Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt
Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 21/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Agderforskning Pris 100,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 38 14 22 00 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://www.agderforskning.no 2
Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra og for barnevernet i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for og. Denne rapporten er noe forenklet i formen enn fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Denne rapporten er ført i pennen av Gjermund Haslerud etter innspill fra Kenneth Andresen og Rune Jamt, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i arbeidsgruppen. Denne har bestått av:! Eva Holvik Fredrikstad kommune! Gry Samuelsen Bærum kommune! Irene Arnesen Bærum kommune! Erik Førland Bærum kommune! Inger Ingebrethsen Kristiansand kommune! Svein Ove Ueland Kristiansand kommune! Sabina Leto Stavanger kommune! Bernt A. Tungodden Bergen kommune! Anne Lise Hornæs Bergen kommune! Elen Cecilie Isdal Trondheim kommune! Berit Koht Tromsø kommune! Ann Kristin Hilleren Sandnes kommune! Torill J. Kind Sandnes kommune! Sigmund Andersen Drammen kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 2003 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 3
INNHOLD 1 INNLEDNING... 5 1.1 DATAGRUNNLAG, FUNKSJONSINNDELING OG METODISKE UTFORDRINGER... 5 1.1.1 Datagrunnlag... 5 1.1.2 Kostras funksjonsinndeling... 5 1.1.3 Metodiske utfordringer... 5 1.1.4 Innspill fra kommunene... 6 2 BEHOV... 7 2.1 Om behovet for barnevernet i kommunene... 9 3 ANALYSE... 12 3.1 BUDSJETTBETINGELSE... 13 3.2 PRIORITERING... 16 3.2.1 Prioritering internt i hver enkelt kommune... 16 3.2.2 Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune... 18 3.3 DEKNINGSGRAD... 19 3.4 STRUKTUR... 21 3.5 PRODUKTIVITET... 22 3.5.1 Økonomisk effektivitet... 22 3.5.2 Teknisk effektivitet... 26 4 OPPSUMMERING... 28 Diagrammer: Diagram 1: Leverkårsindeks, 2003... 7 Diagram 2: Levekårsindeks, /2003... 8 Diagram 3: Andel innbyggere mellom 0-23 år.... 9 Diagram 4: Andel skilte og separerte, i prosent.... 10 Diagram 5: Andel personer med innvandrerbakgrunn, prosent.... 11 Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger... 13 Diagram 7: Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter (f.244, 252, 252)... 14 Diagram 8: Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f. 244, 251, 252).... 15 Diagram 9: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger, 0-23 år, (f.244, 251, 252).... 16 Diagram 10: Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet... 17 Diagram 11: Andel netto utgifter til; -saksbehandling (f.244); -barn som bor i sin opprinnelige familie (f.251); - barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252).... 18 Diagram 12: Andel barn med undersøkelse i løpet av året i forhold til antall innbyggere, 0-23 år.... 19 Diagram 13: Andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere, 0-23 år.... 20 Diagram 14: Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året... 21 Diagram 15: Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f.244)... 22 Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.251) per barn med tiltak i opprinnelig familie... 23 Diagram 17: Brutto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie.... 24 Diagram 18: Netto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie... 25 Diagram 19: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk.... 26 Diagram 20: Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244).... 27 4
1 INNLEDNING I denne rapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for barnevernets virksomhet i de 9 kommuner som danner ASSS-prosjektet. Disse er: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenligningene tas for prioritering, dekningsgrad, struktur og produktivitet. Før vi går inn på disse temaene vil vi si noe om datagrunnlaget og metodiske utfordringer. 1.1 DATAGRUNNLAG, FUNKSJONSINNDELING OG METODISKE UTFORDRINGER 1.1.1 Datagrunnlag Data er hentet fra Kostra tallene publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data vi har brukt ble første gang publisert 17.03.2003, men vi har tatt med justerte tall per 16.06.2003. 1.1.2 Kostras funksjonsinndeling I Kostra er barneverntjenesten delt inn i tre funksjoner. Disse er: 244: Barneverntjeneste: Barneverntjeneste, inkl. oppfølging av vedtak som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten, barnevernberedskap/barnevernsvakt, utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. 251: Barneverntiltak i familien: Støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, barnehageopphold, økonomisk hjelp til barn, foreldre-/barnplasser, mødrehjem. 252: Barneverntiltak utenfor familien: Alle tiltak som innebærer plassering utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, barne- og ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inkl. midlertidig plasseringer. Inklusive hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering. I den framstillingen som gis nedenfor, i tekst og grafikk, vil vi holde oss til denne inndelingen. 1.1.3 Metodiske utfordringer Ved at vi benytter KOSTRA tall er det noen forhold som bør nevnes når det gjelder dataene. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til KOSTRA. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene for barnevern har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering. 5
Feilføring som har kommet fram i møtene er i de fleste tilfeller tatt direkte opp med SSB av kommunene selv. 1.1.4 Innspill fra kommunene For å forbedre analysenes relevans er variabelen antall innbyggere, 0-17 år erstattet av variabelen antall innbyggere, 0-23 år, ettersom det også er brukere i alderen 18-23 år. 6
2 BEHOV SSBs levekårsindeks gir et bilde av de relative forskjeller mellom kommunene for et utvalg levekårsdata. Levekårsdata brukes i mange sammenhenger for å gi en indikasjon på om det vil være ulik etterspørsel etter eller behov for kommunale tjenester. Det argumenteres ofte for at stor forekomst av levekårsproblemer vil gi økt ressursbruk, eller i alle fall behov for økt ressursbruk i enkelte kommunale tjenesteområder. Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindeksen publisert i 2003 (grunnlagsdata fra ). Levekårsindeksen er gjennomet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagram 1: Leverkårsindeks, 2003 BÆR TRO s 2003 s Indeks 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 5,9 Delindekser: Sosialhjelp 9 4 7 9 3 7 9 8 5 6,8 6,6 Dødelighet 8 3 8 6 3 4 4 6 7 5,4 6,0 Uføretrygd 7 2 5 8 3 2 4 4 3 4,2 4,3 Attføringspenger 6 2 7 7 6 4 7 8 9 6,2 6,6 Vold 7 5 8 8 5 7 7 6 9 6,9 7,3 Arbeidsledige 7 1 8 8 7 8 7 8 4 6,4 5,1 Overgangsstønad 7 1 5 8 3 4 6 6 8 5,3 5,4 Lav utdanning 8 1 8 4 8 4 5 4 6 5,3 5,4 Kilde: http://www.ssb.no/hjulet Som vi ser av gjennomet har levekårene ikke seg noe i de 9 kommunene helhetlig sett. 7
Diagram 2: Levekårsindeks, /2003 9 Levekår 8 7 6 5 4 3 2 1 0 BÆR TRO 7 2,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5,9 2003 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 2 av de 9 kommunene har hatt nedgang i indeksen, altså en forbedring av levekårene. Fredrikstad, Kristiansand, Bærum og Trondheim har hatt en liten økning i indeksen fra til 2003 (grunnlagstall fra og ). Kristiansand er fremdeles den kommunen som har de dårligste levekårene i henhold til denne indeksen. 8
2.1 Om behovet for barnevernet i kommunene Det er mange forhold som kan påvirke hvorvidt en familie, et barn, trenger assistanse fra barnevernet. Innledningsvis vil vi derfor forsøke å peke på noen faktorer som i større grad enn andre vil kunne påvirke behovet for barnevernets tjenester, og derigjennom utgiftene og tilretteleggingen av tjenesten i den enkelte kommune. Hvor stor andel av befolkningen i kommunen som er 0-23 år, vil sannsynligvis være en slik faktor. Dette tallet angir et maksimalt rekrutteringsgrunnlag. Imidlertid vil barnets situasjon i hjem og familie være avgjørende for hvorvidt det kan være aktuelt med barnevernets vurdering og inngripen. Vi vet at det er enkelte tilstander i familien som i større grad enn andre, kan skape et behov for barnevernets tjenester. I denne analysen har vi tatt med andel skilte- og separerte 16-66 år og andel personer med innvandrerbakgrunn. En kunne tenke seg flere aktuelle indikatorer som andel rusmisbrukere med videre, men disse har vi ikke tall for. Diagram 3: Andel innbyggere mellom 0-23 år. Andel innbyggere mellom 0-23 år, i prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 FR E FR E KR S KR S SA N SA N 28 28 32 31 28 28 32 32 35 35 31 31 30 30 30 30 32 32 31 31 TR H TR H TR Ø TR Ø Når det gjelder innbyggere under 23 år, er Sandnes den kommunen med høyest andel i forhold til det totale innbyggertallet. Tilsvarende er Fredrikstad og Drammen de kommunene med den laveste andelen. Ellers har de fleste en andel omkring 30 prosent. Ettersom innbyggertallet er en relativt stabil struktur er det, ikke uventet, kun marginale endringer mellom og. 9
Diagram 4: Andel skilte og separerte, i prosent. Andel skilte og separerte, i prosent. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 8,2 8,3 6,9 7,0 9,4 9,4 7,3 7,5 6,2 6,3 7,2 7,2 7,5 7,6 7,7 7,7 2,7 2,6 7,0 7,1 Diagram 4 viser tydelige forskjeller mellom kommunene for indikatoren; andel skilte og separerte. Drammen har den klart høyeste andelen etterfulgt av Fredrikstad, mens Tromsø skiller seg enda klarere fra de øvrige med en andel på 2,6 prosent. De øvrige kommunene er fordelt omkring 7 prosent. Også for denne indikatoren er det kun marginale endringer over tid. 10
Diagram 5: Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, prosent. Andel personer med innvandrerbakgrunn, prosent. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 5,6 6,7 9,7 10,4 13,1 15,2 8,6 9,2 6,3 7,2 9,8 10,4 6,3 7,2 5,8 6,4 5,2 5,7 7,8 8,7 Andel innvandrere kan også påvirke behovet for barnevern. Av diagrammet ovenfor ser vi at denne indikatoren varierer relativt mye mellom de ulike kommunene. Drammen har klart størst andel, mens Tromsø har lavest. Drammen er samtidig den kommunen hvor økningen er størst i både absolutte og relative tall. 1 I KOSTRA oppgis ikke lenger andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. 11
3 ANALYSE Til forskjell fra tidligere rapporter vil den forutgående analysen ta utgangspunkt i tidsseriedata, det vil si data for ulike tidspunkt. Det beriker analysegrunnlaget ved at man kan sammenligne; 1. mellom kommuner; 1.1.ved ett tidspunkt; - I hvilken grad er det variasjon mellom kommunene? - Hvilke kommuner har høye eller lave verdier? 1.2.utvikling over tid; - Er det en tendens til at verdiene synker/stiger over tid? - Er det variasjon i endringene på tvers av kommunene? 2. innen kommuner; 2.1.utvikling over tid - Har det funnet sted endringer for den enkelte kommune, og eventuelt i hvilken retning? Fjorårets analyse var en såkalt tverrsanalyse, det vil at analysen var basert på sammenligninger mellom kommuner ved ett tidspunkt, og dermed begrenset til punkt (1.1) ovenfor. Ved å ta utgangspunkt i tidsseriedata kan man nå utdype analysen til å omfatte de resterende punktene ovenfor. 12
3.1 BUDSJETTBETINGELSE Diagram 6 vil innledningsvis illustrere forskjeller mellom kommuner når det gjelder størrelsen på samlede brutto utgifter per innbygger. Denne indikatoren gir en indikasjon på kommunenes totale forbruk, og er nyttig som bakgrunnsinformasjon for den videre analysen. Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 50000 40000 30000 20000 10000 0 BÆR BÆR 32792 35688 37214 40239 35999 40927 34310 36835 29425 31973 34870 37858 35432 38328 33068 35111 34205 36070 Drammen og Bærum har de høyeste samlede brutto driftsutgifter per innbygger, mens Sandnes er den kommunen med laveste utgifter. Diagrammet viser også at samtlige kommuner har en økning i samlede brutto utgifter per innbygger, hvorav Dammen er den kommunen med størst økning mellom og. 13
Diagram 7: Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter (f.244, 252, 252). 5 Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter, (f.244, 251, 252). 4 3 2 1 0 2,9 3,1 2,4 2,6 2,9 2,7 3,2 2,7 2,6 2,7 2,8 2,8 3,2 3,1 3,5 3,2 2,5 2,7 2,9 2,8 TRO TRO Snitt Snitt Diagram 7 viser brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter i kommunen. Denne indikatoren sier noe om budjettbetingelsen eller de rammer tjenesten er gitt innen den enkelte kommune. Vi ser at kommunene er relativt jevnt fordelt innen intervallet 2,6-3,2 prosent for. Trondheim har høyeste andel etterfulgt av Bergen og Fredrikstad, mens Bærum har laveste andel. Over tid ser vi at det hovedsakelig er moderate endringer i de fleste av kommunene. Mulige unntak er Kristiansand og Trondheim hvor det har vært en viss nedgang i indikatoren. 14
Diagram 8: Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f. 244, 251, 252). 5 Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f.244, 251, 252) 4 3 2 1 0 4,3 4,5 3,3 3,3 3,5 3,4 4,5 4 3,3 3,6 3,5 3,4 4,2 4,5 4,5 4,7 3,8 3,9 3,9 3,9 TRO TRO Snitt Snitt Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunenes totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Diagram 8 viser at Trondheim, Bergen, Fredrikstad og Kristiansand skiller seg til dels ut ved å ha en noe høyere andel enn de resterende kommunene. I tillegg er det en gruppe av kommuner med en andel ned mot 3 prosent, bestående av Bærum, Stavanger og Drammen. Utviklingen over tid viser kun moderate endringer. Eneste kommune som her kan sies å skille seg ut er Kristiansand hvor andelen faktisk synker med 0,5 prosentpoeng. 15
3.2 PRIORITERING 3.2.1 Prioritering internt i hver enkelt kommune Under benevnelsen prioritering benytter Kostra nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet avhenge av både behovet for barneverntjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten). I hvilken grad dette sier noe om prioritering kan imidlertid diskuteres. Med disse forbehold presenteres følgende indikatorer. Diagram 9: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger, 0-23 år, (f.244, 251, 252). 4000 Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger 0-23 år, (f.244, 251, 252). 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 3226 3700 2542 2781 3174 3402 3063 2964 1931 2265 2943 3039 3163 3806 3189 3500 2638 2979 2874 3160 Diagram 9 viser tydelig variasjon mellom kommunene. Bergen har høyest netto driftsutgifter per innbygger, 0-23 år, etterfulgt av Fredrikstad og Trondheim. Videre er det klart at Sandnes har relativt klart laveste indikator. Endringen over tid er også varierende med hensyn til den enkelte kommune. Med unntak av Kristiansand, som har en nedgang over tid, har samtlige kommuner høyere indikator i sammenliknet med. Økningen ser for øvrig ut til å være størst i Bergen. 16
Diagram 10: Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet. 120000 Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet 100000 80000 60000 40000 20000 0 73660 88458 99994 105184 76189 75910 92895 90652 61079 75863 80782 79844 92380 106871 102520 115385 86237 90098 85082 92029 Diagram 10 viser at netto driftsutgifter per barn varierer relativt sterkt mellom kommunene. Høyest indikator har Trondheim etterfulgt av Bergen og Bærum. I den andre enden av skalaen finner vi Sandnes, Drammen og Stavanger. Over tid ser vi at indikatoren øker i de fleste kommunene med unntak av Drammen, Kristiansand og Stavanger. Størst er økningen for Fredrikstad, Sandnes og Trondheim. 17
3.2.2 Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune Mens netto driftsutgifter til barneverntjenesten kan si noe om kommunenes prioritering av barnevernet sammenlignet med de andre tjenestesektorene i kommunen, viser netto driftsutgifter fordelt på de ulike funksjoner innen barnevernsarbeidet den interne prioriteringen. Diagram 11: Andel netto utgifter til; -saksbehandling (f.244); -barn som bor i sin opprinnelige familie (f.251); -barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252). Andel netto driftsutgifter til; - saksbehandling(f.244); - barn som bor i sin opprinnelig 100 % familie(f251); - barn som bor utenfor sin opprinnelige familie(f252). 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % (f.252) 52 50 42 39 51 55 42 44 64 66 57 55 50 56 52 52 56 54 52 52 (f.251) 12 14 15 15 18 16 17 10 26 25 14 14 16 13 11 17 18 16 16 16 (f.244) 36 36 43 46 31 30 42 45 10 10 29 31 34 31 36 31 27 30 32 32 Diagrammet viser andel netto driftsutgifter fordelt på; - (f.244) saksbehandling - (f.251) barn som bor i sin opprinnelige familie - (f.252) barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Prioriteringen viser at Sandnes skiller seg fra de øvrige kommunene ved laveste andel netto driftsutgifter til saksbehandling. Tilsvarende har kommunen de høyeste andelene av netto driftsutgifter til barn både i og utenfor sin opprinnelige familie. Basert på at Sandnes fraviker i så stor grad fra de øvrige, kan det være hensiktsmessig at kommunen kontrollerer tallene i dette tilfellet. Når det gjelder Bærum og Kristiansand skiller de seg ut ved å ha høyeste andel til saksbehandling, og laveste andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. 18
3.3 DEKNINGSGRAD Dekningsgrad sier noe om hvor stor andel av en potensiell brukergruppe som faktisk får tjenesten. Det vil si antall brukere dividert på antall innbyggere i målgruppen for tjenesten. Diagram 12: Andel barn med undersøkelse i løpet av året i forhold til antall innbyggere, 0-23 år. Andel barn med undersøkelse i løpet av året ift innbyggere 0-23 år, prosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FR E KR S KR S SA N SA N 1,9 1,6 1,0 1,1 2,2 2,4 1,5 1,3 1,5 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,3 1,4 1,3 1,3 1,5 1,5 TR H TR H TR Ø TR Ø Diagram 12 viser at Drammen med 2,4 prosent er den kommunen med klart høyeste andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere mellom 0-23 år. De resterende kommunene ligger jevnt omkring 1,5 prosent, med Bærum som laveste med en andel på 1,1 prosent. Andelen synker mellom og for Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Tromsø, mens den øker noe i de resterende kommunene. 19
Diagram 13: Andel barn med barnevernstiltak 2 i forhold til antall innbyggere, 0-23 år. 4,0 Andel barn med barnevernstiltak ift antall innbyggere 0-23 år, prosent 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FR E KR S KR S SA N SA N 3,3 3,4 2,0 2,1 2,8 3,1 2,5 2,5 2,1 2,2 2,9 3,1 2,6 2,6 2,4 2,4 2,5 2,7 2,6 2,7 TR H TR H TR Ø TR Ø Diagram 13 viser at det er noe variasjon mellom kommunene med hensyn til andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere mellom 0-23 år. Fredrikstad har høyest andel etterfulgt av Drammen og Stavanger. Laveste andeler har Bærum og Sandnes. Over tid ser vi at det er kun moderate endringer. Eneste kommune som til en viss grad skiller seg ut er Drammen, hvor økningen er noe høyere enn i andre kommuner. 2 Barn med barnevernstiltak innbefatter her barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året. 20
3.4 STRUKTUR Indikatoren i diagram 14 er tatt med for å gi en indikasjon på hvilken profil tjenesten har i de enkelte kommunene. Dersom det er et mål for barnevernstjenesten å redusere tiden på hjelpetiltak overfor barnet, samt øke tilbudet til foreldreveiledning med den hensikt å redusere etterspørselen etter institusjons-/langtidsplasser, kan det være hensiktsmessig å satse på tiltak i opprinnelig familie dersom forholdene ligger til rette. Diagram 14: Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året. 100 Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året 80 60 40 20 0 72 67 69 73 70 82 64 67 64 68 65 67 60 59 59 68 63 75 65 70 Diagram 14 viser at det er et relativt klart skille mellom Drammen med høyeste andel på over 80 prosent, og Bergen som har den laveste andelen på cirka 60 prosent. Videre er det ulikheter hva angår utviklingen mellom og. Spesielt Drammen, Tromsø og Trondheim skiller seg ut ved en økning på over 10 prosentpoeng. I de andre kommunen er det mer moderate endringer. I tillegg er det verdt å merke seg at Bergen som eneste kommune har en nedgang i barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året. 21
3.5 PRODUKTIVITET Vi har valgt å belyse kommunenes produktivitet ved å dele omtalen inn i økonomisk effektivitet og teknisk effektivitet. 3.5.1 Økonomisk effektivitet Økonomisk effektivitet måles slik at den kommunen med de høyeste utgiftene per barn til en aktivitet i følge dette resonnementet er minst effektiv i økonomisk forstand. Diagram 15: Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f.244). 60000 Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f. 244) 50000 40000 30000 20000 10000 0 26886 32169 48069 53006 23968 23414 39897 42585 7082 8582 27771 28155 26449 32993 35002 39910 23276 27365 28711 32020 Merknad: Tallene for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i KOSTRA. Vi ser at det er tydelig variasjon mellom de ulike kommunene fra under 10 000 og til over 50 000 kroner. Spesielt Bærum, og til dels Kristiansand, skiller seg ut med langt høyere brutto driftsutgifter per barn enn de øvrige kommunene. Tilsvarende kan Sandnes sies å skille seg ut i andre enden av skalaen. Det store avviket mellom Sandnes og andre kommuner gjør at det bør kontrolleres for eventuell feilrapportering. Også når det gjelder endring over tid ser vi at det er moderate forskjeller mellom kommunene. Bergen har størst økning, mens Drammen er eneste med en nedgang i bruttoutgifter til barnevernet per barn. 22
Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.251) per barn med tiltak i opprinnelig familie. Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251) 50000 40000 30000 20000 10000 0 16221 23629 27855 40400 28808 26186 42366 18673 37548 38377 21264 20160 32803 32400 25898 36082 29246 23929 29112 28871 Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie er høyest i Bærum etterfulgt av Sandnes og Trondheim. Lavest er indikatoren for Stavanger og Fredrikstad. Variasjonen er også fremtredende ser vi på endringen over tid. De som først og fremst skiller seg ut er Bærum med størst økning, mens det er nedgang i Kristiansand, Tromsø, Drammen og Stavanger. Når det gjelder Kristiansand skyldes sannsynlig nivået på indikatoren for, feilføring av utgifter i KOSTRA. Det er for rapportert for høye utgifter til funksjon 251, fordi det har vært ført utgifter som ikke skulle vært på barnevernet her (f.eks støtte til Krisesenteret). Dette er imidlertid korrigert i indikatoren for. 23
Diagram 17: Brutto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie. 500000 Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) 400000 300000 200000 100000 0 192610 208232 191279 235324 255174 421247 152153 169086 186054 243288 168667 181127 201465 214851 223989 260705 160546 243113 192437 241886 Ser vi på brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie, er det Drammen som skiller seg vesentlig fra de øvrige. I tillegg til en kraftig vekst fra året før, er verdien for Drammen så mye høyere enn nivået for de øvrige kommunene, at det kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt denne verdien er reell eller skyldes feilrapportering. Foruten Drammen er det Trondheim som har høyeste verdi. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand med laveste indikator. Samtlige kommuner har hatt en økning i indikatoren over tid. Økningen er spesielt tydelig i Tromsø og Sandnes. 24
Diagram 18: Netto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie. 400000 Netto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) 300000 200000 100000 0 179214 188237 168716 194358 192712 363420 140708 161350 161299 220303 162560 162366 149402 197886 165431 242127 153995 232940 163782 218110 Drammen skiller seg også her vesentlig fra de andre kommunene med klart høyeste netto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie. Ettersom den høye verdien reflekterer en nærmest dobling fra året, kan det være grunn til å kontrollere for eventuell feilrapportering. Sett bort fra Drammen har Trondheim den høyeste indikatoren, mens Kristiansand og Stavanger har noe lavere enn de øvrige. Når det gjelder endring over tid finner vi en relativt klar økning i flere av kommunene. Den kommunen som her skiller seg ut, foruten nevnte Drammen, er Stavanger med en marginal nedgang i indikatoren. 25
3.5.2 Teknisk effektivitet Under teknisk effektivitet tenker vi på måltall som sier noe om innsatsen i timer/årsverk per barn, tiltaksprosenter med mer. I diagrammet nedenfor vises tall for antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk og andel undersøkelser som fører til tiltak. Diagram 19: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 25 20 15 10 5 0 15,4 14,6 10,4 10,8 17,6 21,1 9,8 10,3 18,4 16,7 17,5 17,5 15,5 15,5 13,2 12,1 15,4 15,8 15 15 Drammen har klart høyeste indikator med over 20 barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Deretter følger Stavanger og Sandnes uten at de skiller seg vesentlig fra de øvrige. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand og Bærum. Samtidig ser vi at det er relativt moderate endringer over tid. Indikatoren synker for Sandnes, Trondheim og Fredrikstad, mens den øker noe i de resterende kommunene. Økningen er størst i Drammen. 26
Diagram 20: Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244). Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 49 53 61 65 45 47 55 47 46 56 69 67 45 38 51 63 66 61 54 55 Diagram 20 viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene når det gjelder andel undersøkelser som fører til tiltak. Denne indikatoren reflekterer i stor grad henleggelsesprosenten. Høyeste indikator her har Stavanger, mens Bergen har laveste. Endringen over tid er relativt ulik for en del av kommunene. I kommuner som Bergen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø synker andelen, mens det er kun moderate økninger for de resterende kommunene. 27
4 OPPSUMMERING I motsetning til analysens sammenlignende perspektiv, vil oppsummeringen først og fremst være rettet mot den enkelte kommune. Oppsummeringen vil fokusere på områdene prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Når det gjelder punktet struktur vil det bli trukket fram i de tilfeller det er relevant. Bakgrunnsinformasjonen med fokus på behov og busjettbetingelser gav forhåpentligvis leseren et overordnet inntrykk av egen kommunene, noe som kan være nyttig i oppsummeringen. DRIKD Når det gjelder prioritering, målt ved netto driftsutgifter per barn, er det bare Bergen som har høyere verdi. Fredrikstad har samtidig her hatt en relativt klar økning fra året før. Ser vi på netto driftsutgifter per barn plasserer kommunen seg i det midlere sjiktet. Samme tendensen gjelder også de ulike indikatorene på den interne prioriteringen i barnevernet. Indikatorene på dekningsgrad viser at Fredrikstad skiller seg ut ved å ha relativt høye verdier, med nest høyeste andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere, 0-23 år, og høyeste tilsvarende andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere, 0-23 år. Indikatorene på produktivitet viser at Fredrikstad stort sett befinner seg omkring gjennomet for ASSS-kommunene. BÆRUM Indikatorene på prioritering er midt på treet med hensyn til netto driftsutgifter per innbygger, 0-23 år, og i det mer øvre sjiktet når det gjelder netto driftsutgifter per barn. På den interne prioriteringen har Bærum laveste verdi for andel netto utgifter til barn utenfor sin opprinnelige familie, og høyeste andel til saksbehandling. Når det gjelder dekningsgrad skiller Bærum seg til dels ut ved a ha noe lavere indikatorer enn de øvrige, spesielt gjelder det andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere under 23 år. Ser vi på produktiviteten har Bærum relativt svært høye verdier for indikatorene; brutto driftsutgifter til barnevernet per barn og tilsvarende for utgifter per barn i opprinnelig familie. Når det gjelder brutto og netto driftsutgifter til barn utenfor opprinnelig familie, har Bærum derimot relativt lave eller middels verdier. Indikatorene på teknisk effektivitet viser at kommunen har nest laveste verdi for barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, og samtidig nest høyeste andel undersøkelser som fører til tiltak MMEN Drammen har relativt høye netto driftsutgifter per innbygger under 23 år, men samtidig blant de laveste netto driftsutgiftene per barn i barnevernet. Den interne prioriteringen i barnevernet viser at Drammen har blant de laveste andelene av brutto driftsutgifter til saksbehandling, og tilsvarende høy andel til barn utenfor sin opprinnelige familie. Når det gjelder dekningsgraden skiller Drammen seg ut ved høy andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere under 23 år. Også andelen barn med barnevernstiltak per innbygger, 0-23 år, er relativt høy sammenlignet med andre kommuner. 28