Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08
Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked (bulk) vs. kvalitetsmarked Tilbudssida Arealer og produktivitet Kompetanse, teknologi og kapital Institusjonelle forhold Internasjonal handelspolitikk, WTO og frihandelsavtaler Nasjonal politikk og matsikkerhet Klimaendringer nye utfordringer 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Fra trendmessig prisreduksjon på 3% pr. år - i 50 år - til 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Demografi og økonomisk utvikling Folketallet øker, + 70 mill. per år, + 1% Etterspørselen etter korn øker trendmessig med 2% per år - som tilsvarer et arealbehov ved uendret produktivitet ( ) på om lag 80 mill. da (totalt brakklagt areal i EU har vært 38 mill. da ) Etterspørselsøkningen er i stor grad drevet av raskt voksende økonomier i Asia/Kina Kina 2001>: Fra 9 til 25 liter melk/innb - som tilsvarer en økt etterspørsel på 21 milliarder kg, tilsvarende 14 ganger norsk produksjon og - mål om 180 liter melk/innb. ( ) Verdens kjøttproduksjon 1000 tonn 1980 1990 2000 2003 2004 136 219 179 648 234 671 253 688 260 098 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Høyere folketall mer hvete, mer penger mer kjøtt (mer korn) 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Demografi stagnerende folketall på landsbygda, økning i byene (FAO) Urbanization to accelerate 6 5 actual expected Billion people 4 3 2 1 Urban Rural 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Energimarkedene oljeprisen har både direkte og indirekte betydning (jf bioenergi) Bidrar til høyere kostnadsnivå Utfordring i vareproduksjon, høyere priser for mineralgjødsel Mulig prisgulv for jordbruksvarer som brukes i energiproduksjon 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Tilbudssida har ikke sviktet, global kornproduksjon, forbruk, lager( ) - mill. tonn (IGC) 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Hvete areal, avlinger, produktivitet, kompetanse, teknologi (GMO), kapital 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Hvor globalisert er matmarkedene? Andel som handles internasjonalt er lav, om lag 10% Og den er konsentrert, land som står for + 80% av eksport Hvete (USA, Canada, Australia, EU, Russland, Argentina) Dyrefôr (USA, Argentina, Kina, Australia, Canada, EU) Oljefrø (USA, Brasil, Argentina, Canada) Ris (Thailand, India, Vietnam, USA, Pakistan) Sukker 70% (Brasil, Thailand, Austr., EU, Cuba, Colombia) SMP (EU, NZ, USA, Australia, Ukraina) Smør (EU, NZ, Australia) Ost (EU, NZ, Australia, Ukraina, USA, Hviterussland) Storfe (Brasil, Austr., Canada, NZ, Argentina, EU, Uruguay) Svin (EU, Canada, USA, Brasil, Kina) Fjørfe (USA, Brasil, EU) Grønnsaker/frukt, tropiske og annet (EU og USA størst) Kvalitetsmarkedet særlig sørlige deler av EU 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Særnorsk vei Hvor særnorsk Økende produksjon, på om lag stabilt areal, med sterkt redusert arbeidsforbruk, men med totalt sett marginal økning i innsatt kapital Økt arbeidsproduktivitet på 3,6% pr. år (trend) Oppdatert vedr. kompetanse, teknologi med noen selvvalgte unntak (GMO, hormoner) Fortsatt landbruk i hele landet Norsk distrikts- og landbrukspolitikk har vært klok. Men, jeg er ikke sikker på om norske politikere har vært klar over hvor klok den har vært. (hvem ) Største utfordring er det hyggelig faktum at Norge har blitt så rikt (direkte på kostnadssida, indirekte ved andres lønn som målestokk) 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement
WTO/Doha Utgangspunkt fra UR: - Overproduksjon og lave priser Meget ambisiøse forslag til handelsliberalisering for matvarer Sammenbruddet i slutten av juli ble mest direkte ( ) forårsaket av motsetninger mellom USA og India/Kina om beskyttelsestoll inn til u-land ved kraftig økning i importen I og for seg; matvaresikkerhet vs. sikkerhet for eksport Også andre uavklarte spørsmål om bomull m.m. Vi så konturene av en forhandlingsløsning som ville bli krevende for Norge, men fortsatt mulig å føre en aktiv landbrukspolitikk Vi ville fått tilfredsstillende gjennomslag for norske offensive interesser (her under for fiskevarer) For norsk landbruk er usikkerhet (risiko) den største ulempen med sammenbruddet 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Melka kommer fra REMA Spill om mat Bare velfødde som kan ta maten for gitt Matforsyning (og energi) utgjør basale samfunnsbehov Det gir skumle etterspørselsforhold : - Matpriser kan enten være lave og stabile (overproduksjon) eller høye og varierende (ved marginal underdekning) Satt på spissen vil matsikkerhet alltid ha forrang for handel Jf. eksportavgifter på mat (Argentina! og mange flere), jf eksportavgifter på mineralgjødsel (Kina) 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Policyutfordring for 2015 Norge er ett av de land som har tjent mest på handel, handelsliberalisering og globalisering Problemet er fattigdom og fordeling ikke selve produksjonen av mat Ja, fattigdom er fortsatt en stor utfordring men, problemstillingene framover kan også bli: Hvordan bidra til mulig reformulering av en helhetlig handels- og bistandspolitikk som på en balansert måte gir nødvendig stimulans til produksjon, i en situasjon med sterkt økende etterspørsel etter matvarer, mulig konvergens mellom matvare- og energimarkeder, høyere og mer ustabile matvarepriser og der klimaendringer kan ramme hardest i områder som vil ha størst problemer med egen matforsyning 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement