Prosjekt Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere SLUTTRAPPORT

Prosjekt Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere SLUTTRAPPORT

Forord Dette er en sluttrapport for prosjekt Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere. Dette er et prosjekt som i hovedsak er finansiert av Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL). Vi har integrert en spørreundersøkelse blant kvinnelige skogeiere om kompetanse i prosjektet. Denne undersøkelsen er finansiert av Landbruks- og matdepartementet. Denne spørreundersøkelsen ligger således utenfor den prosjektbeskrivelse og budsjett som ligger til grunn for KILs tilsagn om tilskudd. Dette prosjektet er gjennomført av Skogbrukets Kursinstitutt i samarbeid med Viken Skog BA og Jenter i Skogbruket. Prosjektet ble startet opp høsten 2004 og avsluttet juni 2006. Prosjektet er delt inn i fem delprosjekter som blir omtalt i denne sluttrapporten. Prosjektarbeidet er ledet av avdelingsleder Jørn- R. Follum med fagsjef Eva Skagestad Størdal som fast prosjektmedarbeider. Det er utarbeidet ulike interne dokumenter og rapporter til det enkelte delprosjekt. I denne sluttrapporten er det bevisst gjort forsøk på å konsentrere erfaringene fra de ulike delprosjektene. Alle erfaringene fra prosjektet vil på ulike måter integreres i instituttets virksomhet innen skogeieropplæring, både i eksisterende tilbud, men også i framtidige utviklingsprosjekter og kompetansetilbud. Arbeidet i prosjektet har vært helt avhengig av interesserte kvinnelige skogeiere som har deltatt i de ulike delprosjektene. Vi vil derfor rette en takk til alle de som svarte på spørreundersøkelsen. Videre en spesiell takk til de kvinnelige skogeierne som avsatte tid til oss gjennom deltakelse på dialogkonferansen, PC-bruk-undersøkelsen, innføringskursene og ikke minst pilot-undersøkelsen om skogeierlos-ordningen. En takk til Viken Skog BA som lot oss ta del i deres kvinnearrangementer og evaluering av disse. Dette var verdifullt materiale for prosjektet. En takk også til Gro Follo ved Bygdeforskning for råd og bidrag knyttet til dialogkonferansen. Biri, 14.07.06 SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Jørn-R. Follum Eva Skagestad Størdal 2

Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Innledning... 4 Spørreundersøkelse blant kvinnelige skogeiere i Viken Skog... 5 Dialogkonferansen... 7 PC-bruk-undersøkelsen... 10 Gjennomførte kurs... 11 Skogeierlos-ordningen... 14 Oppsummering... 15 3

Innledning Skognæringen er preget av skjev kjønnsbalanse og alderssammensetting med lav representasjon av kvinner. Kompetansetilbudene må derfor utvikles slik at de er inkluderende og attraktive for unge generelt og kvinner spesielt. Næringen har lenge prioritert dette uten at man kan si at det har gitt de ønskete resultater. Prosjektet ønsket å bidra til at kvinneandelen ved gjennomføring av kompetansetiltak øker. Formålet var å nå ut til kvinnelige skogeiere med brukertilpassa kompetansetiltak. Tiltakene skal tilbys på en slik måte at de skal gjennomføres med en spesiell appell til kvinnelig deltakelse. Målgrupper for prosjektet var dagens og framtidas kvinnelige skogeiere og yrkesutøvere. Prosjektet ville derfor også vurdere skoleungdom som målgruppe med tanke på rekruttering av kvinner i næringen. Prosjektet ønsket også å se på spesielle tiltak for unge med omsorgsansvar. De to sistnevnte målgruppene ble ikke prioritert i prosjektet. Prosjektet ønsket å kartlegge hvilke kompetansebehov som er mest aktuell for målgruppa, samt å utvikle strategier for formidling, organisering av kompetansetiltak, etablering av læringsarenaer/metoder som er best egnet for målgruppene Prosjektet ville i etableringsfasen gjennomføre en spørreundersøkelse blant Viken Skogs kvinnelige medlemmer. Dette for å ha et grunnlag for det videre arbeidet som var sterkt brukerforankret. Denne delen av prosjektet vurderte KIL til å ligge utenfor deres område, slik at dette arbeidet ble trukket ut av KIL-søknaden, og denne ble så i sin helhet finansiert av Landbruks- og matdepartementet. På grunnlag av spørreundersøkelsen ble det gjennomført en dialogkonferanse. Dette er en kvalitativ undersøkelse bygd på fokusgruppe-metodikken. Her ble blant annet temaer fra spørreundersøkelsen utdypet. I etterkant av dialogkonferansen ble de andre delprosjektene etablert. 4

Spørreundersøkelse blant kvinnelige skogeiere i Viken Skog Utsending og svarprosent Spørreundersøkelsen ble sendt til 1 832 kvinnelige medlemmer i Viken og 126 kvinnelige medlemmer i JiS, totalt 1958 utsendte skjemaer. 560 returnerte spørreskjemaet, noe som gir en svarprosent på ca. 29 %. Tatt i betraktning at mottakerne av skjema ikke er et utvalg, men en total gruppe, gir 560 svar et tilstrekkelig statistisk grunnlag for videre vurderinger. Norsk Statistikk (NORSTAT) på Lillehammer gjennomførte selve undersøkelsen med utsending og skanning av skjemaene. Skjemaet ble sendt ut rundt 1.-3. mars, og svarfristen var 10. mars. Om svargivningen generelt Vurdering av svarprosent i ulike grupper Kun 24 stk (4 %) svarer at de ikke er skogeier. Dette er en liten gruppe, og kan derfor ikke brukes isolert. Av aldersgrupperingene utgjør gruppen under 30 år kun 16 personer og av disse er 4, dvs. 25 %, ikke skogeiere. Dette gir et for lite tallmateriale for inngående vurderinger. 341 (60 %) av respondentene har oppgitt hvor stor andel skog- og utmarksnæring utgjør av familiens samlede bruttoinntekt. Ikke svar På spørsmål som går direkte på kursform, kursgjennomføring, tema og informasjon om kurs er andelen som ikke har svart på spørsmålene i de eldre aldersklassene (særlig den eldste) høy. I noen av spørsmålene hvor flere ulike kriterier / påstander er satt opp under hverandre, kan det virke som om respondentene har valgt ut de som er mest aktuelle for seg, og så avstått fra å svare på de som ikke er aktuelle. Dette til tross for at svaralternativene Ingen betydning eller Passer ikke og lignende har vært til stede. Kommentarene i dette notatet baserer seg for vurdering i forhold til prosentvis svargivning og må kun tolkes som tendenser. Det er ikke gjennomført noen statistiske analyser. Hvem var det som svarte på undersøkelsen - Respondentprofil For å danne et bilde av hvem som har svart på undersøkelsen har vi trukket ut hovedresultatene og kommet fram til en gjennomsnittlig respondent: Kvinnelig skogeier i Viken med alder mellom 40 60 år. Bor på eiendommen og eier eiendommen alene. Skogareal under 500 daa og inntekten av skogen betyr lite for familiens inntekt (50 % har under 6 % av bruttoinntekta fra skogen). Hun er utdannet på høgskole/universitetsnivå, men har ikke formell utdanning innen skogbruk. Hun er utstyrt med edb-utstyr og tilgang til e-post og Internett, og mener hun behersker dette godt. Hun mener at det er viktig å utnytte skogens økonomiske verdier, men det er litt usikkert om 10 000 kr i årlig nettoinntekt (før skatt) fra skogen er nok til å utløse 5

hogst. Samtidig betyr trivsel, opplevelser og andre verdier i skogen hennes mye. Avgjørelser om gjøremål i skogen tar hun selv eller i samråd med samboer/ektefelle. Hun medgir at mangel på skogbrukskunnskap gjør at hun vegrer seg for å ta beslutninger om gjøremål i skogen sin. Potensialet for kurs Flere av svarene avdekker et kurspotensial for denne målgruppen. Mange mener at mangel på skogbrukskunnskap hindrer dem i å ta beslutninger. Kun en svært liten andel har skogbruksutdanning, og få har gjennomført kurs i løpet av siste 3 år. Tidsklemma viktigst for at man ikke har gjennomført kurs siste 3 år; mangel på tid og en barn/familiesituasjon som gjør det vanskelig. En forholdsvis stor andel oppgir at de ikke er blitt gjort kjent med kurstilbud. Gjennomsnittskurset Gjennomsnittskurset er et relativt rimelig 4 timers kveldskurs med godt faglig innhold på et grunnleggende nivå, og med reisetid på opptil 1 time. Kursinnholdet kan være hvilket som helst skogfaglig tema. Overnatting er ikke noe problem på kurs som ev. måtte kreve dette. De fleste vet ikke eller har ikke svart på hvor ofte de ønsker å gjennomføre kurs, men de som har svart ønsker ett kurs hvert 2. 4. år. En annen måte de foretrekker å tilegne seg kunnskap på er direkte kontakt med skogbruksfunksjonærer eller å søke kunnskap på egenhånd i bøker/brosjyrer. Fjernundervisning og studiepoeng, -aldersbetingede tilbud? Kurs med studiepoeng, fjernundervisning eller kompetanse på Internett er ikke spesielt godt egnet for å treffe alle aldersgrupper. Tallene viser en tendens til at disse tiltakene passer best for de yngste (tallgrunnlaget i disse gruppene er noe usikkert pga. få svar). Om fjernundervisning er ønsket, prioriteres dette i kombinasjon med samlinger. Informasjon Informasjon om kurs ønskes først og fremst pr. post og gjennom medlemsbladet i skogeierforeningen. Om lag halvparten oppgir e-post som en god kanal for å få informasjon om krus. Informasjon på Internett er ikke preferert. Dette gjenspeiles i en svært lav andel som bruker hjemmesidene til Viken Skog og SKI jevnlig. 6

Dialogkonferansen Dialogkonferansen ble gjennomført på Klækken Hotell 20. 21. juni 2005. 7 kvinnelige skogeiere fra Viken skogs område deltok. Målet med konferansen var å benytte en kvalitativ metode for å belyse deler av resultatene fra spørreundersøkelsen. I tillegg ønsket vi å utvikle kompetanse på fokusgruppe-metodikken. Deltakerne ble delt i to grupper hvor hver gruppe ble ledet av personer fra SKI. Samtalene ble tatt opp på lydbånd for senere gjennomgang og dokumentasjon. Begge gruppene diskuterte følgende tre tema: forvalterrollen, ønsket kurstema og kursform. Hvem deltok på dialogkonferansen Respondentprofil For å få et bilde på hvem deltakerne var, fylte alle ut spørreskjema som ble benyttet i spørreundersøkelsen i forkant av prosjektet. Dette gav følgende respondentprofil: Kvinnelig skogeier i Viken ca 50 år. Nesten halvparten bor utenfor eiendommen og alle bortsett fra en eier eiendommen alene. Skogareal over 2 000 daa og inntekten av skogen har begrenset betydning for familiens inntekt (over 70 % har under 14 % av bruttoinntekta fra skogen). Hun er utdannet på høgskole/universitetsnivå, over 40 % har formell utdanning innen skogbruk. Hun er utstyrt med edb-utstyr og tilgang til e-post og Internett, og mener hun behersker dette middels til godt. Hun mener at det er viktig å utnytte skogens økonomiske verdier, men det er usikkert på om 10 000 kr i årlig nettoinntekt (før skatt) fra skogen er nok til å utløse hogst. Over halvparten (57 %) er helt eller litt enige i at trivsel og opplevelser og andre verdier i skogen betyr mer enn å utnytte skogen økonomisk. Avgjørelser om gjøremål i skogen tar hun selv eller i samråd med samboer/ektefelle. Litt under halvparten medgir at mangel på skogbrukskunnskap gjør at hun vegrer seg for å ta beslutninger om gjøremål i skogen sin. Resultatene viser at deltakerne på dialogkonferansen er gjennomgående mer aktive og interesserte skogeiere enn gjennomsnittet i spørreundersøkelsen. Disse resultatene kan blant annet forklares med at for å prioritere tid til å delta på et slikt arrangement må man være mer enn gjennomsnittlig interessert i temaet som skal tas opp. I tillegg ble deltakerne rekruttert etter forslag fra regionlederne i Viken. Når disse kommer med forslag er det naturlig å tro at de foreslår personer som er eller har vært aktive på mange måter. Hva sa dialoggruppene? Forvalterrollen Deltakerne har vanskeligheter med å sette ord på det de gjør når de forvalter. Generelt synes deltakerne at det å forvalte skog er morsomt, selv om enkelte mener det er en utfordring å beholde gleden ved det å forvalte pga. ulike krav og forventninger. Det kan være en utfordring på godt og vondt med press fra allmennhet og myndigheter. De fleste oppgir at de har behov for å ha noen å diskutere med og få råd av i forbindelse med det å ta beslutninger for eiendommen. Det kan være vanskelig å være alene om å ta avgjørelser dersom slike rådgivere mangler. Terskelen for å søke hjelp synes å være lav. Mange utfører (med glede) noe praktisk arbeid (unntatt hogst) i egen skog. Det å få noe økonomisk ut av eiendommen sees på som en utfordring, og det påpekes som viktig å utvikle eiendommen. Hoveddrivkraften er å holde eiendommen i orden med tanke på neste 7

generasjon. Deltakerne oppgir at dette ansvaret noen ganger kan være tungt å bære. Tid er en minimumsfaktor, de rekker ikke alt de gjerne skulle gjort i egen skog. Kurstema Det sosiale aspektet (nettverksbygging) ved det å delta på kurs trekkes fram som viktig av flere. Det at flere har deltatt på kurs kan tyde på at deltakerne er mer aktive enn gjennomsnittet. Deltakerne uttrykker usikkerhet omkring hva de ønsker / mener de har behov for av kompetansebygging Deltakerne ser på studieleder, skogbrukssjef og skogbruksleder som viktige nøkkelpersoner når det gjelder kompetanse. Likevel påpekes det at skogeier må ha en faglig oversikt sjøl. I gruppene er det delte meninger om det er behov for reine jentekurs. Ut i fra dialogen kommer det fram at personlig kontakt i form av ringerunder er beste (eneste?) måten å få tak i deltakere til kurs. Kurstema i følge deltakerne Alternativ utnyttelse av utmark Forvalterkurs inkl. virkesutnytting Biologisk grunnlag for eiendommer Skogbruksplan ressursoversikt Skatt, skogavgift, lovverk Kurs i forvaltning på avansert nivå. Kursform Gruppene er enige om at kompetanse er viktig for å skjøtte forvalterrollen. Ut i fra svarene kan det virke som det er en kombinasjon av flere faktorer (både sosiale og faglige) som avgjør om de vil melde seg på kurs. Kursene bør i følge deltakerne kunne gjennomføres lokalt (i nærheten av eiendommen) pga. ønsket om nettverksbygging. Nesten ingen har erfaring med kurs over Internett, men flere signaliserer at det kan virker interessant. En ulempe ved fjernundervisning er at det kan bli ensomt. Det sosiale elementet ved å delta på kurs faller bort. Ikke alle har internett hjemme, og må da gjøre kurset på jobb. De som har tilgang på Internett hjemme føler det som et press / får dårlig samvittighet av å ha kurset hengende over seg hele tiden. Dersom fjernundervisning skulle være aktuelt, må ikke fagstoffet være for tørt (også kalt sovemedisin ), da dette ville være tungt å lese/tilegne seg fra skjerm. Det positive ved fjernunderisning er at det kan gjennomføres når deltaker selv har tid. Det ble også påpekt at det er et aldersspørsmål om forholdet til bruk av Internett. Gruppene kom med positive reaksjoner etter demonstrasjon av et eksisterende tilbud på Internett. På spørsmål om hvordan samlingsbehovet kan løses ved kurs over Internett kommer følgende forslag: Tett faglig (umiddelbar) veiledning/oppfølging på nett Skogdagvariant fysisk samling Eget påbyggingskurs på Internett etter ordinært kurs Samarbeide med andre på nett. 8

Deltakerne ble utfordret til å komme med forslag til alternative kursformer: Kombinere kurs i skogbruk med fritidssyssel f.eks. spa-opphold med faglig innhold Studiering med veileder. Ordinære kurs med foreleser. Fjernundervisning / videokonferanse Nett-skog - en rådgiver på nett Veileder / mentor Som nevnt under Forvalterrollen påpeker deltakerne viktigheten av å ha noen å spørre til råds, - en faglig veileder / mentor. Deltakerne er usikre på det økonomiske potensialet på gården. For å avdekke potensialet har de behov for å ha med en person ut i egen skog som kan vurdere sammen med dem (teoretiske kurs er ikke tilstrekkelig). Noen uttrykte en viss skepsis til å bli prisgitt personens meninger og oppfatninger i en tidlig fase i eierskapet. 9

PC-bruk-undersøkelsen Dette var en kvalitativ undersøkelse gjennomført blant 6 kvinnelige skogeiere hjemme hos dem selv ved deres egen PC. Deltakerne ble tilfeldig plukket ut blant de som tidligere hadde deltatt i SKI s spørreundersøkelse blant kvinnelige skogeiere i Vikenområdet. Deltakerne ble først kontaktet pr. telefon, og spurt om de var villige til å delta i undersøkelsen. De fikk deretter et brev eller en e-post hvor de fikk opplyst webadressen www.skogkurs.no og bedt om melde seg på et nettkurs med navn PC-bruk. Etter å ha meldt seg på kurset fikk de tilsendt et brukernavn og passord, samt adressen for SKIs nettkurs. De fikk også beskjed om å finne den første oppgaven og gjennomføre den. Svaret skulle sendes som e-post til veileder. Resten av undersøkelsen ble gjennomført hjemme hos den enkelte deltager med en observatør sittende ved siden av dem for å se hvordan de gjennomførte de ulike oppgavene. Vi lot alle laste ned, skrive ut og fylle ut det samme spørreskjemaet som ble brukt til spørreundersøkelsen blant kvinnelige skogeiere i Vikenområdet, som de tidligere har deltatt i. Hensikten med dette var å se hvordan de utvalgte kandidatene var i forhold til gjennomsnittet ellers i undersøkelsen. Dette ga følgende respondentprofil for kandidatene: Kvinnelig skogeier i Viken drøyt 40 år. 2/3 bor på eiendommen og alle bortsett fra en eier eiendommen alene. Skogareal over 2 000 daa og inntekten av skogen har begrenset betydning for familiens inntekt (2/3 har under 30 % av bruttoinntekta fra skogen). Hun er utdannet på høgskole/universitetsnivå, over 2/3 har formell utdanning innen skogbruk. Hun er utstyrt med edb-utstyr og tilgang til e-post og Internett, og mener hun behersker dette middels til godt. Hun mener at det er viktig å utnytte skogens økonomiske verdier, men 10 000 kr i årlig nettoinntekt (før skatt) fra skogen er neppe nok til å utløse hogst. Halvparten er helt eller litt enige i at trivsel og opplevelser og andre verdier i skogen betyr mer enn å utnytte skogen økonomisk. Avgjørelser om gjøremål i skogen tar hun selv eller i samråd med samboer/ektefelle. Kun en deltaker medgir at mangel på skogbrukskunnskap gjør at hun vegrer seg for å ta beslutninger om gjøremål i skogen sin. Undersøkelsen viste at utstyret den enkelte hadde hjemme var rimelig godt oppdatert. 5 av 6 hadde Windows XP som operativsystem, og 5 av 6 hadde en skjermoppløsning på 1024 x 768. En hadde imidlertid fortsatt skjermoppløsning på 800 x 600, og hadde dermed problemer med å få sett en del nyere nettsider, både generelt og av SKI sine sider. Alle hadde skriver tilknyttet PC-en, og kunne bruke den. Kun halvparten hadde bredbånd, og enkelte tyngre sider tok det derfor lang tid å få lastet ned. Det er derfor fortsatt viktig å lage sider som kan åpnes også på modem eller ISDN, og tydelig merke linker til sider med tyngre innhold slik at brukeren på forhånd blir gjort klar over at det kan ta tid å laste ned innholdet. Lyd på PC-en ble sett på som mindre viktig, og kun to hadde høytalere tilknyttet PC-en, men kun en hadde slått dem på. De fleste hadde imidlertid Windows Media Player på sin maskin, slik at de kunne åpne og se videoer av vanlige formater som for eksempel -mpeg. Ingen av deltagerne klarte å åpne og se videoer av nyere formater, og de viste heller ingen interesse for å prøve å finne ut hvordan de skulle kunne gjøre det. 10

I undersøkelsen ble det sett på hvilket forhold de hadde til ulike filtyper, og det var excel- og pdf-filer som ble testet ut. Alle hadde tidligere brukt Excel, og de visste hvordan de fant fram i et flerfanet excel-ark. De fleste hadde også kjennskap til pdf-filer og hadde brukt dem mer eller mindre bevisst. To av deltagerne hadde ikke noe bevisst forhold til hva slags filtyper ulike filer var i og tenkte ikke over det, så lenge innholdet var synlig på skjermen. Når det gjelder menyer og lignende i Java hadde flere problemer med å få vist og brukt dem. Java lå tidligere innebygd i Internet Explorer (som er den nettleseren alle deltagerne brukte), men i de siste versjonene har ikke Java vært med, slik at brukeren selv må laste ned og installere det. Java bør derfor i minst mulig grad brukes i viktige funksjoner som for eksempel menyer. Skulle det derimot være nødvendig å bruke Java-appleter på enkelte sider er det svært viktig at en på samme side legger en link til en side hvor Java kan lastes ned. Generelt sett viste undersøkelsen av de fleste vegrer seg for å laste ned eller installere programmer og plug-ins på PC-en. Kommer de til en side de ikke får opp, hopper de over den, og finner noe annet i stedet. Det må presiseres at dette gjelder i størst grad på hjemme-pc-en. Flere av deltagerne bruker pc i jobbsammenheng, og de fortalte at der har de andre, for eksempel it-ansvarlige som tar seg av oppdateringer og installasjoner. Når det gjelder manøvrering på nettsider viste undersøkelsen at det er viktig å samle lignende stoff på ett sted og at de slipper å lete rundt flere steder på ett nettsted etter samme type stoff. Det er også viktig å få klart fram hvilken målgruppe stoffet er beregnet på. De som virket vant med bruk av PC gikk raskt på sider med søkefunksjon for å finne det de var ute etter, og det er derfor viktig at nettstedene legges til rette med gode søkefunksjoner. For enkelte av deltagerne var det forvirrende at linker åpnet nye vinduer. De hadde problemer med å manøvrere mellom de enkelte vinduene. Noen hadde også problemer med å skjønne at de kom til startsiden ved å klikke på logoen øverst på sidene. Det er derfor viktig at nettsider også har en egen hjemknapp eller link. Generelt kan det sies at deltagerne ser på PC-en som et greit hjelpemiddel, verken mer eller mindre. De har ikke så stor interesse av det tekniske, og får de problemer med PC-en gjør de lite eller ingen ting for selv å løse det. Alle deltagerne her var kvinner, men det antas at forskjellen på kunnskapen om bruk av PC-en mellom kvinnelige og mannlige skogbrukere ikke er så stor. 11

Gjennomførte kurs Om kursene Viken skogeierforening (fra 01.01.06 Viken Skog BA) har vært en av samarbeidspartene i prosjektet Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere. Viken har hatt sin egen kvinnesatsing hvor målet er å oppnå 40 % kvinneandel i styrer, råd, utvalg og ledelse innen 2009. Som en del av dette arbeidet ble det gjennomført regionvise kvinnesamlinger (9 stk.) høsten 2005. På samlingene ble det benyttet Aktivt Skogbruk-instruktører. Åtte av samlingene ble evaluert som en del av KIL-prosjektet. Viken tok initiativ til å gjennomføre to introduksjonskvelder for nye skogeiere i region Land/Hadeland. Innholdet på kveldene var utviklet av Aktivt Skogbruk-instruktører, og evaluert av SKI. Dette tilbudet vil bli et integrert tilbud i Aktivt Skogbruk. Disse kveldene var ikke egne kvinnearrangement, men de dannet en mal for de regionvise kvinnesamlingene. På disse to arrangementene var det 23 deltakere, hvor 7 var kvinner. I samarbeid med Viken har SKI gjennomført fire innføringskurs i skogbruk. Disse kursene var justerte kurs av det tidligere Innføring i skogbruk -tilbudet i Aktivt Skogbruk. Det var planlagt egne kvinne -kurs. På grunn av vanskeligheter med å få tak i deltakerer, ble kursene gjennomført med en mannlig deltaker på hvert av arrangementene. Med i evalueringen er det også inkludert et ordinært innføringskurs som ble gjennomført som en del av kvinnesatsingen i Vikens skogeierlag i Hallingdal. Til sammen har SKI evaluert 15 arrangementer med til sammen 186 deltakere som er trukket inn i KIL-prosjektet. Om svargivningen Introduksjonskveldene Arrangementene tyder på en stor interesse for kurs. Over 60 % av deltakerne betraktet arrangementet som oppstarten på en kompetanseoppbygging over litt tid (3 5 år). 92 % av deltakerne følte at de fikk sine forventninger til kvelden innfridd, og 87 % mente at deres motivasjon for å bygge opp skogbrukskompetanse etter kvelden var blitt større. I gjennomsnitt over kveldens seks hovedtemaer, mente 83 % av deltakerne at verdien for dem var stor eller svært stor. Av innholdet som ble vurdert høgest kan nevnes; skogeiers ansvar og utfordringer, litt om skogens betydning, skogbruksplanen, og skogbrukets aktører. Vikens regionvise kvinnesamlinger I perioden november 2005 til januar 2006, ble det gjennomført 9 regionvise kvinnesamlinger i Viken. Åtte av disse ble evaluert av SKI. Til sammen var det 126 deltakere på disse 8 samlingene. 56 % av deltakerne betraktet arrangementet som oppstarten på en kompetanseoppbygging over litt tid (3 5 år), samtidig som 20 % også betraktet arrangementet som en mulighet for å bygge fagsosialt nettverk. 97 % av deltakerne følte at de fikk sine forventninger til kvelden innfridd, og 83 % mente at deres motivasjon for å bygge opp skogbrukskompetanse etter kvelden var blitt større. 17 % mente at den var uendret etter samlingen, men noen kommenterte at den var høg fra før. 12

I gjennomsnitt over kveldens seks hovedtemaer, mente 84 % av deltakerne at verdien for dem var stor eller svært stor. Skogbruksplanen var ikke et tema på alle arrangementene, men der dette ble berørt, ble dette temaet spesielt godt mottatt. Deltakerne ble spurt om hvilke temaer som de mente var mest aktuelle for dem de nærmeste tre årene. Om lag halvparten av dem ønsket et innføringskurs i skogbruk, og nær 60 % ønsket opplæring i praktisk utførelse av skogbrukstiltak. Ellers ønsket ca. halvparten kunnskaper innen biologiske, skogøkonomiske og administrative emner. Innføringskursene I samarbeid med Viken ble Aktivt Skogbruk sitt kurs Innføring i skogbruk supplert med temaene miljøhensyn og næringsutvikling. Det ble gjennomført fire test-kurs, samt at det ble gjennomført et ordinært kurs i Hallingdal med det samme innholdet. På alle fire test-kursene var det med en mannlig deltaker. Til sammen var det 37 deltaker på disse 5 kursene. Kursene ble gjennomført med en kveld inne og en påfølgende befaringsdag (til sammen 10 timer). Foruten miljøhensyn og næringsutvikling, la den første kurskvelden mest vekt på temaer som skogens betydning, skogeiers ansvar og utfordringer, skogbrukets aktører, skogbruksplanen, tømmeromsetning og skogsdriftas økonomi. I tillegg ble de ulike faser av omløpet i skogen berørt. Omløpets ulike faser og tilhørende skogbrukstiltak var hovedtemaene for den påfølgende befaringsdagen. Evalueringsskjemaet ble utfylt etter den teoretiske kurskvelden. Kursdeltakernes gjennomsnittsalder var 44 år, og i snitt hadde de vært skogeiere i 5 år. Over halvparten av dem hadde deltatt på en av kvinnesamlingene til Viken tidligere. Snaut 80 % av deltakerne mente at det i stor grad var viktig at det finnes kurstilbud hvor det kun er kvinnelige deltakere. Alle deltakerne følte at de i stor grad fikk innfridd sine forventninger til kurset. I gjennomsnitt over kveldens hovedtemaer, mente 89 % av deltakerne at verdien for dem var stor eller svært stor. Skogbruksplanen var det temaet som desidert ble vurdert som av størst verdi for deltakerne, hele 97 % vurderte verdien for dem som stor eller svært stor, med hele 40 % i den sistnevnte kategorien. Av annet innhold som ble vurdert høgt kan nevnes; skogeiers ansvar og utfordringer, miljøhensyn, hogst og foryngelse. Deltakerne ble spurt om hvilke typer kurs de kunne tenke seg å gjennomføre i løpet av en kommende tre-års-periode. Snaut 70 % ønsker kurs om praktisk utførelse av skogbrukstiltak. 65 % ønsket kurs med administrative emner, mens drøyt 40 % av deltakerne ønsket kurs med biologiske og skogøkonomiske emner, samt næringsutvikling som tema. Oppsummering Disse undersøkelsene viser at det er et vesentlig potensial for kurs, men utfordringen er å nå ut med informasjon som blir tilegnet, og som får skogeierne til å prioritere tid på kursgjennomføring. Av ønskede temaer og kursinnhold er det trolig forskjell på kvinner og menn, dog er det en preferanse blant kvinnelige skogeiere om kurs med kun/flest kvinnelige deltakere. 13

Skogeierlos-ordningen Bakgrunn Gjennom den siste tiden er det vært diskusjon omkring hvordan få tilrettelagt informasjon og kompetanse for dagens skogeiere. Både våre egne undersøkelser, samtaler med skogeiere knyttet til KIL-prosjektet og andre undersøkelser, f.eks. Den nye skogeieren gjennomført av Bygdeforskning, viser et behov for kontakt mellom nyetablerte eller tidligere lite aktive skogeiere og skogbruksnæringen. Dette behovet har også blitt økende etter en nedbygging av offentlig og privat veiledningstjeneste over siste ti-års-periode. Mange uttaler at de ønsker å gjennomføre kompetansetiltak, samtidig som kurs-statistikkene siste år viser en nedgang. Mange skogeiere har ikke lenger et nettverk knyttet opp mot skogbruksnæringen, og faglig usikkerhet får en følge i redusert engasjement og aktivitet. Med denne bakgrunnen ønsker SKI å vurdere andre metoder for å engasjere og øke kompetansen blant dagens skogeiere. Utgangspunktet for en slik oppgave, bør starte med å få til en interessant og tidseffektiv introduksjon til skogbruket lokalt. Dette er tankene bak etableringen av en skogeierlos-ordning. Dette er en ordning hvor en erfaren skogeier skogeierlosen knytter til seg et begrenset antall skogeiere uten særlig skogbrukserfaring gjennom en tidsbegrenset periode. Ordningen bygger på en gruppementor-tankegang, hvor en erfaren skogeier skal veilede lose andre mindre erfarne skogeiere inn i det lokale skogbruket som en introduksjon til næringen. Denne gruppen med den erfarne skogeierlosen og de andre mindre erfarne skogeierne samles i en lokal skogeierring. Om pilot-undersøkelsen Rekruttering Rekruttering av så vel skogeierlosen som medlemmene i skogeier-ringen er et viktig tema. I dette prosjektets pilot-undersøkelse er dette ikke diskutert. I denne undersøkelsen henvendte vi oss direkte til en skogeier vi mente hadde de riktige kvalifikasjonene som skogeierlos. Denne skogeieren var godt kjent i kommunen, og kom med forslag til medlemmer i skogeierringen. Vis ser for oss at rekruttering av skogeierloser og medlemmer i skogeier-ringene er et arbeid som må forankres lokalt. Skogeierlagene er i denne forbindelse en viktig ressurs. Dette er en problemstilling som vil bli vurdert i større grad i et eget prosjekt. Skogeierlosens kompetanse I vår pilot-undersøkelse hadde skogeierlosen en 2-dagers opplæring ved SKI. Her ble skogfaglige temaer diskutert, samt gruppepedagogikk og presentasjonsteknikk. Ved evalueringen i etterkant av pilot-undersøkelsen ble særlig pedagogikk og presentasjonsteknikk understreket. Ellers er det viktig at skogeierlosen har en bred erfaring i å forvalte en skogeiendom. Dette behøver nødvendigvis IKKE å inkludere erfaring med praktiske skogbrukstiltak. Denne ordningen ønsker å bidra til å stimulere til at aktiv skogeiendomsforvaltning ikke betyr at man må arbeide praktisk i skogen selv. 14

Den viktigste egenskapen ved skogeierlosen er interessen for å stille seg til disposisjon for andre skogeiere. Dette må være en egenskap skogeierlosen har i utgangspunktet. Denne egenskapen kan ikke en slik ordning lære noen, mens annen fagkompetanse skal ordningen ivareta. Gjennomføring av skogeier-ringen I vår pilot-undersøkelse gjennomførte vi to samlinger i skogeier-ringen. Den første var en kveld inne og hjemme hos skogeierlosen. Denne kvelden var for å bli kjent med hverandre og med hva man ønsket skulle bli tatt opp ved neste møte. Den andre samlingen var en dags-befaring i skogen til skogeierlosen. Her ble det diskutert temaer som skogeierlosen var forberedt på etter kvelden i forkant. Avslutning Både fra skogeierlosen og de tre medlemmene i skogeier-ringen fikk vi overbevisende tilbakemeldinger om at dette er en ordning man bør vurdere videre. Det ble understreket at ordningen ikke blir for omfattende og tidkrevende for deltakerne, og at den begrenses i tid til 1 2 år for hver gruppe. Det ble videre understreket at det var viktig med relativt få deltakere (4 6 stk.) og at disse var de samme gjennom ordningen. Nettverksbygging var viktig. Erfaringene fra denne pilot-undersøkelsen tas med når et eget prosjekt omkring ordningen iverksettes på høsten 2006. Dette er også et KIL-finansiert prosjekt, hvor Allskog BA og Glommen Skog BA er samarbeidsparter. Oppsummering De ulike delprosjektene i dette prosjektet har gitt mye nyttig informasjon knyttet til å utvikle kompetansetiltak rettet mot kvinnelige skogeiere. Erfaringene så langt er dessuten at svært mye av de forholdene vi har fått avdekket i prosjektet bør ha stor overføringsverdi til de samme områdene knyttet til mannlige skogeiere. Det kan tyde på at de kurstemaene og det kursinnholdet som i dag finnes, i stor utstrekning tilfredsstiller de ønsker skogeierne har, men at det i større grad er på hvilken måte kursinnholdet formidles, som er utfordringen. Savnet av en velfungerende veiledningstjeneste er stor, og det bør satses på tiltak som ivaretar det fagsosiale elementet. Med nye grupper av skogeiere, må det etableres nye arenaer for nettverksbygging og muligheter for å utvikle møteplasser for utveksling av erfaringer og rådgivning. I denne forbindelse er det med stor spenning vi ser fram til gjennomføringen av prosjektet for skogeierlos-ordningen. Det er mange utfordringer knyttet til faglig innhold og gjennomføring av de ulike kompetansetiltakene. Likevel vil den største utfordringen være å nå ut med informasjon om disse tiltakene. Slik informasjon må gis på en slik måte at den når fram til skogeierne, at den absorberes og blir funnet så interessant at det prioriteres tid på å gjennomføre kompetansetiltakene. 15