Samtaleplan for helse- og sosialfaglige utdanninger... 2 Person/profesjon-gruppe... 2 Gruppeopplegget... 3 Tilrettelegging... 4 Del 1 Om menneskesyn og livssyn... 5 Del 2 Mot en verdibevisst profesjonalitet... 7 Del 3 En verdibevisst praksis person og institusjon... 8
Samtaleplan for helse- og sosialfaglige utdanninger www.gyldendal.no/akademisk/personogprofesjon Person og profesjon gruppesamtaler Formålet med denne samtaleplanen er at gruppedeltakerne skal få hjelp til å bearbeide stoffet i Person og profesjon i forhold til egen fagpersonlige utvikling og yrkesutøvelse. I tillegg skal deltakerne få muligheten til å anvende stoffet i forhold til sin aktuelle eller fremtidige arbeidsplass. Rammer og opplegg Den enkelte utdanningen kan skreddersy opplegget ut fra sine rammer: antall semestre, samlinger, utdanningsnivå, utdanningskategori, heltid eller deltid. Alle kapitlene viser til boken Person og profesjon, 3. utgave 2014. Gruppene kan ha 4-6 deltakere. Tidsramme: 1,5 til 2 timer pr gang. Gruppene kan være både lærerledet og selvstyrte. Innholdet Det er én gruppesamling for hvert kapittel i boken. Spørsmålsstillingene balanserer mellom at en kategori studenter befinner seg innenfor videre- /masterutdanning og dermed har en yrkesfaglig bakgrunn og praksis. Den andre kategorien studenter er på bachelornivå. Gruppespørsmålene kan imidlertid bearbeides og tilpasses den enkelte utdanning. Dialog fremfor diskusjon Spørsmålene er i «du-form». Hensikten med spørsmålsformen er at den enkelte deltaker skal bli bevisst sitt eget forhold til de aktuelle temaene. Samtalen i gruppen skal ivareta triaden «tekst person integrasjon» på en måte som er preget av dialog mellom deltakerne knyttet til tanker og erfaringer framfor diskusjon. Snakk om det som betyr noe
I delerunden er det ikke nødvendig å svare på alle spørsmålene. Den enkelte skal hente ut temaer som virkelig betyr noe å dele med gruppen. Dermed blir det også mulig å gå mer i dybden enn om alle spørsmålene skal kommenteres på av den enkelte. Gruppeopplegget Forarbeid Studenten leser det aktuelle kapitlet leser gjennom de aktuelle problemstillingene noterer tanker om hva en vil dele med gruppen Gruppesamtalen Delerunde Leder/ordstyrer fordeler tiden på den enkelte gruppedeltaker slik at det også blir tid til felles samtale. Gruppen velger selv om den vil ha pause underveis. Hver enkelt deltaker sier noe om sitt forhold til det en har lest. Det er viktig at ingen avbryter runden med kommentarer eller starter en diskusjon underveis. Delerunden hvor alle sier noe om sitt eget forhold til stoffet, er viktig. Å dele egne tanker og erfaringer og å lytte til andres, har erfaringsmessig stor verdi. Felles samtale Når delerunden er ferdig, kan deltakerne stille hverandre spørsmål til oppklaring, gi hverandre tilbakemeldinger, utdype temaet og drøfte forhold av felles interesse. Etterarbeid Det er fint hvis studentene noterer seg tanker etter gruppesamlingen slik at samlingene lettere utgjør en helhetlig prosess.
Tilrettelegging I tilretteleggingen av samtaleopplegget for den enkelte utdanningen, er det viktig at man bruker minst en skoletime på å introdusere opplegget for alle som skal delta. Det må komme fram hva som er begrunnelsen for opplegget og på hvilken måte det hører til i helheten forøvrig. Formålet må tydeliggjøres. Normene og arbeidsformen må introduseres. Gruppeledelse De fleste utdanningene vil ikke ha mulighet til å ha lærerledede grupper. Ikke alle vil heller tenke at det er ønskelig. Det kan være mye læring for studentene i å ha selvstyrte grupper. En slik studentledelse kan gå på omgang, eller man kan ha en fast leder som ønsker en slik oppgave. Vedkommende vil få en erfaring som kan gi overføringsverdi til praksis, ikke minst når det gjelder å lede samtaler på verdiladede områder. Med en slik ordning kan det være lurt at gruppelederne samles med ansvarlig lærer i løpet av eller i etterkant av prosessen, for å dele felles erfaringer og oppsummere egen læring. Mulige føringer og normer Tilstedeværelse: Man gir beskjed dersom man er forhindret hver enkelts tilstedeværelse har betydning. Dersom man blir borte mer enn en gang fra gruppen, bør vedkommende ta kontakt med fagansvarlig for opplegget Det er positivt at det angitte pensum leses med et kritisk blikk som gjerne inkluderes i delerunden Man kommer forberedt til gruppen har både lest og notert Man skal være falt til ro innen gruppearbeidet starter man kan gjerne komme litt før Alt som sies av personlig karakter blir i gruppen Enhver må sette egne grenser og respektere andres Mulige evalueringsspørsmål i etterkant Hvordan har du opplevd gruppeopplegget som helhet?
Hva er din erfaring med forberedelsene til gruppesamlingen? Hvordan var det for deg å presentere dine tanker? Hvordan har du opplevd gruppesamtalene og eventuell respons fra medstudenter? Er det noe du skulle ønsket annerledes i opplegget? Hvilken betydning tenker du at dette samtaleopplegget kan ha for din yrkesidentitet/profesjonelle selvforståelse? Mulig refleksjonsnotat i etterkant (800-1000 ord) Ta for deg de erfaringene du har gjort i arbeidet med Person og profesjongruppen. Reflekter over hva som er blitt tydeligere for deg når det gjelder din profesjonelle selvforståelse i forhold til bokens temaer. Faglærer kan gjerne gi en tilbakemelding til hver enkelt student som retter seg mot studentens fagpersonlige utvikling slik den fremkommer i notatet. Del 1 Om menneskesyn og livssyn Gruppesamling Kapittel 1 Våre menneskelige grunnvilkår Når du leser På dypt vann (side 24) og Om skjørhet og verdighet (side 36), er det noe du kjenner deg igjen i? Gir beskrivelsen av våre grunnvilkår sårbarhet, avhengighet,skjørhet og dødelighet deg noen nye tanker om deg selv som profesjonell? Er det andre temaer i dette kapittelet som særlig berører deg? Gruppesamling Kapittel 2 Om menneskesyn Når du leser Når menneskesynet utfordres (side 46), er det noe du kjenner deg igjen i? Tenk på arbeidsplassen din eller annen praksis: På hvilken måte snakker du og kolleger om pasientene/klientene i kategorier? Hva er godt og mindre godt ved denne talemåten?
Gir Ansvar og valg byrde eller gave? (side 62) deg noen nye tanker? Er det noe som særlig berører deg i underkapittelet «Trøste hjertene?» Gruppesamling Kapittel 3 Om livssyn og livsverdier Når du leser om livssyn og livsverdier, hva tenker du særlig angår det arbeidsfeltet du er opptatt av? Gir underkapittelet Livssyn kategori og person (side 78) deg noen nye tanker? Hva vil et helhetlig menneskesyn særlig innebære for ditt arbeidsfelt? Hva har du selv å bidra med for å virkeliggjøre et slikt menneskesyn? Gruppesamling Kapittel 4 Gudstro som omsorgsfaglig utfordring Hvilket forhold har du selv til det å tro på en personlig Gud? I hvilken grad har du inntrykk av at klienter/pasienter du har møtt eller møter, er opptatt av denne siden ved livet? Snakker du med noen ute i praksisfeltet ditt om det som har med gudstro å gjøre (kollegaer og/eller klienter/pasienter)? I underkapittelet Personlig gudstro som profesjonell utfordring (side 88) er det listet opp mulige grunner til at det religiøse lett blir et taust område. Skaper noen av disse punktene gjenkjenning eventuelt på hvilken måte? Gruppesamling Kapittel 5 Om godheten og ondskapen Når du leser om godheten, er det noe her du kjenner deg berørt av? Hvilke tanker og følelser gir det deg å lese om ondskapen? Er det noen temaer i Ondskapen (side 101) som du særlig stanser opp ved? Når du ser på kapittelet som helhet, på hvilken måte angår godheten og ondskapen deg som fagperson?
Del 2 Mot en verdibevisst profesjonalitet Gruppesamling Kapittel 6 Om profesjonalitet og kunnskapssyn Hva kjenner du deg mest igjen i: å tenke om faglighet som et nøytralt eller et verdiladet begrep? Hvordan reagerer du på eksemplet fra postoperativ avdeling? Forfatteren bruker begrepet «fagpersonlig utvikling». Gir begrepet fagpersonlig mening for deg? Hvilke tanker får du når du leser Drivkreftene bak hjelperrollen (side 123)? Hva tenker du er den viktigste drivkraften bak valget ditt av yrke eller din profesjonelle selvforståelse idag? Gruppesamling Kapittel 7 Ideen om den verdinøytrale omsorgsarbeideren I dette kapittelet blir du kjent med de to fagpersonene Turid og Truls. Dersom du selv var blitt utfordret slik Turid ble på psykiatrisk avdeling (side 127), hvordan tenker du at du spontant ville reagert eller svart? Når du leser kapittelet i sin helhet, får du noen tanker om hvordan du kan begrunne din spontane væremåte eller eventuelt møte Turid på en annen måte? Er det noe i Truls sine reaksjoner eller refleksjoner du kjenner deg igjen i (side 134)? Er det ellers noe i kapittelet du opplever at særlig angår deg? Gruppesamling Kapittel 8 Verdibevissthet en fagpersonlig utfordring Hvilke tanker gjør du deg når du leser om samtalen mellom Truls og Trine (side 149)? Hvilke tanker får du når du leser om Grete sin utfordring til sosialarbeideren og refleksjonene hun og kollegene gjør seg i etterkant (side 154)? Hva tenker du om deg selv i en slik situasjon? Forestill deg at underkapittelet Verdibevisst utvikling en personlig utfordring (side 151) er skrevet spesielt til deg: Er det noe her som treffer deg?
Gruppesamling Kapittel 9 Verdibevissthet fra person til institusjon I underkapittelet Fellesfaglig tilnærming en utfordring (side 163) finner du to eksempler på betydningen av å etablere fellesfaglige holdninger: ett fra en psykiatrisk langtidsavdeling og ett fra en internatskole. Er det noe i disse eksemplene som illustrer noe du selv har erfart eller vært opptatt av? Hva tenker du om betydningen av fellesfaglige holdninger på verdiladede områder? Personer med psykoseproblematikk er ikke sjelden opptatt av gudstro og religiøsitet. Hva er din styrke dersom du skulle møte denne type utfordringer og hva vil du gjerne bli mer bevisst på? Gruppesamling Kapittel 10 Nøytralitet og verdibevissthet i arbeid med familier Hva blir du opptatt av i dette kapittelet, med særlig tanke på nøytralitet som fenomen? Er det beskrevet væremåter og holdninger i møte med familier som du identifiserer deg med eller tenker er forbilledlige? Hvilke verdier synes du det er særlig viktig å ta vare på i arbeid med familier? Og hva ønsker du skal prege deg i et slikt arbeid? Gruppesamling Kapittel 11 Profesjonalitet og personlig kompetanse Hva blir du opptatt av når du leser dette kapittelet? Hvilke tanker har du om forholdet mellom medmenneskelighet og profesjonalitet når det gjelder deg selv? Hva er det beste pasienter/klienter kan si om deg? Hva tenker du om din egen balanse mellom «å være god» og «å være god til»? Har du noen slagside, eventuelt hvilken? Hva blir du opptatt av i underkapittelet Dømmekraft og lydighet (side 210)? Del 3 En verdibevisst praksis person og institusjon
Gruppesamling Kapittel 12 Om sunnhet og sannhet Hva tenker du om å skjelne mellom «sunnhet» og «sannhet» i forhold til livsspørsmålene? I forhold til det arbeidsfeltet du er i/skal inn i: er det noen doxar du tenker det er viktig å bli seg bevisst? Har du som hjelper vært i klient/pasientsituasjoner som har utfordret din samvittighet og grensen for hva du kan forholde deg til? Har du noen tanker om hvilke hensyn en hjelper skal ta til sin egen samvittighet? Gruppesamling Kapittel 13 Tro, håp og mening en utfordring Hvilke tanker får du når du leser Aaron Antonovsky og hans tanker om helsens mysterium (side 223)? Når du selv har vært syk eller i en vanskelig livssituasjon: Har du opplevd at dimensjoner som tro, håp og mening har blitt viktige for deg? Betyr eventuelt en slik erfaring noe for din måte å møte disse livstemaene på som hjelper? Hva tenker du om din egen kompetanse i møte med utfordringer knyttet til tro, håp og mening. Hva er styrken din? Når du leser om temaet «mening» og kontakten mellom Ada og Terje: hva blir du opptatt av (side 228)? Gruppesamling Kapittel 14 Å skape åpenhet om livsspørsmålene Når du leser om Tillit og åpenhet (side 233), hva blir du opptatt av? I forhold til den omsorgsfaglige arbeidsplassen du kjenner best: hva tenker du om fagkulturen her i forhold til «trafikklysene»: rødt, gult og grønt? Kan du koble det du tenker opp mot begrepene «tillit» og «mistillit»? Hva blir du mest opptatt av når du leser Den betydningsfulle samtalen (side 243)? Gruppesamling Kapittel 15 Fra person til institusjon Dersom du forestiller deg at du er alvorlig syk, er det noen av spørsmålene under temaet Kartlegging (side 250) du tenker at
du ville vært glad for å få? Er det noe i en slik kartlegging du kjenner overskrider dine egne grenser eller som du opplever at ikke angår helsevesenet? Har du erfaring med livssynsgruppe eller kunne du tenke deg å være med på å starte en slik gruppe? Hvilke pasient- eller klientkategorier tenker du at en slik gruppe kunne egnet seg for? Ville det å få ansvar for en slik gruppe kunnet utfordre ditt eget forhold til livsspørsmålene, eller dine grenser som profesjonell? Gruppesamling Kapittel 16 Det velgende mennesket Hva er ditt forhold til begrepet moralisering? Gir det som er skrevet om valgprosessen, rådgivningsprosessen og sommerfuglmodellen (side 269-271) deg noen nye redskaper i forhold til din yrkesrolle? Eventuelt på hvilken måte? Hvilke tanker og reaksjoner gir det deg å lese fortellingen om Kristian (side 278)? Hva er din styrke i møte med personer som skal ta viktige valg? Gruppesamling Kapittel 17 Å slutte fred med det uungåelige Hva engasjerer deg mest i dette kapittelet? Hvilke tanker gjør du deg når du leser om de to forståelsene av fenomenet akseptering? I forhold til tilgivelse: Hvilken oppfatning av dette begrepet har du selv vært preget av? Hva betyr tilgivelse i ditt eget liv? Hva ønsker du å bidra med overfor pasient/klient i forhold til akseptering eller tilgivelse? Gruppesamling Kapittel 18 Når relasjoner er helsefarlige Når du leser om helsefarlige personer: Hvilke tanker, reaksjoner og følelser får du? Er det noe i beskrivelsen som du stiller spørsmål ved eller ikke helt kan godta? Har du selv personlige eller profesjonelle erfaringer når det gjelder helsefarlige personer? Er temaet aktuelt i ditt nåværende eller fremtidige yrkesfaglige
arbeid? Hva tenker du er din styrke i møte med denne type utfordringer? Gir underkapitlene Dømmekraft og handlekraft (side 309) og Krenkerens menneskeverd (side 313) deg noen nye tanker?