Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Subscapularisseneforlengelse hos barn med medfødt plexus brachialisskade. Rehabilitering etter operasjon. OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren skal sikre at barn med medfødt plexus brachialisskade (0-18 år) som har gjennomgått kirurgi med subscapularisseneforlengelse, får adekvat og kunnskapsbasert preoperativ- og postoperativ fysioterapibehandling. Videre skal prosedyren sikre behandlingssløyfen og kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten til 1. og 2. linjetjenesten. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hvilke fysioterapitiltak kan optimalisere funksjon, bevegelighet og styrke etter operasjon. 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: Prosedyren gjelder for fysioterapeuter som behandler barn med medfødt plexus brachialisskade som har gjennomført subscapularisseneforlengelse. INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper: Den mest relevante faggruppen til prosedyren er fysioterapeuter. Arbeidsgruppen består av fysioterapeuter som jobber med barneortopedi og generell ortopedi. Ortoped er tilknyttet prosjektet da leger er henvisende instans til fysioterapi.
Navn: Faggruppe: Arbeidssted: Rolle: Kommentar: Tone Soltvedt Spesialfysioterapeut, Avdelingsleder for prosedyreansvarlige Ortopedisk klinikk, Seksjon OUS Leder av gruppen Marte Traae Magnusson Kirsti Krosby Anita Hoddevik Dagsgard Spesialfysioterapeut Ortopedisk klinikk, Seksjon Enhet for fysioterapi, OUS Spesialfysioterapeut Ortopedisk klinikk, Seksjon Enhet for fysioterapi, OUS Spesialfysioterapeut Ortopedisk klinikk, Seksjon Enhet for fysioterapi, OUS Veileder Prosedyreansvar Prosedyreansvar Rasmus Thorkildsen Overlege Ortopedisk klinikk, Overekstremitetsseksjonen, OUS Til rådighet ved behov Fått prosedyren til høring 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for: Det finnes ingen pasientorganisasjon for denne pasientgruppen. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren: Fagprosedyren vil kunne brukes av fysioterapeuter ved sykehus, kommuner eller relevante institusjoner som behandler og følger opp disse pasientene.
METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Prosedyren er utarbeidet etter metoden beskrevet av Nasjonalt Nettverk for Fagprosedyre, Basert på AGREE II, 2010-utgaven. Prosedyren er basert på et systematisk søk gjort 09.01.15, utført av spesialbibliotekar Gunn Kleven ved UiO Universitetsbiblioteket, Medisinsk bibliotek. Søket er basert på PICO skjema (se vedlegg) utviklet av Kirsti Krosby og Anita Hoddevik Dagsgard med hjelp av samme bibliotekar. Det systematiske søket utført 09.01.15 ga 620 aktuelle publikasjoner. Se vedlegg, dokumentasjon av litteratursøk. Tittel og abstrakt til disse ble gjennomgått av prosedyreansvarlige. Fra disse ble fulltekstversjon av 26 publikasjoner basert på inklusjonsog eksklusjonskriterier vurdert av de to prosedyreansvarlige (se punkt 8). Etter innhenting av fulltekstversjoner ble ytterligere 17 publikasjoner ekskludert. 9 publikasjoner ble inkludert. Videre ble disse kritisk vurdert ved bruk av sjekklister fra www.kunnskapssenteret.no. Mange av artiklene viste seg å omhandle primærbehandling etter fødselsskade, og minimalt om behandling etter sekundærkirurgi. Kun 2 av 9 publikasjoner viste seg å være studier som tilfredstilte sjekkliste for aktuelt studiedesign. De 7 resterende publikasjonene er beskrivende artikler som forklarer anbefalt og gjeldende behandlingsforløp. Disse har ingen metodebeskrivelse. Da det viser seg å være svært lite forskningsbasert litteratur som omhandler akkurat det vi ønsker å undersøke, har vi allikevel valgt å innlemme disse publikasjonene. Artiklene er skrevet av forfattere med lang erfaring på feltet, og de understøttes av relevant litteratur. I prosedyren vises det til ulike tester/klassifiseringsverktøy. Rettigheter til bruk av disse er innskaffet og kan dokumenteres. The Modified Mallet Classification: Har funnet originalartikkel hvor denne er beskrevet. Har ikke klart å oppdrive rettighetsinnehaver. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: De utvalgte publikasjonene ble lest av de to prosedyreansvarlige. Inklusjon: Medfødt plexus brachialisskade Barn (0-18 år) Tiltak som utføres av fysioterapeut Tiltak som omhandler fysioterapi Sekundære operasjoner (subscapularisseneforlengelse)
Eksklusjon: Voksne pasienter Tiltak som ikke omhandler fysioterapi Artikler eldre enn 15 år (> år 2000) Andre operasjonsmetoder Traumatisk plexusskade utenom fødsel 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Det ble utført en systematisk kritisk vurdering av kvaliteten på de 9 publikasjonene med bruk av Kunnskapssenterets sjekklister. Publikasjonen består av beskrivende artikler såkalte reviews og enkeltstudier. Dessverre viser det seg at det er gjennomgående lav metodisk kvalitet på disse, og kun to ble vurdert til gode nok. Dette reflekterer utfordringene ved forskning på feltet, og det medfører at man fortsatt må basere en rekke anbefalte behandlingstiltak på erfaringsbasert kunnskap. Det er også et tydelig tegn på behov for mer forskning av høyere kvalitet innen fysioterapi på dette feltet. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: To personer har lest hver artikkel og fylt inn sjekkliste uavhengig av hverandre. Disse ble deretter gjennomgått i etterkant og sammenlignet. På grunn av manglende kunnskapsbasert understøttelse ble anbefalingene formulert på bakgrunn av funnet litteratur samt erfaring, ekspertuttalelser og utveksling av prosedyrer fra andre sykehus både nasjonalt og internasjonalt. En allerede utarbeidet prosedyre fra prosedyreansvarliges arbeidssted, Oslo Universitetssykehus, ble benyttet som grunnlag for denne kunnskapsbaserte fagprosedyren. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Ja. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Referansene er skrevet inn i prosedyren fortløpende. Prosjektgruppens anbefalinger på bakgrunn av ekspertuttalelser og konsensus i gruppen er markert med *.
13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): Fått tilbakemelding fra; Helse Vest: Haukeland Universitetssykehus, spesialfysioterapeuter; Jorun Hestad Riise og Trude Sangolt Helse Sør-Øst: Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, spesialergoterapeut Anne Birgit Stavenes Helse Sør-Øst: Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet/Ullevål: spesialfysioterapeuter Vibecke Smith Aulie, Unn Inger Møinichen og Charlotte Sinding-Larsen Helse Sør-Øst: Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Dr. med Rasmus Torkildsen Sendt til, ikke fått tilbakemelding fra; Helse Midt-Norge: St. Olavs hospital, spesialfysioterapeut Merethe Brandal Helse Sør-Øst: Sykehuset i Vestfold, spesialfysioterapeut Henriette Paulsen, Helse Sør-Øst: Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Spesialfysioterapeut Siri Roness Stockholm, Sødersjukehuset, Sjefsfysioterapeut Annika Elmstedt 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: Prosedyren vil bli oppdatert i 2019. Kontaktperson: Tone Soltvedt. KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Prosjektansvarlige har forsøkt å utarbeide anbefalingene så spesifikt og tydelig som mulig. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert: Ja. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere:
Prosedyren er laget som flytskjema som gjør anbefalingene lettere å identifisere. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren: Fremmer: Prosedyren støtter praksisen slik den er i dag. Hemmer: Det ble funnet lite forskningslitteratur på aktuelle tema og det er lav metodisk kvalitet på funnet litteratur. Prosedyren understøttes derfor mye av erfaringsbasert kunnskap. ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: Fagprosedyren er kort og enkel og kan anvendes direkte slik den er utarbeidet. Det er ikke behov for å tilføre utstyr eller mer ressurser for å følge fagprosedyren. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Ikke aktuelt. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: Ikke aktuelt. REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter har bidratt med økonomisk støtte til prosjektarbeidet, men har ikke gitt noen føringer i utarbeidelsen av prosedyren. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert: Prosjektgruppen har utarbeidet prosedyren uten faglige uenigheter eller interessekonflikter.