Byrådssak /12. Statusrapport for barnevernet i Bergen 2011 SARK

Transkript

1 Byrådssak /12 Statusrapport for barnevernet i Bergen 2011 MARO SARK Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernet i Bergen ved utgangen av I første del gjennomgås status for Bergen sammenlignet med Oslo, Trondheim og Stavanger med utgangspunkt i ASSS-nettverkets tjenesteprofil. I andre del gjennomgås status med utgangspunkt i vedtatt styringskort for barnevernet i Under gis et kort sammendrag av sentrale utviklingstrekk for barnevernet. Barnevernet har hatt en kraftig vekst i antall nye meldinger og undersøkelser siste 5 år. Terskler for inntak av nye saker har likevel vært rimelig konstant i perioden som indikerer en høy grad av konsistens i barnevernets faglige vurderinger uavhengig av press på tjenesten. Bergen har i dag et mer effektivt barnevern som hjelper flere barn med tiltak i familien i løpet av året enn tidligere. Utbygging av endringsfokuserte hjelpetiltak som tilbys i familieveiledningssentrene har gitt barnevernet en forutsigbar tilgang på kostnadseffektive tiltak av høy faglig kvalitet. Flere barn bor i tiltak utenfor opprinnelig familie enn tidligere. Veksten skyldes i hovedsak flere barn under offentlig omsorg og siste års økning i bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Utvikling i bruk av plasseringshjemler indikerer økt fokus på langsiktige og stabile omsorgsløsninger for barn som ikke kan vokse opp i sin opprinnelige familie. Tilnærmet samtlige barn under omsorg bor i et fosterhjemstiltak i tråd med kommunens mål og ambisjoner. Barn som plasseres i fosterhjem med kommunal avtale skal sikres stabilitet og kontinuitet under sin oppvekst. Dette oppnås ved å utvikle gode støtteordninger rundt fosterforeldre som skal utføre omsorgen tilsvarende ordninger som tilbys statlige familiehjem. Barnevernet ivaretar sitt ansvar for ettervern til ungdom etter fylte 18 år. Andelen ungdom år med tiltak utgjør 9 % av alle barn med tiltak pr Ut i fra mål om tidlig innsats og prioritering av gruppen mindre barn bør ikke andelen ungdom over 18 år i barnevernet vokse ytterligere. Dette må sikres gjennom hensiktsmessige samarbeidsstrukturer og gode overføringsrutiner mellom barnevernet og andre etater blant annet NAV. Vekst i nye undersøkelse har lagt press på barnevernets håndtering av undersøkelser innenfor lovens frister. Som følge av dette har utviklingen i 2011 ikke vært i tråd med kommunens ambisjoner for andel undersøkelser avsluttet innen 3 måneder. Barnevernets arbeid med lovpålagte planer er nærmest innfridd, mens lovkrav knyttet til oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem må kvalitetssikres ytterligere. Etter barnevernets rapportering til Fylkesmannen pr er det iverksatt tiltak for å rette opp avvik for barn i fosterhjem uten tilsynsfører. Resultatet er nå betydelig forbedret. Arbeid med rekruttering og oppfølging av tilsynsfører skal kvalitetssikres i Mulighetene for å ta i bruk ressursstyringssystemet RS i arbeidet med rekruttering og opplæring/veiledning av tilsynsfører i Bergen kommune skal vurderes. Systemet bør fungere som en «bank» som gir barnevernet oversikt over godkjente tilsynsførere som er ledig for nye oppdrag til enhver tid. 1

2 Produktivitet målt i brutto driftsutgifter pr barn i barnevern (enhetskostnader) viser at Bergen har en høyere produktivitet enn Oslo, Trondheim og Stavanger på områdene administrasjon og tiltak utenfor familien. På området tiltak i familien er produktiviteten marginalt lavere enn Oslo og Stavanger men, betydelig høyere enn Trondheim. Bergen fikk tildelt 18 stillinger av den øremerkete satsingen på kommunalt barnevern i (Bergen søkte om 30 stillinger). På grunn av veksten i meldinger og undersøkelser i 2011 har satsingen så langt ikke ført til færre saker pr årsverk i barnevernet i Bergen. Tildeling av øremerkete kompetansemidler er blant annet brukt til et skreddersydd videreutdanningstilbud i kommunalt barnevernsarbeid tilsvarende 30 studiepoeng. Etter utlyst konkurranse ble det inngått avtale med Høgskolen i Bergen om levering av videreutdanningen. I desember 2012 vil totalt 60 ansatte ha gjennomført utdanningen. Effekt av tiltaket er en økt andel ansatte med relevant videreutdanning. Færre ansatte i faste fagstillinger sluttet i barnevernet i 2011 sammenlignet med Nærværsprosenten er for lav slik at det fortsatt må arbeides med nærværsfremmende tiltak i barnevernet. Byråd for helse og omsorg henvendte seg i brev datert 6. juni 2011 til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om Bergen kommune sin interesse for å overta det Bufetat sine oppgaver. I svar fra tidligere statsråd Audun Lysbakken heter det blant annet: «Evalueringen av barnevernreformen skal sluttføres våren 2012, og departementet vil gi Stortinget sin vurdering av evalueringen og de konsekvenser som bør trekkes av den. Jeg ser det på denne bakgrunn som lite hensiktsmessig å vurdere nye forsøk med oppgavedifferensiering på barnevernområdet på det nåværende tidspunkt.». Byrådet vil fortsatt arbeide for at Bergen får et helhetlig ansvar for barnevernet i likhet med Oslo. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har ved behandling av «Melding om barnevernet» (sak 48/02) bedt om at det blir fremlagt årlige statusrapporter vedrørende barnevernsarbeidet i kommunen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for barnevernet i Bergen 2011 til orientering. 2. Bystyret slutter seg til følgende strategier for videreutvikling av barnevernet i Bergen: a. Videreutvikle det tverrfaglige arbeidet gjennom utvikling av gode samarbeidsmodeller og forebyggende tiltakskjeder. b. Styrke og videreutvikle barnevernets metodefaglige kompetanse med vekt på arbeid i meldings- og undersøkelsesfasen. c. Fortsette utbygging av senter for familieveiledning. d. Videreutvikle alternative tiltak til plassering av barn utenfor familie i kommunal regi. e. Videreutvikle støtteordningene rundt fosterforeldre med kommunal avtale. f. Styrke det kunnskapsbaserte barnevernet ved å etablere et kompetansesenter for barnevernet i kommunal regi etter modell for sykehjemmene og hjemmetjenestene. g. Barnevernlovens krav til oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem skal kvalitetssikres. Dato: 15. mai 2012 Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg 2

3 Saksutredning: For å gi et overordnet bilde av barnevernets virksomhet i Bergen gjennomgås her sentrale utviklingstrekk for tjenesten basert på tall fra KOSTRA, rapportering til Fylkesmannen på barnevernområdet og intern rapportering etter Barnevernet som fellesbetegnelse inkluderer her bydelenes barneverntjenester, Barnevernvakten og sentre for familieveiledning. Statusrapporten er disponert i tre hoveddeler. I første del gjennomgås sentrale utviklingstrekk og endringer knyttet til barnevernets inntak av nye saker (meldinger og undersøkelser), samt utvalgte indikatorer i barnevernets tjenesteprofil laget for ASSS-nettverket. I andre del gjennomgås resultat for indikatorene i barnevernets styringskort for I siste del gis et kort sammendrag og valg av fremtidige strategier for barnevernet. Del 1: Barnevernets tjenesteprofil (ASSS-nettverket) Bergen deltar i ASSS-nettverket som består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er nettverkets sekretariat. Hovedfokus for arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenligning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon av god kvalitet. Det er utviklet egen tjenesteprofil for barnevernet med styringsindikatorer som gir grunnlag for å sammenligne prioriteringer/behov, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader. I det følgende vil utvalgte styringsindikatorer fra barnevernets tjenesteprofil bli gjennomgått. Det er her valgt å foreta sammenligning med Oslo, Trondheim og Stavanger som sammen med Bergen utgjør de 4 største kommunene i nettverket. En gjør oppmerksom på at tall for 2011 som presenteres i tjenesteprofilen er foreløpige. Endelige KOSTRA tall vil foreligge medio juni. For å vise utvikling i omfang av nye saker til barnevernet presenteres innledningsvis tall for nye meldinger og undersøkelser. Indikatorer knyttet til barnevernets arbeid med meldinger inngår ikke i ASSS-nettverkets tjenesteprofil pr i dag. Barnevernets inntak nye meldinger, undersøkelser og tiltak Barn og foreldre kan selv henvende seg til barnevernet for råd og veiledning eller for å søke om tiltak etter lovens kapittel 4. I tillegg kan familiemedlemmer, andre private personer, frivillige lag og organisasjoner, samt offentlige instanser henvende seg til barnevernet for å melde fra om bekymring for barns omsorgssituasjon. Alle slike henvendelser registreres som en melding på det barnet som saken gjelder. Samtlige personer og instanser kan også henvende seg til Barnevernvakten utenom de lokale barneverntjenestene sine åpningstider. Barnevernvakten vurderer om innholdet i henvendelsene er av en slik art at det må sendes rapport til barneverntjenesten i bydelen der barnet bor for en nærmere vurdering og oppfølging. Alle slike rapporter fra Barnevernvakten registreres som en melding. Tabell 1 viser antall nye meldinger mottatt i 2011 og endring i % sammenlignet med 2010 og Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Antall nye meldinger % + 48 % Barneverntjenesten skal gjennomgå mottatte meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med en nærmere undersøkelse. Dersom barneverntjenesten beslutter å ikke iverksette en undersøkelse, skal meldingen henlegges. Tabell 2 viser andel henlagte meldinger i 2011 og endring i % sammenlignet med 2010 og

4 Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Andel henlagte meldinger 14 % - 5 % uendret I 2011 ble henleggelsesprosenten redusert med 5 % sammenlignet med i Det betyr at en større andel av meldingene ble vurdert i 2011 å falle innenfor lovens kriterier for en nærmere undersøkelse. Resultatet kan tyde på at meldingsinstansene har blitt mer treffsikre på hvilke saker som skal til barnevernet. Tabell 3 viser antall nye undersøkelser iverksatt i 2011 og endring i % sammenlignet med 2010 og Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn med undersøkelse % + 47 % Antall nye undersøkelser påvirkes først og fremst av antall nye meldinger men også av endringer i andel meldinger som henlegges etter meldingsgjennomgang. I 2011 er veksten i antall nye undersøkelser høyere enn veksten i antall nye meldinger sammenlignet med 2010 på grunn av reduksjonen i andel henlagte meldinger på 5 %. En undersøkelse konkluderes enten med tiltak fra barnevernet eller en henleggelse uten tiltak. Tabell 4 viser andel undersøkelser konkludert med tiltak fra barneverntjenesten i 2011 og endring i % sammenlignet med 2010 og 2007, her sammenlignet med Oslo, Trondheim og Stavanger. Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Bergen 46 % + 1 % - 5 % Oslo 42 % - 1 % - 5 % Trondheim 53 % + 6 % + 6 % Stavanger 51 % + 2 % - 6 % Kilde: KOSTRA Oppsummert viser tallene viser en kraftig vekst i antall nye meldinger sammenlignet med både 2010 og I 2011 henla barneverntjenesten 5 % færre meldinger enn i 2010 som førte til en høyere prosentvis vekst i nye undersøkelser i 2011 enn veksten i nye meldinger. Andelen undersøkelser som konkluderte med tiltak vurderes som relativ stabil i perioden og på tilsvarende nivå med de øvrige 3 byene. Dekningsgrader og tiltaksprofil En sentral strategi for barnevernet i Bergen har vært å yte tjenester til barn og unge og deres foreldre på en kvalitativ god og effektiv måte. Det har ikke vært barnevernets intensjon å utvide målgruppen, men å nå barn med behov for barneverntjenester så tidlig så mulig for å forebygge videre problemutvikling, og redusere barns behov for mer omfattende og inngripende tiltak. Dekningsgrader og tiltaksprofiler er indikatorer som speiler barnevernets måloppnåelse i forhold til barnebefolkningen generelt og brukergrupper spesielt. Tabell 5 viser andel barn av innbyggere 0-17 år med henholdsvis undersøkelse og barneverntiltak i løpet av året sammenlignet med Oslo, Trondheim og Stavanger. Enhet: prosent. 4

5 Bergen Oslo Trondheim Stavanger Andel barn med undersøkelser i ,5 3,8 2,7 2,5 Andel barn med barneverntiltak i ,6 4,6 3,3 3,3 Andel barn med tiltak utenfor familien i ,6 1,4 1,7 1,5 Kilde: KOSTRA Tabell 6 viser endringer i andel barn med undersøkelser og barneverntiltak i løpet av året fra 2007 til Enhet: prosent. Bergen Oslo Trondheim Stavanger Endring i andel barn med undersøkelser + 1,2 + 0,8 + 0,8-0,2 Endring i andel barn med barneverntiltak + 0,6 + 0,4-0,9-0,6 Kilde: KOSTRA Dekningsgradene viser at Bergen har et omfattende barnevern på samme nivå som Oslo. Siden 2007 har veksten i barn med undersøkelser og barn med barneverntiltak vært størst i Bergen. Trondheim og Stavanger har hatt en motsatt utvikling enn Bergen og Oslo når det gjelder barn med barneverntiltak i løpet av året. Stavanger har i tillegg en nedgang i barn med undersøkelser fra 2007 til Figur 1 viser antall barn med tiltak i løpet av året fordelt på tiltak i og utenfor hjemmet (tiltaksprofil) i 2011 og endring sammenlignet med Kilde: KOSTRA Tiltaksprofilen for barnevernet i Bergen og Oslo er stabil. Oslo har imidlertid en høyere andel barn med hjelpetiltak enn Bergen. I tillegg har barnevernet i Bergen en svak vridning på 3 % i retning flere barn med tiltak utenfor familien. Trondheim og Stavanger viser en mer markant utvikling i 5 års perioden i retning av en tyngre tiltaksprofil med færre barn som mottar hjelpetiltak, og flere barn som mottar tiltak utenfor familien. Dette bildet bekreftes også av tabellen som viser andel barn med tiltak utenfor familien i løpet av året av innbyggere 0-17 år. 5

6 Prioritering/behov Kommunens prioritering av barnevern måles i netto driftsutgifter til barnverntjenester pr innbygger 0-17 år. Prioritering i Bergen sammenlignes her med Oslo, Trondheim og Stavanger. Figur 2 viser prioritering av barneverntjenester i 2011 sammenlignet med Enhet: Kroner. Kilde: KOSTRA Bergen, Oslo og Trondheim prioriterte barneverntjenester på samme nivå i Sammenlignet med 2007 har veksten i netto driftsutgifter til barneverntjenester vært noe høyere i Bergen i forhold til de øvrige 3 byene. Produktivitet/enhetskostnader Barnevernets produktivitet måles i brutto driftsutgifter pr barn i barnevernet med undersøkelse eller tiltak i løpet av året (enhetskostnader). Det vil si at jo flere barn å fordele utgiftene på, desto lavere enhetskostnader. Jo lavere enhetskostnader, desto høyere anslås produktiviteten å være. Figur 3 viser brutto driftsutgifter pr barn i barnevernet i 2011 fordelt på utgifter til barnevernadministrasjon, tiltak i familien, og tiltak utenfor familien. Enhet: kroner. Kilde: KOSTRA Bergen har de laveste enhetskostnadene og dermed anslås en høyere produktivitet for område barnevernadministrasjon i 2011 enn de øvrige 3 byene. Tallene viser at Bergen også har de laveste enhetskostnadene for tiltak utenfor familien i Samtidig må resultatet ses i sammenheng med at 6

7 Bergen og Trondheim har en høyere dekningsgrad for barn med tiltak utenfor familien i løpet året enn Oslo og Stavanger. Produktivitet / enhetskostnadene for tiltak i familien er noe høyere enn Oslo og Stavanger, men langt lavere enn Trondheim. Resultatet for Bergen er i samsvar med siste års satsing på oppbygging av mer omfattende og endringsfokuserte hjelpetiltak i familien. Oppsummerende kommentarer til barnevernets tjenesteprofil: Det har vært en kraftig vekst i nye meldinger til barnevernet siste 5 år. En kan diskutere om dette er en positiv eller negativ utvikling. På den ene side kan veksten være et positivt uttrykk for økt kunnskap og bevissthet om barns rett til gode oppvekstsvilkår i befolkningen, og at barnevernet har lykkes i å nå ut med informasjon til instanser og tjenester. På den andre siden er det bekymringsfullt at en stadig voksende del av barnebefolkningen lever under slike forhold at barnevernet blir rette instans. Ut i fra sentrale kompetansemiljøers antagelser om mørketall knyttet til barn som lever i familier med rus, psykiatri og vold, er det liten grunn til å tro at veksten i nye meldinger vil bli særlig avtagende kommende år. Samtidig deltar Bergen i det nasjonale Modellkommuneforsøket som skal bidra til økt kompetanse og samarbeid rundt små barn i familier med rus og psykiske vansker. En ser også utfordringer knyttet til forebygging av kulturrelatert oppdragervold som har vist seg å være et økende innslag i meldingene til barnevernet de siste årene. Tallene viser at barnevernets terskel for iverksetting av undersøkelser holder seg rimelig konstant selv i perioder preget av sterk vekst i antall nye meldinger. Resultatene indikerer høy grad av konsistens i barnevernets faglige vurderinger uavhengig av presset på tjenesten. Blant kommunene i ASSS-nettverket tolkes lovens adgang til hvilke aktiviteter som kan gjennomføres i meldingsfasen ulikt. Slik loven forstås i Bergen kan barnevernet i meldingsfasen kun kontakte melder for en nærmere utdyping av meldingens innhold, mens andre kommuner gjennomfører samtaler med både barn, foreldre og andre som kan opplyse saken før beslutning om nærmere undersøkelse fattes. En følge av ulik praksis på dette området er store forskjeller i andel meldinger som henlegges uten undersøkelse. Mens Bergen er en av kommunene som henlegger færrest meldinger henlegger noen kommuner i nettverket opp mot 40 % av meldingene (statikk over kommunenes henleggelse av meldinger er ikke offentlig tilgjengelig). I tjenesteprofilen vil effekt av forskjellig praksis vises i kommunenes dekningsgrad for andel barn med undersøkelser, se tabellene 5 og 6. Bergen og Oslo har mest fellestrekk i dekningsgrad (antall barn med tiltak i løpet av året) og tiltaksprofil, se tabellene 5-6 og figur 1. Både Trondheim og Stavanger har siden 2007 gått i retning av et mye smalere barnevern med en vesentlig lavere dekningsgrad og høyere andel barn med tiltak utenfor familien. Det kan være mange forhold som påvirker forskjellene i tjenesteprofilen. Oslo har ansvar for både de kommunale og statlige oppgavene på barnevernsområdet, noe som kan gi effekt i form av en lavere dekningsgrad for barn med tiltak utenfor hjemmet og tilsvarende høyere for andel barn med tiltak i familien. Et helhetlig gir større økonomisk handlefrihet og dermed rom mer tiltaksutvikling. Trondheim har valgt å organisere en større del av tiltakene i forsterkede helsestasjoner med tverrfaglig kompetanse. De forsterkede helsestasjonene er både et lavterskeltilbud, men skal også tilby hjelpetiltak etter vedtak hjemlet i barnevernloven. Denne måten å organisere tjenestene på medfører et smalere barnevern, og at færre barn får vedtak som følges opp i henhold til lovkrav om tiltaksplaner og evaluering av tiltakenes effekt. Hvor smalt barnevernet skal være er et politisk spørsmål. Del 2: Styringskort for barnevernet Barnevernet i Bergen har arbeidet med balansert målstyring og styringskort siden Byrådsavdeling for helse og omsorg foretar en årlig revidering av styringskortet i nært samarbeid med Etat for barn og familie. Under revidering av styringskortet vurderes blant annet indikatorenes relevans (må si noe viktig 7

8 om tjenesten), sammenlignbar (gi data som kan brukes over tid og mellom bydeler), tolkningsbar (det bør være klart om en endring i tall er bra eller dårlig), pålitelighet (må ikke påvirkes for mye av feil og usikkerhet i datagrunnlag og metode) og gjennomførbarhet (tilgjengelig statistikk). Videre foretas en gjennomgang av barnevernets resultater med utgangspunkt i styringskortets indikatorer for De ulike indikatorene presenteres under hvert sitt tilhørende strategiske mål. Strategisk mål 1: Hjelpetiltak skal fortrinnsvis være hjem- og nærmiljøbaserte og virke utviklingsfremmende for barna. Perspektiv: brukere. Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at hjelp etter loven primært skal gis i hjemmet. I henhold til lovens 4-4 skal barnevernet bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Det er av stor betydning at barnevernet velger rett tiltak til rett formål. Tiltak som iverksettes skal være så lite inngripende som mulig (mildeste inngreps prinsipp), men tilstrekkelig til at målet med tiltaket blir nådd. Et differensiert tiltaksapparat bestående av kvalitativt gode tiltak er en forutsetning for å kunne yte effektive og gode barneverntjenester til barn, unge og deres foreldre. Som tidligere nevnt har barnevernet som mål å nå barn med behov for barneverntjenester for å forebygge videre problemutvikling. Dette kan ses både i forhold til barnets alder og i forhold til å komme tidlig i kontakt med barn som viser symptomer på begynnende skjevutvikling. I styringskortet i dag måles tidlig innsats ved andel meldinger barn 0-6 år. Tabell 7 viser andel meldinger barn 0-6 år av alle meldinger i Ambisjonsnivå 2011 Status 2011 Endring siste år Andel meldinger barn 0-6 år. 35 % 33 % 30,4 % Kilde: Corportater I styringskortet måles barnevernets tiltaksprofil i antall barn med hjelpetiltak i familien av alle barn med barneverntiltak pr dato. Under presenteres først tall som viser omfang i antall barn med hjelpetiltak i familien pr dato og videre barnevernets tiltaksprofil målt pr dato. Tabell 8 viser antall barn med tiltak i familien pr og antall barn med tiltak i familien i løpet av året samt endring i % sammenlignet med 2010 og Status 2011 Endring siste år Endring siste år 5 år Antall barn med tiltak i familien pr dato 1155 barn - 8 % - 2 % Antall barn med tiltak i familien i løpet av året 2128 barn - 1 % + 16 % og KOSTRA Ved å se antall barn med tiltak pr dato i sammenheng med antall barn med tiltak i løpet av året gis et bilde av gjennomstrømmingen/effektiviteten i barnevernets hjelpetiltak. Når antall barn med tiltak i løpet året øker (jfr. dekningsgrad i tjenesteprofilen), mens antall barn med tiltak pr dato er stabilt, betyr det at barnevernet hjelper flere barn i en kortere periode i løpet av året. Tabellen over viser at barnevernet har et langt mer effektivt tiltaksapparat i dag enn i Tabell 9 viser barnevernets tiltaksprofil pr samt endring i % sammenlignet med 2010 og

9 Ambisjonsnivå 2011 Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Andel barn med tiltak i familien 70 % 64,6 % - 2 % - 3,7 % Barnevernets tiltak skal hjelpe foreldre til selv å klare omsorgen for sine barn på en måte som fremmer barnets utvikling. Økt tilgang på mer omfattende og endringsfokuserte hjelpetiltak i kommunal regi har derfor vært en sentral strategi for barnevernet gjennom flere år. I tråd med dette åpnet kommunen i januar 2010 fire senter for familieveiledning med til sammen 38,5 stillinger. Tabell 10 viser andel barn med tiltak fra familieveiledningssentrene samlet av alle barn med hjelpetiltak i familien pr 31.12, samt endring i % fra Ambisjonsnivå 2011 Status 2011 Endring siste år Barn med tiltak fra familieveiledningssentrene 30 % 32 % + 8 % Kilde: Corporater Oppsummering/kommentarer: Resultatet for tidlig innsats viser at barnevernet var tett på å nå ambisjonene for gruppen barn 0-6 år. I revidert styringskort for 2012 er området tidlig innsats utvidet med ytterligere en indikator for å belyse resultater av barnevernets arbeid med de minste barna og deres foreldre. Indikatoren er definert som: Andel undersøkelser barn 0-6 år som resulterer i tiltak. Det var en relativ stor nedgang i antall barn med tiltak i familien pr dato i Nedgangen bidro til å påvirke barnevernets tiltaksprofil målt pr dato i retning av en økt andel barn med tiltak utenfor familien. Som forklaring på nedgangen i antall barn med tiltak i familien viser barnevernet til at flere hjelpetiltak har blitt avsluttet, enten fordi målet med tiltaket ble vurdert som nådd, eller at tiltaket ikke lenger ble vurdert som hensiktsmessig. Andre forhold som har påvirket tiltaksprofilen i dagens retninger siste års økte bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Bergen har valgt at enslige mindreårige flyktninger skal få oppfølging og tiltak med hjemmel i barnevernloven. Tiltak for enslige mindreårige defineres som tiltak utenfor familien. I tabell 8 sammenstilles antall barn med tiltak i familien pr med antall barn i løpet av året. Tallene viser at nær dobbelt så mange barn fikk hjelpetiltak fra barnevernet i løpet av 2011 sammenlignet med antall barn pr dato. Mens det har vært en nedgang i antall barn med hjelpetiltak pr dato siste 5 år så har antall barn med hjelpetiltak i løpet av året hatt en økning på 16 %. Resultatene må ses som effekt av de langsiktige strategier som er valgt for barnevernet i Bergen vedrørende utbygging av endringsfokuserte hjelpetiltak (familieveiledningssentre), samt fokus på tiltaksplaner og evaluering for å sikre god gjennomstrømming i tiltakene. Resultatet for Bergen er et mer effektivt barnevern som kan hjelpe flere barn i løpet av året, og som har tilgang på hjelpetiltak av høyere faglig kvalitet, herunder tiltak der det foreligger forskning som sannsynliggjør at tiltaket har den tilsiktede effekt. Resultatet for andel barn med tiltak ved familieveiledningssentrene er innfridd over ambisjonsnivået for Strategisk mål 2: Barn som ikke får dekket sine omsorgsbehov hjemme skal tilbys kvalitativt gode plasseringstilbud. Perspektiv: brukere. Barnevernets mål og ambisjoner knyttet til barn med tiltak utenfor familien avhenger i stor grad av det tilbudet som er tilgjengelige i Bufetat til enhver tid. 9

10 Det er kommunens barnevern som tar initiativ til plassering av barn utenfor hjemmet, enten ved at barneverntjenesten selv treffer vedtak (frivillig plassering), eller ved at kommunen fremmer sak for Fylkesnemnda (tvangstiltak). Bufetat har i henhold til barnevernloven et helthetlig ansvar for det samlede tilbudet av barneverninstitusjoner. Dette innebærer at staten har ansvar for å etablere og drive barneverninstitusjoner, eller inngå avtale med private eller kommunale godkjente institusjonseiere om kjøp av plasser. Videre har BUF-etat ansvar for å rekruttere fosterhjem og sørge for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. Dette innebærer at hver region har ansvar for at det til enhver tid finnes et tilstrekkelig antall av forskjellige fosterhjem som kan ivareta barn med ulike behov. Byrådsavdeling for helse og omsorg ble på møte med Bufetat den orientert om planer for regionens tiltaksutvikling i perioden Planen som ble presentert vil bety en reduksjon på totalt mellom institusjonsplasser for område Bergen 1. Mens antall omsorgsplasser og akuttplasser reduseres fra henholdsvis 31 til 16 og fra 16 til 10 økes antall behandlingsplasser fra 19 til 26 eller 30 plasser. Byrådsavdeling for helse og omsorg har i brev datert gitt tilbakemelding på ovennevnte planer. I brevet heter det blant annet: «Vi er bekymret for at så mange omsorgsplasser skal forsvinne. Barn som trenger disse plassene har såpass omfattende vansker/store behov at de enten ikke kan nyttiggjøre seg av et fosterhjemstilbud, eller at omsorgsbehovene er for store til å kunne håndteres av et fosterhjem/familiehjem. Eksempel på dette er barn med psykiske vansker. Bufetat må sørge for at det også er tilstrekkelig med institusjonsplasser til denne gruppen barn og unge. Reduksjon i antall institusjonsplasser i område Bergen begrunnes med forventet effekt av økt rekruttering av fosterhjem og økt bruk av MST 2. Vi er i tvil om tiltakene vil gi tilstrekkelig effekt til å forsvare den til dels kraftige reduksjonen innenfor enkelte funksjoner som omsorg.» Under presenteres tall som viser status og utvikling knyttet til barn med tiltak utenfor familien, inkludert ettervern for ungdom over 18 år og bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Midlertidige plasseringer med hjemmel i barnevernlovens akuttparagrafer blir gjennomgått under strategisk mål 3. Tabell 11 viser utvikling i antall barn med tiltak utenfor familien pr samt endring i % sammenlignet med 2010 og Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn med tiltak utenfor familien 647 barn + 1 % + 18 % Tabell 12 viser type vedtaksbenevnelser for barn med tiltak utenfor familien pr sammenlignet med 2010 og Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Frivillige plasseringer 188 barn - 1 barn + 20 barn Omsorgsovertakelse 410 barn + 9 barn + 70 barn Plassering på grunn av barnets atferd 24 barn + 1 barn + 2 barn 1 Område Bergen utgjør til sammen 22 kommuner. 2 MST= Multisystemisk terapi, et behandlingstilbud for familier med ungdom i alderen år med alvorlige atferdsvansker. 10

11 Midlertidige plasseringer 25 barn + 2 barn - 2 barn Barnevernet har som mål at de fleste barn som er under offentlig omsorg skal få vokse opp i et trygt, stabilt og godt fosterhjem. Dette er barn som oftest skal bo langvarig (under resten av oppveksten) utenfor foreldrehjemmet. Det forutsettes imidlertid at barnet kan nyttiggjøre seg et slikt familiepreget tiltak som fosterhjem er. Tabell 13 viser andel barn under omsorg som bor i fosterhjem av alle barn under omsorg pr samt endring i % fra Ambisjonsnivå 2011 Resultat 2011 Endring siste år Barn under omsorg i fosterhjem over 90 % 95 % + 3 % Et godt ettervern skal ivareta ungdoms behov for kontinuitet og gode overganger til livet som voksen. Et godt ettervern sikres gjennom et tett og godt samarbeid med ungdommen selv, og med andre offentlige instanser dersom ungdommen har behov for tjenester/tiltak etter annet lovverk. Samarbeid om videreføring av tiltak etter fylte 18 år forutsetter at ungdommen selv samtykker. Tabell 14 viser andel barn under omsorg som har fylt 18 år i løpet av året med fortsatt barneverntiltak av alle barn under omsorg som har fylt 18 år i løpet av året. Ambisjonsnivå 2011 Resultat 2011 Endring siste år over 90 % 89 % - 8 % Tallene knyttet til denne indikatoren er lave slik at det skal små endringer til før det gir relativt store prosentvise utslag. I 2011 fylte 46 ungdommer 18 år, hvorav 2 av disse avslo tiltak som ble foreslått med ønske om annet tiltak, og 2 som ikke ønsket å videreføre tiltak fra barnevernet. Tabell 15 viser antall ungdom i alderen 18-23, inkludert enslige mindreårige, med tiltak fra barnevernet pr 31.12, samt antall av disse med fosterhjem som tiltak. Tabellen viser også hvor stor andel ungdom år utgjør av alle barn med tiltak pr Antall ungdom i alderen år med tiltak pr Av disse med fosterhjem som tiltak Andel ungdom med tiltak av alle barn med tiltak pr % 8 % 9 % 9 % Tabell 16 viser antall barn bosatt som enslige mindreårige med tiltak fra Bergenhus barneverntjeneste pr siste 4 år Antall enslige mindreårige med tiltak pr Kilde: Bergenhus barneverntjeneste

12 Å utvikle tiltak for ungdom som alternativ til plassering i institusjon har vært en sentral strategi for barnevernet. DUE-tiltaket, «Der Ungdommen Er», er etablert som et fast tiltak i det kommunale tiltaksapparatet. DUE-tiltaket legger til rette for at utsatt ungdom skal få et koordinert og individuelt tilpasset tilbud om oppfølging i eget nærmiljø. Hver enkelt ungdom får en egen koordinator som er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Både barnevernet og NAV kommune kan søke om tiltak i DUE. Målgruppen for DUE-tiltaket er ungdom mellom 16 og 25 år der et eller flere av følgende kriterier er oppfylt: Står i fare for å utvikle problematikk som kvalifiserer til plassering i institusjon. Trenger videre oppfølging etter endt plassering i barnevernstiltak, institusjon eller fengselsopphold. Behov for behandlingsoppstart. Mangler bolig og/eller aktivitetstilbud på dagtid. Tabell 17 viser bruk av DUE-tiltaket for ungdom med tiltak fra barnevernet pr Ambisjonsnivå 2011 Resultat 2011 Endring siste år Antall ungdom med tiltak fra DUE Kilde: Corporater Oppsummering/kommentarer: Resultatene viser en relativ stor økningen i antall plasserte barn pr dato fra Tabell 12 viser at økningen har vært størst for barn under omsorg (20,5 % fra 2007). Økningen i bruk av frivillig plassering kan sin helhet forklares med økt bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Når veksten i bosetting av enslige mindreårige har vært større enn veksten i antall barn med frivillige plasseringer totalt betyr det at denne vedtaksbenevnelsen har blitt mindre brukt til andre barnevernsbarn i perioden. Bruk av plassering og tilbakeholdelse i institusjon på grunn av barnets atferd, og bruk av midlertidige plasseringer med hjemmel i akuttparagrafene har vært relativt stabilt. Siste års utvikling indikerer at barnevernet har økt fokus på mer langsiktige og stabile omsorgsløsninger for barn som ikke kan bo i sin opprinnelige familie. Dette vurderes som et positivt utviklingstrekk ved tjenestene barnevernet yter, da frivillige og midlertidige plasseringer kjennetegnes av mer kortsiktige løsninger og dermed større grad av uforutsigbarhet for barn. De siste årene har det vært klare politiske føringer på at fosterhjem skal prioriteres foran institusjon. Resultatene for Bergen viser at en svært høy andel av barn under omsorg har fosterhjem som plasseringstiltak. Barn som plasseres i fosterhjem skal sikres stabilitet og kontinuitet under sin oppvekst. Det må derfor arbeides målrettet med oppfølging og støtteordninger rundt fosterhjemmet for å forhindre at barnet opplever brudd i relasjoner. Øvrige resultater for dette målområdet viser at barnevernet ivaretar ansvaret for tiltak rundt ungdom etter fylte 18 år. Dette gjelder både for ungdom under omsorg som har fylt 18 år i løpet av året, og gjennom bruk av DUE-tiltaket til ungdom med behov for særlig tett oppfølging. Det kan stilles spørsmål om andelen ungdom mellom år med barneverntiltak i dag er for høy sett i forhold til barnevernets mål om prioritering av tidligere innsats overfor barn i alderen 0-6 år. Samtidig har kravene til barnevernets ansvar for ungdom mellom år blitt skjerpet etter lovendring i 2009 og i nytt rundskriv fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement fra Barnevernet skal imidlertid ikke overta andre etaters 3 Rundskriv Q-13/2011 om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 år. 12

13 ansvar og oppgaver til ungdom. At så ikke skjer må sikres gjennom hensiktsmessige samarbeidsstrukturer og gode overføringsrutiner spesielt mellom barnevern og NAV. Strategisk mål 3: Sikre døgnkontinuerlig beredskap for å trygge barn i krise. Perspektiv: brukere. Bruken av midlertidige plasseringer hjemlet i barnevernlovens akuttparagrafer har blitt viet stor oppmerksomhet de siste årene. Det er stor faglig enighet om at midlertidige plasseringer så langt som mulig bør unngås av hensyn til barn og unges behov for forutsigbarhet og stabilitet. Barnevernloven pålegger imidlertid kommunen en plikt til å yte nødvendig bistand til barn som trenger beskyttelse mot fare som har sammenheng med foreldres opptreden, eller barn med alvorlige atferdsvansker som trenger beskyttelse mot fare som henger sammen med barnets egen opptreden. Barnevernadministrasjonens leder (=barnevernsjef i Bergen) har fullmakt til å fatte vedtak etter barnevernlovens akuttparagrafer. Dersom vedtaket fattes mot foreldre og eller ungdom (over 15 år) sin vilje skal vedtaket sendes til Fylkesnemnda for godkjenning innen 48 timer. Tabell 18 viser antall barn plassert med hjemmel i akuttparagrafer pr og antall barn plassert i løpet av andre halvår i 2011, samt endringer i antall sammenlignet med 2010 og Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn plassert pr barn + 2 barn - 2 barn Antall barn plassert i løpet av andre halvår 81 barn - 3 barn + 15 barn Barnevernvakten er barnevernets døgnkontinuerlige sikkerhetsnett for barn og unge som er i en vanskelig sitasjon, herunder akutt/krisesituasjoner. Tabell 19 viser antall saker, personer og rapporter i 2011 og endring i antall sammenlignet med 2010 og (Gjelder barn bosatt i Bergen.) Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Antall saker registrert Antall personer registrert Antall sendte rapporter Kilde: Barnevernvakten Tabell 20 viser type saker som har vokst i omfang ved Barnevernvakten siste 5 år. Antall saker 2011 Antall saker 2007 Økning i % siste 5 år Bekymring for omsorgssvikt % Familievold inkludert barn % Vold mot barn % Kilde: Barnevernvakten Antall saker som omhandler ungdom og alkohol, narkotika og kriminalitet har vært relativt stabilt siste 5 år, mens det har vært en nedgang i antall registrerte saker som omhandlet vold og/eller trusler fra ungdom i 2011 sammenlignet med

14 Barnevernvakten kan, hvis kapasitet og etter oppdrag fra barneverntjenestene, utføre kontrollbesøk/tilsyn i familier. Tabell 21 viser antall familier med kontrollbesøk fra Barnevernvakten i 2011 og utvikling i antall sammenlignet med 2010 og Status 2011 Endring siste år Endring siste 5 år Antall familier med kontrollbesøk Kilde: Barnevernvakten Oppsummering/kommentarer: Antall barn plassert med hjemmel i akuttparagrafene både pr og i løpet av andre halvår 2011 vurderes som stabilt. Antall barn som omfattes av disse paragrafene er lavt slik at små endringer i antall plasseringer gir store prosentvis utslag. Når barn plasseres midlertidig skal barnets videre omsorgssituasjon avklares så snart som mulig. Barnet skal enten tilbake til sine foreldre med oppfølging av hjelpetiltak, eller plasseres videre med tanke på omsorg eller behandling etter annen paragraf. Tiden barnet oppholder seg i et midlertidig tiltak bør være så kort som mulig. Faktorer utenom barnevernet som påvirker oppholdstiden er særlig fylkesnemndas kapasitet til enhver tid, samt tilgang på ledige og egnede fosterhjem eller institusjonsplasser i Bufetat. Bufetat har i dag et akutt/krisetilbud ved Bergen barn- og foreldresenter, som etter søknad fra kommunen kan iverksettes for å forhindre en midlertidig plassering. Barnevernet i Bergen ser behov for å utvikle lignende akutt/krisetilbud i egen kommune. Buftats akutt/krisetilbud har ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke Bergen sitt behov og heller ikke den nødvendige fleksibilitet som barnevernet ser behov når det gjelder tilgjengelighet på ettermiddager og kveld. Strategisk mål 4: Barneverntjenesten skal ha et velfungerende tverretatlig forebyggende samarbeid. Perspektiv: arbeidsprosesser. For å kunne ivareta sine oppgaver er barnevernet avhengig av at andre tar kontakt om bekymring for om barns livssituasjon. Alle offentlige og private instanser og tjenester som utfører oppgaver for stat, kommune eller fylkeskommune har en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet ved bekymring for at et barn blir mishandlet i hjemmet, at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller at et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. For å kunne karakterisere samarbeidet som velfungerende må instanser og tjenester ha godt kjennskap til barnevernets ansvar og oppgaver og være kjent med hvordan man skal gå frem for å drøfte, eventuelt melde om sin bekymring. Tabell 22 viser prosentvis fordeling av nye meldinger (=2181) på hovedgrupper av «meldere/meldingsinstanser» i 2011 sammenlignet med Andel 2011 Andel 2010 Barnet selv, foreldre og familie for øvrig 16,5 % 16,7 % Barnehager 5 % 4,1 % Skoler og PPT 14,4 % 15,0 % Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 4,4 % 5,9 % 14

15 Psykisk helse, lege og sykehus 8,5 % 8 % Barnevernvakt og politi 19,5 % 20,2 % Barneverntjenesten 10,3 % 9,9 % Andre offentlige instanser, inkludert NAV 9,7 % 7,7 % Frivillige organisasjoner/lag og nærmiljø 3,2 % 2,8 % Andre 8,5 % 9,7 % Kilde: Visma analyse Alle bydeler har egne tverrfaglige konsultasjonsteam for håndtering av bekymringer eller konkrete episoder i forhold til vold og overgrep mot barn. Alle som er bekymret for om et barn har vært/er utsatt for vold eller overgrep kan møte i teamet for å drøfte sin bekymring og få hjelp til videre håndtering av saken. Barnevernet har ansvar for å koordinere teamene. Tabell 23 viser antall saker (= antall barn) drøftet i konsultasjonsteamene i 2011 sammenlignet med Ambisjonsnivå 2011 Status 2011 Endring siste år Andel saker drøftet i konsultasjonsteam Kilde: Corporater Oppsummering/kommentarer: ikke under aktivitetsnivå for barn - 76 barn Andel meldinger fra de ulike meldingsinstansene kjennetegnes av små variasjoner fra år til år. Vi ser fortsatt en lav andel meldinger fra barnehager og helsestasjonene. Ut i fra mål om tidlig innsats bør samarbeid med barnehager og helsestasjoner gis høy prioritert i barnevernet kommende periode. Ambisjonsnivået for aktivitet i konsultasjonsteamene for vold og overgrep ble ikke nådd i Det er grunn til å stille spørsmål til at nedgangen i aktivitet kommer i en periode da andre tjenester har satset på økt kompetanse vedrørende avdekking av vold og overgrep. Av barnevernvaktens statistikk ser en også at familievold og vold mot barn er en av sakstypene som har økt mest i omfang siste 5 år. Samtidig kan resultatet komme som følge av at samarbeidsinstanser har gjennom opplæring og deltakelse i teamene fått tilstrekkelig trygghet til å melde saker om vold og overgrep direkte til barnevernet uten å se behov for et konsultativt/rådgivende møte i forkant. Det vises til at saker om vold og overgrep helt klart ligger innenfor alle offentlige og private instansers opplysningsplikt til barnevernet. For å få tilbakemelding om samarbeidsinstansers tilfredshet med barnevernet, og synspunkter på hvilke tiltak barnevernet bør iverksette for å videreutvikling sin tverrfaglige forebyggende innsats, vil det i løpet av 2012 bli gjennomført samarbeidsundersøkelse i barnehager, skoler og helsestasjoner. Strategisk mål 5: Barneverntjenesten skal bidra til koordinerte tjenester til barn med sammensatte hjelpebehov. Perspektiv: arbeidsprosesser. Etter endring i barnevernloven med virkning fra fikk barneverntjenesten en plikt til å utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester når det vurderes som nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet ( 3-2 a). Tabell 24 viser barnevernets deltakelse i arbeid med individuell plan (IP) for alle barn med barneverntiltak. 15

16 Ambisjonsnivå 2011 Status 2011 Endring siste år Barn med IP der barnevernet deltar 25 % 16 % + 16 % Barn med IP som barnevernet koordinerer 10 % 3 % + 1 % Kilde: Corporater Barnevernet har de siste årene hatt stort fokus på å innfri barnevernlovens krav til ulike type planer for barn med tiltak, se mål 6. Som følge av dette har nok ikke vært rom for i tillegg å prioritere arbeid med individuell plan. I 2012 skal barnevernet først og fremst prioritere at barn med tiltak utenfor familien som har behov for langvarige og koordinerte tiltak får utarbeidet IP. I revidert styringskort for 2012 er derfor indikatoren for IP endret til «Andel barn med tiltak utenfor familien med IP som barnevernet koordinerer». Strategisk mål 6: Barneverntjenesten skal yte tjenester i tråd med lover og forskrifter. Perspektiv: arbeidsprosesser. I henhold til barnevernloven 4-2 skal barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med en nærmere undersøkelse. 4-2 er en saksbehandlingsregel som har som formål å hindre at meldinger til barnevernet blir liggende ubehandlet. Barnevernloven 4-3 gir barneverntjenesten både en rett og plikt til å foreta en nærmere undersøkelse når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven kapitel 4. En undersøkelse skal gjennomføres snarest og senest innen 3 måneder. I særlige tilfeller kan tidsfristen utvides til 6 måneder. Tidsbruk over 6 måneder anses som fristoverskridelser. Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernets tidsbruk i melding og undersøkelsessaker. Tabell 25 viser overholdelse av tidsfrister knyttet til meldinger og undersøkelser i 2011 samt endring i % fra Ambisjonsnivå 2011 Status 2011 Endring siste år Meldinger behandlet innen 7 dager 100 % 98,9 % + 0,2 % Undersøkelser innen 3 måneder 85 % 62,3 % - 2,1 % Undersøkelser etter 6 måneder 0 % 3,5 % + 1,1 % I henhold til barnevernloven skal det utarbeides en tidsavgrenset tiltaksplan for alle barn som har vedtak om hjelpetiltak ( 4-5). Ved omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten ha utarbeidet en plan for barnets omsorgssituasjon. Senest 2 år etter nemndas vedtak skal det vedtas en plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon som ikke skal endres uten at forutsetningene for planen er falt bort ( 4-16). Når et barn plasseres i institusjon uten eget samtykke, eller samtykke fra den som har foreldreansvaret, skal barneverntjenesten sørge for at det er utarbeidet en tiltaksplan for barnet. Det samme gjelder for barn (over 15 år) som plasseres på grunnlag av eget samtykke, dersom barnet og de som har foreldreansvaret samtykker ( 4-28). Tabell 26 viser oppfyllelse av lovkrav knyttet til tiltaksplaner og omsorgsplaner i 2011 samt endring i % fra

17 Ambisjonsnivå 2011 Status 2011 Endring siste år Andel barn med tiltaksplan, % 90 % - 3 % Andel barn med omsorgsplan, % 99 % + 2 % Andel barn med tiltaksplan, % 100 % 0 Den delen av fosterhjemsarbeidet som går ut på veiledning, oppfølging og kontroll av det enkeltes barns situasjon i fosterhjemmet er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. I henhold til forskrift om fosterhjem skal barneverntjenesten avlegge fosterhjemmet minimum 4 besøk pr år. Dersom forholdene i fosterhjemmet vurderes som gode, og barnet har bodd i hjemmet i mer enn 2 år, kan barneverntjenesten vedta å redusere antall besøk til minimum 2 ganger i året. Per hadde barneverntjenesten i Bergen ansvar for oppfølging og kontroll med totalt 588 barn og unge bosatt i fosterhjem. Tabell 27 viser andel fosterbarn som har fått innfridd lovkrav til antall besøk fra barneverntjenesten i Ambisjonsnivå 2011 Status 2011 Endring siste år Andel fosterbarn som har fått innfridd krav til antall besøk fra barneverntjenesten i % 69 % ingen måling Det skal føres tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet, og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen 4 har ansvar for at det føres tilsyn. I henhold til forskrift om fosterhjem skal tilsynsfører føre tilsyn med barnet minimum 4 ganger i året. Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan barneverntjenesten vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året. Et slikt vedtak forutsetter at barnet har fylt 15 år og har bodd i fosterhjemmet i mer enn 2 år. Per hadde barneverntjenesten ansvar for å føre tilsyn med 303 barn bosatt i fosterhjem i Bergen kommune. Tabell 28 viser andel fosterbarn med tilsynsfører pr og andel av disse som har fått innfridd krav til antall tilsynsbesøk i 2011 samt endring i % fra Ambisjonsnivå 2011 Status 2011 Endring siste år Andel fosterbarn med tilsynsfører pr % 90 % - 3 % Andel fosterbarn som har fått innfridd krav til antall tilsynsbesøk i % 76 % - 8 % 4 Kommunen der fosterforeldrene er bosatt. 17

18 Oppsummering/kommentarer: Resultatene for 2011 viser at barnevernet ikke nådde ambisjonsnivået for undersøkelser innen 3 måneder. I prosent ble også færre undersøkelser behandlet innen 3 måneder i 2011 enn i I 2011 er det også en liten økning i undersøkelser over 6 måneder. Resultatet må ses i sammenheng med den kraftige veksten i antall nye undersøkelser i 2011 på 18 %. Det er selvsagt en utfordring for barnevernet å håndtere en så kraftig vekst i tråd med både lovkrav krav til faglig kvalitet. Med utgangspunkt i at en undersøkelse ikke skal gjøres mer omfattende enn meldingens innhold tilsier må barnevernet utvikle og ta bruk metoder som i større grad effektiviserer arbeidet i undersøkelsesfasen. Barnevernets arbeid med tiltaks- og omsorgsplaner ble langt på vei innfridd i henhold til gitte lovkrav unntatt krav om tiltaksplaner etter 4-5 som hadde et avvik på 10 %. Utarbeidelse av gode og målbare tiltaksplaner er en forutsetning for evaluering av tiltakenes effekt. Tiltaksplaner og evaluering er et sentralt område for barnevernets tjenesteutvikling. Barnevernet må sikre at barn i fosterhjem får den oppfølging de har rett på. Resultatene for 2011 viser at lovkravene ikke ble nådd på dette området. De fleste fosterhjemsplasseringer innebærer et langsiktig perspektiv som gir barnevernet god mulighet til å legge halvårs- eller helårsplaner for hvilke aktiviteter som skal følges opp. Barnevernet må i det videre sikre at det er gode rutiner for både tjenestens eget oppfølgingsansvar og tilsynsførers oppfølgingsansvar for barn i fosterhjem. Etter barnevernets rapportering til Fylkesmannen pr er det iverksatt tiltak for å rette opp avvik for barn i fosterhjem uten tilsynsfører. Resultatet er nå betydelig forbedret. Arbeid med rekruttering og oppfølging av tilsynsfører skal kvalitetssikres i Mulighetene for å ta i bruk ressursstyringssystemet RS i arbeidet med rekruttering og opplæring/veiledning av tilsynsfører i Bergen kommune skal vurderes. Systemet bør fungere som en «bank» som gir barnevernet oversikt over godkjente tilsynsførere som er ledig for nye oppdrag til enhver tid. Strategisk mål 7: Barneverntjenesten skal fremstå som en åpen, inkluderende, profesjonell og utadrettet samarbeidsinstans med tillit i opinionen. Perspektiv: arbeidsprosesser. Det er pr i dag ikke laget indikatorer i styringskortet som belyser barnevernets måloppnåelse på dette området. Det kan imidlertid antas at veksten i nye meldinger til barnevernet blant annet er et utrykk for økt tillit og kunnskap om barnevernets oppgaver og samfunnsmandat. Samtidig med at barnevernet har lykkes med å nå ut med informasjon om alles ansvar for å handle overfor barn med bekymringsfulle oppvekstsvilkår. I revidert styringskort for 2012 er det laget en indikatorer for å måle bruk av familieråd som alternativ beslutningsmodell i barnevernet. Bruk av familieråd fremmer åpenhet, inkludering og brukermedvirkning. Strategisk mål 8: Bergen ønsker å være en sentral samarbeidspartner for nabokommunene. Perspektiv: arbeidsprosesser. Bergen har i dag avtale om interkommunal samordning av barnevakt med Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Osterøy og Os. I følge avtalen skal Barnevernvakten i Bergen yte barnevernfaglig bistand hver helg fra fredag kl. 17 til mandag kl. 08. Avtalen gjelder også for alle bevegelige hellig- og høytidsdager. Tabell 29 viser antall registrerte saker, antall personer og antall rapporter vedrørende barn bosatt i andre kommuner enn Bergen samt endring i % fra Status 2011 Endring siste år Antall registrerte saker % Antall personer % 18