En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Like dokumenter
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 20. oktober 2016

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Retningslinjer for skolemåltidet

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Mat og måltider i barnehagen

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Kosthold ved overvekt

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Ernæring i Nordland fylke

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Folkehelsekonferansen

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Oppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Mat og helse - skolens gjemte diamant

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Innst. 24 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Møte i Folkehelsealliansen, 30. mars, 2017 Camilla Sandvik Børve, PhD, førsteamanuensis i ernæringsfysiologi, mat og helse ved Nord universitet (fra

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdalkartlegging,

Utvalgte resultater fra 2007

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021?

Folkehelsekonferansen

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Nyhetsbrev fra miljørettet helsevern

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Planer for #meravkampanje

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Norsk kosthold

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Forbrukerrådets innspill til ny folkehelsemelding

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Skolematprosjektet i Aust-Agder

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast

Vanlig mat som holder deg frisk

Lærerveiledning 4. Måltidene

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Kommunal ernæringspolitikk

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Kostrådene i praksis

Transkript:

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen. 2

Stort helsepotensial i riktig kosthold Fredrik Schlyter/Johnér (illustrasjonsbilde)

Råd for et sunnere kosthold VELG MER: Grønnsaker, frukt og bær Fisk og fiskeprodukter Bevegelse i hverdagen VELG HELLER: Grove kornprodukter enn fine Olje og myk margarin enn smør Magre meieriprodukter enn fete Vann enn saft og brus VELG MINDRE: Rødt kjøtt og kjøttprodukter Salt og matvarer med mye salt Sukker, brus, saft og godteri Stillesitting 08.04.2016 4

Utfordringer i barn og unges kosthold Mat og drikke (skoleelever): For lite frukt og grønnsaker For lite grove kornprodukter For mye søtt pålegg og for lite fiskepålegg i matpakken Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker Sukkerholdig drikke er den viktigste årsaken til at barn og unge får i seg for mye sukker På næringsstoffnivå: For mye mettet fett, For mye tilsatt sukker For mye salt For lite kostfiber Vanskelig å dekke behovet for vit D og jern

Helsedirektoratet jobber med at barn og unge har et sunt og næringsrikt kosthold For at barn får nok næringsstoffer til vekst og utvikling (næringstetthet viktig) For å fremme gode vaner fra tidlig alder For god tannhelse For å forebygge overvekt For å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet 08.04.2016 6

Mat og helse et viktig fag Mat og helse er et viktig fag for Å lære seg praktiske ferdigheter innen matlaging Å lære kunnskap om sammenhengen mellom mat og helse Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet Helsedirektoratet forventer at faget Mat og helse tas på alvor I Mat og helse læres grunnleggende ferdigheter For selv å kunne skape seg gode liv gjennom sunn, trygg og god mat For å kunne skape måltidsglede Faget handler om å kunne få til grunnleggende livsmestring Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen 08.04.2016 7

Viktig med god kompetanse hos faglærerne Under halvparten av de som underviser i mat og helse i skolen har fordypning i faget Det er viktig at flere lærer får fordypning i faget for å øke elevenes utbytte I følge Folkehelsemeldingen skal det arbeides for at skoleeier benytter tilbudene om videre- og etterutdanning som tilbys Det er viktig å prioritere at også lærere i mat- og helse får fordypning i faget Copyright Johnér Bildbyrå AB Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen 08.04.2016 8

Praktisk kunnskap og ferdigheter om matlaging I foreslått statsbudsjett står det at skoleeiere inviteres til samarbeid for økt praktisk kunnskap og ferdigheter om matlaging viktig at dette følges opp Helsedirektoratets støtte til «Framtidens skole» (Ludvigsenutvalget) Helsedirektoratet synes det er positivt og svært viktig at faget mat og helse styrkes i denne utredningen Faget bidrar til livsmestring og dagliglivskompetanse Faget kan legge grunnlag for gode vaner og god helse Faget kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen 08.04.2016 Copyright Johnér Bildbyrå AB 9

Skolen en universell helsefremmende arena Skolen er en arena hvor vi treffer de fleste en viktig folkehelsearena Utjevne sosial ulikhet i helse WHO og EU har vektlagt betydningen av å fremme sunt kosthold gjennom arbeid med mat, drikke og måltider i skolen Bl.a. forebygge overvekt og fedme Skolen den universelle arenaen ny retningslinje et virkemiddel Tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner Bedre tilbud og tilgjengelighet av sunn mat og drikke Bidra til at barn og unge etablerer gode kostholdsvaner Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen 08.04.2016 10

Ny retningslinje for mat og måltider i skolen Publisert digitalt 31. september 2015 Erstattet den gamle retningslinjen fra 2003 Send ut i trykket versjon til alle skoler i landet uke 1 januar 2016 Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen 08.04.2016 11

SKOLEMATKAMPANJE Foto: Tangrystan Productions AS for Helsedirektoratet Hva skjer når 10. klassinger tester sine skolematvaner på 1. klassinger? 10. klassinger observerer hva som skjer i klasserommet når 1.klassinger får deres mat Effekt av kampanjen: 10. klassingene snakker med hverandre og reflekterer over det som skjer det er de som snakker til seerne. Dermed kommer budskapet fram uten noen «pekefinger» fra Helsedirektoratet Filmens mottakelse Svært mange har sett kampanjefilmen Flere har latt seg engasjere på sosiale medier Lærere, helsesøstre og andre som jobber i skolen har ønsket å benytte filmen videre i sitt arbeid med skolemat 08/04/2016 12

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen 08.04.2016 13

Bakgrunn Stortingsbehandling av Folkehelsemeldingen Meld St 19 (2014-2015) Mestring og muligheter Innst. 380 S (2014-2015): "Komiteen mener det er behov for å samordne og systematisere de ulike tiltakene og arbeidet som allerede foreligger i de ulike departementene i en felles tverrdepartemental handlingsplan for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen. Komiteen vil her igjen understreke behov for gode tiltak innrettet mot barn og unge slik at det kan innarbeides gode og sunne kostholdsvaner tidlig i livsløpet."

Regjeringen vil stimulere til et sunnere kosthold gjennom: - samarbeid med matvarebransjen - Kommunikasjonsarbeid - bredt samarbeid for økt praktisk kunnskap og ferdigheter - støtte barnehage- og skoleeiers arbeid med mat og måltider - ernæringskompetanse hos nøkkelpersonell

Vekt på praktiske ferdigheter Regjeringen vil invitere til bredt samarbeid med kommuner, frivillige og private aktører for å stimulere til tiltak som kan gi økt praktisk kunnskap og bedre ferdigheter om matlaging, råvarer og hygiene. Dette må komme i tillegg til skolens rolle med å fremme praktiske ferdigheter i matlaging gjennom undervisning i Mat og helse, og ses i sammenheng med bærekraft og betydningen av måltid som sosial og kulturell arena. Viktig å skape møteplasser som tilrettelegger for å lage og spise mat sammen. Bedre kunnskap og praktiske ferdigheter på matområdet vil øke bevisstheten om kosthold, helse, forbruk og miljø. Foto: Fiskesprell

Organisering HOD og Helsedirektoratet HOD har prosjektleder for arbeidet med handlingsplanen Helsedirektoratet har prosjektsekretær Folkehelseinstituttet (FHI) Bidrar med kunnskapsgrunnlag sammen med Helsedirektoratet Involverte departement: Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Assosiert: Klima- og miljødepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet /innvandring og integrering Ernæring i helse- og omsorgstjenesten skal inkluderes.

Tidslinje Åpningskonferanse i Stavanger 15. mars Nettside (15. mars - 15. mai) Møte med frivillige organisasjoner 15. april Lansere tidlig i 2017

Takk for oppmerksomheten!