfattende opplæring i bruk av mal for utredning av barn i risiko. Alle ansatte med oppgaver knyttet til barnevernets forvaltningsmessige oppgaver deltok på opplæringen. Opplæringen ble gitt av Øyvind Kvello, førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved NTNU, som har utarbeidet malen. Vurdering / konklusjon: Hovedmålsettingen med satsingen på kommunalt barnevern i 2011 har vært å styrke kapasiteten og kompetansen. Økte personalressurser skal derfor rettes inn mot tiltak som bidrar til å kvalitetsutvikle tjenesten samt redusere antall saker/arbeidsbelastningen for de ansatte. En antar at satsingen vil kunne gi positive resultater i forhold til ansattes tilfredshet, nærværsprosent og redusere antallet som søker seg bort fra kommunalt barnevernsarbeid. Grunnkompetansen i barneverntjenesten er tilfredsstillende, men da barnevern er et svært komplisert fagfelt er det ønskelig med høyere kompetanse knyttet til fagstillingene i form av videreutdanninger og opplæring i kunnskapsbaserte metoder og programmer. Inngåtte avtale med HiB om levering av videreutdanning til 30 ansatte (eventuelt totalt 60 ansatte) vil bidra til at barnevernet kan nå mål om andel fagstillinger med videreutdanning. Satsing på 18
opplæring i utredningsmal for barn i risiko har gitt ansatte et nyttig verktøy til bruk i svært kompliserte saker. 3. Tverretatlig samarbeid Barnevernet skal videreutvikle det tverretatlig forebyggende samarbeidet og bidra til koordinerte tjenester til barn med sammensatte behov. I tillegg skal tjenesten arbeide med å bedre informasjonen til både brukere, samarbeidsparter og samfunnet for øvrig. Samarbeid i enkeltsaker er et område som har blitt sterkt fokusert på fra brukere, samarbeidsparter, fra tjenesten selv og ikke minst fra politisk hold. Revisjonen i Bergen gjennomførte i 2004 forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager", jfr. sakene 57/04 og 262/04. Bystyret vedtok senere Kommunikasjons- og samhandlingsplan for barnevernet, jfr. sak 188/04. Planen er senere rullert, jfr. sak 228/08. I tråd med føringer fra disse bystyresakene har tjenesten hatt fokus på utvikling av samarbeid med andre offentlige instanser. Status for tverretatlig samarbeid: Barneverntjenestene deltar i formaliserte samarbeidsforum med skoler, barnehager, PPT, helsestasjoner, psykiatri og politi. I tillegg kommer deltakelse i ansvarsgrupper knyttet til enkeltsaker hvor det er behov for koordinert innsats fra flere instanser. I alle bydelene er det etablert tverretatlige / tverrfaglige konsultasjonsteam for håndtering av bekymringer eller konkrete episoder hvor barn utsettes for seksuelle overgrep, vold eller er vitne til vold i familien. Teamenes mandat er å vurdere enkeltsaker med tanke på hvilken situasjon barnet befinner seg i, hva som bør gjøres i saken herunder foreta en risikovurdering med tanke på mulige akuttinngrep / akuttiltak overfor barnet / familien samt fordele ansvar i forhold til videre arbeid med barnet / familien. I teamene sitter faste representanter fra barneverntjeneste, BUP, kommunal helsetjeneste og barnevernvakten. Personell eller andre som gjennom sitt arbeid opplever en bekymring for at barn lever i en vanskelig situasjon, kan møte i teamet for drøfting av sin bekymring for barnet. I spesielle tilfeller kan teamene styrkes med annet personell. I 2006 ble det startet måling av konsultasjonsteamenes aktivitet. Tabell 7: Antall barn som har fått sin sak behandlet i konsultasjonsteamene 2006 2007 2008 2009 2010 Antall barn 151 161 205 207 243 Kilde: Barneverntjenestene Kommunen har fortsatt utfordringer knyttet til saker hvor psykisk sykdom er årsaken til at barn må plasseres utenfor familien. Enkeltsakene finner sin løsning i et samarbeid, og omsorgsdelen løses som oftest ved styrking av en barnevernsinstitusjon eller et fosterhjem slik at disse kan ta hånd om barnet. Tiltakene etter sosialtjenesteloven for barn og unge med psykiske lidelser er ikke tilstrekkelig utbygget. Dette gjelder i første rekke ulike avlastningsordninger, foreldreveiledning og lignende. Barnevernets tiltaksapparat er bedre utbygget og tiltak blir derfor i flere saker ytt fra barneverntjenesten. Generelt sett vurderes samarbeidet mellom barneverntjenestene og BUP (barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker) godt i enkeltsaker. 19
I tråd med Bystyresak 11/11 etableres det nå en ny Etat for barn og familier som skal være i drift fra 1. juli. Etaten får ansvar for helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helse for barn og unge, barneverntjenester, utekontakt og samarbeidet om det kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT). Etaten etableres for å få bedre samordning, styring og kontroll over tiltaksutvikling og kostnadsnivå. Etatsstyring vil også gi et bedre grunnlag for felles overordnet forankring av hjelpetjenestetilbudet for barn, unge og familier. Det vil ligge et betydelig koordineringsansvar i etaten for å sikre avtaler opp mot tjenestetilbud fra tilgrensende områder, herunder barnehager, skoler, PPT og de øvrige etatene etablert under Byrådsavdeling helse og inkludering. 4. Samarbeid med BUF-etat Det er et overordnet mål at barn som ikke får dekket sine omsorgsbehov i familien skal tilbys kvalitativt gode plasseringstilbud som er tilpasset det enkelte barns behov. Tilgang på gode og differensierte plasseringstiltak fra BUF-etat er en kritisk faktor for måloppnåelse på dette området. I 2010 tok KS initiativ til å få laget en overordnet samhandlingsavtale mellom BUF-etat og de 22 kommunene som tilhører Fagteam Bergen sitt geografiske ansvarsområde. Byrådsavdeling for helse og inkludering deltok aktivt i arbeidet. Byrådet behandlet forslag til avtale på møte den 24. februar og vedtok å slutte seg til avtalen. Avtalen vil kunne gi et godt grunnlag for fremtidig samarbeid mellom kommunene og BUF-etat innenfor strategiske områder som tjenesteutvikling, arbeidsprosser og kompetanse. Bergen kommune har i 2009 og 2010 hatt et godt samarbeid med BUF-etat når det gjelder avvikling av avtale om drift av DUE og familiesentrene, samt overtakelse av institusjonen, Bergen senter for minoritetsungdom.. Vurdering / konklusjon: Siden forvaltningsreformen trådte i kraft har BUF-etat Region vest gjennomført omstillinger i egen tiltakskjede. Den mest sentrale føringen har vært omstilling til økt bruk av fosterhjem i stedet for institusjon. Mål om at flere barn skal få tilbud om et familiebasert tiltak i stedet for institusjon, er i tråd med kommunens egne faglige mål. Kommunen har likevel stilt spørsmål til denne strategien knyttet til om BUF-etat kan greie å rekruttere et tilstrekkelig antall fosterhjem i forhold til barnevernets behov, og om det sterke fokuset på familiebaserte tiltak blir for ensidig i forhold til å sikre en tilstrekkelig differensiert tiltakskjede som kan matche de ulike behovene i målgruppen. For kommunen vil flere barn i fosterhjem føre til økt press på barnevernet da flere barn skal ha tilsyn i fosterhjem, og flere fosterhjem med kommunal oppdragsavtale skal følges opp i henhold til gitte lovkrav. En antar at flere fosterhjem også vil ha behov for mer omfattende og differensierte forsterkningstiltak for å kunne håndtere barn som tidligere var i målgruppen for institusjonstiltak. Kommunen må i dag søke BUF-etat om refusjon av utgifter til de forsterkningstiltakene som barnevernet vurderer er nødvendig. Dagens ordning knyttet til søknader om refusjon og behandling av refusjonskrav vurderes som tungvindt og byråkratisk. For Bergen beløper refusjon av forsterkningstiltak seg årlig til i overkant av 12 mill (regnskap 2010), og er derfor en kritisk faktor for barnevernets økonomiske resultat. Barneverntjenesten opplever i tillegg at BUF-etat har innført en mer restriktiv praksis når det gjelder refusjon av utgifter til fosterhjemsplasserte barn med nedsatt funksjonsnivå. Bergen kommune har i ulike 20
sammenhenger tatt opp at denne praksisen i mange tilfeller ikke er i tråd med kommunens egen lovforståelse, og at eventuelle uenigheter kan føre til ustabilitet i tjenestetilbudet til en svært sårbar gruppe barn. Byrådet vil arbeide aktivt overfor sentrale myndigheter for å endre dagens regelverk knyttet til refusjon av utgifter til forsterkningstiltak i fosterhjem. Barnevernet må selv få råderett over tjenesteutvikling til fosterhjem med kommunal oppdragsavtale med den konsekvens at statlige midler som i dag ytes som refusjon overføres til kommunen. BUF-etat Region Vest har hatt utfordringer knyttet til innsparingskrav og spørsmål knyttet til en høyere dekningsgrad i forhold til landets øvrige regioner. Erfaringene viser at denne situasjonen har vanskeliggjort et samarbeid om langsiktig tjenesteutvikling i et forebyggende perspektiv, og at kommunen har blitt sårbar i forhold til BUF-etat sine fortløpende prioriteringer av oppgaver som ikke ligger innenfor etatens lovpålagte bistandsplikt til kommunene. Det vises i denne forbindelse til oppsigelse av samarbeidsavtale om hybeltiltaket DUE, Årstad familiesenter og Bergen familiesenter Sør. Erfaringene har vist at barnevernet er i stand til å videreutvikle tiltak som tidligere har vært drevet i statlig regi på en god måte. En ser behov for å sikre bedre styring og samordning av kommunens tjenesteutvikling i et forebyggende og langsiktig perspektiv for å nå barnevernets overordnete målsettinger. Byrådet vil på denne bakgrunn fremme søknad om å overta alle statlige barneverntiltak som gjelder hjelpetiltak i familien, drift av barn- og foreldresenter, akutt/krise arbeid, herunder beredskapshjem, statlige familiehjem og støttefunksjoner til fosterhjem. Når det gjelder overtakelse av barneverninstitusjoner vil Byrådet avvente resultatene etter evaluering av forvaltningsreformen som ferdigstilles våren 2012. 5 Oppsummering og valg av strategier for videreutvikling av barnevernet Barnevernets største utfordring i 2010 har vært å håndtere den økte etterspørselen etter tjenester. Antall meldinger til barnevernet økte med 10,2 % og antall barn med tiltak i løpet av økte fra 4,4 % til 4, 6 % i 2010. Dekningsgraden i KOSTRA måles ut i fra antall barn med tiltak i løpet av året, mens dekningsgraden i styringskortet måles ut i fra antall barn med tiltak per dato. Mens dekningsgraden i KOSTRA økte i 2010 så viste dekningsgraden i styringskortet en svak nedgang. Dette betyr at barnevernet i 2010 har hjulpet flere barn i løpet av enn tidligere, men at tiltakene har vært av kortere varighet. Utviklingen indikerer at effektiviteten i barnevernets saksbehandling og tiltak har økt i 2010. Resultatet ses i sammenheng med satsing på tiltaksplaner og evaluering, samt utvikling av barnevernets tiltakskjede slik at flere familier kan tilbys hjelp av virksomme metoder som reduserer behovet for mer langvarige tiltak. Bergen har i dag et relativt omfattende barnevern sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i effektiviseringsnettverket. Bergen har en dekningsgrad som ligger 0,4 prosentpoeng over snittet for nettverket, men 0,1 prosentpoeng under Oslo. Tallene viser en nedgang i antall barn med tiltak i familien i 2010. Rapportering etter årets første kvartal viser en fortsatt nedgang i antall barn med tiltak i familien, mens det er en svak økning på antall barn med tiltak utenfor familien. Når andelen barn med tiltak utenfor familien øker på bekostning av andelen barn med tiltak i familien betyr det at Bergen nå har en tyngre og mer kostnadskrevende tiltaksprofil enn tidligere. 21