VÅR ERFARING MED SORGGRUPPER Ruth Jorunn Elvegård Glittenberg Senter for Krisepsykologi
Litt bakgrunn S! har hatt sorggrupper siden ca 1994-95 Har i dag grupper for: barn 8-12 som har mistet søsken eller foreldre ungdom 13-18 som har mistet søsken eller foreldre ungdom som har mistet venner unge voksne som har mistet søsken foreldre som har mistet barn under 18 foreldre som har mistet barn som var unge voksne foreldre til mindreårige som har mistet ektefelle besteforeldre som har mistet barnebarn
Noen felles trekk ved våre grupper 1,5 timer to gruppeledere litt servering fastlagt antall møter ingen screening
2 gruppeledere Noen mener det er svært viktig at det er en hovedleder og en co-leder. Spesielt i forhold til barn og spesielt ved oppstart av en gruppe Viktig at ikke konkurerer eller er tydelig uenig. Viktig at ikke deltagere blir overveldet ved at to spør ut en. Alle ledere er forskjellig og lederpar er forskjellig - jo bedre en kjenner hverandre og likere en er, jo mer sømløst kan en lede sammen
Hva er det viktigste vi har lært ved å lede sorgrupper? Hvor stor betydning det har for sørgende å møte andre i lignende situasjon, gjenkjenning, normalisering, støtte Hvor viktig det er med god styring samtidig som en må ha stor fleksibilitet i forhold til deltagernes behov Lært å kombinere det å formidle innlevelse/empati og forståelse med tydelig pushing for at de skal tørre å ta noen grep for å komme videre
Største utfordringer ved å lede sorggrupper? Det å orke å være der i smerten deres Det å skape en atmosfære som er god for alle, at alle de ulike måtene å sørge på får plass Det å gå inn å intervenere på en klok måte når deltagere gir dårlige råd til hverandre Å fordele tiden på en rettferdig måte Å få samtalen i gang - spesielt i ungdomsgrupper Å passe på at gruppen ikke blir enda en arena hvor de gjentar sin historie uten å komme videre Passe på at andre gruppedeltagere ikke blir traumatisert ved å høre andres historier
Hva liker vi ved å lede sorggrupper? fascinerende å se utbytte og lindringen de har av hverandre, og dynamikken mellom deltagere rasjonell bruk av tid - kan hjelpe mange på en gang mye frigjøring av energi, trygghet og latter givende å bruke erfaring til å hjelpe andre, samtidig som man hele tiden lærer noe nytt
Forskjell på barne- og voksnegrupper Voksne er mye mer snakkesalig. Barnegrupper bærer preg av barns manglende erfaring med sorg - må bruke mye tid på normalisering svært viktig at har kontakt med foreldrene slik at barna ikke blir tatt med inn i tema som de etterpå må bære alene lederen må være mye mer aktiv i barnegrupper, mer konkrete metoder, må hjelpe de med å uttrykke seg utfordring med stor spredning i alder på barna - for at alle skal oppleve det meningsfullt
Homogenitet ift. relasjon og tid siden mistet Viktig at det er samme type relasjon Type tap (forventet eller plutselig) er ikke så viktig at er likt Uheldig med for stort sprik i tid siden mistet fordi normaliseringsverdien minsker, men er samtidig viktig å se at noen har kommet seg videre Tiden i seg selv er ikke avgjørende, mye mer viktig at det er grupper med eller uten komplisert sorg Spredning i tid kan være en positiv faktor, men hvis noen ikke har beveget seg på mange år så må dette tematiseres for å ikke skremme andre som har mistet i nærmere tid Må være nok homogenitet til at det er gjenkjenning -kan være sundt å se at andre kan ha det likt om en ikke har opplevd akkurat det samme - men må være en viss kategorisering
Hvorfor 6 ganger? (noen ganger har vi 8) - har ofte en oppfølgingsmøte etter en stund viktig med en klar avslutning drar det ut i tid slik at alle skal ha vært igjennom ett-årsdagen Får gå i gjennom en del tema på 6 ganger Lettere å få oppslutning om en håndterbar antall ganger Tiden vi som ledere har tilgjengelig er også en faktor Symboleffekt av at nå er dette ferdig, nå skal du inn i en annen fase
Tema Bli kjent - Gjennomgang av hva som skjedde - hvordan de fikk vite Nettverk, hvordan har blitt møtt, hvordan få god hjelp Påminnere - selvhjelpsmetoder Vanskelige situasjoner og avslapnings/søvn-teknikker Mening og eksistensielle aspekter Avslutning og avskjed - veien videre gruppeavhengig tema - dobbel sorg, familierelasjoner, skole, jobb, foreldre sorg, barnas sorg, etc.
Hva kjennetegner våre grupper i forhold til andre grupper? Vi bygger inn en del teknikker, og pusher mot endring Psykoedukativt fokus, teoretiske rammer, konkrete metoder, vurderinger og korrigering, - ikke bare ordstyrer Mener at vi kan inneha mye erfaring og kunnskap som kan være til hjelp, selv om ikke direkte har opplevd det på kroppen selv.
Problemstillinger Hvordan ivareta alle når har svært ulike behov, noen er sinte og andre ikke vil bruke tid på sinne, osv.? Hvor mange det være igjen i en gruppe for å fortsatt kunne ha en gruppe (frafall i ungdomsgrupper)? Hvordan ivareta noen som har så voldsomme behov samtidig som vi må gjøre det meningsfullt for alle? Hvordan rekruttere? - vi vet det er et behov men når ikke ut - besteforeldre spesielt?