Verran kommunes Økonomiplan 2014 2017 og Årsbudsjett 2014

Verran kommunes Økonomiplan 2014 2017 og Årsbudsjett 2014 Rådmannens forslog

1. Innledning 1.1. Felles Økonomiplan og årsbudsjett Denne planen er et felles dokument for Økonomiplan 204 2017 og Årsbudsjett 2014. Første år i økonomiplanen utgjør årsbudsjettet for 2014. Alle tall (verdier) i denne økonomiplan er basert pa faste priser, dvs, det er ikke hensyntatt pris- og lønnsutvikling utover 2014. Regjeringens anslag på lønns- og prisstigning (deflotor) på 3 % som er lagt inn i statsbudsjettet for 2014, er også lagt til grunn i denne plonen. Lønnsøkningen er anslatt til ca 3,5 % 1.2. Generelt om den økonomiske situasjon Etter at Verran kommune ble strøket av ROBEK- lista i 2006, og fram til 2011, har Verran kommune hatt balanse i regnskapet og rimelig god kontroll over økonomien. Medvirkende årsaker til en bedre økonom isk situasjon har vært innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2007 samt økt folketall i noen år. I 2011 fikk kommunen et regnskapsmessig underskudd på 1,39 mill kroner. Verran kommune har hatt ekstraordinære endringer i folketallet i årene fra 2007 til 2013, og dette har ført til svært store svingninger i kommunens mntekter. Situasjonen skyldes at mange utenlandske arbeidere innleid av bemanningsselskapet Fosdalen AS ble bostedsregistrert i Verran selv om mange av dem arbeidet i andre kommuner i landet i kortere eller lengre tid. Denne praksis var stadfestet av Skatt Midt-Norge 2008. Etter at Egersund kommune begynte å stille spørsmål om praksisen, ble saken tatt opp på nytt i Skattedirektoratet. Det ble i 2013 slått fast at den innleide arbeidskraften skal bostedsregistreres der de faktisk oppholder seg. I år med høyt folketall har kommunen fått høye inntekter, og i år med nedgang i folketall har inntektene falt tilsvarende. Dette har ført til en "jojo-effek( som har vært vanskelig å håndtere. Kommunen har ikke klart å avsette reserver i gode år, og har hatt problemer med å redusere aktiviteten i dårlige år. jfr. regnskapsunderskudd i 2011 Fra og med 2014 må Verran kommune tilpasse seg reduserte inntekter basert på et varig redusert folketall som følge av endret bostedsregistrering av utenlandske arbeidere. For 2014 må inntektene reduseres med omkring 6 mill kroner. Dette stiller store krav til omstilling av virksomheten. En annen utfordring for kommunen er at det foreligger store investeringsbehov i kommunale bygg. Her kan nevnes Malm skole, barnehage i Malm og Verraparken som de største prosjektene. Dette fører til store lånebehov og økte utgifter til renter og avdrag. Samtidig har kommunen problemer med å bli kvitt utgiftene som påhviler bygninger som er tatt ut av den ordinære kommune virksomhet som nedlagte Verrabotn og Verrastranda skoler. Høsten 2012 ble hjørnesteinsbedriften Sødra Cell Folla i Follafoss lagt ned. Dette stilte store krav til kommunen og lokalsamfunnet om å bidra til omstilling av næringslivet og opprettholdelse av arbeidsplasser og bosetting i kommunen. Etter intensivt arbeid fra mange aktører ble fabrikken i Follafoss kjøpt av MayerMeyer Karton AG, og produksjon sta rtet opp igjen per september 2013. I arbeidet med denne planen har man stått overfor noen svært krevende valg: Skal man fullføre utbyggingen av skole og barnehage i Malm med de store låneopptakene som dette innebærer? Lånebelastningen blir særlig tung å bære i en tid da inntektene går kraftig ned, og vil redusere midlene som er til rådighet til ordinær drift enda mer. Eller skal man utsette investeringene og fortsette driften i spredte, midlertidige og til dels mangelfulle lokaler? Vi har valgt det første alternativet og går inn for en samlet utbygging av Malm skole og barnehage til et felles oppvekstsenter. Grunnen til at det velges et felles oppvekstsenter, er at man mener dette vil 3

gi den meste rasjonelle driften over et lengre tidsperspektiv. For å makte de store økonomiske belastningene som investeringene medfører, bygger økonomiplanen på følgende forutsetninger: Hard pnoritermg av lovpålagte oppgaver. Krav til samordning og uttak av stordnftsfordeler for hele oppvekstsektoren Malm og Folla skoler samt Strandveien barnehage. Det skal igangsettes et omstillingsprosjekt for helse- og omsorgssektoren med sikte på å få ut effektiviseringsgevinster. Sentrale kommunale stillinger som leder for enhet for samfunnsutvikling holdes vakant inntil man har kommet over den verste økonomiske kneika. Kirkesektoren stilles overfor de samme krav til samarbeid/effektivisenng som de kommunale driftsenhetene. 1.3. Målsetning Overordnet målsetning for samfunnsutviklingen i Verran kommune i pla nperioden er: Stabilisere eller øke folketallet Fremstå som en attraktiv kommune for innbyggere og næringshv =, Tilby basistjenester til kommunens innbyggere av god kvalitet Opprettholde god informasjonen til kommunens innbyggere og næringshv Opprettholde fokus på forebyggende arbeid Overordnet målsetning knyttet til økonomiske forhold er: Opprettholde kommunale tjenester og virksomhet på et nøkternt og forsvarlig nivå innenfor knappe økonomiske rammer Videreutvikle organisasjonen slik at man kan ta ut effektiviserings- og stordriftsfordeler Få på plass en bygningsmasse for kommunens kjernevirksomheter som tilfredsstiller gjeldende lovkrav og er kostnadseffektiv i drift Overordnet mål for interne forhold i organisasjonen Verran kommune er: Verran kommune skal fremstå som en sunn og inkluderende organisasjon å arbeide i Det skal foregå en løpende og systematisk personal- og organisasjonsutvikling Verran kommune skal ha en god intern informasjon Redusere det totale sykefraværet til nasjonalt nivå for kommunal sektor 2. Statusbeskrivelse av Verran kommune 2.1. Folketailsutvikling Verran kommune har i 2008, 2009 og 2010 hatt et kunstig høyt folketall, tett opp mot 3000 innbyggere. Dette skyldes at en lokal bedrift fra og med 2007 har ansatt utenla ndske arbeidere for eget bruk og videreutleie til andre bedrifter. Mange av disse arbeiderne er folkeregistrert i Verran. Behovet for slik arbeidskraft har vanert fra år til år avhengig av finanskrise mm. Folketallet var på topp pr 01.01.2008 med 2948 innbyggere og på bunn pr 01.07.2011 med 2603 innbyggere. I 2013 har skatteetaten slått fast at utenlandske arbeidere skal bostedsregistreres der de faktisk oppholder seg. En må regne med at dette fører til en nedgang i folketallet i Verran, og at man får en mer stabil utvikling. 4

I inntektssystemet for kommunene er det innbyggertallet per 1. juli foregående år som legges til grunn for innbyggertilskudd og utgiftsutjevning, og innbyggertallet per 1. januar i hvert budsjettår legges til grunn for skatteinntekter og inntektsutjevning. Dette er grunnen til at innbyggertallet er så viktig for kommunens inntekter. Denne Økonomiplanen legger til grunn et folketall på ca 2640 innbyggere. Det legges videre til grunn at kommunen årlig kan ta i mot omkring 10 flyktninger gjennom et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 3000 Folketall 2900 2800 2700 2600 2 2400 jan 2000 jan jan jan 2005! 20061 2007 jan 2008 jan 2009 jan jan 2010 201 jan jan T jul 2012 2013 2013 *J Serie 2733 2670 26441 2623 2948 2924 2914 2609 2705 2834 2643 22 Økonomisk resultat Netto driftsresultat 5

2008 2009 2010 2011 2012 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,30 2,05 0,32 0,55 1,62 Kommunal og regionaldepartementet anbefaler et netto driftsresultat på ca. 3 %, hvilket er et mål som Verran kommune er relativt langt fra å nå. 3 000 Akkumulert regnskapsresultat 2 000 1 000 0-1 000 11-2 000-3 000-4 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 f2010 2011 2012 Serie2-3 062-3 649-651 2 551 0 0 0 0 1-1 397-1 397 Verran kommune fikk et regnskapsmessig underskudd på 1,4 mill kr i 2011. Det er budsjettert med inndekking av dette i 2013. 2.3. Lånegjeld og kopitolutgifter (0 kr) 2009 2010 2011 2012 Brutto lånegjeld 140 492 147 476 153 193 189 223 -Utlån husbank 9 936 10 145 10 281 11 459 Netto lånegjeld 130 556 137 331 142 912 177 764 Lån va-området 19 933 17 945 18 6 18 674 Netto lenegjeld i % av driftsinntektene64,4 65,5 65,6 74,4 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.08: (125.729.000 : 2948) = kr 42.649 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.09: (127.887.000 : 2924) = kr 43.737 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.10: (130556.000 : 2914) = kr 44 803 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.11: (137.331.000. 2609) = kr 52 637 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.12: (142.912.000. 2705) = kr 52 832 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.13: (177.764.000. 2834) = kr 62 725 Lånegjelda øker mye i 2012, først og fremst på grunn av rehabiliteringen av Malm skole. 6

0 kr 2009 2010 2011 2012 Renteutgifter 6 196 5 924 6 312 6 853 Renteinntekter -735-867 -889-762 Netto renteutgifter 5 461 5 057 5 423 6 091 Avdrag på lån 7 043 7 630 6 168 6 7011 Netto kapitalutgifter 12 4 12 687 11 591 12 795 Netto utg. i % av driftsinntektene 6,2 6,1 5,3 5,4 2.4. Eiendomsskatt 0 kr 2009 2010 2011 2012 Verker og bruk 5 081 5 399 5 794 6 102 Andre eiendommer 3 767 3 846 4 473 4 468 Sum 8 848 9 245 10 267 10 570 Eskatt pr innbygger 3 026 3 172 3 935 3 908 25. Fondsmidler (Beløp i 0 kr) 2009 2010 2011 2012 Disposisjonsfond 2 374 2 493 2 293 3 8 Bundne driftsfond 5 962 6 095 8 130 5 408 Ubundne kapitalfond 4 178 4 546 4 171 4 171 Bundne kapitalfond 572 1 033 1 259 1 045 Sum fond 13 086 14 167 15 853 14 132 Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,17 1,19 1,05 447 Det faktum at Verran kommune har et så lite disposisjonsfond medfører at kommunens totale økonomiske srtuasjon er sårbar. Evnen til å kunne håndtere svingninger i økonomien og uforutsette situasjoner er svært liten. 2.6 Premieavvik og likviditet Det har vært en katastrofal utvikling av premieavviket på pensjon. Premieavvik er differansen mellom betalt pensjonspremie og en teoretisk beregnet pensjonskostnad. Denne ordningen med at kommunene ikke skal utgrftsføre det de faktisk betaler i pensjonspremie, ble innført i 2002. Intensjonen var at man skulle utjevne kostnadene over tid, men i praksis har premieavviket i kommunene vokst år for år. Fra statens side gjøres det nå tiltak for å redusere veksten i premieavviket. Ordningen tapper kommunene for likvide midler. Verran kommunes likviditet er svært dårlig, og man er helt avhengig av å ha ubrukte lånemidler og fondsmidler for å få betalt sine forpliktelser. Alternativt må man bruke av kassekreditt med de renteutgifter det medfører. 7

Premieavvik pr 31.12.12 20 482 000 Arbeidsgiveravgift av premieawik 2 210 000 Totatt inntektsført beløp 31.12.12 22 692 00 3. Overføringer til andre 3.1. Verron tbrkelige Råd Følgende tilskudd er overført de siste 10 år: 3191 111115 311118 SIS 11188 INSI 2121 2001 al 1 235 030 1 235 000 1 270 000 1 580 000 1 706 000 1 790 000 1 8 000 1 800 COO 1 8C0 CO3 1 770 Verch av tjeneoevtinw 166 519 187 740 173 534 155 106 I tillegg til rene pengeoverføringer får kirkelig råd en de tjeneste fra kommunen som er spes"flsert i en egen tjenesteytingsavtale. Denne omfatter husleie, dministrative fellesutgifter, regnskap føring 3.2. Jekto AS lekta AS er en arbeidsmarkedsbedrift (VTA), med 13 godkjente arbeidsplasser. Antall plasser økte med 3 stk. i 2010. Det kommunale driftstilskuddet er knyttet til en avtale med NAV. I tillegg har bedriften i 2008 utvidet aktiviteten med ialt 7 arbeidsplasser i skjermet virksomhet (APS) slik at bedriften har i alt 20 godkjente arbeidsplasser. Tilskudd til AN dekkes i sin helhet gjennom NAV Verran har betydelige utfordringer gjennom at en høy andel av befolkningen er innvilget varig uføretrygd. Statistikk viser også at man har nye utfordringer blant ungdom og frafall fra videregående skole samt ungdom som er passive mottakere av økonomisk sosialhjelp. For å møte utfordringene må Verran kommune være beredt til å utvikle alternative samhandlingsarenaer med NAV. Følgende driftstilskudd er overført fra kommunen siste 10 år: 2004 2005 2005 2007 2001 2009 1010 2011 2011 2013 300000 316 000 323 000 335 003 335 160 380030 470 000 526 516 060 533 092 3.3. Privote bornehoger De private barnehagene Malmlia korttidsbarnehage og Follafoss Barnehage har vært vesentlige bidragsytere i å utvikle et godt barnehagetilbud i kommunen. Dette har skjedd blant annet gjennom flere års erfaring med samordnet opptak for både kommunal og private barnehager før dette ble innført gjennom forskrift fra fagdepartementet. Det har utviklet seg et positivt samarbeid mellom barnehagene, der de private barnehagene står for halvparten av de tilbudte plassene vi har i kommunen. Follafoss Barnehage har siden oppstart vært drevet som heldagsbarnehage for barn i alder 0-6 år. Malmlia er fra høsten 2008 godkjenning som heldagsbarnehage for 18 barn i alder 3-6 år. Overføringene som gjøres til private barnehager er i samsvar med sentralt innførte retningslinjer. Ut over ordinært driftstilskudd er kommunen forpliktet til å dekke kostnadene med spesialpedagogisk tilrettelegging for enkeltbarn i private barnehager og kostnader med søskenmoderasjon. 8

Fra og med 2011 er statstilskudd til barnehager lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, og det blir kommunenes oppgave å fmansiere den offentlige andelen i sin helhet ut ifra prinsippet om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Dette omfatter ogsa barn bosatt i Verran som går i private barnehager i andre kommuner. Følgende kommunale driftstilskudd er overført de private barnehagene til og med 2010: (Hele kr) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kommunalt doftstilskudd 391 004 340 000 351 353 347 365 562 788 1 152 288 1 190 424 1 847 000 Tilskudd til bygg Follafoss 262 078 264 528 271 077 260 000 125 121 0 0 0 Sum 653 082 604 528 622 430 607 365 687 909 1 152 288 1 190 424 1 847 000 Overføringer til private barnehager etter 2011: 2011 2012 Fcillafoss 3 380 300 3 179 9 Malmba 1 620 044 1 692 062 ifissa 54 851 32 086 Stemkjer 163 358 115 639 InderØY 54 740 SUM 5 218 553 5 074 036 4. Interkommunalt samarbeid 4.1. Interkommunale selskaper Verran kommune er medeier tre interkommunale selskaper: Inn-Trøndelag brannvesen IKS, KomRev Trøndelag IKS og Komsek Trøndelag IKS. Det er svært viktig for Verran kommune at de styrende orga ner ikke legger til grunn en vekst i eiertilskuddet som er høyere enn det kommunal sektor kan legge til grunn for sin utvikling i samme periode. Overføringer til IKS: Selskap 2009 2010 2011 2012 2013 Inn-TrØndelag Orannyesen IKS 1 612 612 1 693 124 1 7 087 1 844 1 930 700 KornRey TrØndelag IKS 364 000 398 000 410 000 423 000 468 000 Kornsok TrØndolag IKS 105 7 98 510 113 0 102 795 127 000 4.2. Inn-Trøndelag Skatteoppkrever Verran kommune er vertskommune for skatteoppkreverfunksjonen i Inderøy, Verran og Steinkjer. Fra og med 2013 blir Snåsa med i samarbeidet. Oppdrag med arbeidsgiverkontroll i andre Namdalskommuner vil fortsette i 2013. Man oppnår stordriftsfordeler og effektivisering ved at flere kommuner deltar fellesskapet. Budsjettet for 2013 er nominelt litt lavere enn opprinnelig budsjett for 2012. De kvalitative mål for driften bl.a. satt av Skattedirektoratet oppnås i det alt vesentlige både mht. innkreving og arbeidsgiverkontroll 9

Verran kommunes bidrag til fellesskapet: 2009 2010 2011 2012 2013 3 856 367 433. 365 0134 3 000 3 000 4.3. Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Samarberdet startet fra og med 2008. Fra og med 2011 overtok Inderøy kommune som vertskomrnune etter Steinkjer, og enheten flyttet til Inderøy 15.4.2011. Verran kommunes bidrag til fellesskapet: 2009 2010 2011 2012 2013 1 014 815 848 338 928 484 1035400 1259 000 4.4. Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter ITDMS starter opp sin drift medio januar 2011 i nært samarbeid med Helse Nord Trøndelag HF og Helse Midt Norge RHF. ITDMS eies og drives via vertskommunerollen i KL 27, og styres av en folkevalgt nemnd. Senteret ble etablert som et ledd i sarnhandlingsreformen som trådte i kraft fra 2012. Verran kommunes kostnader til DMS: 2011 2012 2013 495 300 553 000 619 000 4.5. Renovasionstjenesten Verran og Snåsa kommune har et samarbeid med Steinkjer kommune (som ansvarlig leverandør) om renovasionstjenesten, Det vil for 2014 ikke vil bli foreslått endringer i gebyrene for Verran. Tjenesten drives til selvkost og finansieres gjennom renovasjonsgebyrene til innbyggerne. 4.6. Kjøp legevakttjenester Verran kommune kjøper legevakttjenester fra Steinkjer kommune. Det er et ønske fra Verran kommune at legevaktsamarbeidet innarbeides i det interkommunale samarbeidet om Inn Trøndelag DMS. Dette vil medføre at legevakt blir endret fra å kjøpe/selge til å bli et samarbeidsområde. Dette vil medføre at bl.a. Verran kommune kan få en reel innflytelse på tjenestens innhold. Verran kommunes bidrag til legevaktordningen: 2009 2010 2011 2012 Bod-2013 1 224 396 1 224 396 1 2 996 1 279 596 1 279 596 10

5. Investeringer i planperioden med finansiering 2014 2015 2016 2017 Sum Malm oppvekstsenter 000 000 43 000 000 93 000 000 IKT 000 000 000 000 2 000 000 Oppgradering komm, veier 2 000 000 2 000 000 Ledningsnett Malrnlia 4 000 000 4 000 000 8 000 000 Vannledning Verrastranda 3 000 3 000 Egenkapitaltilskudd KLP 655 000 655 000 655 000 655 000 2 620 000 folla kirke, utsatt fra 2011 1 000 0 1 000 Nytt tak sykeheimen 1 200 000 Verraparken utvendig 1 000 001) Terrasse Verran helsetun 3 000 3 000 TOTAL 56 855 000 45 655 000 5 155 000 10 655 000 118 320 000 Finansiering 0 kr 2014 2015 2016 2017 Sum LåneoPptak 37 660 000 36 000 000 4 400000 8 800 000 86 860 000 Ubrukte lånerrudler 8 000 000 Momsrefusjon 10 540 000 9 000 000 000 1 200 000 20840 000 Overført fra drrft 655 000 655 000 655 000 655 000 2 620 000 Sum 56 855 000 45 655 000 5 155 000 10 655 000 118 320 000 5.1. Malm oppvekstsenter Utbygging av trinn 2 ved Malm skole sto oppført i budsjettet for 2013, men igangsetting ble utsatt i påvente av nærmere utredning om bygging av barnehage. Det er utredet to hovedalternativer for utbygging av barnehage: 1) i Strandveien eller 2) i tilknytning til Malm skole. Under hovedalternativene er det flere undervaranter. I denne planen har man valgt alternative med et felles oppvekstsenter ved Malm skole. Det omfatter 6 barnehageavdelinger (inkludert Malmlia), ny skolefløy med spesialrom og fellesrom samt en liten idrettshall. Alternativet forutsetter riving av eksisterende bygningsmasse. Samlede kostnader inkludert riving av gammel bygningsmasse og innløsning av Senteret og et bolighus er beregnet il 93 mill kr. Denne summen fordeles med mill i 2014 og 43 mill i 2015 Byggingen er beregnet ferdigstilt høsten 2015. 5.2. IKT - investeringer Det bevilges kr.000 hvert år i pla nperioden. I 2014 vil midlene gå til helsenett og IKT i skolene. 5.3. Egenkapitaltilskudd KLP Dette er en forpliktelse vi ikke kan unngå så lenger vi er både eier og kunde i KLP. Det avsettes kr 655.000 hvert år i planperioden. Egenkapitaltilskudd kan ikke lånefinansieres, og det er derfor overført driftsrmeller for å dekke kostandene. 5.4. Vonnledning Verrostronda Dette prosjektet ble påbegynt 2013 og må fullføres i 2014. Det bevilges 3,5 mill kr. 11

5.5. Nytt tak sykeheimen Det er absolutt påkrevet med nytt tak på sykeheimen. Tiltaket haster, og det bevilges 1 mill kr til dette i 2014. 5.6. Verraparken, utvendig opprusting I 2013 er det gjennomført en omfattende rehabilitering av Verraparken. Det bevilges 1 mill kr i 2014 for å ferdigstille bygget utvendig. 5.7. Follafoss kirke Det er over flere år påpekt fra Verran Kirkelige Råd at kirka i Follafoss må oppgraderes ved etterisolering, vindtetting og ny bordkledning. Prostektet sto opprinnelig i budsjettet for 2011, men ble skjøvet ut i forbindelse med kjøp av Verraparken. Det bevilges 1,5 mill kr i 2015, 5.8. Ledfungsnett Malmlia Opprusting av vann, avløp, vei og veilys i Malmlia har vært oppført i tidligere økonorniplaner med til sammen ca 16 mill kr. Kommunens økonomi tillater ikke er så storstilt opprustning. Et svært kostbart prosjekt vil dessuten påvirke eiendomsgebyrene for vann og avløp som innbyggerne skal betale, negativ retning. Det legges nå opp til en gradvis fornying av vann- og avløpsnett fra og med 2016. 5.9. Oppgradering kommunale veier Det legges inn midler til opprusting av veier fra og med 2017. 5.10. Terrosse Verran helsetun Det var opprinnelig bevilget penger til dette prosjektet i 2013, men etter anbudsrunde viste det seg at prosjektet ble langt dyrere enn budsjettert På grunn av store investeringer/låneopptak til andre prosjekter forskyves dette prosjektet fram til 2017. Det bør i mellomtiden arbeides for å finne en alternativ og rimeligere løsning for terrassen. 6. Driftsbudsjett i planperioden 6.1. Budsjettrommer I arbeidet med økonommlanen er det utredet en lang rekke tiltak både for økte kosta nder og økte inntekter/reduserte kostnader. For hvert bltak er det utredet økonomiske konsekvenser, bemanningsmessige konsekvenser, Iovmessighet, Fordeler, ulemper og eventuelle kompenserende tiltak. Utredningene er samlet i et eget hefte som vedlegg til økonomiplanen og skal være til hjelp for de økonormske prioriteringene. De tiltak som er valgt ut, gir følgende driftsrammer i planperioden: 12

1111140116skwhinombet El 2 013 2 014 2 015 2 016 2 017 Basis 2013 2 959 200 2 959 200 2 959 200 2 959 202 2 959 200 Endringer -270 COO -180 003-270 030-180 COO Ny drifbrenwne - 110 2 959 200 2 689 200 2 779 200 2 689 200 2 779 200 111 Rådmennen filtat 82,83,9466137610611Al2,1313, 14 Basis 2013 13 265 600 13 265 600 13 265 600 13 265 600 13 265 600 Endringer -1 514 000-1 074 COD -1 014 COD -944 000 Ny drlfmramme - 111 13 265 600 11 1 600 12 191 600 12 251 600 12 321 600 112 111tak-41,42,410,417-44 Basis 2013 Endringer Ny drietsramme - 112 115 L.6. Inneinla 7 71110 7-325 000 6 7 7-557 000 65431 7-1 310 000 5710 11 Bams 2013-586 CO) -586 030-586 E00-586 003-586 OCO Endonger Ny drilbeamme - 115-586000 -586 000-586 000-586 010-586 000 211 Melm skele Tdtak: A7 A9 A10 Al2 A13 A15 Basis 2013 16 938 103 16 938 16 938 16 938 16 938 103 Endringer 286 000 415 000-95 001) -45 000 07 difftemmme - 211 16 938 17 224 17 353 16 843 16 893 212 Folle skole 45,4649410,415 Basis 2013 Endringer Me driltstanne 211 213 Stnada dmle 8 2 8 251 030 8 251 000-210 CO3 8041 CCO 8 251010-1 330 030 6921 0011 8 251 DX) -2 6800 5 571 0011 7-1 310 5 790 8 251 000-2 680 030 5 5711910 Bams 2013 1 042 031) 1 042 000 1 042 000 1042 COO 1 042 003 Endringer -1 042 000 -I 042 000-1 042003-1 042 CCO Ny driftsramme 213 1 042 000 - - - - 221 Sbenchelen ba Tiltak: 47A14 Basis 2013 Endringer Ny dr8bramme 221 231 kultunkelen Illtale A3 6442 6 442 6 442-80 000 6 362 6 442-330 000 6 112 6 092-580 000 5 862 6 442-580 000 51162 Bams2013 1 651 400 1 651 400 1 651 400 1 651 401) 1 651 400 Endonger -51)000-00 - 000-000 Ny drifisrenwne 731 1 651 411) 1 601 4IM 1 601 480 1 601 480 1 601 408 382 Åpen emsom littak: C3 CIO CI6 C19 C20 Bas's 2013 28 537 200 28 537 200 28 537 203 28 537 200 28 537 200 Endringer -310 000-664 000-664 000-664 CCO Ny drifbremne 302 23 537 200 23 227 200 27 873 200 27873 200 27 873 200 304 svtfaher.n C2C8,C17,C20,C22 Basis 2013 25 382 400 25 382 400 25 382 400 25 382 400 25 382 400 Endringer -515 000-615 000-615 000-615 000 Ny driftsramme 304 25 382 400 24 967 400 24 767400 24 767 400 24 767 400 321 Fevebbnende enhet Tiltak: C6C9,C12,C13,C20,C21 Basis 2013 16 537 1) 16 537 1) 16 537 16 537 16 537 Endringer 180 003 125 000-1 025 OCO -1 0 000 Plydriftwamme 321 16 537 16 717 16 662 15 512 8 15 462 332 NAV Venen Basis 2013 3060 000 3 060 000 3 060 01)3 3 060 OD3 3 060 000 Endringer -2 COD -2 COO -2 000-2 COO Ny chiltsreeme 332 3 060 00) 2 810 IMO 2 800 2 1400 2 810 000 401 Enhet Tiftak 01 Basis 2013 Endonger Ny driftsramme 401 2 318 2 318 2 318-570 000 1 748 2 318-570 000 1 741 1 Enh SarnfunnsutvIld - elendom Tiltak D2 D3 D4 D9 D10 011 012 D18 019 D20 D211)644 2318-2 319 2 318 2 318 Basis 2013 5 431 3 5 431 5 431 5 431 5 431 Endringer -544 000-1 216 000-1 522 000-1 527000 Ne drifinnwne 1 5431 4 M7 4 215 3 909 8 3 904 601 Eah. Basis 2013 3 1 600 3 1 600 3 1 600 3 1 6D3 3 1 603 Endringer Ny driftsremme 601 3 1 600 3 1 660 3 1 600 3 1 600 3 1 600 13

III Elt 51~11111151" - vanniablip Bams 2013-2 893 3-2 893 3-2 893.2 893 2 893 3 Endonger Ny cloillsranne 611-21113 -2 193-2 093 51» -1 013-2 013 Tatak F3J4,F5.F6.F7,F859 Baus 2013 138 939 3-138 939-13 8 939 3 -ns 939 3-138 939 3 Endunger 5 214 003 7 338 003 111170110 10 962 CO3 Ny drlesnenne 001 4301218-133 725 59) -111 101-127 022 ) 427 177 StrAllte aneininger 2 014 2 015 2 016 2 017 Pon trl lonnwaninger 4 800 000 4 8030 4 80) CCO I 803 030 Overlønng ul onvesteringsbudstettet 655 COO 655 COO 655 000 655 000 T4 depomsjonsfond 792 276 3 255 3 3 252 5110 6.2. Spesifisering av tiltak som er I gt inn økonomiplanen Al Endring skoleskyss til lovpålagt 125 A2 Inntak i barnehage tol lovpålagt 203 3 Reduksjon støtte lag & torening 45 felles ungdomsskole i Malm A6 Felles Iedelse for skolene Malm/F olla 203 30) 200 so 920 403 300 333 2 210 403 300 200 so 2 210 40D 47 BemanningsreD ved felles Oppveksts. 0 1 0 1 003 49 Avvikling av skolefrukt 410 Awikle MOT 190 190 /112 Økning valgrag i U skole/malm 21 /113 Undervisn fremmedspråkbge elever 303 400 4 1114 Stenge barnehage 12 uker jun 80 80 80 80 A1S Gården sorn pedagogisk ressurs 30 30 30 30 A17 A4 Reduksjon korw tilskudd priv.b14/oppy 0 57 740 740 82 Kompetansemeller helse 270 83 Rammekutt Yerran Ihrkelig so 270 160 270 160 270 160 136 Medlemskap IKA Trøndelag IKS 67 Økte kosw festeavtale Malrn sentr. 1 sa 1 28 1 as 1 as 64 Omlegging av nærengsavd Red I atsv 600 900 903 900 1310 Skyønnsmell. ul prosjekt Omst. Helse 1 030 B1 1 Kostnader omstilling Helse 612 Awikling avtale lekta postkjøring 60 2 so so so 013 Salg av adm. tjenester til VERRUT 72 72 72 72 014 Driftstilskudd brannvesen 11(5 80 1 210 280 C3 Reorg.Sambandlingsktr., red.0.2 årsv C6 Oppheve fri legeordning Brarred so C7 Prisøkning rniddagsmat 85 85 85 85 C8 Betaling tørdnat Brat rell 103 C9 Økt innhening legekontor 1 2 300 3 CIO Endring FirL Ressurskrevende brukere C12 Kornmunal medlinansiering helse C13 Nytt nødnett 06 Psykisk belse/rus, økt sullingstess. C17 Styrking bemanning Bratred 0,5 årsv 270 55 290 300 270 436 300 270 436 300 533 270 436 300 C19 Reduksjon hjemmesykeplele 0 1CO3 1COD 1020 Wkal samhandlongsreform/ C20 Ornstillingsprosyeld H(L5t, ensparing 10 2103 2 C21 Interkorn.Sawarbedhelsevern 55 55 55 55 C22 Promektstøtte fra h0er. psykek helse 403 D1 Vakanse i leder avd. sarnfunn 570 D2 kostnadssed. Stranda skole (nedla0) 180 D3 Kostn.red. Verraboln skole (stenges) ao 570 180 40 Ise 40 120 40 14

DI varmebadavveding ys Eikt tnntekt 103 103 D6 A4 Red FDV ved Malm oppvekstsenter D9 Husleteøknmg kontor verraparken so 136 117 117 D10 Husletetekrung Kulturlokaler VP 25 30 35 10 Dll Arrangement VP, økt inntekt 103 D12 HusIme midl. Barnehage bedehus 426 320 DIE Red. FDV i Folla ved 1 11-skole 3 3 3 D19 Omlegging renholdstten. hele kom. 400 400 400 403 D20 Stenge basseng Folla 6 mndåret D21 Komprimert bruk gyrnsal/svaall Folla so so E1 Kostnadsred. Pohtisk område 180 180 180 180 F3 Rektakst, Verker Og bruk, økt e-skatt F4 Rektakst. Boliger, økt oskatt 0 0 F5 BIMall kraltverk. EAkatt 400 400 400 400 6.3. Dfiftsresultat 2 014 2 015 2 015 Anslåtte driftsinntekter totalt 226 626000 228 802 030 228 857 CO3 228 912 003 2 017 Netlo drifuresultat 1447 931 3 910 3 907 Driftsresultat 1% v drolsinntektene 0,64 0,41 1,71 1,71 6.4. Utvikling lånegjeld 0 kr 2013 2014 2015 2014 2017 Brutto lånegjeld 01 01 189 233 210422 241 651 269 427 264 953 Nye investeringslån 26 9 37 660 36 000 4 400 8130) Nye startlån 3 000 3 000 3 000 3 0021 3 020 Avdrag investeringslån -7 590-8 060-9 653-10 103 10323 Avdrag startlån -1 171-1 371-1 571-1 771 1 971 Brutto lånesjelo 31.12 210422 241 651 264 427 264 963 264 459 UtL3n startlån 11 459 12 COO 12 SCO 13 000 13 920 Neno Uneveid 199 963 229 651 256 927 1163 2959 Metto Lånemeld i prosent ay drittsinntekrene 84 101 112 110 110 Kommunens lånegjeld har en svært urovekkende utvikling. Den ligger langt over anbefalt nivå. Når man går inn for en slik utvikling, må alle være bevisst p at dette vil legge store begrensninger for driftssituasjonen i mange år framover. Kommunen er ekstremt sårbar overfor rentesvingninger. 15

6.5.Budsjertskjema Buds'ettsleemask'ema la - Drittsbuds'eftet FRE DISPONIBLEINNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rarnrnetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 2 014-42 5 000-104 800 000-12 1 000-1 000 000-4 591 ODO 2 015-42 5 000-104 800 000-12 1 000-1 000 000-4 591 000 2 016-42 5 000-104 800 000-12 1 000-1 000 000-4 591 000 2 017-42 5 000-104 800 000-12 900 000-1 000 000-4 591 000 Sum frie disponible inntekter -165 091 000-165 091 000-165 091 000-165 841 0001 FINANSINNTEKTERILUTGIFTER Renteinntekter og utbytte -226 0013-226 000-226 000-226 000 Renteinntekter forvaltningslån -5 0013-600 000-5 000-5 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 6 131 C013 7 114 000 7 464 000 7 444 000 Avdrag på lån 8 085 000 9 702 000 10 152 000 10 372 000 Netto finansinntekted-utglfter 13 440 000 15 990 000 16 840 000 17 040 0001 AVSETNINGEROG BRUKAVAVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 792 276 3 255 3 252 Til bundne avsetn}nger 1 000 1 000 1 000 1 000 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger -1 000-1 000-1 0130-1 000 Netto aveetninger 792 276 3 255 3 252 1 FORDELING Overført til mvesteringsregnskapet 655 000 655 000 655 000 655 000 Til fordelmg drift -1 203-1413169 -144 340-144 893 Sum fordelt til dnft (fra skjema 18) 1 203 148 169 144 340 144 893 Regnekapemeselg merforbmk/mindreforbruk 0 0 0 0 7. Usikkerhet / sensitivitet Det er nødvendig å understreke at det er knyttet betydelig usikkerhet til foreliggende økonomiplan. I hovedsak kan dette oppsummeres til følgende forhold: At man lykkes i å få en felles forståelse av de økonomiske utfordringene At organisasjonen lykkes med sitt kontinuerlige omstillings- og utviklingsarbeid At effektiviseringsgevinster og økte inntekter som er lagt inn i økonomiplanen, faktisk slår til Utviklingen i folketall Lønns- og prisstigningen Pensjonskostnadene Renteutviklingen Sykefraværsutviklingen Effekt av budsjettoverskridelser i det enkelte budsjettår r Eventuelle nye behov spesielt knyttet bl særomsorgen (ressurskrevende brukere) i. Hvordan samhandlingsreformens forskjellige element slår ut, spesielt knyttet til medfinansieringen Generelle rammevilkår for kommunene fra statens side 16