Deres ref: /MD Vår ref: Ny kartforskrift/gs Sandvika:

Miljøverndepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO Att.: Danielsen Magnar (magnar.danielsen@md.dep.no) Deres ref: 200900459-5/MD Vår ref: Ny kartforskrift/gs Sandvika: 22.05.2009 Alminnelig høring - forskrift om kart, stedfestet informasjon, kommunalt planregister og arealformål Vi viser til Miljøverndepartementets høringsbrev datert 26. februar 2009. Norkart Geoservice AS har vært engasjert i arbeid med standardisering av Plandata siden etableringen av første versjon av SOSI Plan. Vi leverer systemer for produksjon, forvaltning og bruk av plandata (digitale planer) inkludert planregister til mer enn 300 kommuner. (På langt nær alle har tatt Planregisteret i systematisk bruk.) Den nye forskriften med tilhørende SOSI standarder og produktspesifikasjoner vil få stor betydning for oss og våre kunder. På oppdrag fra MD utarbeidet vi rapporten Forslag til SOSI datamodell og koder for plandelen i ny PBL som ble levert MD 31.01.2008. Hovedkonklusjonene i denne rapporten er lagt til grunn for modell for plandata etter at ny lov er trådt i kraft. På grunn av at vi leverer løsninger til mange kommuner samt at vi har vært relativt sterkt engasjert i arbeid med både med standarder og veiledere for plan, er det naturlig for oss å gi en egen høringsuttalelse. Vi har valgt å bare kommentere en del viktige prinsipielle forhold som er knyttet til noen av paragrafene. Dette brev sendes både pr. e-post og som vanlig post. (E-post vil være levert i løpet av fredag 22. mai 2009 iht. fristen, mens brev vil være postlagt samme dag.) Med vennlig hilsen Norkart Geoservice AS Gunnar Samuelsen E-post: gs@nkgs.no Dir. tlf: 90 66 24 86 Hovedkontor Sandvika Avd.kontor Bergen Avd.kontor Trondheim Avd.kontor Lillehammer Postboks 145, N-1300 Sandvika Conrad Mohrsvei 9 A Pir II 13A Postboks 393 Løkketangen 20 A N-5068 Bergen N-7010 Trondheim N-2602 Lillehammer Telefon: +47 67 55 14 00 Telefon: +47 67 55 14 00 Telefon: +47 67 55 14 00 Telefon: +47 67 55 14 00 Org.nr. NO 934161181 MVA. Bankgiro. 9490.05.27025. E-post: post@nkgs.no. Internett: www.nkgs.no

I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 IDENTIFIKASJON AV PLANER - FRA PLANID TIL NASJONAL AREALPLAN-ID?... 2 1.1 Entydig nasjonal arealplan-id... 2 1.1.1 Løpenr/Endringsnr for identifisering av planendringer... 3 1.1.2 Forslag til endringer i forskriften... 4 2 HÅNDTERING AV MINDRE OG STØRRE ( VESENTLIGE ) ENDRINGER... 4 3 FORSLAG OM EGEN PLANID FOR HVERT KARTUTSNITT FOR KOMMUNEPLANKART MED UTHEVEDE DELOMRÅDER... 5 4 REGULERING I FLERE HØYDENIVÅER (PÅ, OVER OG UNDER BAKKEN)... 5 5 SOSI KODER FOR AREALFORMÅL I FORSKRIFTEN... 5 6 KRAV TIL DIGITAL AREALPLAN ( 10)... 6 6.1 Krav til entydig plankart og utleding av entydige stikningsdata... 6 6.2 Om bruk av dataassistert konstruksjonsverktøy (DAK)... 6 7 OVERGANGSBESTEMMELSER ( 15)... 6 7.1 Hva trenger planleggerne og kommunene - senest når loven trer i kraft?... 6 7.2 Programløsninger vil ikke være klare i tilstrekkelig grad når loven trer i kraft... 7 7.3 Konsekvenser av at veileder og nødvendige standarder ikke er ferdig og heller blir ferdig tidlig nok... 7 8 TILGANG TIL PLANDATA (PLANREGISTRE) PÅ NASJONALT NIVÅ... 7 Side 1 av 8

1 IDENTIFIKASJON AV PLANER - FRA PLANID TIL NASJONAL AREALPLAN-ID? I forskriften inkludert merknadene og i høringsbrevet er det stor fokus på betydningen av at det tas i bruk en nasjonal arealplan-id. 2 Definisjoner g) nasjonal arelplan-id: et landsdekkende entydig og unikt kjennetegn (identifikasjon) på en arealplan. 9 Krav til arealplan og plankart, kodeverk, nasjonal arealplan-id mv. Alle arealplaner skal ha et entydig navn og en entydig nasjonal arealplan-id bestående av kommunenummer og et unikt tilleggsnummer. Når en tidligere vedtatt plan er vedtatt endret, skal nasjonal arealplan-id i tillegg ha en bindestrek og et unikt løpenummer som referanse til endringen. I Høringsbrevet gis følgende begrunnelse for en nasjonal arealplan-id: Krav om en entydig nasjonal identifikasjon for arealplaner er påkrevet bl.a. for at informasjonen i kommunalt digitalt planregister skal kunne lastes ned via Internett og sammenstilles sammen med andre arealplaner på regionalt eller nasjonalt nivå. En slik identifikasjon er også nødvendig for effektivt å kunne utarbeide landsomfattende statistikker over ulike typer arealformål mv. PLANID er knyttet til planen/planområdet (kan bestå av en eller flere planteiger ), og PLANID benyttes som en viktig referanse i mange systemer, for eks. i SAK og GIS. Enhver endring av definisjon og innhold i PLANID vil derfor kunne få uante og dramatiske konsekvenser. Generelt skal man være meget varsom med endringer av viktige elementer i SOSI, spesielt for identifikasjoner som for eks. PLANID. Hvis man først må gjøre det, må det være fordi at det er absolutt nødvendig, - og det må være forberedt i god tid før innføring/endring. Slik vi leser 2 og 9 (med merknader) innebærer forslaget at eksisterende PLANID må endres, dvs. den må utvides fra T16 til T24. Dette er ikke nødvendig for å nå de ønskede mål, og vi vil på det sterkeste fraråde å endre definisjon av eksisterende PLANID. 1.1 Entydig nasjonal arealplan-id Behov for en entydig nasjonal arealplan-id oppstår først ved sammenstilling og bruk av data fra flere kommuner, for eks. på internett. I ill. nedenfor er det vist et eks. på to reg.planer i to kommuner hvor man får vist informasjon om planenes ID inkludert kommune. De viktigste betingelsene for å kunne sammenstille disse planene i innsynsløsninger på Internet (og i andre sammenhenger) er at plandata er etablert iht. gjeldende standarder i et standard (nasjonalt) referansesystem (nå Euref.), og at plandata kan tilbys i form av standard tjenester (WMS, WFS). Side 2 av 8

Dagens PLANID (PlanIDentifikasjon) er unik innenfor en kommune, og sammen med KOMM (Kommunenr) som er en obligatorisk egenskap på alle objekter i plandata, har vi allerede en nasjonal entydig identifisering ved sammenstilling av data. For den uinnvidde leser framstår fremstillingen i forskriften om nasjonal arealplan-id som om man ikke har en slik i dag. I henhold til gjeldende SOSI Plan (SOSI 4.0) er..komm H4 (KOMMunenr) obligatorisk egenskap sammen med..planid H16 (PLANIDentifikasjon) på Planområde, dvs. at disse to egenskapene til sammen utgjør en entydig nasjonal arelplan-id. Eksisterende arealplan-id i SOSI 4.0:..KOMM H4..PLANID T16 Slik vi leser forskriften skal kommunenr nå inngå i selve PLANID i tillegg til et eventuelt endringsnr som følger: Knr + Plannr + - + Endringsnr (Bruk av endringsnr omtales i eget punkt.) Eks.: Plan uten endring: 02332009001 Eks.: Plan som endring 1: 02332009001-1 Plan som endring 2: 02332009001-2 Hvis det er tenkt slik må PLANID utvides fra T16 til T24 (4 + 16 + 4) for å kunne opprettholde ID på eksisterende planer. (Noen kommuner har utnyttet T16 fullt ut.) På møte i SOSI-Plan gruppen 02.04.09 ble det imidlertid avklart (fra MDs representant) at det ikke var tenkt slik, dvs. at eksisterende modell for Kommunenr på planområde kunne og skulle beholdes. Hvis dette fortsatt gjelder, er det ganske uklart hva som menes med forslaget i forskriften. 1.1.1 Løpenr/Endringsnr for identifisering av planendringer 9 sier at: Når en tidligere vedtatt plan er vedtatt endret, skal nasjonal arealplan-id i tillegg ha en bindestrek og et unikt løpenummer som referanse til endringen. I merknadene angis det to alternativer som gjør det hele noe uklart: Alt. 1: beholde planens identifikasjon. Alt. 2: ny planidentifikasjon som også inneholder bindestrek og løpenummer. Alt. 2 innebærer i praksis at man ønsker å bruke informasjon i PLANID for å holde oversikt over endringer i planer. To Planer med PLANID av typen 2009001 og 2009001-1, for henholdsvis opprinnelig plan og endring til plan, er to selvstendige PLANIDer. Det blir feil å skulle legge knytning mellom opprinnelig plan og senere endringer (som egne planer) via PLANID, og vil vil på det sterkeste fraråde dette alternativet. Denne saken berører direkte diskusjonen om forskjell på og hvordan mindre og større/vesentlige endringer i planer skal behandles og registreres. (Dette omtales i eget punkt.) Dersom en endring av en eksisterende plan er så omfattende at det betinger full planbehandling, dvs. ny Plan med eget planområde, så må denne nye planen gis PLANID på vanlig måte. Eventuell kobling mellom opprinnelig plan og endringsplan må gjøres via referanser til saksnr og dokumenter for planer som omfattes av endringen. Dersom endringen er så liten ( mindre endring ) at det ikke er behov for å utarbeide ny plan (med eget planområde), kan kobling til opprinnelig plan på tilsvarende måte gjøres med referanse til PLANID for plan som endres. På denne måten vil man enkelt kunne lage oversikter over endringer til den enkelte plan. Dette er både den enkleste og sikreste metoden for å ha detaljert oversikt over alle endringer. Hvis det er det siste man mener med alt. 1 så er det dette alternativ som bør velges som løsning. Hvis man mener at det er behov for et løpenr (som endringsnr) på planendringer, må dette registreres som separate løpenr med relasjon til opprinnelig plan i planregisteret. Side 3 av 8

1.1.2 Forslag til endringer i forskriften Som en konsekvens av våre synspunkter forslår vi følgende endringer/innhold i 2, punkt f) og i 9, 1. og 2. avsnitt: 2 Definisjoner f) planident: en unik identifikasjon av planer innenfor den enkelte kommune som sammen med kommunenr gir en unik landstekkende arealplan-id, jfr. SOSI produktspesifikasjon for digitalt planregister og arealplan. 9 Krav til arealplan og plankart, kodeverk, nasjonal arealplan-id mv. 1. avsnitt: Alle arealplaner skal ha et navn og en entydig planident iht. gjeldende SOSI-standard for plandata. 2 HÅNDTERING AV MINDRE OG STØRRE ( VESENTLIGE ) ENDRINGER (Dette punktet berøres indirekte av forskriften i og med at det er forslag om bruk av løpenr/endringsnr som en del av PLANID for å holde orden på endringer i planer.) Ut i fra erfaringer med eksisterende lov er det svært viktig med en avklaring av hvordan endringer skal behandles og registreres. Dette vil si hvilke endringer skal/kan behandles som ny plan og hvilke endringer skal/kan behandles som endring av eksist. plan. I denne sammenheng er det behov for en ren planfaglig/juridisk avklaring og en avklaring av hvordan endringer av eksist.planer skal registreres og forvaltes i planregisteret. Det siste forholdet gjelder problemstillingen om hvorvidt en mindre endring kan, bør (eller skal?) ha eget planomriss. I dag skilles det på vesentlige og mindre vesentlige endringer. Vesentlige endringer skal (?) behandles som ny plan mens mindre vesentlige endringer kan (skal?) behandles som endring av eksist. plan. Noen behandler i dag vesentlige endringer som MVE for å spare tid. Dette er en ren planfaglig/juridisk problemstilling. Hvorvidt man registrerer MVE med eget planomriss eller ikke er i utgangspunktet en ren forvaltningsmessig problemstilling, men strengt tatt er det også en planfaglig/juridisk problemstilling. I ny lov m/kommentarer og forskrift finner vi tre begreper vedr. endring av planer: Større endringer, endringer og mindre endringer. Det er svært viktig at innholdet i disse begrepene beskrives entydig, samt at det avklares hvilke endringer som kan behandles og forvaltes som endringer av eksist. planer og uten eget planomriss. Vi mener at mindre endringer i Plan kan sammenlignes med og forvaltes som grensejusteringer for Eiendommer. Ved en grensejustering endres grenseforløpet i kartet og informasjon om endringen finnes i byggesaksarkivet samt i forretningshistorikken i Matrikkelen. Registrering og forvaltning av mindre endringer i plan bør skje på tilsvarende måte. Når endringen er vedtatt endres plankartet på samme måte som matrikkelkartet ved grensejustering. Informasjon om endringen finnes i planarkivet, normalt med et kart (dokument) som beskriver endringen. I tillegg bør det registreres nøkkeldata om endringen i planregisteret med kopi av dokumentet som viser/beskriver endringen. Endringen registreres som egenskap på den plan som er endret. Med nøkkeldata menes her saksnr, vedtaksdato og vedtaksmyndighet. I tillegg til at endringen er dokumentert i form ev et eget kart (dokument) kan man gi hver endring en enkel stedfesting i form av en koordinat i planregisteret. Det vesentlige med plankartet (i planregisteret) er at det viser gjeldende regulering til enhver tid. For 99,9 % av brukerne (og bruken) er man bare ute etter informasjon om gjeldende regulering. Vi mener derfor det vil være dumt å ødelegge plankartene med egne planer/planomriss for å holde oversikt over mindre endringer. (Vi antar at PLANTYPE Mindre endring ikke vil inngå i SOSI Plan for ny PBL! (Når PLANTYPE 31 (Mindre vesentlig endring) ble tatt med i eksisterende SOSI Plan, var det kun fordi mange kommuner hadde planer av denne typen. (Det var ikke meningen at man skulle fortsette å behandle og registrere vesentlige endringer som PLANTYPE 31.) Side 4 av 8

3 FORSLAG OM EGEN PLANID FOR HVERT KARTUTSNITT FOR KOMMUNEPLANKART MED UTHEVEDE DELOMRÅDER I høringsbrevet står det følgende om dette: Hvis f.eks. en kommuneplan utformes som et oversiktskart over hele kommunen i en målestokk og ett eget detaljkart for kommunesenteret i større målestokk, skal hvert kart tilordnes hvert sitt sin nasjonale arealplan-id selv om de eventuelt trykkes på samme arket. Plankartets identifikasjon er i prinsippet uavhengig av det saksnummeret kommunen har behandlet planen under. Dette forslaget må absolutt ikke gjennomføres! En Kommuneplan har bare ett datasett og skal derfor bare ha en PLANID. Eventuelle utsnitt i større målestokk tegnes fra samme datasett som hovedkartet i mindre målestokk, dvs., det er bare en plan. Det er også aktuelt med utsnitt på flere kart, men det er fortsatt bare en plan. Hovedkart og eventuelle utsnitt lagres som egne dokumenter knyttet til saken. Dette er tilsvarende som det gjøres for Kommunedelplaner og Reguleringsplaner som på grunn av sin utstrekning deles opp i flere plankart. I eksisterende veileder, punkt 4.2.4 - Planfaglige utfordringer ved digital gjengivelse, står det følgende (vår understreking): Enkelte kommuner velger å illustrere kommuneplanens arealdel med mer enn ett kart. Innholdet i disse kartene kan variere. Det er her viktig å presisere skillet mellom detaljkart som er et forstørret utsnitt av hovedkartet og detaljkart som er en kommunedelplan. Når kommuneplanens arealdel vedtas som et hovedkart med ett eller flere forstørrede utsnitt, gjengis dette digitalt som et kommuneplanlag med detaljering tilsvarende utsnittene. Dette skal forstås som en plan med flere forstørrede utsnitt. Ved digital presentasjon er det det samme datasettet som presenteres, men i ulike målestokker. Dersom detaljkartene har egne bestemmelser og/eller egne vedtak, er disse egne kommunedelplaner. Kommunedelplaner kan ha detaljering og planinnhold som videre detaljerer kommuneplanens arealdel (må være innen rammen av PBL 20-4). Dette prinsippet må videreføres i veileder for ny lov. 4 REGULERING I FLERE HØYDENIVÅER (PÅ, OVER OG UNDER BAKKEN) Det er ikke behov for noen nye grep for å løse dette da dette kan løses/standardiseres via gode eks. i veileder samt ved å videreføre beskrivelse av dataorganiseringen i SOSI Produktspesifikasjon. Gjeldende planveileder inneholder slike eksempler og det er tilstrekkelig å videreføre og event. komplettere disse. Entydig forvaltning, distribusjon og bruk av plandata krever at dette er standardisert, dvs. hvilke kartlag skal/kan inngå i et planregister, for eks. Reg.plan, på bakken, Reg.plan under bakken osv. 5 SOSI KODER FOR AREALFORMÅL I FORSKRIFTEN SOSI koder for arealformål bør ikke inngå i forskriften. Forskriften bør begrense seg til det som følger av lovteksten, dvs. fastsette underformålene i beskrivende form, dvs. fastsette juridiske koder. Forskriften bør heller henvise til kodeverdiene i SOSI produktspesifikasjon for planregister og arealplan. Eksempel: Formål = barnehage ; Kode rp = 1161 Her er egentlig barnehage en kode, dvs. dette er den juridiske koden som man kan regulere til. Kodeverdien 1161 er bare et tall (en teknisk løsning) for å lette maskinell behandling av plandata. For en bruker kan man velge om man skal vise begge eller bare en av kodene i ulike sammenhenger. Dersom man tar de tekniske kodeverdiene (SOSI-kodene) inn i forskriften, legger man en unødvendig begrensing i mulighet for å kunne gjøre nødvendige justeringer i oppbygning av SOSI-kodeverdier. Dette vil kunne bli nødvendig, spesielt i en innkjøringsfase, når man oppdager behov for justeringer. Dette vil da ikke være mulig uten en forskriftsendring. Side 5 av 8

Vi legger ellers merke til at mens SOSI-kodene nå skal framgå av forskriften så skal presentasjonsreglene for det vedtatte plankartet (juridisk dokument) framgå av SOSI (SOSI produktspesifikasjon for planregister og arealplan). Dette er ikke helt logisk! 6 KRAV TIL DIGITAL AREALPLAN ( 10) 6.1 Krav til entydig plankart og utleding av entydige stikningsdata 10 Krav til digital arealplan Digital arealplan skal inneholde nødvendig informasjon for å behandle og anvende planen med hjelp av elektronisk databehandling, herunder presentere planen som et entydig plankart. Plandataene skal angi de enkelte geografiske områdene med gitte formål og bestemmelser, som separate og entydige objekter kodet i samsvar med den til enhver tid gjeldende SOSI produktspesifikasjon for digitalt planregister og arealplan. Til 10: Den digitale arealplanen bør være bygd opp slik at den på en hensiktsmessig måte kan understøtte anvendelsen av planen, herunder at det kan utledes entydige stikningsdata. (Vår understreking.) Vi mener at bør her bør byttes ut med skal! Videre mener vi at kravet i kommentaren til 10 bør tas med direkte i 10 og så bør det i kommentarene beskrives hva dette betyr. Det er ikke nok at planen er riktig kodet med arealformål og hensynsoner, men geometrien i linjeføringen må også være korrekt. Tiden er nå moden for å ta med et konkret krav i forskriften som sier hva dette betyr i praksis. Dette vil være et viktig virkemiddel for å få entydige plankart (plandata). 6.2 Om bruk av dataassistert konstruksjonsverktøy (DAK) Til 10: Det vil også være mulig å produsere plankart med dataassistert konstruksjonsverktøy (DAK) med korrekt navnsetting og koding, forutsatt at konstruktøren har dette for øye under produksjonsprosessen. Bruk av slike verktøy gjør det imidlertid vanskelig å tilfredsstille forskriftens krav om entydighet, jf. 2 bokstav e og 9 annet ledd. En løsning på dette kan være at kommunen etter avtale aksepterer DAK-data som kun omfatter linjeinformasjon. Konstruktøren må velge dataverktøy som gjør vedkommende i stand til å levere fullstendige arealplaner i henhold til gjeldende spesifikasjon. Vi mener at de to første avsnittene er delvis feil og bør utelates. Dette har etter vår mening ikke noe i en forskrift å gjøre, og i alle fall ikke slik det er formulert i 1. setning. Dette hører eventuelt mer naturlig hjemme i en veileder, men det må skrives noe om. Forskriften bør bare beskrive krav til data, modell med mer, og så må systemprodusentene og brukerne av systemene sørge for at data produseres (og leveres) i henhold til gjeldende krav/standarder. 7 OVERGANGSBESTEMMELSER ( 15) 7.1 Hva trenger planleggerne og kommunene - senest når loven trer i kraft? Når plandelen av ny PBL trer i kraft (forventet 01.07.09) må følgende dokumenter være ferdige (trådt i kraft/godkjent): Forskrift Veileder SOSI Plan (Datamodell og koder for planer etter eksist./tidligere og ny lov) SOSI Produktspesifikasjon for digitalt planregister og arealplan (inkludert tegneregler) I tillegg må det finnes programsystemer som minimum kan produsere (digitalisere og tegne ut) enkeltplaner iht. ny lov/modell. Side 6 av 8

Med tanke på at planer som fremmes etter 01.07.2009 i utgangspunktet skal produseres iht. ny lov/modell, så skulle forskrift, veileder og standarder vært ferdig senest 01.04.2009. En ideell situasjon ville selvsagt vært at man senest ved iverksetting av loven også hadde ferdig løsninger for Planregister og forvaltning og bruk (innsynsløsninger) av plandata tilpasset ny lov. Det er fortsatt usikkert når nødvendige standarder blir ferdig, og hvordan det endelige resultatet blir, - ikke minst fordi forskriften ikke vil være klar (vedtatt) før loven trer i kraft. SOSI Plan og SOSI Produktspesifikasjon vil heller ikke kunne gjøres helt ferdig før forskriften er endelig vedtatt. 7.2 Programløsninger vil ikke være klare i tilstrekkelig grad når loven trer i kraft Innføring av ny PBL med ny datamodell for planer som fremmes etter ny lov samt detaljerte krav til planregister er en relativt stor endring som krever til dels omfattende endringer i eksisterende programsystemer for registrering, forvaltning og bruk av plandata. Det er imidlertid stor forskjell på systemer (løsning) for produksjon av enkeltplaner og systemer (løsning) for forvaltning og bruk av digitalt planregister! Tilpasning av systemer for produksjon av enkeltplaner er vesentlig mindre omfattende enn tilpasning av systemer for forvaltning og bruk av kommunedekkende plandatabaser med tilhørende registerdata. Norkart Geoservice vil ikke ha ferdig komplette løsninger for forvaltning og bruk av digitalt planregister etter ny lov pr. 01.07.2009, og vi tror at dette vil gjelde for flere systemleverandører. Vi vil imidlertid kunne levere ut løsninger for å kunne digitalisere og tegne ut enkeltplaner iht. ny lov/modell så snart SOSI Plan er ferdig nok. Vi vil i utgangspunktet ikke legge ut noe før det foreligger en formelt vedtatt versjon. 7.3 Konsekvenser av at veileder og nødvendige standarder ikke er ferdig og heller blir ferdig tidlig nok I praksis trengte planleggerne systemer som håndterer modell og koder for ny allerede fra 1. april i år. Som beskrevet foran er det fortsatt usikkert når SOSI Plan og SOSI Produktspesifikasjon er ferdig nok slik at systemleverandørene finner det forsvarlig å legge ut versjoner tilpasset ny lov/standard. Arbeidet med å gjøre ferdig standardene, ikke minst standard for presentasjon, har gått litt over stokk og stein i løpet av våren 2009 spesielt på slutten, og vi mener det er behov for å bruke mer tid på fastsette endelige standarder. Den viktigste grunnen for dette er ikke for å gi oss som systemleverandør mer tid, men for å få en fullgod planfaglig løsning og for å gi private planleggere og kommunene mer/nok tid til å sette seg inn i de nye standardene. For å sikre en faglig forsvarlig tilpasning av programsystemene til ny lov/standard, og for å hindre at planleggingen stopper opp (!), mener vi det er helt nødvendig å ta inn en overgangsbestemmelse i forskriften, - hvis man ikke velger å utsette iverksetting av loven. Alt. 1: Det beste vil være at iverksetting av loven med forskrift utsettes til 01.01.2010. Alt. 2: Overgangsbestemmelse: Planer som er kunngjort igangsatt før 1. jan. 2010 kan fremmes med innhold iht. PBL av 1985 under forutsetning av at 1. gangs behandling med påfølgende utleggelse skjer før 1. juli 2010. Alt. 3: Overgangsbestemmelse: Planer som er kunngjort igangsatt før 1. juli 2009 kan fremmes med innhold iht. PBL av 1985 under forutsetning av at 1. gangs behandling med påfølgende utleggelse skjer før 1. januar 2010. 8 TILGANG TIL PLANDATA (PLANREGISTRE) PÅ NASJONALT NIVÅ En viktig mangel innenfor plandata har vært manglende standarder for organisering og bruk (tjenester) av/mot digitale planregistre. Dette tas nå delvis inn i forskriften med henvisning til SOSI produktspesifikasjon for digitalt planregister og arealplan. Det er svært viktig at man viderefører og Side 7 av 8

prioriterer arbeidet med denne standardiseringen også etter at loven er trådt i kraft. Dette gjelder også standarder for tjenester mot digitale planregistre i form av WMS, WFS og Web services. Kommunene skal etter forskriften være ansvarlig for etablering og drift av digitale planregistre, og de fleste brukertjenester vil naturlig skje inn mot kommunale (eller regionale) kartportaler. I tillegg vil det være behov for avlevering av plandata til Norge digitalt. Begge deler krever gode/entydige standarder som benyttes i praksis, dvs. det må settes stor fokus på videre arbeid med standardisering innenfor fagområdet plan. Statens kartverk har nå tatt på seg et ansvar med å koordinere videreføring av GEOLOK ( GEOLOK3 ) hvor systemleverandører av både GIS og SAK systemer deltar aktivt. Det er viktig at tjenester mot digitale planregistre tas inn som en del av arbeidet med GEOLOK3, og at systemleverandørene blir involvert aktivt i arbeidet med spesifikasjon og etablering av disse standardene. Dette er avgjørende for at dette arbeidet skal lykkes. Starten av arbeidet med GEOLOK3 peker i denne retning, men vi mener det er på sin plass å understreke viktigheten av dette arbeidet i høringen. Side 8 av 8