Frosta Levanger - Verdal

Frosta Levanger - Verdal BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Omfatter: Barnevern Helsesøster- og jordmortjenesten PP-tjenesten SLUTTRAPPORT fra forstudiet Utarbeidet september 2003

INNHOLD 1. INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Mål for studien 3 1.3 Mandat for studien 4 2. PROSJEKTDELTAKERE 4 3. SVAR PÅ MANDATET 4 3.1 Prosjektplan 4 3.2 Oversikt over dagens ressursbruk for de 3 virksomhetsområdene sammenlignet i KOSTRA 5 3.3 Status over dagens situasjon innen fagfeltet i kommunene 5 3.3.1 Organisering 5 3.3.2 Bemanning 6 3.3.2.1 Analyse bemanning Levanger 6 3.3.2.2 Analyse bemanning Frosta 7 3.3.2.3 Analyse bemanning Verdal 7 3.3.3 Felles oppgaver for tjenestene 8 3.3.4 Budsjett 10 3.3.5 Utfordringer i tjenestene 10 3.3.5.1 Levanger 10 3.3.5.2 Frosta 11 3.3.5.3 Verdal 11 3.4 Analyse på kompetanse for å finne områder der kompetansen i kommunene utfyller hverandre og områder der kompetansen må styrkes 12 3.4.1 Barnevernet 12 3.4.2 PP-tjenesten 13 3.4.3 Helsesøstertjenesten 13 3.5 Klargjøring av hvilke forhold som må utredes før en felles hjelpetjeneste er en realitet 14 3.6 Avklaring av hvilke lover det må søkes dispensasjon fra 15 4. KONKLUSJON 15 5. AVSLUTTENDE KOMMENTARER 16 VEDLEGG 2 av 28

1. INNLEDNING Det vil ligge utfordringer i å få avklart hva som skal til for å sikre barn og familier lett tilgjengelige tjenester. Vi bør derfor ha som mål å sikre et forpliktende samarbeid mellom all barne- og familietjeneste. Dette for å styrke og utvikle den forebyggende innsatsen og de kommunale hjelpetiltakene til barn og deres foreldre. Vi bør ha som mål at det skal være en dør inn til disse tjenestene. Prosjektet er en FORSTUDIE og har utredet hva som må avklares før en felles hjelpetjeneste for målgruppen er en realitet. Prosjektgruppen fremmer i rapporten forslag til mandat for FORPROSJEKTET. 1.1 Bakgrunn I sitt møte den 17. juni konkluderte prosjektgruppen som arbeidet med barnevernsprosjektet følgende: delprosjektgruppa er enig om at ved en felles tjeneste ISK er det ønskelig at hele hjelpetjenesten inngår, og at barneverntjenesten ikke sees isolert hvis dette ikke blir aktuelt, vil delprosjektgruppa komme tilbake til modeller for en felles barneverntjeneste uavhengig av de andre hjelpetjenestene dersom det blir aktuelt med felles hjelpetjeneste innenfor ISK, er det ønskelig at det vurderes behov for endring av sammensetning/tilføring av medlemmer i delprosjektgruppa og referansegruppa. Med dette som utgangspunkt, besluttet rådmannsgruppa (RG) 04.07.03 at det skulle gjennomføres en Forstudie for å få belyst hvilke forhold som må utredes før en felles hjelpetjeneste innen ISK kan bli en realitet. 1.2 Mål for forstudien Avklare hva som skal til for at vi kan ha en felles hjelpetjeneste for barn og familien innen ISK. En felles hjelpetjeneste skal bestå av barnevernstjenester, helsesøstertjenester og PPT. En slik samordning skal ha fokus på administrasjon, økonomi og praktisk tilrettelegging av tiltak, inkl. samarbeid med andre aktører både på kommuneplan og 2. og 3. linja. Brukerperspektivet og målet om en`dør, skal legges til grunn for utredningene. Det skal videre legges vekt på forenklet saksbehandling og nærhet til de arenaer hvor barn og unge befinner seg. 3 av 28

1.3 Mandat for forstudien Mandat Lage prosjektplan Gi en oversikt over dagens ressursbruk for de 3 virksomhetsområdene sammenlignet i KOSTRA Gi en status over dagens situasjon innen fagfeltet i kommunene. Organisering, bemanning, oppgaver, budsjett, utfordringer Gjør en analyse (eks SWOT) på kompetanse for å finne områder der kompetansen i kommunene utfyller hverandre og områder der kompetansen må styrkes Klargjøre hvilke forhold som må utredes før en felles hjelpetjeneste er en realitet, spesielt må vektlegges relasjon til andre kommunale virksomhetsområder inkl. arkivrutiner Avklare hvilke lover det må søkes dispensasjon fra (eks barnevernsloven og lov om helsestasjon) Prosjektets analyse, vurderinger og anbefalinger skal dokumenteres i en oversiktlig rapport Sluttrapport klar innen 08.09.2003. 2. PROSJEKTDELTAKERE Følgende personer har deltatt i prosjektet: Prosjektleder: Elin Mari Strømsholm Prosjektmedarbeidere: Magnar Galaaen PPT (Levanger) Brit Kverkild Helsesøster (Verdal) Lise Duvsethe Barnevern (Frosta) Prosjektansvarlig har vært John Ragnar Sæther frem til 02.09.03 og Ingvar Rolstad fra og med 02.09.03. 3. SVAR PÅ MANDATET 3.1 Prosjektplan I kartleggingen av kritiske suksessfaktorer kom det frem at prosjektgruppen hadde svært kort tid til å svare tilfredsstillende på mandatet. Første møte i prosjektgruppen var torsdag 14.08.03. Frist for ferdig rapport er 08.09.2003. På grunn av knapphet på tid har gruppen valgt å ikke benytte veileder. Gruppen valgte å be Ingvar Rolstad på Levanger om å redegjøre for forstudiets mandat. Prosjektmedarbeiderne har vært i dialog med berørte medarbeidere i egen kommune og innhentet informasjon som grunnlag for denne rapporten. 4 av 28

3.2 Oversikt over dagens ressursbruk for de 3 virksomhetsom-rådene sammenlignet i KOSTRA KOSTRA tall er tatt ut for tjenesteområdene og er lagt ved som vedlegg. 3.3 Status over dagens situasjon innen fagfeltet i kommunene. 3.3.1 Organisering Kommune Hvordan organisert Fagfelt: Helsesøstertjenesten Frosta Under enhet for helse- og sosialtjeneste med egne midler Levanger Under enhet for Forebygging og Oppvekst sammen med PPT. Organisert etter distrikt og oppgaver Verdal Del av virksomhetsområdet barne- og familietjenesten sammen med barnevern og PPT. Helsesøstertjenesten er inndelt i 5 helsesøsterdistrikt Fagfelt: Barnevern Frosta Innenfor sosialkontoret Levanger Egen resultatenhet hvor enhetsleder også er barnevernsleder. Barnevernleder har fag-, personal- og budsjettansvar. Merkantile stillinger er organisert i servicekontoret. Verdal Del av virksomhetsområdet barne- og familietjenesten sammen med helsesøstertjenesten og PPT. Fordeler oppgaver etter kompetanse, interesse og arbeidsbelastning Fagfelt: PPT Frosta Fram til 01.01.04 felles interkommunal tjeneste med Levanger og Fylkeskommunen. Egen tjeneste fra da av. Vil mest sannsynlig kjøpe tjenester av Levanger. Levanger Fram til 01.01.04 felles interkommunal tjeneste med Levanger og Fylkeskommunen. Egen tjeneste fra da av og vil bli lagt inn under enheten Forebygging og Oppvekst. Tjenesten er organisert etter en skole -/ barnehagekontaktordning- hver fagperson ansvar for sin skole/barnehage. Verdal Del av virksomhetsområdet barne- og familietjenesten sammen med barnevern og PPT. Fordeler arbeidsoppgavene etter kompetanse, kontakt med opplæringsstedet og den totale arbeidsbyrde. NB: For mer utfyllende informasjon vises til Arbeidspermen for forstudiet 5 av 28

3.3.2 Bemanning Kommune Fagfelt Årsverk Frosta Helsesøstertjeneste/ jordmor 1 0,2 Barneverntjenesten Merkantil stiiling 2 0,33 PPT Ca. 0,5 Levanger Helsesøstertjeneste/ Miljøarbeidere Jordmor 9 1,5 1 Verdal Barneverntjenesten Miljøarbeidere Merkantilstillingen lagt til Servicetorget 8,1 1,3 PPT 5,3 Merkantil 1,0 Helsesøstertjeneste/ 5,6 jordmor 1,0 Miljøterapeut 0,5 Merkantil stilling 1,3 Barnevern 5,5 PPT Merkantil stilling 5,0 0,5 NB: For mer utfyllende informasjon vises til Arbeidspermen for forstudiet 3.3.2.1 Analyse bemanning Levanger Helsesøstertjenesten: Alle ansatte har helsesøsterutdanning - som er minstekravet for stilingen. Ingen rekrutteringsproblemer i Levanger. Tjenestens ansatte viser et meget bredt erfaringsgrunnlag oversikten viser variert tidligere praksis.( Gjennomsnitts ansiennitet er 23 år) De ansatte har forskjellig videreutdanning som samtidig er relevant for jobben (pediatri, pedagogikk, veiledningsped., ledelse, helsepedagogikk, data, spesialkompetanse fra sykehus, Marte Meo mm) 2 stillinger (130% still.)som miljøarbeidere (begge utdannet hjelpepleiere). 50 % arbeider i heimen, 100 % stilling på helsestasjonen. Dette er spesielt sammenlignet med andre helsesøstertjenester. Prosjekterfaring gjennom deltakelse i flere innovasjonsprosjekter. Barneverntjenesten: Alle har relevant kompetanse. Ingen nyutdannet. Stabil personalgruppe Den viser også et fagpersonale med lang og variert erfaringsbakgrunn. De fleste har lang erfaring fra arbeid i barneverntjenesten/annen relevant praksis Et hovedtrekk er at flesteparten har etter/videreutdanning ( barnevern, rus, veiledning, spes.ped, psykiatri, familieterapi/systemteori med mer). Dette er spesielt sammenlignet med andre barneverntjenester 6 av 28

Felles fagutvikling av hele personalgruppa ift nettverksarbeid 1,3 stilling miljøarbeidere. Disse har i tillegg lang erfaring. (Også spesielt sammenlignet med andre kontor) Ingen stillingsvakanser Mangler psykolog og hjemmekonsulent med kompetanse God erfaring med bruk av ekstern advokat fra før, i inneværende år god erfaring med ny praksis med bruk av kommuneadvokat i barnevernssaker Opplyser ellers om høy saksmengde pr. ansatt PP-tjenesten:( Levanger/Frosta): Oversikten viser høyt kvalifisert personale med lang erfaringsbakgrunn fra PPtjenesten. De fleste har også erfaring fra undervisning i grunnskolen Flere med meget relevant etterutdanning; 2 spesialister i ped.psyk.rådg., helsepedagogikk, data, ledelse/personalarbeid, meklingsarbeid, mobbing med mer. Erfaren, godt kvalifisert ansatt på den merkantile siden Mangler psykolog - en stilling 3.3.2.2 Analyse bemanning Frosta Helsesøstertjenesten Helsestasjonen har god faglig kompetanse, og stabilitet i personalet. Helsesøster har helsesøsterhøgskolen i tillegg til utdanning og arbeidserfaring fra sykehus og skole. Jordmor har jordmorskolen, flere års erfaring og videreutdanning innenfor kvinnehelse. Barnevernstjenesten. Alle som jobber i barnevernet har relevant utdanning. Lite relevant tilleggsutdannelse Nyutdannede personer med liten erfaring i fagfeltet. Den siste tiden har det vært mye sykemeldinger og nye vikarer med liten erfaring. Det har ført til ustabilitet i personalet, til tider manglende kapasitet og lite kontinuitet i oppfølging av brukerne av tjenesten. PP-tjenesten (se Levanger) 3.3.2.3 Analyse bemanning Verdal Helsesøstertjenesten: 7 av de ansatte har helsesøsterutdanning- som er minstekravet for stillingene. Ingen rekrutteringsproblemer i Verdal 1 av de ansatte har jordmorutdanning. Verdal har hatt rekrutteringsproblemer i forhold til jordmor( har vært 40% stilling, nå økt til 100% stilling).. 1 miljøterapeut med sykepleiefaglig bakgrunn. Erfaren og godt kvalifisert ansatt på den merkantile siden. Ønskelig med bedre bemanning på merkantil side. Tjenestens ansatte har et meget bredt erfaringsgrunnlag, variert praksis. De ansatte har forskjellig videreutdanning som samtidig er relevant for jobben(psykiatri, veiledningsped. for helse og sosialpersonell, pedagogikk, ledelse,. 7 av 28

barn og ungdomsvern, Barn av psykisk syke foreldre, spesialkompetanse fra sykehus bedriftsykepleie, miljøhygiene,utviklingsarbeid, Marte Meo m.m) Prosjekt erfaring Ønske om utvidelse av miljøterapeut ressursen, stort behov. Ønskelig med psykolog ressurs. Stort arbeidspress pr. ansatt. Barnevernstjenesten: Alle har relevant utdanning sosionomutdanning eller barnevernspedagogutdanning. Personalet har lang og variert praksis De ansatte har forskjellig relevant videreutdanning( Rus,ledelse,barn av psykisk syke foreldre, sosiologi,barn og ungdomsvern, Marte Meo m.m.). Felles fagutvikling av hele personalgruppen ift. Nettverksarbeid Ingen stillingsvakanser Mangler psykolog og hjemmekonsulent/ miljøterapeut Høy saksmengde pr. ansatt Mangler merkantil ressurs. PPT : Høyt kvalifisert personale med både kort og lang erfaring fra PP-tjenesten. Alle har erfaring enten fra barnehage, grunnskolen og eller videregående skole De fleste har erfaring fra undervisning. Alle har relevant etterutdanning( spesialpedagogikk, logopedi, atferdsproblematikk,rus, mobbing m.m). En merkantil medarbeider med fagbrev kontorfag. Kontoret har behov for bedre bemanning på merkantil side Kontoret mangler psykolog eller en fagperson med hovedfag psykologi. Ønsker skolering/ kursing for å utvikle en mer systemretta tjenesteprofil. Utredning/tiltak når det gjelder lav frekvente vanskeområder. Generell kompetanseheving. 3.3.3 Felles oppgaver for tjenestene Barnevernstjenesten Gi råd og veiledning Ta i mot, registrere og gjennomgå meldinger, konkludere med henleggelse, råd og veiledning, undersøkelse, evt. vurdere akutt-tiltak Sørge for at nødvendige barneverntiltak blir satt i verk i akutt-situasjoner Undersøke saker innen 3(6) måneder og avslutte undersøkelse med henleggelse eller vedtak Sette inn de nødvendige hjelpetiltak, lage tiltaksplan og følge opp og evaluere tiltakene I arbeid med overgrepssaker er det barnevernets primære oppgave og beskytte barnet mot videre overgrep, pluss prioritere oppfølging Forberede og fremme tvangs- og omsorgsvedtak for Fylkesnemnda, evt. videre for rettssystemet 8 av 28

Rekruttering, godkjenning og oppfølging av besøkshjem, støttekontakter og tilsynsførere, godkjenning og oppfølging av fosterhjem Plasseringer i, og oppfølging av fosterhjem/beredskapshjem Plassering og oppfølging i forhold til barn/unge på institusjon og barn og foreldre på mødrehjem/foreldre- barn- plassering Tilsyn med barn i fosterhjem fra andre kommuner Diverse tverrfaglig samarbeid Vektlegging av nødvendige barneverntiltak til flyktningfamilier og enslige mindreårige asylsøkere Sosialrapport og saksforberedelse ved utenlandsk(norsk) adopsjon Helsesøstertjenesten Helsesøster tjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenester i kommunene 1-3, og inngår som en del av kommunens lovpålagte plikt til å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Helseopplysning (ernæring, psykososiale lidelser og forbygging, funksjonshemmede, ulykkesforebygging, astma, allergi og inneklimasykdommer, rus og tobakk, samliv og seksualitet, smittsomme sykdommer, hverdagsproblemer barn 0-18 år. Miljørettet helsevern Helseundersøkelser (Rutinemessige us. Etter fastsatte program for minimumstilbud ellers etter behov Rådgiving, veiledning og undervisning Nettverksskapende arbeid (samarbeid satt i system) Gruppevirksomhet (eks. ammegrupper, grupper for enslige foreldre, nyinnflyttede mv) Prosjektarbeid Oppsøkende virksomhet. Eks. hjemmebesøk Smittevern (vaksinasjoner, hygienetiltak mv) Svangerskapskontroll / råd, veiledning i svangerskapet Vaksinasjon av barn og unge etter nasjonalt vaksinasjonsprogram Reise- og voksenvaksinering Tuberkulosekontroll /tuberkulintesting Helsetjenester til flyktninger PPT: Sakkyndige vurderinger der loven krever det, som f. eks ved særskilt inntak i videreg. opplæring, spesialundervisning med mer. Dette krever en omfattende kartlegging og utredning av barn/ungdom, voksnes vansker. Systemrettet arbeid i form av bistand til skoleverkets kompetanse- og organisasjonsutvikling Bistå elever med særskilte behov, herunder henvisning til samarbeid med andre hjelpeinstanser Råd og veiledning til elever, foreldre, skolepersonale, skoleadministrasjon og andre 9 av 28

3.3.4 Budsjett Sum budsjett 2003 utgifter, inntekter og nto.utgifter. Lønnsmidler til faste stillinger og annen ressursbruk noteres på det enkelte fagområde. Verdal Utg. Innt. Nto.utg. PPT 2.359.647 500.000 1.859.647 Helsestasjon 3.942.213 317.735 3.624.478 Barnevern 10.015.584 608.600 9.406.984 Sum 16.417.444 1.426.335 14.891.109 Frosta PPT 260.000 Helsestasjon 403.900 36.000 367.900 Barnevern 1.973.383 170.000 1.803.383 Sum 2.377.283 206.000 2.431.283 Levanger PPT 2.185.500 956.000 1.709.492 Helsestasjon 4.822.592 1.324.000 3.498.592 Barnevern 14.272.000 2.125.000 12.147.000 Sum 21.280.092 4.405.000 17.355.084 3.3.5 Utfordringer i tjenestene 3.3.5.1 Levanger: Helsesøstertjenesten: Tjenesten har behov for generell kompetanseheving på området miljørettet helsevern. Dette har i stor grad vært ivaretatt av kommunens miljøhygieniker og kommunelege. Det har kommet ny forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, ny veileder for miljørettet helsevern i kommunene og nytt kapittel i opplæringsloven om elevenes arbeidsmiljø. Helsesøster har et klart ansvar for å arbeide med dette. Dette er et satsingsområde for oss i 2003-04. (Egner seg godt for samarbeid innen ISK) Det er behov for en kvalitativ gjennomgang av våre intern-kontrollsystemer i forhold til alle deltjenester. Barneverntjenesten Levanger: Tilstrebe en organisering som gir fleksibilitet, handlingsrom, fokus på høy faglig standard, faglig utvikling og effektivitet. Metode- og tiltaksutvikling for å redusere bruk av eksterne tjenester Kompetanseheving og økt ressursutnyttelse ved satsing på familie- og nettverksarbeid Gi nødvendige barneverntilbud innenfor økonomiske rammer Stramme prioriteringer ift tiltaksarbeid og tiltaksmidler Stramme prioriteringer ift omfang og varighet av hjelpetiltak Utarbeiding av tiltaks- og omsorgsplaner, evaluering av tiltak Holde lovpålagte frister i arbeidet Tilfredsstillende oppfølging av fosterhjem/plasseringer på institusjon Tilfredsstillende oppfølging av hjelpetiltak Bistå til å gi et koordinert hjelpetilbud blant annet ved å etablere ressursteam skoler 10 av 28

Delta i rusforebyggende arbeid PP-tjenesten Levanger/Frosta: Det interkommunale samarbeidet mellom Frosta, Levanger og Fylkeskommunen opphører fra 01.01.04. Frosta må da etablere sin egen tjeneste og PPT Levanger må etablere en kommunal tjeneste under enheten Forebygging og Oppvekst. Tyngdepunktet opphører fra 01.01.04. De 4 stillingene fordeles og innarbeides inn i tjenestene i Verdal, Levanger, Frosta, Stjørdal, Meråker og Fylkeskommunen. Det skal senere i mars 2004 utarbeides en nettverksfunksjon som tar vare på tyngdepunktsfunksjonen. UFD har utarbeidet en Kvalitetsutvalgets utredning som nå er ute på høring. Den har dramatiske forslag om at spesialundervisninga skal taes ut av Opplæringsloven, PPT skal bli en pedagogisk veiledningstjeneste og skal ha en annen funksjon enn i dag. 3.3.5.2 Frosta Barnevernet: Stabilt personale for å ivareta kontinuiteten overfor brukerne av tjenesten Gi barn nødvendig hjelp til rett tid Prioriteringer av saker, og varighet av tiltak Utvikle virksomme tiltak Finne arbeidsmetoder som på best mulig måte utnytter hverandres kompetanse på de forskjellige fagområder Utvikle virksomme tiltak på forebygging Helsesøstertjenesten: Opprettholde et gratistilbud nær brukeren med lett tilgjengelighet. En familiesentral alle ønsker å bruke. Bedre tid til å i vareta brukerne av tjenesten. Forståelse innad i organisasjonen for den jobben som gjøres inne på helsestasjonen og ute blant brukerne. Enda bedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. PPT: Se Levanger 3.3.5.3 Verdal Barnevernstjenesten: Gi barn nødvendig hjelp til rett tid Prioriteringer av saker, varighet av tiltak Utvikle virksomme tiltak Hvordan en på best mulig måte kan utnytte hverandres kompetanse på de forskjellige fagområdene. På forebygging - sammen utvikle tiltak som er virksomme overfor brukerne Helsesøster- jordmortjenesten: Gi gravide, barn, unge og familier rett hjelp til rett tid ved forebygging og andre nødvendige tiltak. Utnytte hverandres kompetanse innenfor helsestasjon og i barne- og familietjenesten Tverrfaglig samarbeid 11 av 28

Videreutvikle tiltak og kompetanse for å forebygge rus, mobbing, spiseforstyrrelser og annen ungdomsproblematikk. Samarbeidstiltak i tverrfaglige veiledningsgrupper. Manglende tid til bør -oppgaver når nye tiltak kommer til. Kvalitetssikringsarbeid/system (tid). HMS-arbeid (tid). Kriseberedskap. små og store kriser. Systemer og kompetanse. Jordmor: - Tettere samarbeid med andre jordmødre. Faglig og ved avspasering og ferier. Miljøterapeut: - Sørge for at stillingen forblir. - Ansette enda en i 50% for å gi et tilbud hver dag. Sårbart med bare en i 50% stilling. - øke kunnskapen om hva stillingsinnholdet er, til de samarbeidende parter. Dette for at - saker blir henvist fort, og til beste for barna og familien. - Sikre tverrfaglig samarbeid om enkeltsaker, for å styrke helhetlig omsorg, og de tiltak som iverksettes overfor barna/familien. - Iverksette tiltak så tidlig som mulig, for å forebygge mest mulig. PPT: Hjelpe skolen i kompetanse- og organisasjonsutvikling tilrettelegging for elever med særskilt behov Utvikle felles forståelse for begrepene tilpassa opplæring og spesialundervisning Bidra sammen med opplæringsstedene å redusere antall tilrådinger Utvikle kompetanse i tråd med opplæringsstedenes behov for bistand 3.4 Analyse på kompetanse for å finne områder der kompetansen i kommunene utfyller hverandre og områder der kompetansen må styrkes Vi har valgt å benytte SWOT (Strengths, Weaknesses, Oportunities, Treats)- analyse på kompetanse for arbeidsområdet. Dette omfatter følgende: 1. Å ta utgangspunkt i nåsituasjonen; summere opp styrker og svakheter med hensyn til kompetanse for arbeidsområdet i kommunen. 2. Å vurdere framtida; summere opp muligheter og trusler i forhold til at arbeidsområdet plasseres i Innherred SamKommune. Vi har satt opp en analyse for hvert av fagfeltene: PPT, helsesøstertjenesten og barnevernet samlet for de 3 kommunene. (PPT er felles for Levanger og Frosta). Når det gjelder de enkelte SWOT-analysene,så viser vi til vedlegg 1 8 i rapporten. 3.4.1 Barnevernet I dag er barneverntjenesten ved Verdal, Levanger og Frosta et lavterskeltilbud med nærhet til brukene. Verdal og Levanger har rutinerte saksbehandlere/ledere, med mye erfaring og kompetanse. Frosta sliter med mye sykemeldinger og ustabilitet i personalet. 12 av 28

Barneverntjenesten ved Verdal, Levanger og Frosta sliter med stor arbeidsmengde, dårlig økonomi, for mange saker pr. saksbehandler, fristoverskridelser og slitasje på personalet. Det er i dag liten tid til fag-, metode-, og rutineutvikling. Når alle tre barneverntjenestene vurderer muligheter i framtid, mener de at et større faglig miljø vil stimulere til høyere faglig kompetanse. Felles veiledning og opplæring, utvikling i forhold til fag-, metode-, og rutineutvikling. Oppnå bedre samarbeid mellom kommunene, felles barnevernsvakt, advokat og sakkyndig. Alle tre kommunene er redd for at det vil brukes mye tid til administrasjon/koordinering, større arbeidsmengde og fristoverskridelser, som kan føre til at personell søker seg bort. Ulik satsing på barnevern i den enkelte kommune kan medføre større arbeidsmengde, og den enkelte kommune får redusert sitt barnevernstilbud. Ved større geografisk avstand er tjenestene opptatt av at barnevernsleder kan bli fjern fra daglige beslutningsprosesser, og i mindre grad være i stand til å i vareta reel fagledelse. For øvrig er alle tre tjenestene opptatt av faren for at nærhet til brukerne og lavterskel for kontakt kan bli svekket i samkommunen. 3.4.2 PP-tjenesten: PP-tjenesten oppfatter i dag å ha god kompetanse i de tjenestene de gir. De framhever også gode innarbeidede rutiner, erfarenhet og gode arbeidsmiljø Begge tjenestene mangler psykolog i teamet. Verdal nevner også at liten merkantil bemanning er en svakhet hos dem, mens Levanger/Frosta framhever den funksjonen som en styrke. Begge tjenestene nevner stort arbeidspress og for store forventninger ift arbeidskapasitet. Dette blir enda mer sårbart med stillingsvakanser og liten stabilitet. Når PPT-kontorene vurderer framtid, ser de at et større faglig miljø blir mer stimulerende. De ser at det gir muligheter til mer samarbeid, felles veiledning og økte muligheter for ytterligere kompetanseheving og opplæring. Levanger/Frosta nevner også at et større fagmiljø gir større muligheter til å fordype seg i spesialiteter. For øvrig er begge tjenestene opptatt av faren for at nærheten til brukerne kan bli svekket i samkommunen. Begge tjenestene har bygd opp en organisering av tjenestene som tar hensyn til lokal- og systemkjennskap. Dette er begge redd skal forsvinne i en større organisasjon. 3.4.3 Helsesøstertjenesten Helsesøstertjenesten i de tre kommunene mener i dag å ha god kompetanse både teoretisk og erfaringsmessig. Stabil personalgruppe med lavt sykefravær. Godt arbeidsmiljø. Stort arbeidspress. Lav terskel for kontakt. Tilgjengelig. Åpen dør. Kontinuitet i oppfølgingen av brukerne er en styrke. Nærhet til brukerne, viktig for å kunne yte en god og rasjonell tjeneste. I dag utbygd et godt tverrfaglig samarbeid både på 1.2.og 3 linje nivå. 13 av 28

Liten merkantil ressurs er fremhevet som en flaskehals i dagens situasjon. Helsestasjon for ungdom er et godt kjent og etterspurt tilbud. I Levanger ikke nok tilgjengelig- verken i forhold til tidspunkt eller lokaler. Helsetjenesten for flyktninger har store utfordringer i forhold til lege og tannlege. Psykolog er en mangelvare i helsesøstertjenesten i de tre kommunene Når helsesøstertjenesten i de tre kommunene vurderer framtid, ser de at ISK gir mulighet til mer samarbeid, felles veiledning og økte muligheter for ytterligere kompetanseheving og opplæring. En ser muligheter i samkommunen for å utvikle og arbeide i prosjekt, eventuelt gi risikogrupper et bedre tilbud. Større muligheter for å rendyrke enkeltområder og (bygge opp ekspertise) andre mer utradisjonelle strukturer. Helsesøstertjenesten i de tre kommunene er opptatt av faren for at nærheten til brukerne og dermed kvaliteten på tjenestene kan bli svekket i samkommunen. Det er bygd opp en organisering av helsesøstertjenestene i den enkelte kommune som tar hensyn til lokal- og systemkjennskap ( distrikter). Dette er en redd kan forsvinne i en større organisasjon. Helsesøstertjenesten ser faren for at det kan bli for stor organisasjon hvor det er stor avstand til ledelsen og uklare informasjons og beslutningslinjer. Helsesøstertjenesten er urolig for at det lovpålagte primærforebyggende arbeidet skal bli nedprioritert. 3.5 Klargjøring av hvilke forhold som må utredes før en felles hjelpetjeneste er en realitet. Prosjektgruppen har tolket målet for forstudien til å være så omfattende at dette må være mål som det arbeides videre med i et eventuelt forprosjekt. Vi har derfor valgt å ta det med i vårt forslag. Forslag til mandat for forprosjektet: Utrede hvordan hjelpetjenesten skal være organisert i ISK; hva som skal delegeres ut til den enkelte kommune og hva som skal være innenfor en felles organisering Klargjøre hvordan hjelpetjenesten skal administreres i den enkelte kommune og innenfor en felles organisering Redegjøre for hvordan en kan utnytte hverandres kompetanse Se på mulige effektiviseringer Redegjøre og komme med forslag til arkivrutiner Utrede hvordan hjelpetjenesten kan opprettholde og videreutvikle nærhet til brukerne der en dør prinsippet skal gjelde Utarbeide forslag til forenklet saksbehandling Se på hvordan en skal videreutvikle praktisk tilrettelegging av tiltak Sette opp en oversikt over samarbeidspartnere både på 1., 2. og 3.linja og vurdere eventuelle forbedrede samarbeidsformer Foreta en SWOT-analyse ift jordmortjenesten 14 av 28

Avklare hvilke lover det må søkes dispensasjon fra. Gå nærmere inn på sentrale KOSTRA-tall 3.6 Avklaring av hvilke lover det må søkes dispensasjon fra Gruppa har ikke nok faglig juridisk grunnlag til å vurdere dette. Vi har heller ikke hatt tid til å trekke inn veiledere til dette. Vi har under nevnt de lovene tjenestene er tuftet på, og må slik overføre det videre arbeidet til det eventuelle forprosjektet. De lovene vi mener dette omfatter er: Lov av 19.november 1982 om helsetjenesten i kommunene. Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: 1-3 Oppgaver under helsetjenesten 1 a miljørettet helsevern b helsestasjonsvirksomhet c helsetjenester i skoler d opplysningsvirksomhet 5 Jordmortjeneste Lov om helsepersonell Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opp læringsloven) Lov om offentlig forvaltning Lov av 17.juli 1992 om barnevernstjenester 4. KONKLUSJON Tidligere erfaring med prosjektarbeid har vist at prosessene kan være vel så viktige som det ferdige resultat i form av en rapport. Dette gjelder også for dette prosjektarbeidet. Tilleggseffektene er mange og har blitt etter hvert som arbeidet skred frem både tilsiktet og ikke-tilsiktet. Ved å involvere berørte ansatte i datainnsamlingene, har vi fått en opplevelse av at engasjementet på den enkelte arbeidsplass har fått kommet til utrykk; dette til tross for kort tidsramme i forstudiet. Data langt utover det vi har kunnet ta med i denne rapporten kan være med som grunnlagsmateriale for videre arbeid i et eventuelt forprosjekt. Engasjementet i prosjektgruppen har vært stort, noe arbeidsinnsatsen fra den enkelte har vist. Gruppen mener på grunnlag av alle data vi har samlet inn, at det er viktig at det i det videre arbeidet jobbes ut fra en dør løsninger. det må være nærhet til brukerne og nærhet innad i organisasjonen, og en må ta vare på det særegne innenfor hvert enkelt fagområde og videreutvikle det. Utvikling av en felles hjelpetjeneste ser ut til å kunne bli positiv for alle 3 kommunene hvis en bygger organisasjonen videre på disse grunnleggende prinsippene. 15 av 28

Prosjektgruppen anbefaler slik at prosjektet går over i neste fase; forprosjektet. Mandatet for forstudiet har vært svært omfattende og tiden knapp. Tittel på prosjektet ble endret siste uka vi jobbet med prosjektet. Begrepet helsesøstertjenesten ble endret til helsesøster- og jordmortjenesten. Vi har ikke kartlagt tilstrekkeslig i forhold til jordmortjenesten. Dette må gjøres i et eventuelt forprosjekt. Prosjektgruppen mener å ha svart på mandatet ut fra opprinnelig tittel og mandat for prosjektet. 5. AVSLUTTENDE KOMMENTARER Prosjektgruppen takker alle medarbeider som har bidratt i arbeidet med kartlegging. En spesiell takk til de som har hjulpet oss med KOSTRA-informasjon. Dette gjelder Ingolf Hovstein Frosta kommune, Øystein Lunnan Levanger kommune og Trond Selseth Verdal kommune. Frosta, Levanger, Verdal, september 2003.09.04 Lise Duvsethe Magnar Galaaen Brit Kverkild Elin Mari Strømsholm 16 av 28

OVERSIKT OVER VEDLEGG: Vedlegg nr 1: Vedlegg nr 2: Vedlegg nr 3: Vedlegg nr 4: Vedlegg nr 5: Vedlegg nr 6: Vedlegg nr 7: Vedlegg nr 8: SWOT analyse: Helsesøstertjenesten Frosta kommune SWOT analyse: Helsesøstertjenesten Levanger kommune SWOT analyse: Helsesøstertjenesten Verdal kommune SWOT analyse: Barnevern Frosta kommune SWOT analyse: Barnevern Levanger kommune SWOT analyse: Barnevern Verdal kommune SWOT analyse: PP-tjenesten Frosta /Levanger kommune SWOT analyse: PP-tjenesten Verdal kommune Vedlegg nr 9: KOSTRA sammenstilling kommunehelse 2002 Vedlegg nr 10: KOSTRA sammenstilling barnevern 2002 Vedlegg nr 11: KOSTRA sammenstilling spesialundervisning 2002 17 av 28

Vedlegg nr 1: SWOT analyse: Helsesøstertjenesten Frosta kommune Styrke Nåtid Svakheter - Når alle barnehager i kommunen - Lavterskeltilbud Gratis - Helsesøster har spisskompetanse på barn og barnefamilier - Taushetsplikt gjør at brukerne får snakke mer fritt - At helsestasjonen er lokalisert og forankret i lokalmiljøet, gjør den lettere tilgjengelig og mer brukt. - Helsestasjonen mangler mye utstyr (bærbar vekt, nytt lengdemål, nye leker og møbler) - Burde vært 1,5 stilling, da arbeidet i skolen burde bli bedre ivaretatt. Småbarnstrinnet prioritert pr. i dag - Akkurat omorganisert forebyggende tjenesten. Noe uklart hvordan dette vil fungere i praksis - Mange muligheter i forbindelse med omorganisering av forbyggende arbeid - Større mulighet til å komme tidlig inntil de som behøver hjelp ( også i hjemmet) - Økt tverrfaglig samarbeid vil ivareta den enkelelte brukers behov på en bedre måte - Mange muligheter om det bevilges mer midler til forebyggende arbeid blant barn og unge - Usikker på Frosta helsestasjons ståsted i samkommunen Muligheter Framtid Trusler 18 av 28

Vedlegg nr 2: SWOT analyse: Helsesøstertjenesten Levanger kommune Styrke Nåtid Svakheter Vi har en vel etablert og godt kjent praksis med Sårbarhet nåtid erfarne folk. Fagledelsen/struktur Ingen vakanser. Opplegg rundt leiebiler ikke til å stole på. Lavt sykefravær. Elektroniske helsekort- maskinene har ikke Rekruttering er lett (mange søkn. ved utl) kapasitet til å drive program. Alle ansatte har relevant og aktuell formal- og Korttidsvikarer vanskelig å finne. realkompetanse. Helsesøsters lokaler i skolen= ofte mangelfulle. Stor grad av autonomi i jobbene. Helsestasjon for ungdom- ikke god nok En del prosjekterfaring. tilgjengelighet mht- lokaler og tid. Endringskompetanse og diskusjonslyst. Vaksinasjonskontor som over Oversiktlig struktur med gode muligheter for tverrfaglig og uformelt samarbeid. Lege og tannlegetjenester for flyktninger og asylsøkere. Vi har praksis på å være nær brukere og samarbeidspartnere internt og i 1.og 2.linjetj. Legetjenester på enkelte helsedistrikt er svært sårbart. Godt oppmøte og god oppslutning om våre Infoflyten i organisasjonen er sårbar. tjenester. Trusler nåtid Elektroniske helsekort og nytt datautstyr (høst 03) Raske endringer og mangelfull informasjon skaper usikkerhet. Miljøarbeidere som er svært etterspurte. Å Miste motivasjonen for å jobbe der vi er nå Enda mer attraktive arbeidsplasserrekruttering lettere for alle 3 kommuner. Bedre kompetanse sammen enn hver for seg. Større enhet, større fokus, mer gjennomslagskraft og høyere status. Faglige temadager enklere (og kanskje billigere) når vi er flere. Mange spennende prosjektmuligheter og utviklingsmuligheter. Muligheter for jobbrotasjon. Lettere å dekke vakanse ved sykdom. Felles vaksinasjonskontor og jordmor (?) vil gi bedre muligh. for faglig utvikling, oppdatering, og ikke minst hensiktsmessige lokaler. Kanskje utvidet åpningstid? Felles flyktningehelsetjeneste. Større muligheter for å rendyrke enkeltområder og (bygge opp ekspertise) andre mer utradisjonelle strukturer. Bygge opp en miljøarbeidertjeneste i ISK (lavterskeltilbud) Mulig. For faglig intrakommunikasjon via eget medium Sårbarhet framtid Avstand til ledelse.(n) Klarhet og oversiktlighet i organisasjonen. Avklaring av rolle og oppgaver vs basis/hjemkommune. Informasjonsflyt. Finne felles mål - trekke i samme retning. Felles møtefora og muligheter for møterom/lokaler. Økonomisk forutsigbarhet og grad av stabilitet for den enkelte avdeling. Polarisering vi/de-problematikk. Fagtjenesten seg selv nok. Greier vi å samarbeide med alle? Trusler framtid Blir vi smurt tynnere utover for å dekke alt over alt? Nedbemanning. Mer samarbeid og flere aktører krever tid. Kan ta for mye tid. Mer kjøring. Mindre nærhet og stabilitet i forh. til brukerne. Mer hierarkisk struktur, og store ansvarsspenn Muligheter Framtid Trusler 19 av 28

Vedlegg nr 3: SWOT analyse: Helsesøstertjenesten Verdal kommune Styrke Nåtid Svakheter - Stabil personalgruppe. - Godt arbeidsmiljø sykefravær. - God og variert kompetanse innenfor skolehelsearbeid og miljørettet helsevern. Mye erfaringskunnskap. - Lav terskel for kontakt. - Nærhet til brukerne. - Åpen dør. - Godt tverrfaglig samarbeid. - Tilgiengelighet. - Godt samarbeid Barne- og familietjenesten. Barneog familietjenesten samlokalisert, viktig. - Respekt og tillit for hverandres fag og spesialitet. - Kontinuitet i oppfølging av gravide, familier og barn. - Bra samarbeid fastlege. - God kjennskap til nærmiljøet er vesentlig for å yte en god tjeneste. - God kompetanse foreldreveiledning. - God kompetanse flyktningarbeid - God kompetanse nettverksarbeid - God kompetanse og erfaring Helsestasjon for ungdom - Stort kontaktnett - Stor tillit i befolkningen - Stor fleksibilitet - Lang erfaring med data i helsestasjonen - Er i gang med kvalitetssikring av tjenesten - Lite merkantilt personell. - Fagpersonell må bruke mye tid på merkantile oppgaver. - Lav bemanning. - Lite tiltak i avdelingen, har bare 50% miljøterapeut. - Stort og vidt arbeidsområde. - Perioder med stort arbeidspress. - Mangel på tid gjør at man kommer i konflikt med faget sitt, etisk. - Lite jordmorfaglig samarbeid. - Mangler psykolog. - Sårbart ved sykdom. - Større fagmiljø. - Felles veiledning. - økte muligheter for kompetanseheving og opplæring. - Utnytte hverandres kompetanse, evt. gi særgrupper et bedre tilbud (større marked). - Etablere bedre samarbeid mellom kommunene. - Jobbe m/prosjekt i lag. - Hospitering. - Spisskompetanse - Større avstand til brukerne. - Lengre avstand til leder? - Mindre oversikt. - Lite forutsigbart. - At de ansatte skal rekke over andre distrikt enn det de er ansatt i. - Kan bli for stor organisasjon. Beslutningslinjene uklare. - Dårlig kunnskap om lokalmiljøet. - Lite kontakt med andre samarbeidspartnere i kommunene (primær). - Forskjellig dataprogram. - Hva med arkiv, klientarkiv? - økonomi? Dyrere? - Mye frustrasjon og usikkerhet rundt organiseringen ulike plager, og evt. sykefravær. Muligheter Framtid Trusler 20 av 28