Notat Til: Fra: Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Rådmannen Dato: 2.7.2012 Hva forteller Kostra-tallene for kultur, idrett og kirke? Innhold Kap. 1 Innledning / bakgrunn... 2 Kap. 2 Tjenesteområde K Kultur... 3 F231 Aktivitetstilbud barn og unge...5 F370 Bibliotek...7 F373 Kino...9 F375 Museer...10 F377 Kunstformidling...12 F380 Idrett og tilskudd til andres idrettsbygg / idrettsanlegg...14 F381 Kommunale idrettsbygg / idrettsanlegg...16 F383 Kulturskole...18 F385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg...20 F386 Kommunale kulturbygg...22 Kap. 3 Tjenesteområde L Kirke... 24 F390 Den norske kirke...25 F392 Andre tros- og livssynssamfunn...27 F393 Gravplasser og krematorium...29 Sammenslåtte nøkkeltall for F390 og F393...30 Kap. 4 Bystyrekomiteens ansvarsområde... 31
[2] Kap. 1 Innledning / bakgrunn Endelige nøkkeltall for fra Kostra ble publisert 15.6.2012. Nøkkeltallene viser utvikling for over tid, og sammenlikning mellom kommune og andre kommuner. Nøkkeltallene gjelder kommunale funksjoner (tjenester), uavhengig av hvordan ansvaret for tjenestene er organisert i den enkelte kommune. Hensikten med dette notatet er å gi informasjon om nøkkeltallene, som grunnlag for høstens arbeid med bystrategi og økonomiplan. Nøkkeltallene kan brukes som grunnlagsmateriale for styring fastsetting av mål og tildeling av ressurser. Er den utviklingen vi ser en villet utvikling? Er forskjellen mellom oss og de andre en villet forskjell? Hvilken utvikling ønsker vi? Hvordan ønsker vi å ligge an i forhold til andre? Poenget med sammenlikningen mellom kommuner er ikke at kommunene skal bli mest mulig like, men at forskjellene skal tydeliggjøre politisk prioritering. Økonomiplanen fastsetter økonomiske rammer for programområder og organisasjonsenheter, men ikke for funksjoner. Bystyret kan likevel gi signaler om økt / redusert ressursbruk for den enkelte funksjon. Utvalget av nøkkeltall Notatet viser nøkkeltall for alle funksjoner i tjenesteområde K Kultur og L Kirke i Kostra. 2010.. Endring 2010-. Gjennomsnitt for de ni andre største kommunene i landet (i tabellene gj.snitt ASSS ). Gjennomsnitt for alle kommuner i Buskerud. Gjennomsnitt for alle kommuner i Norge, unntatt Oslo,. Notatet fokuserer først og fremst nøkkeltall som sier noe om prioritering av funksjoner i forhold til andre funksjoner innenfor tjenesteområdet og kommunen som helhet. Er nøkkeltallene til å stole på? Tallene for har høy grad av reliabilitet. Regnskapsføringen av disse funksjonene i kommune er gjennomgått og forbedret, slik at kostnader føres på riktig funksjon. kommune samarbeider med de ni andre største kommunene i landet (Bergen, Bærum, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim) om felles prinsipper for regnskapsføring og systematisk sammenlikning av nøkkeltall fra Kostra, slik at alle kommunene fører samme type kostnad på samme måte. Forkortelsen ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. I tillegg til nøkkeltallene omfatter notatet noen tall og momenter knyttet til mulighetene for økonomiske innsparinger.
[3] Kap. 2 Tjenesteområde K Kultur Intern prioritering Tjenesteområdet står for ca 4,5 % av kommunens totale ressursbruk. Hovedtyngden av ressursbruken er tilskudd til kulturaktører og idrett, husleie/driftskostnader kommunale anlegg/bygg/lokaler, og driftskostnader bibliotek og kulturskole. Hovedtyngden av funksjonene i tjenesteområde K Kultur inngår i programområdene 06 Kultur og 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Bibliotek 373 Kino 375 Museer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsbygg / anlegg 381 Kommunale idrettsbygg / anlegg 383 Kulturskole 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 386 Kommunale kulturbygg / lokaler 13 Samferdsel og fellesarealer i kommunens styringssystem. Hovedtyngden av funksjonene er organisert i VH Kultur, VH Vei, natur og idrett og Plan- og økonomiseksjonen. Forholdet mellom programområder i kommunens styringssystem og tjenesteområder/funksjoner i Kostra er nærmere forklart til slutt i notatet. Kommunen brukte i ca 2 000 kroner per innbygger på kultur- og idrettsformål. Sammenliknet med gjennomsnittet av andre store kommuner, ligger omtrent på gjennomsnittet. Sammenliknet med Buskerud og landet utenom Oslo, ligger noe høyere. Netto driftsutgifter per innbygger landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud andre ASSS Utvikling 2010- Ressursbruken sank, både målt i andel av kommunens totale ressursbruk og i netto driftsutgifter per innbygger. 0,0 500,0 1 000,0 1 500,0 2 000,0 2 500,0 Tjenesteområde K Kultur Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern 2010 %-endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 5,6 4,6-18 % 4,5 3,5 3,8 2 036,0 1 979,0-3 % 1 948,6 1 546,0 1 728,0
[4] Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på tjenesteområdet nesten 40 millioner kroner. Agenda Kaupang har i en analyse av kommunens økonomiske handlingsrom anslått et mer realistisk innsparingspotensial, jf egen rapport. K Kultur Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 1 979 Bruker minst 1 361 Fredrikstad 64 579 618 39,9 Bruker mest 2 512 Stavanger Innsparing på dette tjenesteområdet kan oppnås gjennom reduksjon av kostnader knyttet til drift av bygg og anlegg, reduserte overføringer til aktører i kulturlivet, reduksjon av det kommunale tjenestetilbudet, og økt grad av brukerfinansiering. Effektiviseringstiltak i form av digitalisering, reforhandling av kontrakter, bedre arealutnyttelse og annet kan gi reduserte lønns- og andre driftskostnader uten reduksjon av tilbudet. Samlede lønnsutgifter på tjenesteområdet tilsvarer ca 70 årsverk. Regnskap kr % Lønn 42 097 812 33 % Tilskudd 34 722 961 27 % Annet 104 228 495 Utgifter 181 049 268 Inntekter -34 747 149 Netto 146 302 120 Tabellen nedenfor viser prosentvis fordeling av ressursene innenfor tjenesteområdet, sortert etter størrelse. Det framgår at drift av kultur- og idrettsbygg/anlegg, egne eller andres, er de mest kostnadskrevende funksjonene. Tjenesteområde K Kultur andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 24,5 10,6 16,7 12,3 381 Kommunale idrettsbygg / anlegg 21,0 24,2 16,8 17,5 386 Kommunale kulturbygg / lokaler 13,9 8,3 12,3 9,3 370 Bibliotek 13,7 12,3 16,2 15,0 231 Aktivitetstilbud barn og unge 7,2 11,8 8,9 9,3 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsbygg / anlegg 6,9 6,7 9,8 11,4 383 Kulturskole 6,1 10,1 13,1 14,7 375 Museer 4,1 4,2 3,4 3,6 377 Kunstformidling 2,5 11,6 2,0 5,9 373 Kino 0,0 0,3 0,8 1,0
[5] F231 Aktivitetstilbud barn og unge Intern prioritering Aktivitetstilbud til barn og unge i regi av kommunen, frivillige organisasjoner og andre kulturaktører står for ca 7 % av den totale ressursbruken i tjenesteområdet. Hovedtyngden av ressursbruken gjelder drift av G60, fritidstilbud på Fjell og fritidstiltak for funksjonshemmede. Tilskudd til ikkekommersielle organisasjoner, arrangementer og aktiviteter for barn og unge føres også her. Regnskap kr % Lønn 4 963 097 55 % Tilskudd 1 470 680 16 % Annet 5 897 065 Utgifter 12 330 842 Inntekter -3 341 839 Netto 8 989 003 Kommunen brukte i ca 145 kroner per innbygger på aktivitetstilbud til barn og unge. Sammenliknet med gjennomsnittet for andre store kommuner bruker kommune lite ressurser per innbygger på aktivitetstilbud til barn og unge. Avviket skyldes først og fremst at ikke driver ordinære kommunale fritidssentra. Sammenliknet med Buskerud og landet utenfor Oslo, skiller seg mindre ut. Netto driftsutgifter per innbygger landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud andre ASSS 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 250,0 Utvikling 2010- Aktivitetsnivået ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Endringene er i hovedsak tekniske 1. Økt tilskuddspott for frivillige organisasjoner, kombinert med flere søkere, ga lavere tilskudd per søker. Funksjon 231 Aktivitetstilbud barn og unge 231 % av samlet ressursbruk tjenesteområdet 231 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger, konsern 231 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern 231 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år, konsern 231 Antall årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter 231 Årlig totale åpningstimer i kommunale fritidssenter per 1000 innb. 6-20 år 231 Årlig totalt besøk i kommunalt drevne fritidssenter per 1000 innb. 6-20 år 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 9,1 7,2-21 % 11,8 8,9 9,3 185,0 143,0-23 % 229,3 138,0 161,0 1 229,0 950,0-23 % 1 498,9 857,0 961,0 1 053,0 820,0-22 % 1 277,4 742,0 827,0 6,1 6,1 0 % 42,4.... 381,0 378,0-1 % 540,1.... 357,0 2 395,0 571 % 1 422,8.... 1 Husleiedekning for Nøstedhallen ble tidligere ført på F231 (tilskudd), men føres fra på F386 (husleie).
[6] 231 Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd, konsern 21 904,0 27 241,0 24 % 61 700,4 17 626,0 20 110,0 kommune er billigste kommune i utvalget. 231 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 143 Bruker minst 143 64 579 0 0,0 Bruker mest 419 Oslo Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tjenestetilbudet og tilskudd til kulturaktører. Lønnsutgiftene tilsvarer ca 8,5 årsverk. Funksjonen er ikke lovpålagt.
[7] F370 Bibliotek Intern prioritering Bibliotek står for om lag en åttendedel av den samlede ressursbruken i tjenesteområdet, og om lag en halv prosent av kommunens samlede ressursbruk. bibliotek omfatter størstedelen av trepartssamarbeidet sbiblioteket, samt bibliotekfilialen på Fjell. Kommunen brukte i ca 270 kroner per innbygger på drift av bibliotek. Sammenliknet med gjennomsnittet for andre store kommuner bruker kommune mye ressurser på bibliotek. landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud Regnskap kr % Lønn 14 251 192 77 % Tilskudd 106 480 1 % Annet 8 095 305 Utgifter 22 452 977 Inntekter -3 843 012 Netto 18 609 965 Netto driftsutgifter per innbygger Avviket skyldes først og fremst at, fordi biblioteket går over tre etasjer, har høyere lønnsutgifter (bemanning). Sammenliknet med Buskerud og landet utenfor Oslo, ligger høyt. andre ASSS 220,0 230,0 240,0 250,0 260,0 270,0 280,0 Utvikling 2010- Ressursbruken ble redusert fra 2010 til, både målt i andel av kommunens / tjenesteområdets totale ressursbruk og ressursbruk per innbygger. Samtidig økte utlånet for de fleste medietyper. Omløpshastigheten økte kraftig. Utviklingen avspeiler omlegging til mer kostnadseffektiv drift. Besøkstallet per innbygger sank, men er fortsatt høyere enn sammenliknbare kommuner. Tilvekst alle medier var lavere i enn i 2010. Medie- og lønnsutgiftene per innbygger ble redusert, samtidig som bemanningen økte. Utviklingen avspeiler allmenn slitasje og manglende fornyelse av utlånsmedier og utstyr i biblioteket. Bystyret bevilget ved vårens budsjettrevisjon en million kroner til anskaffelse av faglitteratur / medier, på bakgrunn av høyt utlån av faglitteratur / medier til innbyggere som ikke er studenter ved byens høyere utdanningsinstitusjoner. Rådmannen legger høsten 2012 fram egen sak om utviklingen av tjenester, organisasjon og økonomi i bibliotek. Funksjon 370 Bibliotek 370 Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent), konsern 370 % av samlet ressursbruk tjenesteområdet 370 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern 370 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 0,9 0,6-33 % 0,5 0,6 0,6 15,2 13,7-10 % 12,3 16,2 15,0 309,0 270,0-13 % 238,3 250,0 259,0 5,4 5,6 4 % 5,5 4,7 5,1
[8] 370 Bokutlån fra folkebibliotek per 3,4 3,7 9 % 3,6 3,3 3,5 innbygger i alt 370 Barnelitteratur, antall bokutlån 8,8 9,3 6 % 9,6 9,2 9,7 barnelitteratur per innbygger 0-13 år 370 Voksenlitteratur, bokutlån 2,3 2,6 13 % 2,3 2,1 2,2 voksenlitteratur per innbygger 14 år og over 370 Utlån, andre media i alt fra 2,0 1,9-5 % 1,9 1,4 1,6 folkebibliotek per innbygger 370 Omløpshastighet barnebøker i 1,9 2,1 11 % 2,3 1,4 1,3 folkebibliotek 370 Omløpshastighet skjønnlitteratur for 1,3 1,6 23 % 1,4 1,0 0,8 voksne i folkebibliotek 370 Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 186,0 167,0-10 % 167,4 235,0 273,0 1000 innbygger 370 Besøk i folkebibliotek per innbygger 6,2 5,5-11 % 5,4 4,1 4,6 370 Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek 251,0 225,0-10 % 212,6 217,0 222,0 per innbygger, konsern 370 Årsverk, antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek 2 436,0 2 364,0-3 % 3 093,3 2 784,0 2 740,0 Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen nesten 6 millioner kroner. 370 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 270 Bruker minst 178 Sandnes 64 579 92 5,9 Bruker mest 317 Kristiansand Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tjenestetilbudet og effektivisering (redusert bemanning). Effektiviseringsgevinst forutsetter utvikling av digitale løsninger / fysisk tilpasning av lokalene. Lønnsutgiftene tilsvarer ca 24 årsverk. Åpningstid / servicegrad kan reduseres. Det er lite aktuelt å legge ned bibliotekfilialen på Fjell, jf satsing på denne bydelen gjennom prosjekt Fjell 2020. Funksjonen er lovpålagt.
[9] F373 Kino Intern prioritering I likhet med de fleste andre store kommuner har ikke kommunal kinodrift, og yter heller ikke tilskudd til privat kinodrift. Kino City drives av Kino AS. Kommunen har 33 % eierandel i selskapet. Sammenliknet med gjennomsnittet av andre store kommuner er kinodekningen i god. Besøkstallet per forestilling ligger litt over gjennomsnittet av andre store kommuner. Utvikling 2010- Besøk per kinoforestilling viser en svak nedgang. Endringen i antall innbyggere per kinosete avspeiler befolkningsveksten kombinert med uendret kapasitet i kinoene. Funksjon 373 Kino 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 373 Netto driftsutgifter til kino i forhold til 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 kommunens totale driftsutgifter (i prosent), konsern 373 % av samlet ressursbruk 0,0 0,0 0,3 0,8 1,0 tjenesteområdet 373 Netto driftsutgifter til kino per innbygger, 0,0 0,0 9,1 12,0 17,0 konsern 373 Netto driftsutgifter til kino per 0,0 0,0 2,2 5,9 8,1 besøkende, konsern 373 Antall innbyggere per kinosete 68,7 69,8 2 % 81,8 82,3 61,6 373 Besøk per kinoforestilling 43,1 42,6-1 % 41,3 35,4 31,4 Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen ca 2 millioner kroner. 373 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 0 Bruker minst -34 Fredrikstad 64 579 34 2,2 Bruker mest 84 Gjøvik Siden kommune ikke bruker ressurser på kinodrift, og eieruttak ikke er aktuelt, er det reelle innsparingspotensialet lik null. Funksjonen er ikke lovpålagt.
[10] F375 Museer Intern prioritering Tilskudd til museer og frivillig kulturvernarbeid står for om lag 4 % av ressursbruken i tjenesteområdet. Hovedtyngden av ressursbruken er overføringer til Stiftelsen s Museum for kunst og kulturhistorie og Stiftelsen De norske skolehistoriske samlinger. Kommunen brukte i ca 80 kroner per innbygger på tilskudd til museer og kulturvernarbeid. Regnskap kr % Lønn 100 615 2 % Tilskudd 5 095 000 96 % Annet 95 691 Utgifter 5 291 307 Inntekter -2 394 Netto 5 288 913 Netto driftsutgifter per innbygger Sammenliknet med gjennomsnittet av andre store kommuner ligger omtrent på gjennomsnittet. landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud Sammenliknet med Buskerud og andre ASSS landet uten Oslo bruker i likhet med andre store kommuner relativt mye ressurser på dette formålet. Større museer er som regel lokalisert i større kommuner, og vertskommunene tar gjerne større økonomisk ansvar for driften enn mindre kommuner. Utvikling 2010-0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 Aktivitetsnivået ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Endringene er i hovedsak tekniske 2. Funksjon 375 Museer 375 % av samlet ressursbruk tjenesteområdet 375 Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 3,4 4,1 21 % 4,2 3,4 3,6 70,0 82,0 17 % 83,4 52,0 61,0 Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen ca 5 millioner kroner. 375 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 82 Bruker minst 3 Bærum 64 579 79 5,1 Bruker mest 147 Stavanger 2 Stiftelsen s Museum for kunst og kulturhistorie driver både museum (F373) og kunstformidling (F377), men kommunen legger ikke lenger føringer på fordelingen av driftstilskuddet mellom funksjonene, jf vedtak om museumspolitikken. Hele tilskuddet føres på F375.
[11] Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tilskudd til kulturaktører. Funksjonen er ikke lovpålagt.
[12] F377 Kunstformidling Intern prioritering Tilskudd til kunstnerisk virksomhet på profesjonelt nivå står for om lag 2,5 % av ressursbruken i tjenesteområdet. Hovedtyngden av ressursbruken er overføringer til Brageteatret AS Regionteater for Buskerud og Kunstnersenteret i Buskerud. Kommunen brukte i ca 50 kroner per innbygger på tilskudd til kunstformidling. Sammenliknet med gjennomsnittet av andre store kommuner bruker kommune svært lite ressurser på formidling av profesjonell kunst. Avviket skyldes dels at ikke har (så mange) profesjonelle aktører innenfor ulike kunstformer, dels at søkbare tilskudd til profesjonelle føres på F385, dels at profesjonell kultur er lavere prioritert enn amatørkultur, jf vedtatt tilskuddspolitikk. Sammenliknet med Buskerud, ligger noe høyere. Sammenliknet med landet uten Oslo ligger lavt. Utvikling 2010- landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud andre ASSS Regnskap kr % Lønn 0 0 % Tilskudd 3 141 700 100 % Annet 0 Utgifter 3 141 700 Inntekter 0 Netto 3 141 700 Netto driftsutgifter per innbygger 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 250,0 Aktivitetsnivået ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Endringene er i hovedsak tekniske 3. Funksjon 377 Kunstformidling 377 % av samlet ressursbruk tjenesteområdet 377 Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 9,0 2,5-72 % 11,6 2,0 5,9 183,0 49,0-73 % 230,4 32,0 102,0 Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen ca 3 millioner kroner. 377 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing 49 Innsparing totalt (mill kr) 3 Husleiedekning for Scener AS ble tidligere feilført på F377 (kunstformidling), men føres fra på F385 (tilskudd til andres kulturhus). Stiftelsen s Museum for kunst og kulturhistorie driver både museum (F373) og kunstformidling (F377), men kommunen legger ikke lenger føringer på fordelingen av driftstilskuddet mellom funksjonene, jf vedtak om museumspolitikken. Hele tilskuddet føres på F375.
[13] Bruker minst 4 Oslo 64 579 45 2,9 Bruker mest 423 Stavanger Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tilskudd til kulturaktører. Funksjonen er ikke lovpålagt.
[14] F380 Idrett og tilskudd til andres idrettsbygg / idrettsanlegg Intern prioritering Overføringer til idrettsorganisasjoner og drift av private / organisasjonsdrevne idrettsanlegg står for om lag 7 % av ressursbruken i tjenesteområdet. Hovedtyngden av ressursbruken er overføring til Idrettsråd (DIR), som har ansvaret for videreformidling av tilskudd til idrettslagene. Kostnader knyttet til skiløyper / tilrettelegging for friluftsliv føres også her 4. Regnskap kr % Lønn 685 132 8 % Tilskudd 6 162 471 76 % Annet 10 993 982 Utgifter 17 841 585 Inntekter -9 773 890 Netto 8 067 695 Kommunen brukte i ca 135 kroner per innbygger på tilskudd til idrettsorganisasjoner og private / organisasjonsdrevne idrettsbygg og idrettsanlegg. Sammenliknet med gjennomsnittet av andre store kommuner bruker noe mer ressurser på overføringer til idretten. Sammenliknet med Buskerud, ligger om lag likt. Sammenliknet med landet uten Oslo, ligger lavt. Netto driftsutgifter per innbygger landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud andre ASSS 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 250,0 Merk: F380 må sees i sammenheng med F381. Kommuner som har høy andel av kommunale idrettshaller og idrettsanlegg i forhold til private / organisasjonsdrevne haller og anlegg vil ligge høyere på F380 enn kommuner med motsatt forholdstall. Utvikling 2010- Aktivitetsnivået ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Endringene er i hovedsak tekniske 5. Funksjon 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 380 % av samlet ressursbruk tjenesteområdet 380 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 0,0 6,9 6,7 9,8 11,4 0,0 136,0 128,1 152,0 197,0 Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen ca 12,5 millioner kroner. 380 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing 136 Innsparing totalt (mill kr) 4 Kostnader som gjelder kommunale skianlegg/skiløyper skulle vært regnskapsført på F381. 5 Overføringer til idretten ble tidligere ført på F381, men føres fra på F380.
[15] Bruker minst -57 Oslo 64 579 193 12,5 Bruker mest 316 Tromsø Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tilskudd til idretten. Funksjonen er ikke lovpålagt.
[16] F381 Kommunale idrettsbygg / idrettsanlegg Intern prioritering Kommunale idrettsbygg og -anlegg står for om lag en femtedel av ressursbruken i tjenesteområdet, og om lag en prosent av kommunens samlede ressursbruk. Hovedtyngden av ressursbruken er overføringer til sbadet KF og kostnader til drift av anleggene på Marienlyst og shallen. Regnskap kr % Lønn 4 850 580 11 % Tilskudd 12 500 0 % Annet 39 274 000 Utgifter 44 137 080 Inntekter -1 253 188 Netto 42 883 892 Kommunen brukte i ca 420 kroner per innbygger på drift og vedlikehold av kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg. Sammenliknet med gjennomsnittet av andre store kommuner bruker noe mindre ressurser på dette formålet. Sammenliknet med Buskerud og landet uten Oslo bruker i likhet med andre store kommuner relativt mye ressurser på dette formålet. Større badeanlegg er som regel lokalisert i større kommuner. Netto driftsutgifter per innbygger landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud andre ASSS 0,0 100,0 200,0 300,0 400,0 500,0 Merk: F381 må sees i sammenheng med F380. Kommuner som har høy andel av private/ organisasjonsdrevne idrettshaller og idrettsanlegg i forhold til kommunale haller og anlegg vil ligge høyere på F381 enn kommuner med motsatt forholdstall. Utvikling 2010- Aktivitetsnivået ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Endringene er i hovedsak tekniske 6. Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 381 Netto driftsutgifter kommunale 1,5 1,0-33 % 1,0 0,6 0,7 idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent), konsern 381 % av samlet ressursbruk 26,4 21,0-20 % 24,2 16,8 17,5 tjenesteområdet 381 Netto driftsutgifter til kommunale 538,0 416,0-23 % 467,6 260,0 303,0 idrettsbygg per innbygger, konsern 381 Brutto investeringsutgifter til 67,5 61,8-8 % 97,3 80,1 89,2 kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i prosent av brutto investeringsutgifter til kultursektoren, konsern 381 Brutto investeringsutgifter til 170,0 161,0-5 % 976,9 219,0 599,0 6 Overføringer til idretten ble tidligere ført på F381, men føres fra på F380.
[17] kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen nesten 11 millioner kroner. 381 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 416 Bruker minst 249 Sandnes 64 579 167 10,8 Bruker mest 841 Oslo Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tjenestetilbudet, økte priser for bruk av bad/anlegg/haller, lavere subsidieringsgrad for barne- og ungdomsidrett, og effektivisering. Lønnsutgiftene tilsvarer ca 8 årsverk. Funksjonen er ikke lovpålagt.
[18] F383 Kulturskole Intern prioritering Kulturskolen står for om lag 6 % av ressursbruken i tjenesteområdet, og mindre enn en halv prosent av kommunens samlede ressursbruk. Nesten fire femdeler av utgiftene i kulturskolen er lønnsutgifter. Kulturskolen er lokalisert sammen med andre kulturtilbud og - aktiviteter på Union Scene. I tillegg har kulturskolen undervisning i skoler, barnehager og skolefritidsordninger. Regnskap kr % Lønn 10 337 561 122 % Tilskudd 7 250 0 % Annet 3 154 848 Utgifter 13 499 659 Inntekter -5 014 691 Netto 8 484 968 Kommunen brukte i ca 120 kroner per innbygger på drift av kulturskole. Sammenliknet med gjennomsnittet for andre store kommuner bruker kommune små ressurser på kulturskole. Avviket skyldes først og fremst at dekningsgraden i kulturskole er lav, samtidig som prisen (og dermed inntekten) er relativt høy. Sammenliknet med Buskerud og landet uten Oslo, ligger lavt. Netto driftsutgifter per innbygger landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud andre ASSS 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 250,0 300,0 Utvikling 2010- Ressursbruken per innbygger / innbygger i målgruppa ble redusert, og dekningsgraden økte. Endringene er i delvis tekniske. Husleieutgifter ble tidligere feilført på F383, men føres fra på F386. Utviklingen avspeiler også omlegging til mer kostnadseffektiv drift, blant annet mer gruppebasert undervisning og ekstern undervisning. Inntektene økte også. Funksjon 383 Kulturskole 383 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 383 % av samlet ressursbruk tjenesteområdet 383 Netto driftsutgifter til kommunale kultur- og musikkskoler per innbygger, konsern 383 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern 383 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern 383 Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 0,5 0,3-40 % 0,4 0,5 0,6 8,3 6,1-27 % 10,1 13,1 14,7 169,0 121,0-28 % 193,4 202,0 254,0 1 459,0 1 045,0-28 % 1 569,7 1 646,0 1 995,0 18 144,0 13 525,0-25 % 16 436,7 16 780,0 14 437,0 21 921,0 17 365,0-21 % 16 690,2 17 878,0 15 318,0
[19] 383 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 7,6 7,9 4 % 11,9 10,8 15,6 Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen ca 3 millioner kroner. 383 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 121 Bruker minst 72 Oslo 64 579 49 3,2 Bruker mest 295 Sandnes Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tjenestetilbudet. Det er ikke grunnlag for vesentlig økning av foreldrebetalingen i kulturskolen. Lønnsutgiftene tilsvarer ca 17 årsverk. Funksjonen er lovpålagt.
[20] F385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Intern prioritering Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg står for om lag en fjerdedel av ressursbruken i tjenesteområdet. Hovedtyngden av ressursbruken er overføringer til Scener AS (indirekte subsidiering av leieprisene ved kulturhusene s Teater og Union Scene). Tilskudd til amatørkultur og andre ikke-kommersielle organisasjoner, arrangementer og aktiviteter på kulturområdet føres også her. Regnskap kr % Lønn 6 909 635 22 % Tilskudd 18 726 880 59 % Annet 14 131 325 Utgifter 39 767 840 Inntekter -8 185 771 Netto 31 582 069 Kommunen brukte i ca 485 kroner per innbygger på tilskudd til kulturlivet og andre tiltak for allmenn tilrettelegging for kulturlivet. Sammenliknet med gjennomsnittet av andre store kommuner bruker mye ressurser på denne funksjonen. Netto driftsutgifter per innbygger landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud andre ASSS Avviket skyldes først og fremst at kommunens to kulturhus er privat eid. Sammenliknet med Buskerud og landet uten Oslo, ligger svært høyt. Merk: F385 må sees i sammenheng med F386. Kommuner som eier/driver kommunale kulturhus vil ligge lavere på F385 og høyere på F386 enn kommuner som yter tilskudd til private kulturhus. Utvikling 2010-0,0 100,0 200,0 300,0 400,0 500,0 600,0 Aktivitetsnivået ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Endringene er i hovedsak tekniske 7. Økningen fra 2010 til i overføringer til frivillige kulturorganisasjoner avspeiler økt satsing på amatørkultur. Sammenliknet med andre kommuner gir relativt høye tilskudd per lag. Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 385 % av samlet ressursbruk tjenesteområdet 385 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern 385 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 385 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 20,1 24,5 22 % 10,6 16,7 12,3 410,0 486,0 19 % 208,0 258,0 213,0 128,0 146,0 14 % 229,7 44,0 35,0 51 766,0 62 007,0 20 % 49 814,4 38 936,0 25 978,0 7 Husleiedekning for Scener AS ble tidligere feilført på F377, men føres fra på F385 (tilskudd).
[21] Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen 26,5millioner kroner. 385 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 486 Bruker minst 76 Trondheim 64 579 410 26,5 Bruker mest 486 Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tjenestetilbudet, reduserte tilskudd til kulturaktører, redusert forvaltnings- og saksbehandlingskapasitet og effektivisering. Lønnsutgiftene tilsvarer ca 11,5 årsverk. Reduksjon av overføringene til Scener AS vil indirekte bety redusert subsidiering av leieprisene for det lokale kulturlivet som brukere av kulturhusene. Funksjonen er ikke lovpålagt.
[22] F386 Kommunale kulturbygg Funksjonen gjelder eiendomsutgifter (husleie) for kommunale kulturtjenester. Intern prioritering Kommunale kulturbygg står for om lag en åttendedel av ressursbruken i tjenesteområdet, og om lag en halv prosent at kommunens samlede ressursbruk. Hovedtyngden av ressursbruken er husleie for biblioteket og kulturskolen. Utbyggingen av Papirbredden og Union, og plasseringen av sentrale kulturfunksjoner der, var et av hovedgrepene i byutviklingen på Grønland, jfr. forrige kommuneplan og kulturstrategien. Kommunen brukte i ca 275 kroner per innbygger på leie av lokaler til kommunale kulturtjenester og -tilbud. Sammenliknet med gjennomsnittet av andre store kommuner, bruker mye ressurser på denne funksjonen. Avviket skyldes først og fremst høye eiendomskostnader på Papirbredden og Union. landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud andre ASSS Regnskap kr % Biblioteket 11 152 254 58 % Kulturskolen 3 264 481 17 % Fritid 1 336 122 7 % Nøstedhallen 1 243 810 6 % Fjell nærmiljøkontor 822 582 4 % G60 582 557 3 % Interkultur 490 288 3 % Frivilligsentralene 342 998 2 % Sum 19 235 091 100 % Netto driftsutgifter per innbygger Sammenliknet med Buskerud og landet uten Oslo, ligger høyt. 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 250,0 300,0 Merk: F386 må sees i sammenheng med F385. Kommuner som yter tilskudd til private kulturhus vil ligger lavere på F386 og høyere på F385 enn kommuner som eier/driver kommunale kulturhus. Utvikling 2010- Aktivitetsnivået ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Endringene er i hovedsak tekniske 8. Funksjon 386 Kommunale kulturbygg 386 Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (f386) i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent), konsern 386 % av samlet ressursbruk tjenesteområdet 386 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern 386 Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg (f386) i prosent av brutto investeringsutgifter til kultursektoren, 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 0,5 0,6 20 % 0,4 0,4 0,4 8,4 13,9 65 % 8,3 12,3 9,3 172,0 276,0 60 % 161,0 190,0 161,0 6,8 8,6 26 % 14,0 16,8 25,1 8 Husleie for bl.a. kulturskolen, Nøstedhallen og frivilligsentralene ble tidligere feilført på de respektive funksjonene, men føres fra på F386.
[23] konsern 386 Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern 17,0 22,0 29 % 68,6 46,0 169,0 Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen ca 7 millioner kroner. 386 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 276 Bruker minst 163 Fredrikstad 64 579 113 7,3 Bruker mest 290 Tromsø Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom flytting av tjenester til billigere lokaler og / eller reduksjon av arealbruk. Det er ikke aktuelt å flytte biblioteket. Økt integrasjon av kulturskole og grunnskole kan på sikt redusere arealbehovet for kulturskolen på Union.
[24] Kap. 3 Tjenesteområde L Kirke Intern prioritering Tjenesteområdet står for ca 1 % av kommunens totale ressursbruk. Hovedtyngden av ressursbruken er tilskudd til Den norske kirke. 390 Den norske kirke 392 Andre tros- og livssynssamfunn 393 Gravplasser og krematorium Funksjonene i tjenesteområde L Kirke inngår i programområde 6 Kultur i kommunens styringssystem, og er organisert i Plan- og økonomiseksjonen. Det offentliggjøres ikke nøkkeltall for tjenesteområdet som helhet. Utvikling 2010- Det offentliggjøres ikke nøkkeltall i Kostra for tjenesteområdet som helhet. Driftstilskuddene endret seg ikke vesentlig fra 2010 til. Investeringstilskuddene ble redusert. L Regnskap 2010 (kr) Regnskap (kr) %-endring 2010- Driftstilskudd 34 734 824 35 470 127 2 % Investeringstilskudd 19 500 000 12 500 000-36 % Sum 54 234 824 47 970 127-12 % kommunes tros- og livssynspolitikk, med prinsipper og rutiner for beregning og budsjettering av tilskudd, ble vedtatt av bystyret 19.6.2012. Teoretisk mulig innsparing på tjenesteområdet som helhet kan ikke beregnes, siden det ikke utarbeides sammenliknende nøkkeltall for tjenesteområdet som helhet. Innsparing på dette tjenesteområdet kan oppnås gjennom reduksjon av overføringene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn og kirkelige fellesråd som gravferdsmyndighet.
[25] F390 Den norske kirke NB Se også avsnittet Felles nøkkeltall for F390 og F393 nedenfor. Intern prioritering Den norske kirke får overføringer både over drifts- og investeringsbudsjettet. Overføringer til Den norske kirke står for 62 % av den totale ressursbruken (drifts- og investeringstilskudd) i tjenesteområdet. Regnskap kr % Driftstilskudd 22 248 584 63 % Investeringstilskudd 7 500 000 60 % Sum 22 248 584 62 % Kommunen brukte i ca 460 kroner per innbygger på tilskudd til Den norske kirke. Utbetalt tilskudd per medlem var 569 kroner 9. kr Tilskudd per innbygger 460 Tilskudd per medlem 569 Det offentliggjøres ikke egne nøkkeltall for tilskudd per innbygger eller tilskudd per medlem. kommune har tatt initiativ overfor SSB og ASSS-samarbeidet med tanke på utvikling av gode nøkkeltall for funksjonen. Sammenliknet med gjennomsnittet av andre store kommuner, ligger lavt på medlemskap i Den norske kirke og bruk av Den norske kirke til dåp, konfirmasjon, gravferd og gudstjeneste. Sammenliknet med Buskerud og landet utenom Oslo, ligger enda lavere. Utvikling 2010- Driftstilskuddet ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Investeringstilskuddet ble redusert. Medlemstallet synker. Regnskap 2010 (kr) Regnskap (kr) %-endring 2010-390 Driftstilskudd 21 570 500 22 248 584 3 % Investeringstilskudd 15 000 000 7 500 000-50 % Sum 36 570 500 29 748 584-19 % Funksjon 390 Den norske kirke 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 390 Medlem av Dnk i prosent av antall 66,7 65,3-2 % 72,3 75,6 79,8 innbyggere 390 Døpte i prosent av antall fødte 47,0 43,7-7 % 55,6 65,3 73,7 390 Konfirmerte i prosent av 15-åringer 51,6 51,3-1 % 56,8 61,2 68,2 390 Kirkelige gravferder i prosent av antall 81,9 82,6 1 % 85,3 89,1 94,0 døde 390 Kirkelige handlinger pr. 1000 medlem 29,0 30,0 3 % 30,6 32,0 35,0 390 Deltakelse, gudstjenester søn- og 0,7 0,7 0 % 0,9 0,9 1,1 helligdag pr. innbygger 390 Gudstjenester pr. 1000 innbygger 11,0 11,0 0 % 10,2 12,0 14,0 390 Konserter og kulturarrangementer pr. 3,6 1,9-47 % 2,9 2,3 2,4 1000 innbygger 390 Kirkeofringer pr. medlem 88,0 35,0-60 % 92,0 57,0 77,0 Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på samlet overføring til Fellesrådet ca 7,6 millioner kroner. Fordelt på grunnlag av tilskuddenes størrelse, blir andelen for denne funksjonen 5,7 millioner kroner. 390+393 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) Derav F390 9 Dvs. 60 kroner mer per medlem enn andre tros- og livssynssamfunn. Tilskudd per medlem skal etter loven være likt.
[26] 401 Bruker minst 283 Oslo 64 579 118 7,6 5,7 Bruker mest 549 Stavanger Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tilskudd. Reduksjon forutsetter tilsvarende reduksjon av tilskudd per medlem i andre tros- og livssynssamfunn (F392), siden disse etter loven skal være like. Funksjonen er lovpålagt.
[27] F392 Andre tros- og livssynssamfunn Intern prioritering Andre tros- og livssynssamfunn får overføringer bare over driftsbudsjettet. Overføringer til andre tros- og livssynssamfunn står for 12 % av den totale ressursbruken (drifts- og investeringstilskudd) i tjenesteområdet. Regnskap kr % Driftstilskudd 5 913 015 17 % Investeringstilskudd 0 0 % Sum 5 9013 015 12 % Kommunen brukte i ca 92 kroner per innbygger på tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Utbetalt tilskudd per medlem var 509 kroner 10. Sammenliknet med gjennomsnittet for store kommuner bruker kommune forholdsvis mye ressurser per innbygger på dette formålet. Sammenliknet med Buskerud og landet utenom Oslo, skiller seg enda mer ut. landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud Netto driftsutgifter per innbygger kr Tilskudd per innbygger 92 Tilskudd per medlem 509 andre ASSS Avviket skyldes først og fremst at en stor del av s innbyggere tilhører andre tros- og livssynssamfunn. 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Det foreligger ikke opplysninger om tilskudd per medlem fra andre kommuner. kommune har tatt initiativ overfor SSB og ASSSsamarbeidet med tanke på utvikling av bedre nøkkeltall for funksjonen. Utvikling 2010- Driftstilskuddet ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Endringene er i hovedsak tekniske 11. Medlemstallet øker. 392 Regnskap 2010 (kr) Regnskap (kr) %-endring 2010- Driftstilskudd 6 081 824 5 913 015-3 % Investeringstilskudd 0 0 Sum 6 081 824 5 913 015-3 % Funksjon 392 Andre tros- og livssynssamfunn 392 Netto driftsutgifter til 392 andre religiøse formål pr. innbygger i kroner 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 96,0 92,0-4 % 56,9 46,0 37,0 Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på denne funksjonen 4,3 millioner kroner. 392 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing totalt (mill kr) 92 Bruker minst 26 Tromsø 64 579 66 4,3 Bruker mest 103 Kristiansand 10 Dvs. 60 kroner mindre per medlem enn Den norske kirke. Tilskudd per medlem skal etter loven være likt. 11 Høyere tall i 2010 skyldes etterbetaling for tidligere år. Tilskudd per medlem var høyere i enn i 2010.
[28] Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tilskudd per medlem. Reduksjon forutsetter tilsvarende reduksjon av tilskudd per medlem i Den norske kirke (F390), siden disse etter loven skal være like. Funksjonen er lovpålagt.
[29] F393 Gravplasser og krematorium NB Se også avsnittet Felles nøkkeltall for F390 og F393 nedenfor. Intern prioritering Gravferdsmyndigheten ( kirkelige fellesråd) får overføringer både over drifts- og investeringsbudsjettet. Overføringer til forvaltning og drift av gravplasser og krematorium står for 26 % av den totale ressursbruken (driftsog investeringstilskudd) i tjenesteområdet. Regnskap kr % Driftstilskudd 7 308 528 21 % Investeringstilskudd 5 000 000 40 % Sum 7 308 528 26 % Kommunen brukte i ca 190 kroner per innbygger på tilskudd til forvaltning og drift av gravplasser og krematorium. kr Tilskudd per innbygger 190 Tilskudd per medlem - Det offentliggjøres ikke egne nøkkeltall for denne funksjonen. kommune har tatt initiativ overfor SSB og ASSS-samarbeidet med tanke på utvikling av gode nøkkeltall for funksjonen. Utvikling 2010- Aktivitetsnivået ble ikke endret vesentlig fra 2010 til. Innbyggertallet øker. Antall dødsfall viser en varierende tendens. 393 Regnskap 2010 (kr) Regnskap (kr) %-endring 2010- Driftstilskudd 7 082 500 7 308 528 3 % Investeringstilskudd 4 500 000 5 000 000 11 % Sum 11 582 500 12 308 528 6 % Sammenliknet med billigste kommune i utvalget, er teoretisk mulig innsparing på samlet overføring til Fellesrådet ca 7,6 millioner kroner. Fordelt på grunnlag av tilskuddenes størrelse, blir andelen for denne funksjonen 1,9 millioner kroner. 390+393 Netto driftsutgifter Kommune Innbyggere Innsparing Innsparing Derav F393 totalt (mill kr) 401 Bruker minst 283 Oslo 64 579 118 7,6 1,9 Bruker mest 549 Stavanger Innsparing på denne funksjonen kan oppnås gjennom reduksjon av tilskudd. Fellesrådet må da effektivisere virksomheten. Selve tjenestetilbudet kan ikke reduseres. Funksjonen er lovpålagt.
[30] Sammenslåtte nøkkeltall for F390 og F393 Kostra offentliggjør samlede nøkkeltall for funksjonene F390 Den norske kirke og F393 Gravplasser og krematorium. Grunnen er trolig at begge typer tilskudd i de fleste kommuner utbetales til de kirkelige fellesrådene. Felles nøkkeltall for F390 og F393 vanskeliggjør sammenlikning mellom kommuner og mellom tilskudd til Den norske kirke (F390) og andre tros- og livssynssamfunn (F392). Tilskudd per innbygger har ingen interesse når det gjelder tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, det er tilskudd per medlem som er interessant. Reliabiliteten for disse nøkkeltallene er lav. Noen kommuner yter tilskudd over både drifts- og investeringsbudsjettet, noen bare over driftsbudsjettet. Det er også ulik praksis mht. innrapportering av MVA-refusjon. Dette vanskeliggjør direkte sammenlikning. kommune har tatt initiativ overfor SSB og ASSS-samarbeidet med tanke på utvikling av gode nøkkeltall for begge funksjonene. Kommunen brukte i ca 400 kroner per innbygger på driftstilskudd til de to funksjonene, og ca 195 kroner per innbygger på investeringstilskudd. Sammenliknet med andre store kommuner bruker noe mindre ressurser per innbygger på tilskudd til Den norske kirke og forvaltning og drift av gravplasser og krematorium. Sammenliknet med Buskerud og landet utenfor Oslo, skiller seg mer ut. Netto driftsutgifter / brutto investeringsutgifter per innbygger landet uten Oslo Gj. snitt Buskerud andre ASSS 0,0 100,0 200,0 300,0 400,0 500,0 600,0 390 393 390 393 390 393 390 393 Funksjon 390 Den norske kirke og Funksjon 393 Gravplasser og krematorium Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Brutto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger 2010 %- endring 2010- andre ASSS Gj. snitt Buskerud landet uten Oslo 1,2 0,9-25 % 1,0 1,1 1,1 451,0 401,0-11 % 418,9 470,0 523,0 451,0 464,0 3 % 470,2 496,0 543,0 307,0 194,0-37 % 199,1 160,0 157,0
[31] Kap. 4 Bystyrekomiteens ansvarsområde Tabellen viser hvilke tjenesteområder / funksjoner som (helt eller hovedsakelig) inngår i det politiske ansvarsområdet til bystyrekomiteen for byutvikling og kultur. Det utarbeides nøkkeltall i Kostra / SSB for alle tjenesteområdene. Tjenesteområde Kostra I Vann, avløp, renovasjon Funksjon (tjeneste) Kostra og kommune F340 Produksjon av vann F345 Distribusjon av vann F350 Avløpsrensing F353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann F354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. F355 Innsamling av husholdningsavfall F357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall J Fysisk planlegging, F301 Plansaksbehandling kulturminner, natur og F302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering nærmiljø F303 Kart og oppmåling F315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak F335 Rekreasjon i tettsted F360 Naturforvaltning og friluftsliv F365 Kulturminnevern K Kultur F231 Aktivitetstilbud barn og unge 06 Kultur F370 Bibliotek F373 Kino F375 Museer F377 Kunstformidling Programområde kommune 14 Vann og avløp (tilhører ikke noe programområde) 04 Byutvikling 07 Ledelse, org, styring 04 Byutvikling 11 Samferdsel og fellesarealer 04 Byutvikling F380 Idrett og tilskudd til andres idrettsbygg og idrettsanlegg 11 Samferdsel og F381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg fellesarealer F383 Kulturskole 06 Kultur F385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg F386 Kommunale kulturbygg (eiendomsutgifter kommunale kulturtjenester) L Kirke F390 Den norske kirke 06 Kultur F392 Andre tros- og livssynssamfunn F393 Gravplasser og krematorium M Samferdsel F330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 11 Samferdsel og F333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold fellesarealer F334 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak O Tilrettelegging og bistand for næringslivet F320 Kommunal næringsvirksomhet F325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet P Brann- og F338 Forebygging av branner og andre ulykker ulykkesvern F339 Beredskap mot branner og andre ulykker R Landbruk F329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 11 Samferdsel og fellesarealer Tabellen viser også hvilke programområder funksjonene hører til i kommunens regnskap, tertialrapporter, årsrapport, økonomiplan. 08 Miljø, kompetanse og næring 03 Samfunnssikkerhet