Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer?

Helse- og omsorgsdepartementet Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Ernæring og psykisk helse Norsk Forening for Ernæringsfysiologer: Høstseminar 4. november 2016 Foto: Folkehelseinstituttet FOTO: Helse Bergen

Litt om Psykiske lidelser i et samfunnsperspektiv Hvor mange i Norge har psykiske lidelser? Hvilken plass har psykiske lidelser for landets sykdomsbyrde? Hva koster psykiske lidelser? Forebygging Hvor farlig er ensomhet? Kan fysisk aktivitet forebygge depresjon? Har kostholdet en plass i folkehelsearbeidet og behandlingsapparatet? Hvilken rolle kan ernæringsfysiologer ha?

Hva kjennetegner god psykisk helse, psykiske plager og lidelser? Kjennetegn på god psykisk helse Trivsel og mening med tilværelsen Evne til å mestre hverdagens utfordringer Opplevd livskvalitet Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser Psykiske plager Symptomer som går utover trivsel og daglige gjøremål Psykiske lidelser Symptombelastninger som tilfredsstiller kravene til en diagnose

Forekomst av psykiske lidelser: voksne Mellom 30 og 50 % vil få en psykisk lidelse i løpet av livet 30% får en angstlidelse Hyppigst spesifikke fobier og sosial fobi 25% får stemningslidelse Hyppigst depresjon 10-20% får en ruslidelse 1-2% får schizofreni eller annen psykoselidelse Mellom 15 og 30 % vil få en psykisk lidelse i løpet av et år Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forekomst av psykiske lidelser: barn og unge Om lag 15 20 prosent av barn og unge har symptomer på angst, depresjon og atferdsforstyrrelser Cirka halvparten av disse, om lag 70 000 barn, har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for Frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner Dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet Rusmisbruk Flere studier tyder på en økning av psykiske problemer de siste 10 årene Stor økning i bruk av antidepressiva i alder 15-19 år Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

PSYKISKE LIDELSER I ET SAMFUNNSPERSPEKTIV SYKDOMSBYRDE Antall dødsfall - Tapte leveår Helsetap - Helsetapsjusterte leveår

Fordeling av sykdomsbyrde i Norge: Rapport fra FHI mars 2016

25 sykdommer og skader som gav mest helsetap i Norge i 2013 1. Korsrygg og nakkesmerter 2. Angstlidelser 3. Depressive lidelser 17. Schizofreni 21. Bipolar lidelse 22. Andre psykiske lidelser og ruslidelser Kropp og sinn - 16 september 2016

Hva koster psykiske lidelser? Tapte leveår Helsetap Helsetjenester Sykefravær Uførhet og død 290 mrd Kropp og sinn - 16 september 2016

FOREBYGGING HVA KAN VI GJØRE NOE MED? Noen risiko - og beskyttelsesfaktorer

Hva gir økt risiko og hva bidrar til beskyttelse? Genetisk sårbarhet Foreldre med psykiske lidelser eller ruslidelser Sosial isolasjon og ensomhet Traumatiske opplevelser Daglige og vedvarende belastninger Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid Gir økt risiko Gir økt beskyttelse Trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse Nære og trygge forhold til andre mennesker gir ekstra beskyttelse mot belastninger som ellers ville gitt økt risiko Følelse av å kunne mestre utfordringer og problemer Sosial støtte Gode levevaner

HVA KAN VI GJØRE NOE HVA KAN VI GJØRE NOE MED? MED? Ensomhet ENSOMHET Foto: BLOMQVIST KUNSTHANDEL

Kropp og sinn - 16 september 2016

Sosial isolasjon og ensomhet 28% av den voksne befolkning plaget av ensomhet 1) Forekomst av ensomhet dobbelt så stor blant personer med alvorlige psykiske lidelser Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser Effekten kan sees på statistikk for både sykelighet og dødelighet Mangel på sosial støtte bidrar til usunn livsstil, i form av røyking, mangel på mosjon, usunt kosthold og relativt stort alkoholforbruk. Effekten av ensomhet til stede selv når en kontrollerer for risikofaktorer som røyking, mangel på mosjon, høyt kolesterol og høyt blodtrykk Foto: BLOMQVIST KUNSTHANDEL 1) SSB levekårsundersøkelse 2012: litt ganske mye mye plaget siste 14 dager

Sosiale relasjoner og risiko for å dø 148 studier (av 11 124 mulige) 308 849 deltagere over flere år 51% fra USA, 37% fra Europa, 11% fra Asia, 1% fra Australia 49% kvinner, 51% menn Alder (gjennomsnitt) 63.9 år Helsetapsjusterte leveår 50 % økt sannsynlighet for å overleve hvis sterke sosiale relasjoner Konsistent på tvers av Alder, kjønn, initial helsestatus Inkludert også to norske studier Dalgard & Haheim 1998 Engedal 1996 Antall dødsfall - Tapte leveår Helsetap - 2010 Kropp og sinn - 16 september 2016

Betydningen av kontakt dr René Spitz Benyttet direkte observasjon som eksperimentell metode (1935) for å studere effekten av emosjonell deprivasjon hos spedbarn i barnehjem Uforklarlige dødsfall og sykdommer Tross medisiner, god ernæring, rene omgivelser Dokumenterte funnene i filmen Psychogenic Disease in Infancy (1952) Filmen direkte årsak til at omsorg for barn endret seg Førte til dramatiske endringer i institusjoner, sykehus og barnehjem 1887-1974

HVA KAN VI GJØRE NOE MED? FYSISK AKTIVITET

Kan fysisk aktivitet «behandle» eller forebygge depresjon? Oppsummering av dagens kunnskap Behandling ved lette og moderate depresjoner Studier siste 10 år peker i samme retning Fysisk aktivitet har effekt på linje med antidepressiva eller kognitiv terapi for lette og moderate depresjoner Behandling av alvorlige depresjoner Flere lovende studier Regelmessig fysisk aktivitet kan kanskje redusere faren for tilbakefall hos pasienter som er blitt vellykket behandlet for depresjon Forebygging av depresjoner Ny stor metaanalyse 2013 Resultatene mer usikre for barn og unge Flere studier har svakheter Publikasjonsbias; små utvalg; manglende mål på fysiologiske endringer; ikke kontrollert godt nok for alternative forklaringsvariabler Foto: Colourbox.com Martinsen, E: 2000; Dunn AL et al; 2005; Mota-Pereira et al; 2011; Biddle & Asare 2013; Mammen & Faulkner 2013

Foto: leonori / Shutterstock / NTB scanpix

Om kosthold og psykisk helse Færre studier om mulige sammenhenger mellom kosthold og psykisk helse og lidelser enn andre levevaner Forskningen har skutt fart de siste årene Mange enkeltstudier Flere oversiktsartikler (metaanalyser) Omega-3 og ulike kostholdsmønstre Middelhavskostholdet Kosttilskudd Kompleksiteten i kostholdet gjør at en ser mer på kosthold som helhet enn på enkeltdeler Flest studier omfatter kosthold og psykisk helse hos voksne

Helse- og omsorgsdepartementet Kosthold og psykisk helse: Barn og unge Kropp og sinn - 16 september 2016

Konsistent trend i 12 studier: Sammenheng mellom sunt kosthold og bedre psykisk helse Trenger intervensjonsstudier Kropp og sinn - 16 september 2016

Helse- og omsorgsdepartementet Kosthold og psykisk helse: voksne Kropp og sinn - 16 september 2016

26 studier 150 278 personer Kropp og sinn - 16 september 2016

Helse- og omsorgsdepartementet Hva kan vi konkludere med? Kropp og sinn - 16 september 2016

International Society for Nutritional Psychiatry Research 1) Robuste sammenhenger mellom ernæring og psykisk helse Indikerer beskyttende effekt på depresjon av sunne dietter Negativ effekt av usunne dietter Overbevisende data om bruk av kosttilskudd Økningen i forskning relativt ny Men kan ikke lenger ignoreres Kosthold og ernæring bør betraktes som sentrale determinanter for både fysisk og psykisk helse Ernæring og kosttilskudd bør være del av "mainstream" psykiatri 1) Etablert i 2013. Letter to The editor; World Psychiatry14:3-2015

Skaper vi urealistiske forventninger? Store muligheter store forventninger Behov for en forsiktig tilnærming Lang vei fra "novel to mainstream" Charles Dickens "Great expectations" (1861) Take nothing on its looks; take everything on evidence. There's no better rule Kropp og sinn - 16 september 2016

Ny handlingsplan i 2017 for kosthold kommer neste år og følger Charles Dickens råd Kostrådene av 2011 inkluderte ett kapittel om «Kosthold og forebygging av nevrodegenerative sykdommer og mental helse» La vekt på fisk og langkjedete omega-3 fettsyrer for hjernens utvikling Trekkes ingen konklusjoner i denne rapporten VKM publiserte oppdatert nytte- og risikovurdering av fisk i 2014 Fant ingen klare sammenhenger med psykisk helse/ lidelser Ny handlingsplan 2017 vil inneholde eget kapittel om kosthold og psykisk helse Det er sterk utvikling innen forskningen om mulige sammenhenger mellom kostholdet og psykisk helse Kosthold som er bra for fysisk helse, er det også for psykisk helse

Kan ernæringsfysiologer ha andre oppgaver? 1) Som ernæringsfysiolog gir du råd om kosthold og ernæring til mennesker med en sykdom eller tilstand som er relatert til kostholdet undersøker, stiller diagnoser og veileder om forebygging og behandling av kostholdsrelaterte sykdommer og tilstander som påvirker blant annet omsetning og behov for næringsstoffer jobber med folkehelsearbeid og har ansvar for å utvikle informasjonsmateriell om kosthold og ernæring, som for eksempel brosjyrer. 1) Utdanning.no

MULIGHETER OG FORVENTNINGER til ernæringsfysiologer Følge med på utviklingen i forskningen om ernæring og psykisk helse Se fysisk og psykisk helse i sammenheng Generelt om god fysisk og psykisk helse (folkehelsearbeid) Spesielt psykiske lidelser (helse- og omsorgstjenestene) Være bevisst på at ernæring er viktig også for psykisk helse Selv om vi ikke forstår de biologiske mekanismene Foto: Colourbox

Helse- og omsorgsdepartementet Takk for oppmerksomheten Kinesisk ordtak Kropp og sinn - 16 september 2016