31. august 2011 Satsing på økt boligetablering i distriktene - beskrivelse av satsingen Innledning Grunnlaget for utviklingen av attraktive lokalsamfunn vil i første rekke ligge i evnen til å skape lønnsomme arbeidsplasser og effektiv og god kommunal service. Et godt boligtilbud vil være en vesentlig forutsetning for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft, samt unngå at spesielt unge velger å forlate kommunen. Et velfungerende boligmarked er preget av et variert boligtilbud som kan dekke ulike behov for størrelse, standard, disposisjonsform (eie/leie) og lokalisering. Det er flere aktører som kan bidra til at et boligmarked blir velfungerende. Kommunen må ta en aktiv rolle i å tilrettelegge for økt boligetablering gjennom: Økende bevissthet omkring boligens betydning for lokal samfunnsutvikling Å oppfordre til samarbeid i kommunen og støtte opp om lokale initiativ Et godt planarbeid hvor boligpolitiske målsettinger integreres Å stimulere til bruktboligomsetning og gjennomstrømming i de kommunale boligene ved aktiv bruk av Husbankens finansielle produkter Å ta særlig ansvar for å sikre et godt tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. Næringsaktører lokalt må ha kapasitet og vilje til å bygge nytt og se på bruk av eksisterende bygningsmasse. Den enkelte husstand må se mulighet til å finne en god bolig uten at risikoen ved investeringen vurderes for høy. Staten, ved Husbanken skal bidra som faglig støttespiller til økt kunnskap, erfaringsutveksling og gjennom gode finansieringsløsninger. Mål for satsingen Regjeringen ønsker å satse på økt boligetablering i distriktene. Satsingen skal bidra til å samle erfaringer fra kommunenes arbeid og bidra til en kunnskapsutvikling som kan øke kompetansen på området og komme flere distriktskommuner til gode. I satsingen inngår også bruk av en konkret distriktspolitisk støtte for etablering av flere boliger i kommuner med usikre og stagnerende boligmarkeder. Støtten skal bidra til et økt tilbud av ulike typer boliger og redusere risikoen for den enkelte husstands boliginvestering i distriktskommuner med mangel på boliger og/eller usikre og stagnerende boligmarkeder. 1
For å tilfredsstille kravene i EØS-regelverket vil satsingen bli kunngjort og kommuner oppfordret til å søke deltakelse. Etter søknad vil 10 12 distriktskommuner over hele landet bli tatt med i en prøveordning som vil gå over 3 år. Utvelgelse av disse kommunene vil skje etter nærmere fastlagte kriterier. Innhold i satsingen for økt boligetablering i distriktene Satsingen vil bestå av to deler: 1. Kunnskapsutvikling, kompetanseheving og bedre løsninger for økt boligetablering 2. En distriktspolitisk støtte til økt boligetablering i distriktene Kunnskapsutvikling, kompetanseheving og bedre løsninger for økt boligetablering Kommunene som etter søknad blir tatt med i satsingen, inngår en avtale med Husbanken der det er visse forventinger og forpliktelser. Se vedlagte avtaleutkast. I hovedsak dreier dette seg om at satsingen forventes å bidra til økt engasjement blant flere aktører i kommunen og en bedre forankring av boligpolitikken i det kommunale planarbeidet. Videre er det et mål å samle erfaringer fra kommunens arbeid og en kunnskapsutvikling som kan øke kompetansen på området. De deltakende kommunene må etablere en boligpolitisk plan der kommunen ser på hele det boligpolitiske bildet og hvilke tiltak de kan igangsette for å få et mer velfungerende boligmarked i sin kommune. Følgende områder forplikter de deltakende kommunene seg til å innlemme i sin boligpolitiske plan: Kunnskapsgrunnlag o Oversikt over hvilken boligmasse som er tilgjengelig i kommunen o Oversikt over hvilke boliger det er behov for o Interessentanalyse hvem kan arbeide sammen med kommunen på dette området Tomtepolitikk Kommunen må sikre tomter på de mest attraktive delene av kommunen. Attraktivitet er vesentlig for å ønske å bygge egen bolig i distriktene. Dette vil kunne redusere risikoen noe ved at boligen er sentralt plassert, nær de tjenestetilbud som finnes i kommunen. Bruktmarkedet er ofte svært begrenset og boligene mange steder i dårlig forfatning. Dette vil for noen kommuner måtte medføre endringer i reguleringsbestemmelser og i noen tilfeller også velvilje fra fylkesmannen. Husbanken får tilbakemeldinger på interessekonflikter ved bruk av for eksempel strandsoner. Oppheving av deler av slikt forbud vil kunne bidra til økt bosetting i enkelte distriktskommuner. Ombygging av eksisterende bygningsmasse. Kommunen bør se på hvilken annen bygningsmasse, både privat og kommunalt eid, som kan utbedres til gode boliger. I de fleste tilfeller vil dette være mer lønnsomt enn å bygge nytt. Oppfølging av dem som bebor kommunale boliger for å sikre gjennomstrømming i disse gjennom bedre bruk av Husbankens finansielle produkter og den rettighetsbaserte ordningen bostøtte. Forvaltning av eksisterende boligmasse 2
Kommunens forvaltning av eksisterende boligmasse har stor betydning for mulighetene til å etablere et velfungerende boligmarked. I distriktene er ofte kommunen den største utleieren, og legger ofte dermed premissene for hvordan utleiemarkedet fungerer. Pris oftest satt for lavt, og sjelden regulert tilsvarende. Det gjør at få andre ser muligheten til å investere for utleie i kommunen. Markedsleien motiverer ikke til investering. I tillegg ser vi eksempler på at bostøtten ikke utnyttes tilstrekkelig i forhold til bostøttetaket. Tildeling boligene tildeles ofte med kontrakter uten varighet, og dermed sitter mange i disse boligene på tidsubestemte kontrakter. Dette hindrer mobilitet i markedet. Vedlikehold av kommunale boliger. I og med at leien ofte er satt for lavt, har kommunene et etterslep av vedlikehold på den kommunale utleiemassen. Den lave kommunale husleien har ført til at private ikke har hatt interesse av å investere i utleieboliger. Kommunene forplikter seg til å utvikle ny kunnskap, øke kompetansen og dele sine erfaringer med kommuner som ikke deltar i satsingen. Samarbeid med andre aktører Gjennomføring av satsingen for økt boligetablering i distriktene kan ikke ses isolert fra øvrige tiltak som er i gang i distriktskommuner. Samarbeid med regional planmyndighet Helhetlig boligpolitisk planlegging og forankring i det kommunale planarbeidet er kritiske suksessfaktorer for å lykkes med økt bosetting i distriktene. Et godt og tett samarbeid med regional planmyndighet oppleves som viktig for å oppnå resultater på feltet. Som planmyndighet er fylkeskommunen ansvarlig for utarbeidelse av regionale planer, og de har veiledningsansvar i saker knyttet til plan- og bygningsloven. Husbanken har de siste tre år jobbet systematisk og målrettet inn mot, og sammen med, fylkeskommunen, nettopp for få økt fokus på og utvidet forståelse av viktigheten av å ivareta de boligpolitiske perspektiv i planleggingen både regionalt og kommunalt. Følgende er eksempler på departementets og fylkeskommunale prosjekter som er viktige å se i sammenheng med en slik forsøksordning, og hvor Husbanken gjennom forsøksordningen kan bidra til høyere måloppnåelse på boligsiden i de lokale samfunnsutviklingsprosjektene: Tilflytterprosjektet i Nordland. http://www.nfk.no/artikkel.aspx?mid1=3855&aid=16539 Lokal samfunnsutvikling LUK i Nordland http://www.nfk.no/artikkel.aspx?aid=15403&back=1&mid1=3565&mid2=&mid3=& LUK i departementet http://www.regjeringen.no/nn/dep/krd/prosjekter/lokalsamfunnsutvikling.html?id=607504 Distriktssenteret Distriktssenteret er en viktig aktør som skal formidle de gode eksemplene innen lokal samfunnsutvikling og er en nyttig samarbeidspart for Husbanken i en slik forsøksordning. Hvilken rolle de skal ta, vil bli avklart senere, men en mulig rolle er å bistå i referansegruppe, delta i evaluering og formidle resultater underveis. 3
I tillegg har Distriktssenteret utlyst et prosjekt på Doffin som skal se på hva som påvirker flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandreres valg om å bli boende i distriktskommuner. Gjennom å løfte frem innvandreres stemmer, skal studien gi et bedre grunnlag for å utforme strategier og tiltak som kan bidra til at en større andel av innvandrerne velger å bli boende i distriktskommuner. Tilflytterprosjektet i KS KS har igangsatt et tilflytterprosjekt med hovedfokus på arbeidsinnvandring og har uttalt at med svært få unntak er boligmangel den primære utfordringen kommunene og næringslivet utenom byene har i kampen for å rekruttere nødvendig arbeidskraft for lovpålagt tjenesteyting og verdiskaping. Dokumentasjon, analyser og kommentarer kan bl.a. finnes hos en rekke kilder, også via Tilflyttingsprosjektet på Facebook. Betydningen for næringslivet oppsummeres utmerket i de to siste utgavene av Konjunkturbarometer Nord-Norge. En distriktspolitisk støtte til økt boligetablering i distriktene De deltakende kommunene vil få tilbud om å prøve ut en distriktspolitisk støtteordning som skal legge til rette for boligetablering for innflyttere i distriktskommuner. Denne støtten har som mål å bidra til et økt tilbud av ulike typer boliger og redusere risikoen for den enkelte husstands boliginvestering. Regelverket knyttet til distriktspolitisk støtte gir følgende muligheter: I sone 4 for slik støtte, tilskudd på inntil 15 % av kostnader pr. tiltak. I sone 3 for slik støtte, tilskudd på inntil 10 % av kostnadene pr. tiltak. Tildeling til privatpersoner uavhengig av soneinndeling for bygging av nybolig, vil kunne være inntil 20 %, med maksimalbeløp på 600.000 1. Hvilke konkrete boligetableringer kan slik distriktspolitisk støtte bidra til? Prøvebo - utleiebolig Husbanken ser for seg tre alternativer for å etablere prøveboliger. Kommunen anskaffer boliger selv og leier ut til dem som vil prøvebo kommunen. Kommunen inngår avtale med en privat aktør om etablering av boliger til samme formål som over, eksempelvis en arbeidsgiver, og kommunen sikres tildelingsrett etter formålet med prøveboliger. Leie til eie modeller. I forbindelse med boligetablering i distriktene for å prøvebo kan det også være hensiktsmessig å samtidig gjøre forsøk på leie til eie. Hovedtanken i dette tilfellet er at kommune eller arbeidsgiver etablerer en leiebolig som den ansatte kan få overta etter å ha prøvebodd kommunen. Kommunalt engasjement og oppfølging av dem som prøvebor, skal kunne medføre tre mulige scenarier etter prøveboperioden er over: 1 Her må det vurderes om regelverket for distriktspolitiske ordninger legger føringer på retningslinjene for prøveordningen. 4
Husstanden velger å bygge nytt i kommunen etter samarbeid med kommune og private aktører for å finne egnet tomt og utbygger Husstanden velger å kjøpe brukt fordi det i perioden er blitt tilgjengelig en bolig Husstanden overtar den prøvebodde boligen i en leie til eie modell. Bygging av boliger for private Kommunen søker inntil 20 pst tilskudd som videretildeles til privatpersoner som ønsker å bygge bolig. Ved salg av boligen innen 10 år vil prisen som oppnås, avgjøre eventuell tilbakebetaling. Momenter til diskusjon med departementet: At tilskudd gitt til privatperson avskrives over 20 år, kan medføre at personer som har prøvebodd og ønsker å flytte etter kort tid vil bli møtt med et stort tilbakekrav, og et mulig salgstap. Husbanken tror derfor slik avskrivning over 20 år vil være uheldig med hensyn til investeringslyst. Dette gjenspeiles I utkast til retningslinjer der vi har forsøkt å konstruere en modell slik at risikoen for tap reduseres. Skal eventuell større gevinst ved salg tilfalle privatperson? (jf. kommentarer til retningslinjene) Bør kommunen ha en plikt til å kjøpe boligen tilbake dersom boligen ikke blir solgt ved et ønske om å forlate kommunen etter å ha prøvebodd? Bør tilskuddet følge boligen heller enn privatperson? Tilskudd til kjøp av brukt bolig/bygg som rehabiliteres/transformeres Det vil i noen tilfeller være samfunnsøkonomisk lønnsomt å kunne ta i bruk eksisterende boligmasse som har behov for betydelig rehabilitering for å kunne utgjøre en del av det ordinære boligtilbudet i kommunen. I tillegg bør det åpnes for muligheten til å transformere bygningsmasse som i dag ikke fungerer som bolig. Tilskuddet vil derfor også kunne bli benyttet til boligkjøp der nødvendig rehabilitering inngår i kostnadsgrunnlaget. Gjennomføring av satsingen for økt boligetablering i distriktene Satsingen kunngjøres, og kommuner oppfordres til søke deltakelse. Det gjennomføres en søknadsbehandling. Husbanken utlyser anbud/konkurranse og inngår avtale med ekstern evaluator. Husbanken prioriterer kommuner til deltakelse basert på kriterier for utvelgelse. Departementet godkjenner forslaget. Eget notat for disse kriteriene følger vedlagt. Husbanken inngår avtale med hver enkelt deltakende kommune. Utkast til avtale følger vedlagt. Det arrangeres oppstartmøte for satsingen med de deltakende kommunene. Følgeevaluering igangsettes. Referansegruppe etableres bestående av personer fra KS, Nordland Fylkeskommune, Distriktssenteret og Husbanken. Kommunene starter arbeidet i henhold til satsingen Husbanken etablerer en side på husbanken.no for deling av informasjon i satsingen Husbanken behandler søknader fra kommunene om distriktspolitisk støtte for etablering av prøveboliger og tilskudd til nybygging som kommunene videretildeler til privatpersoner. 5
Halvårlig rapporteringsmøte/årlig evalueringsmøte mellom Husbanken og kommunen på fremdrift i satsingen. Det arrangeres en årlig todagers erfaringskonferanse for å sikre både erfaringsutveksling mellom de deltakende kommunene og kompetansedeling med øvrige distriktskommuner. Videre forberedelser før igangsetting av satsingen Avklare økonomiske forutsetninger I og med at satsingen innebærer mer enn selve tilskuddet i form av distriktspolitisk støtte, er det flere forhold som må avklares knyttet til Husbankens forvaltning av selve ordningen. Kan endelig tilskuddsramme som forvaltes av Husbanken i perioden også benyttes til: Følgeevaluering: estimert til 1 million kroner pr år totalt 3 millioner kroner Erfaringsutveksling og kompetansedeling estimert til 500.000 kroner pr år til gjennomføring av møter og konferanser totalt 1,5 millioner kroner Klargjøre diverse rutiner og dokumenter Utforming av søknad og organisering av søknadsbehandling Utarbeiding av konkurransegrunnlag og utlysing av evalueringsoppdrag på Doffin. Utarbeide informasjon fra Husbanken til kommunene. Kommunene som er med i forsøksordningen, informeres direkte ved årets begynnelse om årets tilsagnsramme, søknadsfrister for tildeling av den distriktspolitiske støtten og annet som måtte være nytt og relevant for årets søknader og planlagte aktiviteter i satsingen. Utforming av skjema for søknad om distriktspolitisk støtte.kommunen sender søknad til Husbanken uavhengig av om det det er kommunen eller andre som skal eie boligene. I søknadsskjemaet skal følgende opplyses: Kommunenavn og nummer Antall boliger Nybygg eller kjøp med rehabilitering Om søknaden gjelder: - Kommunen selv bygger/kjøper og leier ut - Kommunen inngår avtale med annen aktør, f.eks. en arbeidsgiver, om å fremskaffe boliger (eie og leie ut i privat regi, men med kommunal godkjenning) Om det vil bli inngått avtale om leie til eie (og ev. for hvor mange boliger) Søknadsbeløp og totalkostnad pr. bolig I tillegg skal kommunen redegjøre for hvordan etableringen av disse boligene bidrar til å oppfylle kommunens boligpolitiske plan, jf. utforming av kontrakt mellom Husbanken og kommunen. Evaluering Husbanken foreslår at forsøksordningen følgeevalueres fremfor sluttevalueres fordi den læring og de erfaringer som gjøres, er prosesser som bør følges i samtid. Målet er å bidra til å samle erfaringer i kommunene, og å formidle/spre disse erfaringene til andre kommuner. Evalueringen vil ta utgangspunkt i de mål som formuleres for satsingen og kriteriene kommunene må oppfylle for å delta, herunder utvikling på boligmarkedet og demografi. Tilbyderen som gjennomfører 6
oppdraget, må kunne konkludere med om en slik tilskuddsordning har tilstrekkelig verdi for distriktsutvikling og om den anbefales videreført (ev. med justeringer) eller ikke. Konkurransegrunnlag utformes i høst og legges ut på Doffin når det er klart at satsingen skal iverksettes.. 7
Vedlegg 1 Beskrivelse av boligutfordringene i distriktene Boligmarkedet Boligmarkedet i distriktene kan være preget av usikkerhet og stagnasjon. Det kan f.eks. være: - Lite generelt tilbud av boliger. Boliger som blir ledige, tilbys ikke på markedet, men brukes i stedet som fritidsboliger. Kommunene som de siste 10 årene har opplevd fraflytting, kan altså oppleve at det likevel ikke er ledige boliger. - Liten nybygging. Ingen bygger bolig i distriktet med tanke på å oppnå en gevinst og verdistigning, men risikoen for at man kan tape mye ved å måtte selge boligen pga. arbeidsløshet, familieoppløsning, mistrivsel etc. er en bremse for investering. - Lite tilbud av leieboliger for de som vil "prøvebo" kommunen - Liten omsetning av boliger skaper usikkerhet om pris og man blir forsiktig med å investere i bolig. - Uhensiktsmessig lokalisering av boliger, f.eks. mangel på tettstedsnære boliger med god tilgang på offentlig og privat service. Næring og sysselsettingsstruktur Distriktskommuner kan ha ulike utfordringer knyttet til boligetablering alt etter nærings- og sysselsettingsstruktur: Pendlerkommuner. o Kommuner med utstrakt innpendling kan være interessante satsingskommuner. Her kan en se på konkrete muligheter for å få disse arbeidstakerne til å bosette seg i kommunen. I de tilfeller der det kan oppstå konkurranse om bosetting mellom inn- og utpendlingskommune innenfor samme arbeidsmarked, vil det imidlertid være uheldig dersom man overbyr hverandre. Her bør det ligge til rette for samarbeid om utviklingen av boligmarkedet. o Randsonekommuner med størst andel utpendling. Litt avhengig av avstand til regionale vekstsentre kan kommunen utvikle seg videre som bosettingskommune. Kommuner med en eller flere hjørnesteinsbedrifter og sysselsettingsvekst. I disse kommunene vil det være behov for arbeidskraft over tid. Det kan i i tillegg være en del sesongarbeid og dermed mange kortidsboende. Enkelte kommuner opplever raske endringer over kort tid, eksempelvis Herøy og Sande kommune. Her har en opplevd at relativt stor utenlandsk innflytting på grunn av vekst i henholdsvis fiskeoppdrett og verftsindustri over en kort tidsperiode, har snudd befolkningsnedgang til befolkningsvekst. Imidlertid opplever disse kommunene utfordringer knyttet til boligetablering. Kommuner der kommunen er hovedarbeidsgiver, med mange mindre arbeidsgivere. Alderssammensetningen i den kommunale arbeidstokken er for noen kommuner utfordrende, med nærmere 1/3 av ansatte mellom 55 og 65 år, og nedadgående utvikling i antall innbyggere i yrkesaktiv alder. Behovet for nyrekruttering av spesielt nøkkelpersonell er stigende de neste årene, mens de som forlater yrkeslivet, naturlig nok ikke flytter fra boligene sine. Å skape attraktive samfunn krever innsats på flere områder, jf. St.meld. nr 25 (2008-2009) Om distrikts- og regionalpolitikken. Innsatsen må rettes mot arbeidsplasser, tjenestetilbud, sentrums- og 8
bomiljø, kultur, fritidstilbud og inkludering av tilflyttere. Bolig alene er ikke tilstrekkelig for å skape attraktive lokalsamfunn. Men uten at det legges tilstrekkelig vekt på boligens plass i samfunnsutviklingsarbeidet, blir det svært vanskelig å få god måloppnåelse på de øvrige feltene. Vedlagt er to kommuneeksempler hentet fra NORUTs rapport 2010:13 "En analyse av små, usikre og stagnerende boligmarkeder". I eksemplene nedenfor beskrives situasjonen på boligmarkedet og de kommunale strategiene. Kommunenes rolle i å utvikle boligtilbudet Kommunen har en nøkkelrolle i å legge til rette for utvikling av gode og livskraftige samfunn. Det er således kommunen som må se til at boligpolitikken blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet i den lokale samfunnsplanleggingen. En god og helhetlig planlegging er avhengig av at kommunen tar en lederrolle lokalt. Med ny plan- og bygningslov er kommunen gitt et relevant verktøy slik at de kan ta et helhetlig grep om den lokale samfunnsutviklingen. I distriktskommunene kommer også kommunen tett på boligutfordringen. Tilbakemeldingene fra kommunene er at de opplever forventninger fra arbeidsgivere, innbyggere og mulige tilflyttere om at kommunen må ta en mer aktiv rolle i å sikre boliger for dem som skal flytte til kommunen. Noruts rapport 2 viser at kommunenes engasjement i boligpolitikken og boligforsyningen ikke kan sees isolert, men foregår i et samspill med en rekke andre aktører som lokalt næringsliv, banker, utbyggere, innbyggere, ildsjeler, virkemiddelaktører o.a. Hvilken rolle kommunen tar, er i stor grad avhengig av hvem den spiller på lag med, politisk oppfatning om hvilken rolle offentlig sektor bør ha i samfunnsutviklingen og hvilke forventninger som stilles til kommunen. Videre har det betydning om næringslivet engasjerer seg i boligutvikling, om utbyggere finner kommunen attraktiv for bygging og om det er et privat utleiemarked. I prosjektet "Helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk i distriktene" 3 har hovedfokuset vært på hvilken rolle kommunene skal ta i arbeidet med å sikre boliger i distriktene, samt å se på mulighetene og eventuelle mangler i den statlige virkemiddelpakken. Kommunene i prosjektet er spesielt opptatt av samarbeidsløsninger og å definere hva som skal være kommunens ansvar og hvilke områder kommunen kun skal være tilrettelegger, pådriver og motivator. Kommunene ser på offentlig-privat samarbeid som en mulig løsning på utfordringene. I tillegg er tilbakemeldingene fra kommunene at det må ses på muligheter for mer fleksible låne- og tilskuddsordninger. Kommunene er entydige om at det ikke må legges inn som et premiss at kommunen må/skal være utbygger. En ordfører sier det slik: I mange tilfeller vil småkommuner som vår av økonomiske grunner vegre seg mot å påta seg utbyggeransvar. Vår erfaring med de boligprosjektene vi er i gang med nå, er at det er svært viktig å legge til rette for at private utbyggere kan ta større samfunnsansvar. I denne sammenhengen må også den enkelte private boligbygger kunne være i fokus." Kommunene mener at det er formålstjenlig at eksterne eier og drifter utleieboliger for å prøvebo, men at det må være kommunen som initierer dette og kanaliserer leietakere til boligene. De mener det vil være aktører som er interessert i dette. Dermed skapes det tro på og aktivitet i et ellers stagnerende boligmarked. 2 NORUTs rapport 2010:13 "En analyse av små, usikre og stagnerende boligmarkeder" 3 Et prosjekt initiert av Husbanken der 3 kommuner, fylkeskommunen, KS og Husbanken deltar. 9
I tillegg til det generelle boligmarkedet har prosjektet vært opptatt av boligmangelens betydning for vanskeligstilte på boligmarkedet og mulighetene som ligger i å skape mobilitet gjennom å motivere kommunene til å ta et grep om den helhetlige boligpolitikken. Det å kunne etablere flere utleieboliger som for eksempel prøveboliger, vil kunne bidra til bedre mulighet for de vanskeligstilte på boligmarkedet i den eksisterende boligmassen i og med at den kommunale boligmassen i mange tilfeller har vært nødvendig for å sikre rekruttering av ansatte til kommunen. Dermed har vanskeligstilte blitt skjøvet lengre ut i boligkøen. Hamarøy er en aktiv bosettingskommune, spesielt for mindreårige flyktninger, og har derfor behov for gode boliger til disse formålene. I tillegg er det et stort behov for boliger til andre som ønsker å flytte til kommunen, og unge som ønsker å bli i kommunen. Kommunen har i tillegg et sterkt økende behov for rekruttering av egen arbeidskraft som følge av alderssammensetningen i kommunen. Ordføreren i Hamarøy sier dette om det boligpolitiske prosjektet: "Imidlertid er det viktig å se at rekrutteringsutfordringen for mange småkommuner vil være formidabel i årene som kommer. Vi tror at en tilskuddsordning vil kunne ha enorm distriktspolitisk betydning. Vår kommune er slett ikke unik. Vi skal skifte ut halve arbeidsstokken på 5-7 år, det betyr bl.a. en gigantisk boligutfordring. Pt er det ingen ledige boliger i kommunen, og de av kommunens ansatte som går av med pensjon vil neppe selge sine boliger og flytte fra kommunen. De aller fleste blir selvsagt boende og derfor må det nye boliger til. Mao, rekrutteringsutfordringene og konkurransesituasjonen mellom små og store kommuner er nøkkelbegreper her. Forøvrig er det viktig å understreke at i denne situasjonen så er nær sagt alle funksjoner nøkkelfunksjoner, alle ansatte vil være nøkkelpersonell." Hamarøy kommune har deltatt i Husbankens prosjekt om helhetlig virkemiddelbruk i distriktene og har gjennom dette utviklet en modell for økt boligetablering. Kommunen har gjennomført en anbudsrunde der hovedtrekkene er å sammenkoble boliger til vanskeligstilte med øvrig boligbehov i kommunen. Kort beskrivelse av hovedprinsippene i modellen: Kommunen inngår avtale med privat aktør om å leie et antall boliger i 20 år rettet mot vanskeligstilte Den private aktøren som da tilbyr disse boligene, må samtidig forplikte seg til å skaffe et tilsvarende antall boliger til leie eller kjøp i det ordinære markedet. I hovedsak lokale tilbydere svarte på anbudet, og det igangsatte etablering av 14 boliger til å dekke kommunens behov for boliger til vanskeligstilte og 14 boliger til det øvrige markedet fordelt på 3 tettsteder i kommunen. I tillegg har det kommunale engasjementet og fokuset medført at andre aktører ser på muligheter for å etablere boliger. Erfaringene så langt viser at kommunalt engasjement og vilje til å finne løsninger er kritiske suksessfaktorer for å lykkes i arbeidet med å finne løsninger på boligutfordringene i distriktene og at virkemiddelpakken kan utvikles videre. Eksempler fra to casekommuner i NORUT-rapporten Meløy kommune Meløy har de siste ti årene hatt en viss befolkningsnedgang, først og fremst perioden 2003 til 2007. De siste tre årene har imidlertid folketallet vært uendret. Befolkningsnedgangen har skjedd til tross for 10
vekst i næringslivet med 12 % flere sysselsatte etter år 2000. Sysselsettingsøkingen er til dels dekket ved økt innpendling fra bl.a. nabokommunene. Både kommunen og industrien opplever utfordringer med rekruttering av kompetansepersonell, og boligmarkedet er nevnt som en begrensende faktor i forhold til dette. Innflyttere i nye jobber vil helst leie i begynnelsen, og er avhengig av et godt fungerende utleiemarked eller at arbeidsgiver kan tilby bolig. Hovedfunn: mangler attraktive tomter usikkerhet omkring framtidig næringsutvikling gjør at en del nøler med å bygge nytt Både for eneboliger og leiligheter som er lagt ut for salg, oppleves prisene som høye, men også at standarden er varierende, Mangler utleieboliger, særlig overgangsboliger hvor de kan bo noen år og se om de finner seg til rette i kommunen. Både næringsliv og kommunen melder at de i rekruttering mister kandidater fordi passende bolig ikke var tilgjengelig Bankene villig til å finansiere gitt trygg jobb og bra inntekt. Kommunal strategi: Ikke bygge eller eie selv Selger ut resten av boligene sine i den kommunale boligstiftelsen Egen boligbygging er primært til overgangsboliger for egne ansatte og til vanskeligstilte, og der er retningslinjene å øke utleieprisene til markedspris. Regulere og tilrettelegge arealer for private utbyggere Forvalte startlån Herøy kommune Kommunen har en ensidig næringsstruktur basert på (oppdretts) industri, primærnæringer og kommunal sektor. Folketallet er redusert i lengre tid pga. nettoutflytting og fødselsunderskudd som følge av høy eldreandel. Konsekvensene for boligmarkedet var at ledige boliger ble solgt til fritidsboliger, ingen ny boligbygging, liten omsetning av boliger og relativt lave priser. Boligmassen omfatter nesten bare eneboliger. Sterk vekst i oppdrettsindustrien har gitt vekst i både sysselsetting, nettoinnflytting og folketallet siste 1-2 år, og resultert i mangel på alle slags boliger og en betydelig prisøkning på de boliger som legges ut for salg. Det er en situasjon preget av innpendling og dårlige boforhold. Et eksempel er dykkerbedriften Seløy undervannsservice der bare én av 20 ansatte dykkere er bosatt i kommunen. Mange bor kummerlig og dårlig, og da får man dem ikke til å bli. Særlig har behovet vært stort for tilfredsstillende gjennomgangsleiligheter til den nyrekrutterte arbeidskrafta hentet utenifra. Innflyttere vil helst leie og ikke kjøpe når de kommer til kommunen. Med dagens priser vil de som ønsker å bygge ny enebolig ha mulighet for å kunne få igjen investert beløp ved senere salg, forutsatt attraktiv tomt og beliggenhet, men på sikt er det usikkert. I kommunen er det mangel på tilrettelagte boligtomter. 11
Kommunen har ikke som strategi å selv bygge boliger for å selge eller leie ut på det ordinære boligmarkedet, men har forsøkt å være pådriver overfor private og lykkes med at det oppføres 20 private leiligheter for salg. Kommunen har også engasjert seg ved å etablere et kommunalt boligselskap som oppfører 20 leiligheter rettet mot ungdom, flyktninger og vanskeligstilte. 12
13