Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Like dokumenter
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen

Virksomhetsplan for Varden SFO

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Plan for sosial kompetanse

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Vi skal vi vil vi kan

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

HelART i Varden barnehage

Prestfoss skole Sigdal kommune

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hovedområder Når eleven går på 1. trinn kan vi forvente at: Leker og øvelser som fremmer sosial kompetanse

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Sosial kompetanse. Når elevene går på 1. trinn kan vi forvente at eleven kan begrepene omsorg, ansvar og respekt. Dette vises gjennom: Selvfølelse

Årsplan Hjelteryggen sfo

Dimensjoner i sosial kompetanse

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Skoleåret 2012/2013

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

HelART i Ulåsen barnehage

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Forventninger fra foreldre.

Årsplan Hjelteryggen sfo

Sosial kompetanse og deltagelse

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Hva gjør vi hvis vi oppdager mobbing? Se hjemmesiden; «Rutiner i mobbesaker»

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Læringsmiljø (Småtrinnet)

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø

HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE

SOSIAL LÆREPLAN SMØRÅS SKOLE

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret

Ørmelen skole 2016/17

HelART i Ulåsen barnehage

Sosial handlingsplan GVS

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

Handlingsplan mot mobbing

Sosial kompetanse progresjonsplan

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Handlingsplan mot mobbing

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Trygge voksne trygge barn.

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

SØRUMSAND SKOLES VERDIPLATTFORM SE MEG HØR MEG FORSTÅ MEG KREV NOE AV MEG

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Håndteringskompetanse. - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Transkript:

Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. - Elever har behov for å få til det sosiale samspillet. - Elever har behov for å bestemme selv hvem de vil være sammen med. Hva er sosial kompetanse? Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner: - Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap. (Terje Ogden 2001:196) - Det er ikke tilstrekkelig med de rette ferdighetene som kan komme til nytte i en sosial situasjon. Eleven må også ha tro på at hun duger og evner å tolke de signalene som gis i det sosiale miljøet, slik at hun kan vite når ulike ferdigheter kan komme til anvendelse. Hvordan tilegnes sosial kompetanse? - Sosial kompetanse utvikles først og fremst i "det virkelige liv", gjennom å være sammen med andre. - Sosialt kompetente barn har lært seg regler og normer som gjelder i det sosiale miljøet. Regler og normer som i utgangspunktet følges fordi barnet må, blir etter hvert som den sosiale kompetansen øker, tatt inn eller internalisert hos barnet, fordi barnet ser det fornuftige i å følge reglene.

Hvordan kan skolen fremme sosial kompetanse hos elevene? 1. Øke elevers evne til å forstå egne og andres følelser, ta andres perspektiv, vise medfølelse og omtanke for andre. 2. Redusere elevers impulsive og aggressive atferd ved å anvende en metode for problemløsning i sosiale situasjoner, trene på sosiale ferdigheter. 3. Dempe elevenes sinnereaksjon ved å få elevene til å bli oppmerksomme på hva som gjør dem sinte, få dem til å legge merke til hvordan sinne føles, lære dem å bruke teknikker for å dempe sinne. Tiltak på Varden skole som legger grunnlaget for et godt miljø og god trivsel for elevene på skolen. 1. Skolens ordensregler. Reglene skal tas opp i klassene ved begynnelsen av hvert skoleår og ellers i forbindelse med saker som kommer opp i skoleåret og ved rullering av ordensreglene. 2. Vi gjennomfører 2 trivselsundersøkelser hvert skoleår. Den ene undersøkelsen har vi laget selv og den blir benyttet i forkant av konferansetimene om høsten hvert år. Den andre undersøkelsen er elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet for elevene i 5.- 7. klasse og den blir gjennomført hvert skoleår om våren. 3. Skolen har et program for hvordan undersøkelsene skal gjennomføres og oppfølges. 4. Med bakgrunn i undersøkelsene skal trivsel være tema på alle konferansetimer. 5. Alle klassene skal ha avsatt tid til ukentlige "klassemøter". I disse møtene skal forhold mellom elevene i klassen ha sin naturlige plass. Saker som elevrådet arbeider med skal også tas opp i klasemøtene: som innkalling til elevrådet (saklisten), referat fra elevråd og andre viktige saker i skolehverdagen. Tiltaket er ment også som en del av demokratiopplæringen. 6. Elevrådet har møte en gang per måned. Elevenes trivsel og arbeid mot mobbing skal være et gjennomgående tema i skoleåret. 7. Elevrådet har kontinuerlig fokus på klassemiljø og skolemiljø. 8. Vi gjennomfører tidvis skolering av personalet i teori omkring mobbing (fellesmøtet, teamtid, planleggingstid). 9. Klasseforeldremøtene har tilbud om hjelp dersom de ønsker mobbing som tema (Thomas Grundt har laget oppsett for infomøte med foreldre/lærere).

10. Hver lærer skal legge vekt på god klasseledelse og være tydelig i son rolle som leder for klassen. 11. Fysisk fostring to ganger per uke. 12. Alle elevene skal være fysisk aktive minst en time hver dag. 13. "Vett på nett". Årlig møte med elever, foreldre og lærere på 5.årstrinn der vi har bruk av digitale medier som tema. 14. Skolen har en tiltaksplan som følges når mobbing avdekkes. 15. Skolens overordnede oppgave er opplæring i fag og ferdigheter. En lærer som har et klart program for sine timer og gjennomfører dette etter intensjonene, kommuniserer skolens oppgave overfor elevene i alle møter. En god balanse mellom forventninger/krav til hver elev om å yte sitt beste og elevenes medvirkning og deltagelse skaper et fundament for læring. Den trivselen vi etterstreber i skolen kommer som et resultat av gode læreprosesser.

1. klasse Jeg bryr meg om vennene mine Jeg inkluderer andre Jeg hjelper andre Jeg kan dele med andre Jeg kan leke uten å forstyrre andre Jeg liker godt å leke med andre Jeg kan vente på tur Jeg følger reglene i lek Jeg er en god venn Jeg hilser på andre Jeg snakker vennlig til andre Jeg kan lytte når andre har ordet Jeg klarer å komme med i lek og aktiviteter på en god måte Jeg kan spøke og ha det gøy Jeg kan formulere egne ønsker, meninger og behov Jeg kan be om hjelp Jeg kan akseptere hjelp Jeg kan fortelle hvordan jeg har det Jeg kan si "stopp!" dersom noen gjør noe jeg ikke ønsker Jeg kan utsette egne ønsker og behov Jeg tåler å tape Jeg kan løse konflikter med ord Jeg kan stoppe når noen sier "stopp!" Jeg viser respekt for andres eiendeler Jeg rydder opp etter meg selv og andre Jeg følger regler

Vurdering Jeg passer på skolesakene mine Jeg passer på skolens eiendeler Jeg kan delta i samtaler med voksne og andre barn Jeg kan si noe pent om andre Jeg kan si noe pent om andres arbeid Jeg kan si noe pent om meg selv og mitt eget arbeid Jeg kan ta i mot tilbakemeldinger fra andre

2. klasse Vurdering Jeg kan hjelpe andre Jeg bryr meg om andre Jeg kan dele med andre Jeg kan følge regler Jeg kan vente på tur Jeg liker å leke med andre Jeg kan le sammen med andre Jeg er en god venn Jeg kan fortelle om meg selv og si hva jeg liker. Jeg kan fortelle hvordan jeg har det. Jeg tåler å tape Jeg bruker ord for å løse konflikter Jeg følger regler Jeg passer på skolesakene mine Jeg passer på skolens eiendeler Jeg rydder etter meg Læringsmål Diktat Ukens tilbakemelding

3. klasse Vurdering Jeg lar andre være med i leken. Jeg forstår at ikke alle like. Jeg forstyrrer ikke andre når de vil ha ro. Jeg tør å si meningen min. Jeg kan både lytte og snakke i en samtale. Jeg kan ta kontakt med andre på en hyggelig måte Jeg hilser og snakker vennlig til andre. Jeg kan ta imot beskjeder. Jeg kan følge grupperegler. Jeg deler med andre og gir ros. Jeg tør si meningen min Jeg tør si nei. Jeg kan godta at andre får viljen sin. Jeg kan innrømme å ta feil- Jeg kan tåle at noen erter meg. Jeg kan vente på tur. Jeg følger lekeregler og kan vente på tur. Jeg hjelper å rydde. Jeg kan arbeide alene. Jeg gjør skolearbeidet mitt så godt jeg kan. Jeg kan stå for det jeg har gjort. Jeg sier fra til en voksen når noen blir plaget. Jeg arbeider selvstendig. Jeg tar vare på mine og skolens eiendeler. Jeg kan vurdere eget arbeid og innsats Jeg kan tåle å bli vurdert ut fra kjente kriterier.

4. klasse Vurdering Jeg kan inkludere andre i lek. Jeg har forståelse for at ikke alle er like. Jeg kan holde ro. Jeg er hjelpsom og grei. Jeg kan forstå at mennesker kan ha forskjellige behov. Jeg kan både lytte og snakke i en samtale. Jeg kan ta imot en beskjed. Jeg kan lytte uten å avbryte. Jeg kan dele og følge gruppens regler. Jeg kan snakke vennlig og gi ros. Jeg kan skifte aktivitet uten å protestere. Jeg er til å stole på. Jeg tør å si nei. Jeg tør å si egne meninger og holde på dem. Jeg kan se min del i en konflikt. Jeg kan vente på tur. Jeg kan tåle at noen erter. Jeg kan følge regler og tåler å tape. Jeg kan godta at andre får viljen sin. Jeg kan innrømme at jeg tar feil. Jeg kan arbeide selvstendig. Jeg jobber så godt jeg kan. Jeg kan hjelpe andre å rydde og tar vare på mine egne og skolens eiendeler. Jeg sier i fra hvis noen blir plaget. Elevsamtaler. Observasjon og samtaler i stor og liten gruppe. Foreldrekonferanser.

5.klasse Vurdering Jeg er hjelpsom og grei mot andre. Jeg forstår at ikke alle har samme opplegg/oppgaver. Jeg forstår at alle ikke er som meg, ingen er like. Jeg kan ta imot og følge en beskjed fra lærer/voksen. Jeg lytter uten å avbryte. Vi kan fordele oppgaver på en gruppe. Jeg tør å si min mening. Jeg kan se min del i en konflikt. Jeg kan fortelle om problemer. Jeg venter på tur. Jeg følger regler i lek og tåler å tape. Jeg går rolig inn og ut av klasserom / samt ved henting av bøker. Jeg tar med meg riktige ifølge lekseplanen. Jeg har orden i hylle, på pult, i sekk og på gang. Jeg har orden i skrivebok. Jeg kan vurdere hvilken vanskelighetsgrad jeg skal velge i norskbøker. Jeg kan vurdere om jeg trenger hjelp eller ikke. Jeg kan vurdere om jeg trenger hjelp fra lærer eller fra sidemann.

7.klasse Vurdering Jeg viser respekt for andre mennesker. Jeg gleder meg når det går bra for andre. Jeg viser omsorg for andre mennesker. Jeg bruker et ordentlig språk. Jeg kan lytte til andre uten å avbryte. Jeg tar hensyn til andres meninger. Jeg tør sette egne grenser. Jeg tar kontakt med andre. Jeg gleder meg når det går bra for andre. Jeg innrømmer egne tabber og feil. Jeg kan bli ferdig med en konflikt. Jeg tar avstand fra plaging og mobbing. Jeg retter meg etter skolens regler. Jeg tar ansvar for min egen oppførsel og står for det jeg har gjort. Læringsmål på ukeplan. Kameratvurdering Elevsamtale