Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Like dokumenter
Aktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Oversikt over dagen Lunsj Velferdsteknologi Kommunikasjon Pause Case, gruppe, avslutning

Hverdagsrehabilitering - hva sier forskningen?

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Hverdagsrehabilitering

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret mars 2012

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Rehabilitering av voksne med CP

Slagrehabilitering 2013

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

«Mestring hele livet» Fagdag på Helsehuset 24. januar 2017: Innspill til kommunedelplan for helse og omsorg

Agder Living Lab organisering

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

Status del A Nye Asker kommune

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Flesberg kommune - Rollag kommune

Erfaringer med velferdsteknologi

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Ny modell Hamar kommune

Friskliv Ung år

Kristiansand 28 september 2012

Sluttrapport Inderøy Kommune

«Vossamodellen» kvardagsrehabilitering på Voss.

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Agder Living Lab organisering

Hverdagsrehabilitering

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

På tide å ta i bruk GPS!

Fallforebyggende prosjekter. Ventelisteprosjekt Statistikk

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Hverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Statusrapport. Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk

Status del A Nye Asker kommune

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Friskere liv med forebygging

V/ Toril Hunnålvatn, ergoterapeut. Bergen

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Plangruppe interkomunal rehabilitering

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN

Transkript:

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere risikoen for fall og skader Øke helserelatert livskvalitet Fremme lengst mulig selvstendighet i egen bolig Grimstads kommuneplan 2015 2027: Videreutvikle tiltak rettet mot utsatte grupper som fremmer fysisk aktivitet Kommunedelplanen for helse og omsorg 2014 2026: Fra passiv hjelp til aktiv mestring : Tidlig innsats Aktiv brukerrolle Kunnskapsbasert praksis og kvalitet Innovasjon

Organisering En del av fysio og ergoterapitjenesten i Grimstad kommune. Frisklivssentralen (fysioterapeut) og Innsatsteamet (fagarbeider) samarbeider om prosjektet. Prosjektet er forankret i fag og samarbeidsråd i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og hos leder av fysio og ergoterapitj. Prosjektleder: Grete T. Baarsen (Fysio og ergoterapitj.) Prosjektgruppe: Anita Olsen (Innsatsteamet), Grete T. Baarsen, Kari Brodtkorb (SOFSør), Inger Johanne Bolstad (USHT).

Mål Økt livskvalitet og mestring av livet med sykdom eller funksjonstap Økt/vedlikeholdt funksjonsnivå og redusert fallrisiko Sikre god ressursutnyttelse ved å finne frem til og benytte tiltak som virker

Intervensjonsstudie Rekruttering: Det var et ønske om 32 inkluderte deltakere i studien. Ble 14 i kontrollgruppen og 16 fordelt på 2 intervensjonsgrupper. Intervjuet, testet, fikk utdelt brosjyrer 65+ Øvelser som holder deg i form og oppfordret til å trene på egenhånd. Fastlegene erklærte deltakerne treningsstabile. Deretter ble de randomisert til kontrollgruppen eller en intervensjonsgruppe.

Inklusjonskriterier: over 70 år hjemmeboende redusert funksjonsnivå, med eller uten ganghjelpemidler økt risiko for fall, maks 9 poeng på SPPB Eksklusjonskriterier: kan ikke ta imot veileding hovedproblem av psykisk art nyopererte (< 2 mnd) ikke erklært treningsstabil av fastlege utprøving av/forandringer i hjertemedisiner < 3 uker siden

Intervensjonsgruppen To nivådelte treningsgrupper, 8 personer i hver gruppe. Treningen gjennomføres to dager i uken i 15 uker våren 2016. Utdelt hjemmetreningsprogram 1 time trening og 30 minutter sosial samling 6 temabaserte samlinger: Trening Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi Fallforebygging, tilbud om hjemmebesøk for vurdering av bolig. Ernæring Syn og hørsel Sosiale og kulturelle tilbud Høsten 2016 tilbud om å delta i oppfølgingsgruppe

Kontrollgruppen Tilbud om å delta på styrke og balansegruppe høsten 2016.

Måleinstrumenter Bergs Balance Scale (BBS) 0 56 poeng 30 sek. Sit to Stand Short Physical Performance Battery (SPPB) 0 12 poeng Timed Up en Go (TUG) 6 kvalitative intervjuer Deltakerne ble testet i 2016: 1. Testing i jan/feb 2. Testing i mai/juni 3. Testing i aug/sep Intervensjonsgruppen testes også i desember.

Alder og antall Test Alder Måned 2016 Jan./Feb. Mai/Juni Aug./Sept. Antall Antall Antall Antall Intervensj 83,4 16 9 11 10 on Gruppe 1 81,5 8 6 6 Gruppe 2 85,3 8 3 5 4 Kontroll 83 14 9 10 10 11

Dropout Test Intervensjonsgruppe Kontrollgruppe 1 0 (16) 0 (14) 2 deltakere ekskludert: 1: under 70 år 1: brudd mellom 1. testing og fordeling til grupper. 2 5 7: Gr.1: 2 1: mageproblemer deretter for nærme planlagt operasjon 1: Brutt tidlig pga langvarige ryggsmerter Gr.2: 3 5 1: brukte for lang tid og rakk derfor ikke TUG 1: ikke BBS og TUG pga hjerteprob. den dagen 1: Brutt tidlig pga terminal syk ektefelle 1: Brutt før oppstart pga for dyrt med transport 1: Brutt etter først gang pga slimer og hoster mye 4 5: 1: opphold på kortidsavd., flytter og er forvirret 1: operert x2 i mai og x1 i juni 1: besvimte under SPPB, derfor også minus på TUG 1: sykehusopphold 1: Brutt pga trener på egenhånd 3 6: Gr.1: 2 1: Brutt tidlig pga ryggsmerter 1: Flytter til omsorgsbolig Gr.2: 4 1: Brutt tidlig pga terminal syk ektefelle 1: Brutt før oppstart pga for dyrt med transport 1: Brutt etter først gang pga slimer og hoster mye 1: Brutt. Nok med dagsenter. 3 4: 1: Brutt pga trener på egenhånd 1: Brutt pga operert x2 i mai og x1 i juni, betennelse i sår som ikke vil gro 1: avbrutt testing pga svimmelhet, utførte SPPB 1: Brutt pga synes forrige testing var for mye. Går hjemme og synes dette er nok trening.

Foreløpige resultater Målinger Test Gruppe Antall Måned Jan./Feb. Mai/Juni Aug./Sept. BBS Intervensjon 38 40,6 40,1 Kontroll 38,9 39,8 42,4 30 sek. STS Intervensjon 2,9 4,8 3,8 Kontroll 5,9 6,0 6,8 SPPB Intervensjon 16 3,8 5 4,6 Gr.1 8 5,1 6 5,2 Gr.2 8 2,5 3,8 3,8 Kontroll 14 5,4 6,1 6,2 TUG (sek.) Intervensjon 28,4 23,3 21,6 Kontroll 19,0 17,5 18,9

Foreløpige resultater Kvalitative intervjuer «Gikk med en stokk når jeg kom og måtte ha hjelp til å komme opp av stolen. Nå går jeg uten støtte og reiser meg lett uten hjelp.» «Kunne gjerne vært med en gang til. Ellers blir jeg sittende hjemme alene.» «Humøret var topp etter hver trening, kona kommenterte det!» «Gitt giv til å jobbe videre med meg selv, ikke «pakke sammen».» «Sammen med andre er det gøy (å trene), vi holdt på å le oss i hjel inni mellom. Og du kan ikke være dårligere enn «naboen».»

Foreløpig konklusjon Styrke og balansegruppene som pasientsikkerhetstiltak er med på å forebygge fall og skader. Treningen må vedlikeholdes. De kvalitative intervjuene viser at kvaliteten på tilbudet har gitt økt livskvalitet for brukerne.

Takk for oppmerksomheten!