SORGGRUPPER. Ruth Jorunn Elvegård Glittenberg Senter for Krisepsykologi

Like dokumenter
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Miljøarbeid i bofellesskap

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Til deg som er barn. Navn:...

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Omsorg ved livets slutt

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK

Kap. 1 Innledning... 19

BARNAS&BARNEVERN&2020&

Traumebevisst omsorg i praksis

Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Hva i all verden er. epilepsi?

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Offer eller kriger i eget liv

Ungdom som etterlatte ved selvmord

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

FOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Sluttrapport. Lær å bevare minner gjennom scrapbooking

Barnas Pla)orm. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Å se meningen med den andres handling- et grunnlag for behandling av dataspillrelatert problematikk.

HANDLINGSPLAN MOBBING

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se

«Hør på meg og snakk til meg!»

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

Når barn er pårørende

Undring provoserer ikke til vold

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Alle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Media venn eller fiende?

Møteplass for mestring

2. Skolesamling etter Utøya

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Kontaktetablering og allianseoppbygging

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste

Dalane seminaret

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Innhold. Sett hørt og forstått Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter Jeg kommer aldri til å glemme blikkene!...

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Se meg, hør på meg og snakk med meg! Når barn og ungdom blir pårørende og etterlatte

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

som har søsken med ADHD

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Elin Mæhle Psykologspesialist

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Nina Strand. Bo Mathisen

LFB DRØMMEBARNEVERNET

Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

Barn som pårørende fra lov til praksis

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

Transkript:

VÅR ERFARING MED SORGGRUPPER Ruth Jorunn Elvegård Glittenberg Senter for Krisepsykologi

Litt bakgrunn S! har hatt sorggrupper siden ca 1994-95 Har i dag grupper for: barn 8-12 som har mistet søsken eller foreldre ungdom 13-18 som har mistet søsken eller foreldre ungdom som har mistet venner unge voksne som har mistet søsken foreldre som har mistet barn under 18 foreldre som har mistet barn som var unge voksne foreldre til mindreårige som har mistet ektefelle besteforeldre som har mistet barnebarn

Noen felles trekk ved våre grupper 1,5 timer to gruppeledere litt servering fastlagt antall møter ingen screening

2 gruppeledere Noen mener det er svært viktig at det er en hovedleder og en co-leder. Spesielt i forhold til barn og spesielt ved oppstart av en gruppe Viktig at ikke konkurerer eller er tydelig uenig. Viktig at ikke deltagere blir overveldet ved at to spør ut en. Alle ledere er forskjellig og lederpar er forskjellig - jo bedre en kjenner hverandre og likere en er, jo mer sømløst kan en lede sammen

Hva er det viktigste vi har lært ved å lede sorgrupper? Hvor stor betydning det har for sørgende å møte andre i lignende situasjon, gjenkjenning, normalisering, støtte Hvor viktig det er med god styring samtidig som en må ha stor fleksibilitet i forhold til deltagernes behov Lært å kombinere det å formidle innlevelse/empati og forståelse med tydelig pushing for at de skal tørre å ta noen grep for å komme videre

Største utfordringer ved å lede sorggrupper? Det å orke å være der i smerten deres Det å skape en atmosfære som er god for alle, at alle de ulike måtene å sørge på får plass Det å gå inn å intervenere på en klok måte når deltagere gir dårlige råd til hverandre Å fordele tiden på en rettferdig måte Å få samtalen i gang - spesielt i ungdomsgrupper Å passe på at gruppen ikke blir enda en arena hvor de gjentar sin historie uten å komme videre Passe på at andre gruppedeltagere ikke blir traumatisert ved å høre andres historier

Hva liker vi ved å lede sorggrupper? fascinerende å se utbytte og lindringen de har av hverandre, og dynamikken mellom deltagere rasjonell bruk av tid - kan hjelpe mange på en gang mye frigjøring av energi, trygghet og latter givende å bruke erfaring til å hjelpe andre, samtidig som man hele tiden lærer noe nytt

Forskjell på barne- og voksnegrupper Voksne er mye mer snakkesalig. Barnegrupper bærer preg av barns manglende erfaring med sorg - må bruke mye tid på normalisering svært viktig at har kontakt med foreldrene slik at barna ikke blir tatt med inn i tema som de etterpå må bære alene lederen må være mye mer aktiv i barnegrupper, mer konkrete metoder, må hjelpe de med å uttrykke seg utfordring med stor spredning i alder på barna - for at alle skal oppleve det meningsfullt

Homogenitet ift. relasjon og tid siden mistet Viktig at det er samme type relasjon Type tap (forventet eller plutselig) er ikke så viktig at er likt Uheldig med for stort sprik i tid siden mistet fordi normaliseringsverdien minsker, men er samtidig viktig å se at noen har kommet seg videre Tiden i seg selv er ikke avgjørende, mye mer viktig at det er grupper med eller uten komplisert sorg Spredning i tid kan være en positiv faktor, men hvis noen ikke har beveget seg på mange år så må dette tematiseres for å ikke skremme andre som har mistet i nærmere tid Må være nok homogenitet til at det er gjenkjenning -kan være sundt å se at andre kan ha det likt om en ikke har opplevd akkurat det samme - men må være en viss kategorisering

Hvorfor 6 ganger? (noen ganger har vi 8) - har ofte en oppfølgingsmøte etter en stund viktig med en klar avslutning drar det ut i tid slik at alle skal ha vært igjennom ett-årsdagen Får gå i gjennom en del tema på 6 ganger Lettere å få oppslutning om en håndterbar antall ganger Tiden vi som ledere har tilgjengelig er også en faktor Symboleffekt av at nå er dette ferdig, nå skal du inn i en annen fase

Tema Bli kjent - Gjennomgang av hva som skjedde - hvordan de fikk vite Nettverk, hvordan har blitt møtt, hvordan få god hjelp Påminnere - selvhjelpsmetoder Vanskelige situasjoner og avslapnings/søvn-teknikker Mening og eksistensielle aspekter Avslutning og avskjed - veien videre gruppeavhengig tema - dobbel sorg, familierelasjoner, skole, jobb, foreldre sorg, barnas sorg, etc.

Hva kjennetegner våre grupper i forhold til andre grupper? Vi bygger inn en del teknikker, og pusher mot endring Psykoedukativt fokus, teoretiske rammer, konkrete metoder, vurderinger og korrigering, - ikke bare ordstyrer Mener at vi kan inneha mye erfaring og kunnskap som kan være til hjelp, selv om ikke direkte har opplevd det på kroppen selv.

Problemstillinger Hvordan ivareta alle når har svært ulike behov, noen er sinte og andre ikke vil bruke tid på sinne, osv.? Hvor mange det være igjen i en gruppe for å fortsatt kunne ha en gruppe (frafall i ungdomsgrupper)? Hvordan ivareta noen som har så voldsomme behov samtidig som vi må gjøre det meningsfullt for alle? Hvordan rekruttere? - vi vet det er et behov men når ikke ut - besteforeldre spesielt?