Arbeidsmarkedsprognose for Finnmark 2014
Innhold 1. Sammendrag og vurdering av fjorårets anslag... 2 2. Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet... 3 2.1. Arbeidstakere etter bosted og næring... 3 2.2 Bedriftsundersøkelsen og prognose for etterspørselen... 5 2.2.1 Jordbruk, skogbruk og fiske... 6 2.2.2 Utvinning og bergverksdrift... 6 2.2.3 Nærings og nytelsesmidler... 7 2.2.4 Øvrig industri (eksklusive næringsmidler)... 7 2.2.5 Elektrisitet, vann og renovasjon... 8 2.2.6 Bygge og anleggsvirksomhet... 8 2.2.7 Varehandel og motorvognreparasjoner... 8 2.2.8 Transport og lagring... 9 2.2.9 Overnattings og serveringsvirksomhet... 9 2.2.10 Informasjon og kommunikasjon... 9 2.2.11 Finansiering og forsikringsvirksomhet... 9 2.2.12 Eiendomsdrift, forretningsvirksomhet og faglig tjenesteyting... 10 2.2.13 Offentlig forvaltning... 10 2.2.14 Undervisning... 10 2.2.15 Helse og sosiale tjenester... 11 2.2.16 Personlig tjenesteyting... 11 3. Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet... 12 3.1 Befolkningsutvikling 2005-2013 og prognose for 2014... 12 3.2 Prognose for arbeidsstyrken med justerte yrkesfrekvenser... 12 3.3 Pendlingsstrømmer til og fra fylket... 13 3.4 Arbeidsinnvandring... 15 4. Tilpasningen på arbeidsmarkedet... 16 4.1 Rekrutteringsproblemer som er sysselsettingsdempende... 16 5. Prognose over registrert ledighet... 18 5.1 Registrert helt ledige og prognose for 2014... 18 1
1. Sammendrag og vurdering av fjorårets anslag Sysselsettingen i Finnmark har hatt en gradvis vekst og økt i takt med befolkningsutviklingen og utvikling i arbeidsstyrken de siste 10 årene. Fylket har hatt en positiv utvikling i antall sysselsatte innenfor flere næringer. Som eksempel er Utvinning og bergverksdrift en næring som har økt antallet arbeidstakere med 296 % og er nå blant de 10 største næringene i fylket. Samtidig har Bygge- og anleggsvirksomhet hatt en vekst på 27,7 % og prognosen er fortsatt optimistisk. Samtidig som Finnmark har hatt en vekst både i antall innbyggere og i antall arbeidstakere, har også andelen av befolkninga i arbeidsfør alder økt. Befolkningsutviklingen er ulik i fylket, og det er de regionale sentra og særlig Alta som har hatt folketallsvekst (viser tall fra Statistisk sentralbyrå). Veksten i Finnmark skyldes blant annet økende innvandring og nedgang i utflytting, og fødselsoverskuddet er redusert til et minimum. Mobiliteten internt i fylket har ikke endret seg sammenlignet med fjoråret, men en ser en svak nedgang i pendlingen til og fra fylket. Årsaken kan være at flere pendlere velger å bosette seg i fylket, noe også befolkningsutviklingen kan tyde på. Mobilitet blant arbeidssøkere og rekruttering blir viktig i tiden fremover for å tilføre arbeidsmarkedet den nødvendige kompetansen som etterspørres. Kritisk suksessfaktor for alle næringer er derfor tilgangen på kompetent arbeidskraft. I prognosen for 2013 var det anslått en økning i antall arbeidstakere på 360. Prognosen anslo særlige økninger innenfor næringene Utvinning og bergverksdrift, Bygge- og anleggsvirksomhet og Helse og sosialtjeneste. Resultatet ble en vekst på 480 personer. I tillegg til allerede nevnte næringer var det også sysselsettingsvekst innenfor Nærings- og nytelsesmidler. Det er de mest folkerike kommunene som har hatt høyest vekst i antall arbeidstakere. Det var økt aktivitet og lite permitteringer i fiskeindustrien 2. kvartal 2013 sammenlignet med året før. Prognosen for 2014 gir en økning i sysselsettingen med 200 personer. Arbeidsmarkedsanalysen har ikke et like optimistisk anslag som tidligere år. En av årsakene til det er at bedriftene har meldt om rekrutteringsproblemer og dette kan virke sysselsettingsdempende for arbeidsmarkedet. Mange av bedriftene er avhengig av å hente kompetansen utenfor fylket, og rekruttering blir også dekket opp av utenlandsk arbeidskraft. Vi forventer en gjennomsnittlig økning i ledigheten på 100 personer i 2014. Mest sannsynlig vil dette gi seg utslag innenfor målgruppen 16-24 år. Årsaken er at kompetansen som etterspørres mangler. 2
2. Gjennomgang av etterspørselssiden på arbeidsmarkedet Tabell 1 og 2 viser utviklingen for antall arbeidstakere etter bosted og næring. Flere av næringsgruppene viser endringer av arbeidstakere i perioden, og vi vil knytte kommentarer til noen av de viktigste næringsgruppene. 2.1. Arbeidstakere etter bosted og næring 2.kv 12-2.kv 13 2.kv.09 2.kv.10 2.kv.11 2.kv.12 2.kv.13 Næring 2.kv.09 2.kv.10 2.kv.11 2.kv.12 2.kv.13 Endring i antall Endring i % % andel % andel % andel % andel % andel Jordbruk, skogbruk og fiske 526 661 648 790 702-88 -12,5 1,7 2,2 2,1 2,6 2,3 Utvinning og bergverksdrift 535 774 944 1043 1093 50 4,6 1,8 2,5 3,1 3,4 3,6 Nærings- og nytelsesmidler 1014 974 1017 1033 1231 198 16,1 3,3 3,2 3,3 3,4 4,0 Tekstil- og lærvarer 23 20 19 17 19 2 10,5 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Trevarer 49 29 27 32 34 2 5,9 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 Treforedling og grafisk produksjon 37 35 32 30 29-1 -3,4 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Petroleum og kjemiske produksjon 51 36 35 49 35-14 -40,0 0,2 0,1 0,1 0,2 0,1 Prod. Av annen industri 198 195 205 185 192 7 3,6 0,6 0,6 0,7 0,6 0,6 Prod. av metallvarer 43 45 49 51 49-2 -4,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 Prod. maskiner og utstyr 360 295 284 323 337 14 4,2 1,2 1,0 0,9 1,1 1,1 Prod. av elektriske og optiske produkter 18 17 19 18 17-1 -5,9 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Elektrisitet, vann og renovasjon 534 573 586 579 617 38 6,2 1,8 1,9 1,9 1,9 2,0 Bygge og anleggsvirksomhet 2532 2480 2442 2498 2631 133 5,1 8,3 8,1 8,0 8,2 8,6 Varehandel, motorvognreparasjoner 3774 3887 3789 3766 3720-46 -1,2 12,4 12,8 12,4 12,4 12,2 Transport og lagring 1930 1886 1925 1950 1947-3 -0,2 6,3 6,2 6,3 6,4 6,4 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1047 1027 997 985 1043 58 5,6 3,4 3,4 3,3 3,2 3,4 Informasjon og kommunikasjon 559 555 556 580 577-3 -0,5 1,8 1,8 1,8 1,9 1,9 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 275 254 243 221 225 4 1,8 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 Eiendomsdrift, forretningsvirksomhet og faglig tjenesteyting 2471 2298 2412 2361 2357-4 -0,2 8,1 7,5 7,9 7,7 7,7 Offentlig forvaltning 3191 3283 3303 3349 3477 128 3,7 10,5 10,8 10,8 11,0 11,4 Undervisning 3472 3444 3521 3498 3473-25 -0,7 11,4 11,3 11,6 11,5 11,4 Helse og sosialtjeneste 7029 7100 7270 7331 7374 43 0,6 23,1 23,3 23,9 24,1 24,2 Personlig tjenesteyting 801 832 851 864 858-6 -0,7 2,6 2,7 2,8 2,8 2,8 Uoppgitt 9 13 11 17 13-4 -30,8 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 Sum alle næringer 30 478 30 713 31 185 31 570 32 050 480 1,5 100 100 100 100 100 Kilde: SSB Tabell 1 Totalt har antall arbeidstakere økt jevnt de siste årene. Økningen fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013 var på 480 personer, noe som tilsvarer en økning på 1,5 %. 3
Om en ser bort fra økningen i næringene Offentlig forvaltning og Nærings- og nytelsesmidler, er det bygge- og anleggsvirksomhet som har økt mest med 133 ansatte. Dette tilsvarer en økning på 5,1 %. Andre næringer som har hatt vekst av noe størrelse er Elektrisitet, vann og renovasjon med 6,2 % og Overnattings- og serveringsvirksomhet med 5,6 %. Av de næringene med reduksjon i antall ansatte, sett bort fra næringen Jordbruk, skogbruk og fiske, er det Petroleum og kjemisk produksjon har hatt størst prosentvise nedgang med 40 %. Næringen er ikke stor i Finnmark, så reduksjonen tilsvarer 14 arbeidstakere. Når det gjelder næring som har hatt størst nedgang i antall ansatte er det varehandel og motorvogn reparasjoner med 46 arbeidstakere. 4
2.2 Bedriftsundersøkelsen og prognose for etterspørselen Faktisk endring Resultater av arbeidstakere Bedriftsundersøkelsen 2013 Næring 2.kv.12-2.kv.13 Endring i antall Endring i % Nedgang Uendret Oppgang Prognose for 2014 Visuell prognose 2014 Jordbruk, skogbruk og fiske* -88-12,5 0 % 88 % 13 % 0 Utvinning og bergverksdrift 50 4,6 28 % 10 % 62 % 50 Nærings- og nytelsesmidler* 198 16,1 9 % 68 % 23 % 0 Tekstil- og lærvarer 2 10,5 0 % 0 % 100 % 0 Trevarer 2 5,9 0 % 100 % 0 % 0 Treforedling og grafisk prod. -1-3,4 0 % 33 % 67 % 0 Petroleum og kjemiske prod. -14-40,0 0 % 100 % 0 % 0 Prod. Av annen industri 7 3,6 0 % 100 % 0 % 0 Prod. av metallvarer -2-4,1 0 % 50 % 50 % 0 Prod. maskiner og utstyr 14 4,2 0 % 17 % 83 % 10 Prod. av elektriske og optiske produkter -1-5,9 0 % 0 % 100 % 0 Elektrisitet, vann og renovasjon 38 6,2 4 % 58 % 38 % 10 Bygge og anleggsvirksomhet 133 5,1 14 % 52 % 34 % 50 Varehandel, motorvognreparasjoner -46-1,2 13 % 53 % 34 % 0 Transport og lagring -3-0,2 23 % 57 % 20 % -5 Overnattings- og serveringsvirksomhet 58 5,6 5 % 58 % 37 % 20 Informasjon og kommunikasjon -3-0,5 18 % 41 % 41 % 0 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 4 1,8 20 % 47 % 33 % 0 Eiendomsdrift, forretningsvirksomhet og faglig tjenesteyting -4-0,2 0 % 55 % 45 % 0 Offentlig forvaltning** 128 3,7 10 % 69 % 21 % 25 Undervisning** -25-0,7 40 % 60 % 0 % 10 Helse og sosialtjeneste** 43 0,6 18 % 77 % 5 % 30 Personlig tjenesteyting -6-0,7 3 % 81 % 16 % 0 Uoppgitt -4-30,8 0 % 0 % 0 % 0 Sum alle næringer 480 1,5 13 % 62 % 25 % 200 Kilde: SSB og NAVs bedriftsundersøkelse 2013 Tabell 2 * Korreksjon i næringskodene gjør at Jordbruk, skogbruk og fiske og Nærings- og nytelsesmidler har høye endringstall, se kommentarer under for hver av næringene ** En kommune har flyttet ansatte fra Undervisning og Helse og sosialtjeneste til Offentlig administrasjon, noe som har ført til store endringstall, se kommentarer under for hver av næringene 5
2.2.1 Jordbruk, skogbruk og fiske Prognosen for 2013 antydet en økning på 40 arbeidstakere innen denne næringen. Etter SSBs statistikk ble resultatet en reduksjon på 88 personer. En korreksjon i næringskodene gir at næringskoden for fiskeslakting nå er å betrakte som industrivirksomhet og havner inn under næringen Nærings- og nytelsesmidler. Endringen har ført til at Jordbruk, skogbruk og fiske har fått en reduksjon i antall arbeidstakere, mens Nærings- og nytelsesmidler har fått en økning. Den korrekte endringen fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013 er dermed en økning på 27 arbeidstakere. Jordbruk I jordbruket har det ikke vært de store variasjonene i forhold til tidligere år. Flere og flere enheter slår seg sammen i større samdriftsbruk. Årsaken kan være at de små brukene ikke er drivverdige nok til å gi ett økonomisk utkomme. Det har de siste årene vært en nedgang i antall gårdsbruk, likevel kan Innovasjon Norges årsrapport fra 2012 vise til positiv tendens når det gjelder investeringsplaner spesielt blant yngre under 35 år. NAV Finnmark forventer ingen store endringer i 2014. Reindriften er av avgjørende betydning for den samiske kultur og identitet. I Finnmark er i overkant av 200 personer tilknyttet reindriften. Dette tallet har holdt seg stabilt, selv om antallet driftsenheter og antall rein skal reduseres. En reduksjon i reintallet er forventet i 2014. Fiske Det har vært høye fiskekvoter i året som er gått. Problemer med leveranser og markedssituasjonen gjorde at det ble kjøpestopp og begrenset leveringsmuligheter for mange fiskere. Dette gjorde sitt til at det ikke var så stor fremmedflåte som tidligere år. Utenom krabbesesongen var det liten aktivitet. Gode priser og god omsetning på krabben var med på å rette opp i økonomien til mange fiskere i kystflåten utover året. Nye permitteringsregler for denne industrien vil kunne påvirke sysselsettingssituasjonen fremover. Markeds- og økonomisituasjonen vil være avgjørende for utviklingen, NAV forventer ingen endringer i 2014. Forventet endring i sysselsettingen: 0 personer 2.2.2 Utvinning og bergverksdrift Mange bedrifter har utfordringer med rekrutteringen. De mangler ingeniører, geologer og tekniske spesialutdannede fagfolk. Det er ofte nok søkere til de ledige stillingene, men utfordringene er å få folk utenfra til å flytte til for eksempel Hammerfest. En har også godt kvalifiserte søkere fra Sør-Europa (Spania og Portugal), men disse mangler ofte nødvendig språkkunnskaper (engelsk/norsk). Det er viktig i årene fremover at Finnmark utdanner egen ungdom til næringen for å dekke arbeidskraftsbehovet. Mye av veksten i næringen er knyttet opp til at det har vært ett godt og stabilt marked. De har hatt god pris for sine produkter og etterspørselen etter mineraler har økt. 6
Gruvene i Sør-Varanger har hatt en forholdsvis stabil sysselsetting i året som har vært. For at det skal bli en etablering av gruvedrift i Kvalsund kommune er «Nussir» avhengig av godkjenning fra Miljøverndepartementet. Bedriften har i dag finansiering for sin virksomhet ut2013. De er avhengig av godkjennelse fra departementet for å kunne hente inn kapital, for fortsatt virksomhet i årene fremover. Det planlegges gruvedrift ved Bieddjuvaggi gruver i Kautokeino. Ny minerallov er under utarbeidelse og er avgjørende for den videre prosess. Mange som arbeider innenfor olje og gass er personer som er bosatt i andre deler av landet. De har skift- og pendlerordninger som gir muligheter for å bo et annet sted enn på arbeidsstedet. I Finnmarks sammenheng har en derfor ikke sett den store økningen i sysselsettingen. En oppbygging av oljelagrings-terminal i Kirkenes og ilandføring fra Johan Castberg-feltet til Veidnes i Nordkapp vil eventuelt være store prosjekter i Finnmarksmålestokk. En positiv beslutning av Statoil og Stolt-Nielsen til oppstart av disse prosjektene vil ha stort potensiale for næringslivsutvikling og sysselsettingen i fylket. NAV ser for seg en økning i antall arbeidstakere i denne sektoren for 2014. Forventet endring i sysselsettingen: 50 personer 2.2.3 Nærings og nytelsesmidler Endring fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013 ble, etter SSBs statistikk, en økning på 198 personer. Denne næringen er også berørt av en korreksjon i næringskoden for fiskeslakting (jfr. kommentarer under Jordbruk, skogbruk og fiske), som nå er å betrakte for industrivirksomhet. Den korrekte økningen fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013 er på 83 arbeidstakere. Høy produksjon og mindre permitteringer sammenlignet med tidligere år er hovedårsaken til sysselsettings- økningen. I tillegg har oppdrettsnæringen hatt et veldig godt år med gode priser og ingen avsetningsproblemer. Dette har vært med på å opprettholde en stabil sysselsetting i en lengre periode av året enn tidligere år. NAV forventer en uendret situasjon for oppdrettsnæringen. For fiskeindustrien kan strukturendringer medføre friere markedstilpasning og endring av leveringsforpliktelser. NAV tror likevel ikke at endringene vil gjøre utslag i 2014. Forventet endring i sysselsettingen: 0 personer 2.2.4 Øvrig industri (eksklusive næringsmidler) Innenfor denne kategorien finner man næringer som blant annet produserer og reparerer maskiner og utstyr til de øvrige næringene. En økning i aktiviteten innenfor olje og gass er med å påvirke sysselsettingen. For 2. kvartal 2013 var det i Finnmark registrert rundt 700 arbeidstakere. NAV forventer i liten økningen i 2014. 7
Forventet endring i sysselsettingen: 10 personer 2.2.5 Elektrisitet, vann og renovasjon Gruppen elektrisitet, vann og renovasjon blir i stor grad påvirket av bygge- og anleggsaktiviteten i fylket. Antall arbeidstakere er forholdsvis få og vi forventer ingen store endringer i antall arbeidsplasser. Dette til tross for at det pågår utbygging av fibernett og vindmølleparker i Finnmark. Forventet endring i sysselsettingen: 10 personer 2.2.6 Bygge og anleggsvirksomhet Finnmark har hatt den største økningen i antall arbeidstakere (133 personer) fra 2.kvartal 2012 til 2013 i denne næringen. Det har vært flere store byggeprosjekter i 2013, hvor mange underentreprenører har vært involvert. Store byggeprosjekter påvirker også de andre næringer i positiv retning eksempelvis overnatting og serveringsnæringen. På grunn av en stabil aktivitet i bygge og anleggsvirksomheten øker også antall arbeidsinnvandrere. Vi ser og at mange byggefirmaer påtar seg oppdrag på tvers av kommunegrensene, i mye større grad enn tidligere. Statsbygg planlegger utbygging av Sametinget i Karasjok, bygging av ny barneskole i Vadsø og Berlevåg, utbygging av E6, utbedring av veien over Ifjord- fjellet og det planlegges bygging av ny grensestasjon i Sør- Varanger. Selv om vi ser en økning i antall arbeidstakere sammenlignet med fjoråret, står bransjen overfor en rekke utfordringer i forhold til rekruttering. Årets bedriftsundersøkelse viser at det er rekrutteringsproblemer innenfor flere yrker i bransjen. Størrelsen på ulike typer prosjekter er også en utfordring for små og mindre byggefirmaer i Finnmark. Som eksempel kan Statens vegvesen kreve en egenkapital på 10 % av kontraktens størrelse, noe som kan hindre de mindre bedriftene når opp i tilbudsprosessen. Et utvidet samarbeid mellom ulike små aktører er derfor viktig for å kunne konkurrere med store leverandører fra andre deler av landet og eventuelt utlandet. NAV forventer at pågående aktivitet fortsetter i 2014. Forventet endring i sysselsettingen: 50 personer 2.2.7 Varehandel og motorvognreparasjoner Økt netthandel bidrar til utfordringer av eksisterende butikker og mindre etableringer av nye bedrifter i småkommunene i fylket. Dette er en næring som er veldig konjunkturavhengig. Forventet endring i sysselsettingen: 0 personer 8
2.2.8 Transport og lagring Næringen Transport og lagring består av post- og distribusjonsvirksomhet, samt passasjer- og godstransport på vei, luft eller sjø. Hele Finnmark er avhengig av et godt samferdselstilbud og dette er avgjørende for utvikling og kontinuitet i markedet. Næringen selv forventer uendret eller reduksjon i sysselsettingen det kommende året. Årsaken skyldes trolig mer effektivitet og en forventet nedgang i busstrafikken i 2014. Vi ser og at flere og flere trailere spesielt fra Øst Europa overtar mer og mer av transporten inn og ut av landet vårt. Forventet endring i sysselsettingen: -5 personer 2.2.9 Overnattings og serveringsvirksomhet Det er fortsatt store utfordringer med rekruttering av kokker og servitører med fagutdanning til hotell, restaurant og institusjoner i Finnmark. Globalt sies det at turisme er den næringen som har størst potensial for stor vekst, dette vises ennå ikke i Finnmark. Hotellnæringen har opplevd en stor nedgang i omsetningene i løpet av sommeren, spesielt de store aktørene. For 2014 forventes det en liten nedgang på sommertrafikken og økning i vintertrafikken. Innenfor denne næringen ser vi at det også i Finnmark, er blitt en stor innvandring av svenske ungdommer som er blitt sysselsatt i flere virksomheter. Økt aktivitet i andre næringer innebærer vekst i hotellnæringen og serveringsvirksomhet. Forventet endring i sysselsettingen: 20 personer 2.2.10 Informasjon og kommunikasjon Denne næringsgruppen er liten i Finnmark og sysselsetter rundt 600 personer. Næringen innbefatter for eksempel radio, tv, aviser og informasjonsteknologi. Gruppen hadde en økning i antall arbeidstakere fra 2011 til 2012, mens det var en liten nedgang fra 2012 til 2013. NAVs Bedriftsundersøkelse for 2013 viser at næringen har utfordringer med å rekruttere kvalifiserte arbeidstakere til journaliststillinger. Nettbasert teknologi vil kunne påvirke sysselsetting også innen informasjon og kommunikasjon. I utgangspunktet skaper ny teknologi nye muligheter, med framtidas arbeidsmarked innen dette området i Finnmark avhenger av blant annet innovasjon, evne til å ta i bruk nye løsninger, kapital- og kompetansetilgang. Forventet endring i sysselsettingen: 0 personer 2.2.11 Finansiering og forsikringsvirksomhet Finansiering- og forsikringsvirksomhet er en næring som stadig effektiviseres. Næringen utvikler nye nettbaserte og selvbetjente løsninger. Næringen er liten i Finnmark med rundt 200 arbeidstakere. 9
Forventet endring i sysselsettingen: 0 personer 2.2.12 Eiendomsdrift, forretningsvirksomhet og faglig tjenesteyting Dette er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomheter, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft. I Finnmark totalt ser vi fra i fjor til i år en nedgang i denne næringsgruppen på 4 personer mens det var en nedgang på 51 personer fra 2011 til 2012. Konsulentvirksomhet er en konjunktursensitiv næring hvor man i stor grad er avhengig av etterspørselen fra offentlig virksomhet. Svakere offentlig økonomi kan medføre mindre etterspørsel. Forventet endring i sysselsettingen: 0 personer 2.2.13 Offentlig forvaltning Kommunal forvaltning er den største næringen i alle kommunene i Finnmark, og flere kommuner har i tillegg et høyt innslag av annen offentlig sektor. Politiske signaler kan tyde på en effektivisering av den kommunale forvaltning fremover. En sammenslåing av kommuner er ett sentralt tema i den politiske debatten. Flere kommuner i Finnmark har svak driftsøkonomi og høy lånegjeld. NAV forventer derfor ikke at disse kommunene skal rekruttere til nye stillinger i 2014. De statlige og fylkeskommunale virksomhetene i Finnmark har foreløpig stabile utsikter og ifølge bedriftsundersøkelsen forventer næringen selv en uendret eller liten oppgang i antall ansatte i året som kommer. En overføring av oppgaver fra fylkeskommunen til kommunenivået kan være med på å påvirke resultatene i en annen retning. Antall ansatte i offentlig forvaltning har økt de siste årene. Det seneste tallet (se tabell 2), hvor antallet øker fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013 med 128 personer, er som følge av en endring i AA-registeret. Det er avdekket at en kommune har flyttet ansatte fra næringsgruppene Undervisning og Helse- og sosialtjenester til Offentlig administrasjon, dette har ført til at økningen i antall arbeidstakere er høyere enn det reelle tallet, som var 25 personer. NAV forventer en økning i de statlige virksomhetene. Forventet endring i sysselsettingen: 25 personer 2.2.14 Undervisning Finnmark har et forholdsvis godt utbygd skoletilbud både innenfor grunnskolen, videregående skole, universitet og folkehøgskole. En opprydding i AA-registeret hvor en kommune har 10
flyttet ansatte fra næringsgruppene Undervisning og Helse- og sosialtjenester til Offentlig administrasjon har påvirket statistikken. Reell økning er 14 arbeidstakere. En sentralisering og rasjonalisering av skolesektoren i Finnmark må forventes å fortsette fremover og en svak økonomi i fylkeskommunen og kommunene vil nok være med på å fremtvinge dette. Vi forventer større enheter. Imidlertid vil det fortsatt være ett stort rekrutteringsbehov og behov for fagutdannede lærere i 2014. Forventet endring i sysselsettingen: 10 personer 2.2.15 Helse og sosiale tjenester I årets bedriftsundersøkelse gjennomført av NAV, varslet bedriftene at de største rekrutteringsproblemene finnes innenfor denne næringen. Mangel på kvalifisert arbeidskraft var estimert til 350 stillinger. Næringen har utfordringer med å rekruttere fagfolk, for eksempel leger og sykepleiere. Dette er en næringsgruppe hvor vi i lang tid fremover vil se behov for økende sysselsetting. Befolkningen blir eldre og lever lenger, og det vil bli et økende behov for tjenester innenfor helsesektoren. Innsparinger og nedskjæringer i kommunesektoren kan imidlertid være med på å redusere tjenestetilbudet til befolkningen i 2014. Forventet endring i sysselsettingen: 30 personer 2.2.16 Personlig tjenesteyting Personlig tjenesteyting består av kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter, frisør- og skjønnhetspleie og reparasjon av varer til personlig bruk. Gode tider medfører økt etterspørsel etter denne typen tjenester. De små aktørene som driver med opplevelesebasert turisme/naturturisme har opplevd en stor vekst. Vi ser at etterspørselen er spesielt stor innenfor ekstremsport, åndelighet, spill, festivaler, jakt og fiske, fuglekikking og attraksjoner, for eksempel Nordlys, mørketid og Finnmarksløpet (Europas nordligste hundesledeløp). Personlig tjenesteyting kombineres ofte med andre næringsgrupper og det er vanskelig å forutse en endring i antall arbeidstakere for 2014. Forventet endring i sysselsettingen: 0 personer 11
3. Gjennomgang av tilbudssiden på arbeidsmarkedet Tabell 3 og 4 viser henholdsvis forventet befolkningsutvikling og forventet arbeidsstyrke med justerte yrkesfrekvenser. Når det gjelder forventet befolkningsutvikling bygger prognosen for 2014 på SSBs statistikk over framskrevet folkemengde med middels nasjonal vekst. 3.1 Befolkningsutvikling 2005-2013 og prognose for 2014 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 %-vis endring 2012-2013 Prognose 2014 16-19 3706 3791 3915 4033 4095 4131 4151 4205 4253 1,14 4123 20-24 4080 4192 4271 4348 4429 4631 4815 5003 5214 4,22 5374 25-29 4345 4179 4002 3967 4021 4077 4357 4483 4695 4,73 4665 30-49 21547 21227 20941 20638 20447 20300 20255 20147 20155 0,04 20076 50-59 9881 9989 9927 9650 9549 9514 9418 9473 9531 0,61 9543 60-66 4700 4882 5159 5571 5911 6141 6357 6475 6582 1,65 6568 67-74 4067 4079 4084 4135 4232 4371 4499 4668 4865 4,22 5130 16-74 52326 52339 52299 52342 52684 53165 53852 54454 55295 1,54 55479 16-66 48259 48260 48215 48207 48452 48794 49353 49786 50430 1,29 50349 Kilde: SSB Tabell 3 Tabell 3 viser forventet befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper. Finnmark har hatt en økning fra 2012 til 2013 i aldersgruppen 16-74 på 1,54 %, en økning på 841 personer. Vi ser at veksten er størst i aldersgruppen 20-29 og 67-74 år. Aldersgruppen 30-49 er stabil og i gruppen 50-66 ser vi en liten økning. En medvirkende årsak til at aldersgruppen 20-29 år har økt med over 400 personer er trolig arbeidsinnvandring og innvandring fra land utenfor EØS-området. Prognosen for 2014 viser en liten vekst. Gruppen 30-49 år er den aldersgruppen som er mest mobil. De har lav terskel for å flytte på seg. Det forventes en nedgang i befolkningsutviklingen for den målgruppen i 2014. Aldersgruppen 50-59 og 60-66 har hatt en lav vekst og det forventes en nedgang også her i befolkningen for 2014, mens det for gruppen 67-74 forventes en vekst. Det er også den gruppen som har hatt mest økning fra 2012 til 2013. 3.2 Prognose for arbeidsstyrken med justerte yrkesfrekvenser Tabell 4 viser andelen av den yrkesaktive befolkningen (16-74 år), også kalt yrkesfrekvens. Arbeidsstyrken, eller tilbudet av arbeidskraft er avhengig av størrelsen på den yrkesaktive befolkningen (16-74 år) som til enhver tid er i arbeidsstyrken. Vi har brukt tallene for 2012 og beregnet en justert yrkesfrekvens for arbeidsstyrken for 2014. 12
Aldersgruppe Arbeidsstyrke i 2012 Yrkesfrekvens i 2012 Befolkningsprognose 2014 Arbeidsstyrke i 2014 med yrkesfrekvens som i 2012 Forventet arbeidsstyrke med justert yrkesfrekvens i 2014 Justert yrkesfrekvens Arbeidsstyrke 16-19 2262 0,54 4123 2218 0,51 2103 20-24 3798 0,76 5374 4079 0,75 4031 25-29 3778 0,80 4665 3754 0,80 3732 30-49 17665 0,88 20076 17596 0,88 17667 50-59 7554 0,80 9546 7613 0,80 7637 60-66 3219 0,50 6568 3265 0,50 3284 67-74 533 0,11 5130 586 0,11 564 16-74 38809 0,71 55479 39539 0,71 39390 Kilde: egen Tabell 4 Vi forventer en befolkningsvekst i 2014 som kan gi en økt arbeidsstyrke totalt. Med justert yrkesfrekvens kan dette gi en økning på 580 personer. I prognosen for 2013 var den forventede økningen på 700 personer. Yrkesfrekvensen for 2014 i aldersgruppen 16-24 er justert på grunn av forventet økning i ledighetstallene. Tilpasning til arbeidsmarkedet og riktig arbeidskraft vil være viktig i tiden fremover for å kunne dekke arbeidskraftsbehovet. 3.3 Pendlingsstrømmer til og fra fylket Tabell 5 viser pendlingsstrømmene og mobiliteten i Finnmark i de ulike kommunene per 4. kvartal 2012. Den viser at det gjennomsnittlig er 89 % av arbeidstakerne som arbeider i bostedskommunen. Det er liten mobilitet internt i fylket og dagpendling er i mange tilfeller uaktuelt da de geografiske avstandene og klima kan være til hinder for dette. Gjennomsnittlig er det rundt 7 % av de sysselsatte som pendler internt i fylket. Kvalsund har den laveste andelen (69 %) av arbeidstakere som bor og arbeider i kommunen. 13
Fylket 2030 Sør-Varanger 2028 Båtsfjord 2027 Unjárga Nesseby 2025 Deatnu Tana 2024 Berlevåg 2023 Gamvik 2022 Lebesby 2021 Kárásjohka Karasjok 2020 Porsanger Porsángu Porsanki 2019 Nordkapp 2018 Måsøy 2017 Kvalsund 2015 Hasvik 2014 Loppa 2012 Alta 2011 Guovdageaidnu Kautokeino 2004 Hammerfest 2003 Vadsø 2002 Vardø Pendlingstrøm etter arbeidssted Sysselsatte med arbeids-og bosted i kommunen Sysselsatte fra kommuner innad i fylket Sysselsatte fra andre fylker 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: SSB Tabell 5 Når det gjelder arbeidstakere som bor i andre fylker og pendler inn til Finnmark for å arbeide, er det spesielt Sør-Varanger og Vardø som skiller seg ut med høyest andel, rundt 7 %. Gjennomsnittet for fylket er 4 %. Sør-Varanger er en kommune med lav arbeidsledighet mens Vardø er en av kommunene i Finnmark med høyest ledighet. Når pendlingen fra andre fylker inn til disse to kommunene er høyest i fylket, kan årsaken være mangel på spesialkompetanse og høye kompetansekrav til ledige stillinger her. Fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 hadde Alta og Hammerfest en reduksjon i antall pendlere fra andre fylker. Begge kommunene har hatt befolkningsvekst, og reduksjon i antall pendlere kan tyde på at arbeidstakerne bosetter seg i kommunen. Pendlingsmønsteret i Finnmark har ikke endret seg sammenlignet med 2011, og det er stort sett de samme kommunene som har størst andel pendling fra andre kommuner eller fylker. 14
Pendlingstrøm per næringsgruppe Antall arbeidstakere som pendler inn til Finnmark for å arbeide er 1650 personer, samtidig som det er 2150 personer som pendler ut av fylket til arbeid. Statistikken viser at Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning Off. adm., forsvar Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirk Transport og lagring Varehandel og rep. motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisitet, vann og renovasjon Industri Bergverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske 0 50 100 150 200 250 300 350 Pendlingstrøm per næringsgruppe Sysselsatte som pendler inn til Finnmark Sysselsatte som pendler ut av Finnmark pendlingen innenfor næringene helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting er stor. For helse- og sosialtjenester er utpendlingen 264 personer, mens innpendlingen er 204 personer. I næringen Forretningsmessig tjenesteyting er situasjonen Kilde: SSB Tabell 6 motsatt. Her er flere som pendler inn til fylket enn antall som pendler ut. Innenfor næringsgruppene bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel og reparasjon av motorvogner er andelen utpendling adskillig høyere enn innpendlingen, med henholdsvis 222 og 308 personer. 3.4 Arbeidsinnvandring Økning på arbeidsinnvandring fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 var på 150 personer. Det totale antallet arbeidsinnvandrere til fylket var 1437 personer. Hovedsakelig kommer arbeidstakerne fra land i Norden og EU-land i Øst-Europa. Disse representerer rundt 90 % av arbeidsinnvandringen. Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosialtjeneste Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Informasjon og kommunikasjon, Overnattings- og servingsvirksomhet Transport og lagring Varehandel, motorvognreprasjoner Bygge og anleggsvirksomhet og Industri Utvinning og bergverksdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Kilde: SSB, referanseuke nov 2012 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Lønnstakere som ikke er registrert bosatt i Norge Per 4. kvartal 2011 Per 4. kvartal 2012 Arbeidsinnvandringen til Finnmark går særlig til næringene innen helse og sosialtjeneste, forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet. I NAVs bedriftsundersøkelse hadde disse næringene meldt om utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. 15
NAV antar arbeidsinnvandringen til Finnmark vil øke, og merker en stor interesse fra personer som søker seg arbeid innen helse, hotell og restaurant, olje og gass, bygg og anlegg og fiskeri. Dette gjelder spesielt fra land som Russland (Barentsregionen), Spania, Portugal, Finland (Nord-Finland spesielt), Nederland, Tyskland og Sverige. 4. Tilpasningen på arbeidsmarkedet Tabell 8 viser innenfor hvilke yrker det har vært problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft (avrundet til nærmeste 25), med utgangspunkt i svar hentet fra NAVs bedriftsundersøkelse for 2013 som ble gjennomført i februar og mars måned d.å. 4.1 Rekrutteringsproblemer som er sysselsettingsdempende NAVs bedriftsundersøkelse viser at 18 % av bedriftene i Finnmark har hatt rekrutteringsproblemer. Dette er en nedgang sammenlignet med fjoråret hvor tallet var 25 %. Av de bedriftene som har meldt om rekrutteringsproblemer har 56 % av disse måttet ansette med annen formell eller lavere kompetanse, enn det som ble søkt etter. Samlet for alle bransjer i Finnmark er mangel på arbeidskraft tallfestet til 1100 personer, for 2012 var tallet 1275 personer. Dette kan tyde på en lavere etterspørsel etter arbeidstakere i 2013. 8% Rekruttering 10% Ja-mislykket rekruttering siste 3 mnd Mangelen på arbeidstakere er stor innen de helserelaterte yrkene som leger og sykepleiere, kokker, servitører, lærere og tradisjonelle yrker som tømrer, anleggsmaskin- og industrimekanikere. 82% Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Nei,ingen rekrutteringsproble m Næringslivet i Finnmark har opplevd vekst i sysselsettingenen de siste årene, og med veksten følger også mangel på arbeidstakere. Rekruttering blir viktig i tiden fremover for å tilføre arbeidsmarkedet den nødvendige kompetansen. I dag vet vi at mye av arbeidskraftsbehovet blir dekket av utenlandsk arbeidskraft. NAVs bedriftsundersøkelse for 2013 viser at 12 % av virksomhetene venter økt netto bemanning de kommende årene. Yrkene som det er problemer med å rekruttere til er yrker som krever høyere kompetanse eller annen formell kompetanse.med en forventet økt ledighet i 2014 er mobilitet viktig for å kunne dekke behovet. Arbeidsmarkedet endres og ny teknologi utarbeides, slik at jobbskifte er heller ikke like enkelt som tidligere. 16
Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Antall ansatte Legespesialister 25 Spesialsykepleiere 50 Sykepleiere 125 Grunnskolelærere 25 Førskolelærere 25 Journalister 25 Andre helseyrker 75 Regnskapsmedarbeidere 25 Kokker 25 Servitører 25 Andre salgsmedarbeidere 25 Helsefagarbeidere 75 Havbruksarbeidere 25 Tømrere og snekkere 25 Sveisere 25 Platearbeidere 25 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 25 Elektrikere 25 Andre håndverkere 25 Renholdere i bedrifter 25 17
5. Prognose over registrert ledighet Tabell 9 viser utviklingen i antallet helt registrert ledige i tidsintervallet 2004-2013 og prognose for 2014. Prognosen er utarbeidet med bakgrunn i forventet sysselsetting, arbeidsstyrke og nivå for de rammestyrte arbeidsmarkedstiltakene. 5.1 Registrert helt ledige og prognose for 2014 År Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gjennomsnitt 2014 1 512 1 356 1 431 1 471 1 424 1 405 1 430 1 417 1 378 1 431 1 489 1 540 2013 1 432 1 270 1 314 1 440 1 281 1 224 1 383 1 367 1 315 1 401 1 339 1 387 2012 1 267 1 274 1 134 1 214 1 130 1 121 1 309 1 256 1 128 1 121 1 116 1 201 2011 1 361 1 234 1 245 1 188 1 070 1 089 1 259 1 325 1 209 1 128 1 086 1 151 2010 1 537 1 415 1 438 1 477 1 338 1 271 1 380 1 325 1 139 1 155 1 109 1 111 2009 1 525 1 429 1 488 1 539 1 453 1 278 1 433 1 421 1 198 1 148 1 113 1 189 2008 1 240 1 216 1 159 1 210 1 145 1 138 1 299 1 313 1 202 1 063 1 071 1 165 2007 1 421 1 360 1 407 1 328 1 120 1 095 1 345 1 342 1 141 1 066 1 022 1 043 2006 2 096 1 892 1 861 1 806 1 526 1 529 1 719 1 678 1 450 1 329 1 347 1 265 2005 2 420 2 308 2 233 2 140 1 965 1 857 2 099 2 132 1 965 1 874 1 809 1 824 2004 2 357 2 177 2 165 2 124 1 851 1 894 2 197 2 229 2 091 1 975 2 110 2 095 Vi ser et klart skifte i ledighetsnivået. Dette er en tendens vi har sett fra 2012 og inngangen til 2013, som vi tror vil forsterkes inn i prognoseåret 2014. Dette medfører en økt forventet arbeidsledighet. Den vesentlige årsaken til dette er stor grad av usikkerhet og uavklart situasjon innen næringene fiske og nærings og nytelsesmidler (fiskeindustrien). I tillegg registrerer vi en tiltagende arbeidsinnvandring fra EU-området på arbeidsmarkedet i sentrale næringer som fiske, nærings og nytelsesmidler (fiskeindustri), bygg og anleggsvirksomhet, samt servering og overnattingsvirksomhet. 1 440 1346 1189 1195 1308 1351 1185 1224 1625 2052 2105 18
Vedlegg 1: Definisjoner Definisjoner: Arbeidstakere: er personer med inntektsgivende arbeid. I statistikk fra SSB er arbeidstakere definert som personer som har hatt inntektsgivende arbeid i minimum en time i undersøkelsesuka. Arbeidsledige: Personer uten inntektsgivende arbeid som forsøker å skaffe seg slikt arbeid, og som kan begynne i arbeid straks. Arbeidsledige måles på to måter: Registrerte ledige er personer som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to uker og søker inntektsgivende arbeid ved NAV. De må være arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. De må også ha meldt seg, eller fornyet meldingen til NAV i løpet av de siste to ukene. Arbeidsledige målt ved AKU (Arbeidskraftsundersøkelsen) er personer som ikke utførte, eller var midlertidig fraværende fra, inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuka. De må ha gjort forsøk på skaffe seg arbeid de siste fire uker, og må være i stand til å påta seg arbeid i løpet av de neste to uker. Arbeidstakere: Statistikken over arbeidstakere omfatter bosatte personer i alderen 16 66 år som er registrert med et aktivt arbeidstakerforhold i Arbeidstaker- arbeidsgiverregisteret. Arbeidsstyrken: Summen av alle arbeidstakere og helt ledige Yrkesfrekvens: Forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkning i arbeidsdyktig alder Yrkesdeltakelse: Samme innhold som yrkesfrekvens Arbeidstakere etter bosted: Antall arbeidstakere etter bostedskommune Arbeidstakere etter arbeidssted: Antall arbeidstakere etter arbeidsstedskommune. Forskjellen mellom antall arbeidstakere etter bosted og arbeidssted er nivået på nettopendling for arbeidstakere. 19
Utgitt av: NAV Finnmark 20