Skogbehandling ved klimaendringer konferanseinnlegg

Området for bioproduksjon og foredling Skogbehandling ved klimaendringer konferanseinnlegg Scandic Hotell, Hamar, 19. mars 2002

FORORD Norges forskningsråd, Fylkesmennene i Hedmark og Oslo Akershus og Skogselskapet i Hedmark arrangerte 19. mars 2002 en konferanse i Hamar med skogbehandling ved klimaendringer som tema. Konferansen var støttet av Landbruksdepartementet. Målet for konferansen var å sette fokus på hvilke konsekvenser endringer i klimaet kan få for skogbruket på Østlandet. Foredragsholderne var hentet fra blant andre sentrale forskningsinstitusjoner innen skog og klima og fra skognæringen. Denne rapporten samler foredragsholdernes manuskripter. Oslo, april 2002 Olav Gislerud Bioproduksjon og foredling Norges forskningsråd

Program Sted: Scandic Hotell, Hamar Tid: Tirsdag 19. mars 2002 kl 09:15 15:45. Arrangører: Norges forskningsråd, Fylkesmennene i Hedmark og Oslo Akershus og Skogselskapet i Hedmark med økonomisk støtte fra Landbruksdepartementet. Formål: Konferansen vil sette fokus på hvilke konsekvenser endringer i klimaet kan få for skogbruket på sentrale Østlandet. Tema Foredragsholder Kl. 09:15 Registrering, kaffe m / rundstykker Kl. 09:45 Velkommen - forventinger for dagen Fylkesmann Sigbjørn Johnsen Kl. 10:00 BOLK 1: KLIMAUTVIKLING Møteleder: Liv Marit Strupstad Eksempler på fremtidig endringer av meteorologiske RegClim-prosjektet forhold som kan ha v / Eivind Martinsen betyding for skogen i det sentrale Østlandet. Kan skadestatistikken si oss noe om klimaendringer? Utvikling siste åra sett fra forvaltningens side. Skogbrand v / Jon Høsteland Fylkesmannen i Hedmark v / Hans Bjaanes Klimaets betydning for skogens produksjon og utbredelse NIJOS v / Kåre Hobbelstad Kl. 12:00 LUNSJ Kl. 12:45 BOLK 2: SKOGBEHANDLING Vil klimaendringer gi / kreve: Økt skogskade? Soppskader Økt skogskade? Insektskader Omlegging av skogbehandling? Nytte av genetisk variasjon? Konsekvenser for investering og avvirking? Utfordringer sett fra næringen Utfordringer knyttet til skog og klima i et lengre perspektiv Forskningsrådets planer for forskning innen temaet skog- klima Takk for i dag Møteleder: Trond Hammeren Skogforsk v / Halvor Solheim Skogforsk v / Erik Christiansen Skogforsk v / Petter Nilsen Skogforsk v / Tore Skrøppa Norges Landbrukshøgskole, skogfag v / Birger Solberg / Hans Fredrik Hoen NORSKOG v/ Erling Bergsaker Landbruksdepartementet v / Berit Lindstad Norges forskningsråd v / Olav Gislerud Trond Hammeren Kl. 15:45 Vel hjem

Eksempler på fremtidige endringer av meteorologiske forhold som kan ha betydning for skogen i det sentrale Østlandet - Resultater fra RegClim prosjektet. Av Eivind A. Martinsen, Dag Bjørge, Eirik J. Førland, Jan Erik Haugen og Torill Engen Skaugen.

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Innhold Hva er RegClim prosjektet? Hva er et klimascenario og naturlig variabilitet? Hvilken metodikk brukes i RegClim for å fremskrive klimaet? Resultater - eksempler som er av betydning for skogen Hva gjør vi videre og hva kan leveres? Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Financed: Research Council of Norway Budget 2002: approx. 7.5 MNOK (~900 keuro) 6 Norwegian Institutes: Norwegian Meteorological Institute (Coord.) Institute for Marine Research Dep. of Geophysics, Univ. of Oslo Geophysics Dep., Univ. of Bergen Nansen Environment and Remote Sensing Centre Norwegian Institute for Air Research International Co-operation: LoI: MPI - Hamburg LoI: Nordic Groups (SWECLIM, DCC, FMI) Through imported models and scientific coll. Project Leader Group: Trond Iversen (Leader) Sigbjørn Grønås Eivind A. Martinsen Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Hovedmål l og oppgaveledere H.M. - I : Å estimere sannsynlige regionale klimaendringer gitt en global, antropogen oppvarming (met.no), Empiriske metoder: Eirik Førland Dynamisk regionalisering (HIRHAM): Thor Erik Nordeng Hav og sjø-is: Lars Petter Røed H.M. - II: Å bidra til å øke sikkerheten til H.M.-I ved å (a) øke forståelsen av prosesser i de Nordiske Hav (GfI-UiB, NERSC, IMR), Basseng-skala Hav-modell (MICOM): Helge Drange AGCM med grid-fokusering; Nils Gunnar Kvamstø (b) bedre beskrivelse av regionale strålingspådriv (Igf-UiO, NILU) AGCM med aerosoler: (NCAR-CCM3): Jon Egill Kristjansson Kjemi (Oslo-CTM) og stråling (DISORT): Ivar Isaksen Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Utslippsscenarier IPCC s Special Report on Emission Scenarios (SRES) beskriver 35 forskjellige fremtidige utslippsforløp av drivhusgasser Disse benyttes i globale klimamodeller til å simulere fremtidig global klimautvikling Resultat; IPCC (2001) - Global middeltemperatur er projisert å øke med mellom 1.4 og 5.8 C i løpet av perioden 1990 til 2100 RegClim har benyttet resultater fra EN simulering, (GSDIO) fra Max Planck instituttet: Gir god overensstemmelse med observert økning i global middeltemperatur gjennom de siste 50 år. Gir en økning på ca. 1 C for de neste 50 år. Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Eksempel på naturlig variabilitet - ensemble fra GDFL > Samme utslippsscenario > Forskjellige startbetingelser Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Tolkning av klimascenarier Et klimascenario (utslippsscenario) vil ha flere realiseringer av værutviklingen over tid (f. eks. utvikling av global årsmiddeltemperatur fra GDFL) Klima-effekter av økende konsentrasjoner av drivhusgasser vil derfor komme i tillegg til de naturlige og i stor grad uforutsigbare klimavariasjonene Når en skal jobbe med klimascenarier og virkningsstudier er det derfor viktig å presisere følgende: Et klimascenario er en internt konsistent realisering av hvordan klimaet kan bli under visse forutsetninger. Et klimascenario er ikke et klimavarsel Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Metodikk benyttet i RegClim Dynamisk nedskalering. (Kontakt: j.e.haugen@met.no) Klimamodell kjøres på et begrenset geografisk område med høy romlig oppløsning På randen benyttes resultater fra en global modell Simulerer både dagens (1980-1999) og morgendagens (2030-2049) klima Følgende parametere (6-timers middel) finnes for hver 6. time: Trykket ved havnivå Temperatur i 2-meters høyde Vind i 10-meters høyde (styrke og retning) Nedbør i 6-timers perioder (regn og snø) Snødybde Vind og geopotensiell høyde for 500 hpa-flaten Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Metodikk benyttet i RegClim (forts.) Empirisk nedskalering. (Kontakt: e.forland@met.no) Først finnes statistiske sammenhenger mellom observerte storstilte atmosfæriske felt (for eksempel lufttrykkmønster i havnivå) og observerte lokale klimaelement (f. eks. temperatur) Deretter anvendes disse sammenhengene på storstilte felt simulert av globale klimamodeller for å simulere lokalt klima Resultater tilgjengelig: Tidsserier (1860-2049) av månedsmiddeltemperatur og nedbør for flere norske stasjoner basert på resultater fra Max Planck modellen Empirisk nedskalering av temperatur er for enkelte stasjoner basert på 16 andre klimamodeller Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Endring i temperatur i Norge siden 1876 Årsmiddeltemperaturen i fastlands-norge har økt med mellom 0.4 og 1.2 C Økningen har vært størst på Østlandet og på Varangerhalvøya Økningen på Østlandet har vært ca. 1 C Global økning i årsmiddeltemperatur 1900 2000 har vært på 0.6 C Meteorologisk Institutt met.no

Et klimascenario for Norge mot år r 2050 (Varmere, våtere, litt mer vind) Temperatur: Årsmiddel øker med 0.2-0.5 o C mest om vinteren, især i Nord-Norge Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim minst om sommeren større i innlandet enn på kysten Årsnedbøren øker de fleste steder; 10% for hele landet mest på Vestlandet, især sommer og høs t ellers størst økning om høsten kortere snøsesong Vinden øker litt de fleste steder om vinteren. Sterkest økning: i Langfjella Møre og Trøndelag utenfor Finmarkskysten (Især Barentshavet) Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Kumulativ frekvensfordeling av årsmiddeltemperatur Eksempel: I forrige århundre hadde 40% av årene et årsmiddel på over 6 o C. I perioden 2000 til 2050 vil dette gjelde for 90% av årene Frequency, % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Cumulative frequency distribution, annual temperature, Oslo obs1900-49 obs1950-99 mod1900-49 mob1950-99 mod2000-49 2 2.5 3 3.5 4 4.5 5 5.5 6 6.5 7 7.5 8 8.5 9 9.5 10 Temperature, deg C Winter temperature, Oslo Spring temperature, Oslo Summer temperature, Oslo Autumn temperature, Oslo 100 100 100 100 90 90 90 90 80 80 80 80 70 70 70 70 60 60 60 60 50 50 50 50 40 40 40 40 30 30 30 30 20 20 20 20 10 10 10 10 0-10 -9-8 -7-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 Temperature, deg C 0-2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Temperature, deg C 0 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Temperature, deg C 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Temperature, deg C Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Tilfeller med brå endringer av middeltemp. over 6 timer Temp.stigning (fra < - 0 til > + 0 o C) (over 6 timer) Årsbasis: Nordlige Østland, økning på 2 % Sørlige Østland, økning på 7 % Vinter: Nordlige Østland, økning på 30 % Sørlige Østland, økning på 7 % Høst og Vår: Reduksjon i begge områder (5 20 %) Temp.fall (fra > + 0 til < - 0 o C) (over 6 timer) Samme forekomster som for stigning Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Kumulativ frekvensfordeling av nedbør (Bjørnholt) - Liten endring på årsbasis - Ca 10% flere somre med nedbør < normalen - Ca 70% av vintrene blir våtere enn normalt - ca 60% av høstene blir våtere enn normalt (tilfeller med > 10mm øker) Cumulative frequency ANNUAL PRECIPITATION 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 % of 1961-1990 average GSDIO 1900-1949 GSDIO 1950-1999 GSDIO 2000-2050 MOD-OBS 1900-1949 MOD-OBS 1950-1999 WINTER SPRING SUMMER AUTUMN Cumulative frequency 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 <190 % of 1961-1990 average Cumulative frequency 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 <190 % of 1961-1990 average Cumulative frequency 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 <190 % of 1961-1990 average Cumulative frequency 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 <190 % of 1961-1990 average Meteorologisk Institutt met.no

Vind (6 timer middelvind) Tilfeller med vind > 5 m/s Årsbasis Nordlige Østland 15 % økning Sørlige Østland 10 % økning Høst Nordlige Østland 32 % økning Sørlige Østland 22 % økning Vinter Nordlige Østland 7 % økning Sørlige Østland 10 % økning Sommer (få tilfeller) Nordlige Østland 50 % økning Sørlige Østland 20 % økning Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Meteorologisk Institutt met.no

The length of the growing season a) 1961-1990 b) (2021-2050)-(1961-1990) Meteorologisk Institutt met.no

The length of the growing season in the eastern part of Norway a) 1961-1990 b) (2021-2050)-(1961-1990) Meteorologisk Institutt met.no

The start of the growing season a) 1961-1990 b) (2021-2050)-(1961-1990) Meteorologisk Institutt met.no

The start of the growing season in the eastern part of Norway a) 1961-1990 b) (2021-2050)-(1961-1990) Meteorologisk Institutt met.no

The end of the growing season a) 1961-1990 b) (2021-2050)-(1961-1990) Meteorologisk Institutt met.no

The growing degree-days in the growing season in the eastern part of Norway a) 1961-1990 b) (2021-2050)-(1961-1990) Meteorologisk Institutt met.no

The mean temperature in the growing season in the eastern part of Norway a) 1961-1990 b) (2021-2050)-(1961-1990) Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Hvilke parametere kan RegClim levere? Påvirkningstid Fenomen / meteorologiske forhold Eksisterende data 1980 2049 Nye data 1970 2100 sekunder Lyn, lynfrekvens Ikke Mulig (-) minutter Vindkast (-orkan-) Ikke Kan anslå Stormfrekvens Litt Noe Brå temp. endringer Litt Noe timer Temp. nedbør (snø/regn) OK OK Vindstyrke og retning Noe OK uker / måneder Nedbør ihht normal OK OK Tørke Noe OK Skogbrann indeks Ikke OK år Vekstperiode, gj.snitt temp., og nedbør OK OK århundrer Temp. og nedbør litt litt Meteorologisk Institutt met.no

Regional Climate Development under Global Warming www.nilu.no / regclim Bruk av nedskaleringsresultatene til virkningsstudier er en viktig målsetning med RegClim MEN Viktig med dialog mellom de som har fremskaffet klimascenariet og de som skal benytte dataene til virkningsforskning for at: - De riktige dataene som trengs i virkningsstudier blir skaffet tilveie og at nye utplukk av data blir tilstrekkelig - Tolkningen av resultatene blir riktig - Klimamodellene skal bli bedre Meteorologisk Institutt met.no

Varmere - våtere - villere. Hamar 19. mars 2002 Figurer benyttet til foredrag John Høsteland

Østfold Akershus/Oslo Hedmark 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Prosent Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag FYLKESVIS FORSIKRINGSDEKNING I PROSENT Nord-Trøndelag Nordland/Troms Ungskog Tømmer Finnmark

Østfold Akershus/Oslo 12 10 8 6 4 2 0 Mill. daa Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag FORSIKRET SKOGAREAL FYLKESVIS Nord-Trøndelag Nordland/Troms Forsikret Uforsikret Finnmark

Stormskader Tømmerskog 4,00 3,50 3,00 Skadekvote i promille 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Snitt 85-01 Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Hele landet

Skadekvote Tømmerskogforsikring 4,000 3,500 3,000 Skadekvote i promille 2,500 2,000 1,500 1,000 0,500 0,000 Snitt 85-89 Snitt 90-94 Snitt 95-99 Snitt 00-01 Snitt 85-01 Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Hele landet

Stormskader Ungskog 2,000 1,800 1,600 Skadekvote i promille 1,400 1,200 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 0,000 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Snitt 88-01 Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Hele landet

Skadekvote Ungskogforsikring Skadekvote i promille 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 0,000 2,090 Snitt 85-89 Snitt 90-94 Snitt 95-99 Snitt 00-01 Snitt 85-01 Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Hele landet

Skogbehandling ved klimaendringer Utvikling siste åra sett fra forvaltningens side v/hans Bjaanes Jeg har ikke noe grunnlag for å si om vi de senere årene har hatt en utvikling endring i de klimafaktorer som påvirker skogbruket spesielt. Jeg skal imidlertid komme inn på de episoder som har vært spesielle. Vindskader Jeg velger å starte med storstormen høsten 1969 som blåste over ende store mengder skog i Akershus og sørlige deler av Hedmark. De direkte tapene på grunn av vindfallene, var én ting. Langtidseffektene i form av rotrykket skog og barkbilleangrep var en annen. Det var da skogbruket oppdaget granbarkbillen en liten krabat som satte den offentlige skogforvaltningen på en stor prøve. Stormskader er ikke noe uvanlig i skogbruket. Forvaltningen har da også rutiner for overvåking og tiltak når skadeomfanget krever slikt. Det er likevel de ekstreme skadene det er naturlig å sette fokus på. Her kan nevnes de store stormskadene i Nord-Østerdal midt på 1980-tallet og stormen 16. oktober 1987 som skadet mye skog over store deler av Østlandet. Der vinden slo ned med full styrke, var det lite skog som ble spart. I fersk erindring har vi den konsentrerte regnstormen 16. august i fjor som laget mer eller mindre gater i skogen i nordre Akershus og midtre Hedmark. Vindfellingene senere på høsten i fjor var av mer normal karakter med mer spredte skader, men som kom over store områder. Disse kraftige vindene i fjor høst ga flere hundre tusen m 3 med vindfall i de to fylkene. Slike stormskader fører gjerne til diskusjoner eller refleksjoner omkring skogbehandling og skogtilstand. Hadde skadeomfanget vært mindre ved en annen skogbehandling og skogtilstand? Tilsvarende reaksjoner har vi også hatt nede i Europa der stormkatastrofene har vært av vesentlig større omfang enn hos oss. Hvis slike stormer kommer til å øke i frekvens og styrke hvordan skal skogbruket tilpasse seg? Snøbrekkskader Snøbrekkskader forårsakes av spesielle værkombinasjoner. Store mengder kram snø som fester seg godt i trekronene gir gjerne store toppbrekkskader i visse høydelag som gir den spesielle snøtemperaturen. For eksempel i 4 500 moh. Hvis snøen fryser fast og det i tillegg kommer vind, kan resultatet bli katastrofalt. Oppe i fjellskogen, vernskogen, er snøbrekk så normalt at jeg ikke vil kommentere den videre. Der er det mer regelen enn unntaket at et tre får snøbrekkskader i løpet av sitt liv. Det er skadene i den gode liskogen som er mest bekymringsfulle. Her kan skadene få stor lokal variasjon, og ikke sjelden er det yngre skog som hkl 3 som rammes hardt. For vel 20 år siden var dette tilfelle nord i Akershus (1976?). Betydelige snøbrekkskader hadde vi i Hedmark og Oppland i februar 1988. Jeg har hørt at svenske eksperter hevder at snøbrekkskader av tilsvarende styrke kanskje forekommer 3 ganger per århundre med tilhørende store virkesskader, virkestap og hygieneproblemer. Hvordan vil en klimaendring kunne påvirke slike store skader?

Ustabile vintre Ustabile vintre med mye snøbart, mildt og med sterkt varierende temperatur har festet seg i minnet fra de senere årene. Særlig for den som er glad i å gå på ski, er det lett å merke seg dette. For å sette det på spissen, har vi fått en generasjon barn og ungdom som ikke har noe særlig forhold til skigåing. En vår midt på 1970-tallet (1976) og en på 1980-tallet hadde deler av granplantingene i midlere og eldre hkl II rødbrune sjatteringer. Ustabil vinter med mye mildt og solrikt vær var medvirkende årsak. Den gang var svake provenienser med for dårlig innvintring mest utsatt. Noen vintre omkring 1990 var preget av mye snøbare perioder i lavlandet. Dette medførte betydelige overvintringsproblemer for nyplantingene. Stabilt snødekke er utvilsomt en fordel for våre aktuelle provenienser. Regnfulle somre De siste somrene har vært mer enn vanlig regnfulle. Dette har sikret godt tilslag på nyplantingene og ellers vært til fordel for trærnes vekst og vitalitet. Kronetetthetens negative utvikling har stoppet opp og kanskje snudd, og skader av granbarkbillen har vært minimale. Furuas knopp- og greintørkesopp Diverse sopper som profitterer på fuktig vær har imidlertid hatt gode vilkår, og i fjor sommer fikk vi se resultatene av en kraftig oppformering av furuas knopp- og greintørkesopp. Riktig nok var det ikke oppformeringen i det fuktige været alene som førte til mye skadd furuskog i Akershus og Sør-Hedmark. Den fuktige, milde og lange høsten medvirket sterkt med forsinket og dermed ufullstendig innvintring av trærne og dermed svekket immunforsvar. Brå overgang til streng kulde og senere sterkt varierende vintertemperaturer bidro så til at sykdommen ble et faktum. Dette var et godt eksempel på at flere uvanlige klimafaktorer i et samspill, kan gi betydelige og til nå sjeldne problemer for skogbruket. Skogbrann Nå er det ikke gitt at en eventuell klimaendring mot varmere villere våtere skal gi høyere markfuktighet om sommeren. Det spekuleres jo på om økt temperatur og det at nedbørsøkningen helst kommer utenom sommerhalvåret, kan gjøre det tørrere i jordoverflaten. I så fall er det grunn til å minne om tørkesomre med skogbrann vi har hatt for eksempel i Elverum i 1976. Oppsummering Det ligger til menneskets natur å fokusere mest på situasjoner som ligger nær i både tid og rom. Den gjennomgåtte beskrivelsen strekker seg riktig nok 1/3 århundre bakover i tid, men er mest konsentrert om de senere års hendelser. Skogskader har alltid vært en viktig del av den offentlige skogforvaltnings arbeidsfelt og gjenspeiler seg også i skogbrukslovens tittel og formål med ordet skogvern. De spredte eksemplene jeg her har skissert, er alle relatert til klimaforhold som kan komme til å endre seg. Om det er rett å si som i foredragets tittel, at det er en utvikling på gang i skadetyper og omfang, er ikke gitt meg å bedømme her. Med det tidsperspektiv bakover og det rom jeg har valgt, gir det meg likevel en viss grunn til bekymring for framtidige skogskader.

Etter min erfaring og vurdering er det småplanter og den eldre skogen som er mest utsatt for en eventuell klimaendring. Problemene med småplantene er at proveniensen skal være sterk nok til å gi plantene en trygg innvintring, samtidig med at den ikke må være så sterk at plantene lokkes til aktivitet i ustabile vintrer med lite snø, eller gjennom en tidlig og lang vår. Det er jo de sterkeste proveniensene som slik sett er raskest på avtrekkeren. Når bestandet er trygt etablert, ser det ut til å ligge en lang periode foran det med liten risiko. Men jo høyere og eldre trærne blir, jo mer utsatt er de for stormskader under ellers like forhold. Starten og avslutningen på livet er mest risikofylt.

Kåre Hobbelstad NIJOS Raveien 9 1430 Ås Klimaets betydning for skogens produksjon og utbredelse. 1. Innledning. I mange områder i Norge er temperaturen en minimumsfaktor ved skogproduksjon. En klimaendring der temperaturen øker, vil derfor føre til en økning av skogproduksjonen for store arealer. Utslipp av karbongasser vil etter manges mening føre til en øking i temperaturen. Det er utviklet modeller for å prognosere utvikling i klima for ulike regioner og for ulike forutsetninger om utslipp av klimagasser. I et 100-årsperspektiv kan det grovt sett være snakk om en økning på 2 4 C. En slik økning vil gi en temperatur hvor en må helt tilbake til atlantisk/ subboreal tid for å finne tilsvarende temperaturer. Som kjent hadde vi da en skogsammensetning og en utbredelse som var helt annerledes enn i dag. Hardangervidda var for eksempel helt skogkledd. For skogen vil dette bety en lengre vekstsesong og en øket veksthastighet for store områder. Hvor stor denne vekstøkingen vil bli, kan være vanskelig å estimere. En moderat økning vil sannsynligvis ha en positiv effekt på de treslagene en allerede har for store deler av landet, mens en dramatisk økning vil påvirke både vegetasjons- og treslagssammensetningen i de norske skoger. Det er i dag under utvikling prosessmodeller for bedre å kunne vurdere effekten av en klimaendring. Disse modellene vil etter hvert kunne gi mer presise estimater på ulike klimaeffekter. I dette arbeidet har en tatt utgangspunkt i Landsskogtakseringens registreringer, og ut fra noen enkle forutsetninger prøvd å estimere effekten av en temperaturheving på skogproduksjon. Metoden passer særlig i områder der en har mye høytliggende skog der temperaturen er en minimumsfaktor for produksjonsevnen. En har i beregningen utnyttet informasjonen om at for hver 100 m økning av høyden over havet vil temperaturen i gjennomsnitt avta med ca. 0,6 C. En vil i det følgende særlig gjøre noen vurderinger over utviklingen i Oppland og Hedmark. For Akershus/Oslo vil nok en temperaturendring i nevnte målestokk i større grad påvirke treslagssammensetningen, og effekten må belyses ved mer kompliserte modeller. 2. Oppland 2.1 Produktivt skogareal fordelt på høydesoner. Oppland har et produktivt skogareal på 7,2 mill. dekar, og mye av dette skogarealet ligger relativt høyt over havet (figur 2.1).

Produktivt areal Hektar 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 >9 Høydesone Areal Figur 2.1. Produktivt skogareal i Oppland fordelt på høydesoner. Figuren viser at største delen av arealet ligger høyere enn 400 m over havet. Produksjonen på disse arealene vil i stor grad være påvirket av de klimatiske forhold betinget av varmesummen i vekstsesongen. En øket varmesum, vil føre til en øket produksjonsevne. Hvor stor denne produksjonsøkningen vil være, kan være vanskelig å beregne. I vår vurdering har vi brukt vegetasjonstype som en indikator på markas potensielle produksjonsmuligheter, og sett på hvordan skogproduksjonen for de ulike vegetasjonstyper varierer under ulike høydeforhold ved dagens skogbruk. 2.2 Vegetasjonstypenes fordeling på høydelag. Ved Landsskogtakseringens registreringer blir vegetasjonstype registrert. Vegetasjonstypene er mindre påvirket av temperaturgradienten enn skogproduksjon. Vegetasjonstypen kan derfor si oss noe om produksjonsmulighetene ved ulike temperaturforhold. Den relative fordelingen av vegetasjonstypene på ulike høydesoner ses av figur 2.2.

Vegetasjonstyper på høydelag % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Høydesone i 100 m Høgstaudeskog Lågurtskog Småbregneskog Blåbærskog Bærlyngskog Blokkebærskog Lavskog Figur 2.2. Relativ fordeling av vegetasjonstyper på høydelag i Oppland. Figuren viser at de rikere vegetasjonstyper avtar med økende høyde over havet. Blåbærskog og bærlyngskog blir relativt dominerende når høyden over havet øker. Likevel er det en ikke uvesentlig arealandel med rikere vegetasjonstyper, småbregneskog og bedre, selv ved høyder over 700 meter over havet. En kan merke seg at ved høyder opp til 100 m over havet (høydesone 1) er det lite areal, bare 1 prøveflate. Likeledes er arealet i høydesone 2 svært lavt. Fordelingen av vegetasjonstyper på disse høydesonene er derfor svært usikker. 2.3 Produksjonsevne for ulike vegetasjonstyper i ulike høydelag. Ved Landsskogtakseringens registreringer blir skogens produksjonsevne bestemt gjennom bonitet for hver prøveflate. På grunnlag av dette kan en beregne hvordan produksjonsevnen for ulike vegetasjonstyper varierer med høyde over havet (figur 2.3).

Produksjonsevne for vegetasjonstype over høydelag M3/haa 10 8 6 4 2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Lavskog Blokkebærskog Bærlyngskog Blåbærskog Småbregneskog Lågurtskog Høgstaudeskog Høydesone i 100 m Figur 2.3. Produksjonsevne for ulike vegetasjonstyper og høydelag i Oppland. Figur 2.3 viser hvordan gjennomsnittlig produksjonsevne for hver vegetasjonstype varierer med økende høyde over havet. Figuren viser at opp mot skoggrensen har alle vegetasjonstyper omtrent samme produksjonsevne. Her er det temperaturen som setter grensen for skogproduksjon. For de fattigere vegetasjonstyper (lavskog, blokkebærskog) vil produksjonsevnen være relativt stabil ved synkende høyde. Næringstilgangen vil her begrense produksjonen ved lavere høyder. For de rikere vegetasjonstypene vil produksjonsevnen øke når høyden over havet avtar. Økningen er sterkest for de rikeste vegetasjonstyper (lågurtskog, høgstaudeskog). En ser videre at økningen i produksjonsevne flater av når den kommer mot lavere høyder. En når her et punkt der temperaturen ikke er så avgjørende for produksjonen. 2.4 Sammenheng mellom produksjonsevne og temperaturheving Produksjonsevnen for det produktive skogarealet i Oppland er estimert til 2,4 mill. m3 uten bark. En temperaturstigning vil sannsynligvis føre til en heving av denne produksjonsevnen. Sammenhengen i figur 2.3 er brukt til å estimere denne økningen. En stigning på 0,6 C er forutsatt å ha samme effekt på produksjonsevnen for en vegetasjonstype som en senking av høyden med 100m. Produksjonsevnen for en vegetasjonstype vil da øke til den produksjonsevne som er estimert for en lavere høydesone. Ved en ytterligere økning av temperaturen har en videre forutsatt en tilsvarende senking av høyden over havet for å estimere produksjonsevnen for en vegetasjonstype. En vil ved denne analysen ikke få fram en eventuell økning for de laveste høydesoner da en ikke vil ha referansetall. For disse arealer har en forutsatt at produksjonen ikke øker mer enn de tall en har for laveste høydesone. En ser imidlertid av arealfordelingen over høydesone at dette blir relativt sett mindre arealer.

Ut fra disse forutsetninger ble økningen i produksjonsevne for eksisterende skogareal og for ulike temperaturstigninger estimert (tabell 1): Tabell 1. Estimert økning i produksjonsevne for eksisterende skogareal ved ulik temperaturøkning i Oppland. Økning i produksjonsevne ved ulik temperaturøkning 0,6 C 1,2 C 1,8 C 2,4 C Økning i prod.evne 15% 30% 44% 56% Tabellen viser at en får en nesten lineær stigning med temperaturen opp til ca. 2 C, mens stigningen deretter vil flate noe ut. 2.5 Økning av produktive arealer over dagens skoggrense. Ved en temperaturheving vil skoggrensa trekke seg opp over fjellet. Hvis en her gjør samme antagelse om at skoggrensa trekker seg 100 m oppover ved hver økning på 0,6 C i temperaturen, kan en beregne hvor store tilleggsarealer en får ved ulike temperaturøkninger. Dette vil bli bruttoarealer som må reduseres for ikke produktive arealer. Hvor store arealer dette blir, må det grundigere analyser til for å vurdere. Ved beregning av eventuell fremtidig skoggrense har en tatt utgangspunkt i skoggrensen som er tegnet inn på topografisk kart (serie M711). Med utgangspunkt i høydemodell fra Statens kartverk og en forutsetning om at skoggrensen forskyves 100 m vertikalt ved en temperaturstigning på 0,6 C, har en beregnet hvor store arealer som blir skogvokst ved ulike temperaturhevinger. Estimerte tilleggsarealer vises da i tabell 2. Tabell 2. Estimert øking i brutto barskogareal ved ulik temperaturøkning i Oppland. Økning i brutto skogareal i mill daa ved ulik temperaturøkning 0,5 C 1,0 C 1,5 C 2,0 C Økning i brutto skogareal 1,8 3,2 4,4 5,6 I forhold til dagens produktive skogareal på 7,2 mill. dekar ser en av tabell 2 at en temperaturøking kan gi et betydelig bidrag til økt skogareal. Hvor stor andel som blir produktivt er vanskelig å si. En må også regne med at dette vil bli relativt lavproduktive arealer.