Recovery; hva snakker vi om?

Like dokumenter
Recovery; hva snakker vi om?

Bedringsprosesser: Hva sier brukeren?

Bedringsprosesser: Inn i det ukjente

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR

12 trinns behandling ved Klinikk rus- og avhengighetsmedisin Pilotprosjekt med oppstart Presentasjon Vårmøte TSB Midt-Norge

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

M e s t r i n g s k u r s e t K R E M Mestringskurset KREM. Nasjonal rusfagkonferanse, miniseminar

Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Recovery, eller endringsprosesser: inn i det ukjente

Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Anders Nordby Lauten. Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Det nytter. Wivi Andersen, PhD.

Samarbeide med pårørende...?

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

UNG dropperne. Frafallselever Bortvalgselever. Hvordan fange opp ungdommer som Faller ut, dropper ut - eller velger vekk U- skole eller VGS?

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

En guide for samtaler med pårørende

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Psykisk helse og rusteam/recovery

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

12 trinns behandling

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Fysisk aktivitet og psykisk helse

ACT-Teamet Haugesund. Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet

Det viktige brukerperspektivet på veien fra avhengighet til rusfrihet

Innhold 2. Hei! 3. I møte med deg 4 DEL 1: STARTSAMTALE 5. Hvor er jeg nå? 8. Eksempel på en prosess 9. Dine verdier 10. restart selv score nr 1 13

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Aktivitetskarusellen. Målsetting for prosjektet. Målgruppe for prosjektet. Gjennomføring og framdriftsplan

Aktivitetsplikt i Gjesdal. Samling FM

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Emneplan for: Motiverende samtale

Anonyme Narkomane. En ressurs i ditt lokalsamfunn

Oslo Alkoholavhengighet: En fortelling fra innsiden. Av: Tommy Lunde Sjåfjell Mail:

Recovery. Reidar P. Vibeto

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler til prosjektfriung.

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis?

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Vess rett er rett. Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.

Mestring av diabetes

Att vi alla har möjligheten at endra vårt liv.

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Læring - utvikling - mestring

Brukergruppe med erfaringsbasert kunnskap til tjenesteapparatet

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Hva var det egentlig som hjalp?

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

«Timing» i behandlingen av rusmiddelavhengighet

En følelsesmessig berg- og dalbane

Pårørendearbeid i rusfeltet

Musikkterapi i rusfeltet

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Skal familien involveres i behandling?

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Bolig som mulighet og arena for mestring

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

Vernepleierkonferansen «Sånne som deg sånne som meg»

Kalfaret Behandlingssenter

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?

Nedbemanning og sykefravær i petroleumsindustrien: Hva skjer med de som blir igjen?

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Tanker og refleksjoner siden i går?

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Transkript:

Kompetansesentersamling, 22.-23. oktober 2014. Orienteringsseminar Recovery; hva snakker vi om? PhD-studie: Subjektive erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker diagnostisert med en rusmiddelavhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter

Tema og formål Delprosjekt under Stayer-studien om avhengighet ved Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (Korfor) Overordnede interesse: Samfunnsintegrering og hverdagspraksis Utforske den subjektive erfaringen av tilfriskningsprosesser (recovery) under eller etter behandling for rusmiddelavhengighet. En sosiologisk studie med et fenomenologisk utgangspunkt Studien vil vektlegge betydningsfulle hverdagserfaringer i forhold til; endringer som er nødvendige for å komme av bruk av rusmidler sosial tilhørighet og samfunnsdeltakelse anerkjennelse og identitet

Metode, design og utvalg Kvalitativ studie: intervjusamtaler Forløps-studie; intervjusamtaler ved tre forskjellige tidspunkter over en periode på 1,5 år. Utvalg (rekruttert fra Stayer-studien s deltakerkohort): Pasienter som er 20 år eller eldre, og som etter eller under behandling, definerer seg selv som å være i en prosess av positiv endring og klar for å (re)etablere arbeidslivsrelasjoner og/eller andre sosiale relasjoner som familie, venner, nettverk. Analyseverktøy: Nvivo Fenomenologi og narrativ analyse

Data materialet De fleste har vært rusfri i 6 måneder eller mer ved første intervju Alle er i kontakt med en eller flere offentlige eller private behandlingsinstitusjoner, selvhjelpsgrupper eller annen form for tilrettelagt behandling. Andre velfredsordninger er også gjerne inne. Deltakerne er i alderen fra 20 til 55, hvor ni er mellom 22 og 30, seks er mellom 30 og 40 og en er over 50. Ca en fjerdedel er kvinner. Stor bredde i foretrukket rusmiddel Mange har flere behandlingssekvenser med påfølgende tilbakefall

Endring/bedring/tilfriskning/reformering som personlig og sosial prosess; som en reintegrerende prosess; som å lære å leve på ny hvor ny identitet gradvis erfares; noen eksempler: [..]akkurat som jeg føler at identiteten kommer mer og mer tilbake. Det lenger jeg har vært i den jobben jeg har, det lenger jeg e med de vennen jeg e med, det mer føle eg at eg begynne å bli med selv igjen, bli en person som jeg kan like. Det lærer du ikke i behandling, det lære du egentlig etter behandling føler jeg. I behandling får du en slags identitet der også, men den forsvinner, når du kommer ut derfra, for då e du ikke med de folkå lenger, du gjør ikke de tingene lenger, då har du et annet liv [..] I: så det merke du e en sånn gradvis prosess då? B: ja ja, det kommer ikke bare dettende inn på deg, det gjør ikke det. du må likesom gjøre noen ting, du kan ikke bare sitt å vente på det heller. Du må ha handling, du må jobbe deg inne i det..[..] ja du får bekreftelse på at du er den du er, og at du er okei og at du e rundt forbi..og at du gjør en god jobb [..]. Sant, du får veiledning du får rettledning, du får bekreftelser,[..] og då blir du en del av den god sirkelen der, og då finner du deg selv etter hvert [..]

Dimensjoner eller ansatser i materialet: De intervjuede påpeker at det er helt opp til den enkelte å gjøre de endringene som er nødvendige. Sterkt ønske om endring for egen del. Det er ingen andre som kan få meg til å slutt [..] Det må komme fra en selv Der er ingen som kan gjøre dette for meg. Det er jeg som må gjøre jobben. Men jeg kan ha med meg støtte på veien. Tilfriskningsprosessen beskrives som en prosess hvor den avhengige må gjenoppbygge alle sider ved tilværelsen, som inkludert holdninger, verdier og praksis. det absolutt viktigste det å få snudd tankegangen, det å snu rutinene, altså ALT må skiftes ut! Å slutt å ruse seg er altså, en skulle gjerne trodd at det å slutt å ruse seg var hoveddelen, men det er bare et sandkorn. [..] Det er ikke gjort i en håndvending dette her. Langt i fra. Du skal lære å leve på nytt Avgjørende å møte mennesker med brukererfaring i alle faser av tilfriskningsprosessen, også før man har bestemt seg for å gjøre endring. møtte to stykk med brukererfaring i behandling [..] disse to var veldig viktige for at jeg ble i behandling

fortsettelse: Tilfriskning er en tidkrevende prosess, med svært forskjellige faser, med forskjellige behov: Det tar lang tid, mange år [..] bite seg fast Ta livet tilbake. Få på plass livet. Å være rusfri må trenes opp Tilfriskningsprosessen er å lære å leve på nytt, ta andre valg, være selvstendig. Aktører innen behandlingssystemet eller andre tjenester er viktig samarbeidspartner. heile veien [..]har jeg hatt kontakt [..]. I den første perioden var jeg der sånn to-tre ganger i uken, nå holder det med en gang i uken, og så går jeg i NA, anonyme narkoman, og det har vært kjempenødvendig. Det som er viktig det er å ha god støtte og et apparat rundt deg i prosessen. Det er viktig. Det er rusvernskonsulent. Psykolog. Lar og eventuelt behandling, og langtidsbehandling. Behandlingsopplegg som er tilpasset de forskjellige faser og de varierende behov. Men nå e det litt mer sånn at me møtes bare for å oppdateres, men det meste klare jeg selv nå, men til å begynne med trengte jeg hjelp til ALT! det er etter behandling at det begynner

Hva fremkommer i samtalene om tjenestene? Tjenestene inngår som en av flere betydningsfulle elementer i endringsprosessen. Personene i tilfriskning eier og fasiliterer behandlingsrelasjonene og intervensjonene. Dette ut fra selvinnsikt i egne behov i relasjon til livssituasjonen og faser i tilfriskningsprosessen. Brukes i stor grad bevisst og målrettet. Intervensjoner hjelper å fremme ny atferd, innprente et annet sett av verdier og vaner, samt kultiver en ny selvforståelse. I behandling lærte jeg å ta ansvar, å bygge karakter, være ærlig, kontroll, selvdisiplin, Tjenestene endrer roller og betydning ut fra forskjellige faser i tilfriskingsprosessen Grunnleggende rutiner og hverdagsbehov Bearbeide. Kognitive strategier. Lærer selvdisiplin, ansvar, ærlighet, selvinnsikt og forståelse, osv Nettverksbygging (knytter nye relasjoner til mennesker med samme erfaring) Bosituasjon, arbeidsliv, forpliktelser som samfunnsborger

Tjenestenes funksjon kan være: Forskjellige tjenester i forskjellige faser alt etter individuelle behov Døgnbehandling Poliklinikk Bolig (ettervernsbolig, omsorgsbolig, oppfølgingsbolig) Konsulenter (arbeid, rus, bolig, vennenettverk, trening) Ansvarsgrupper/ nettverksgrupper e.l. Behandlingsrelasjonenes rolle som disiplinerende faktor/fasilitator: Urinprøver Forpliktelser, obligatoriske møter, nettverk oa. (Forventninger) Behandlingsrelasjonenes rolle som formidler av kunnskap/ sannheter : Avhengighet er en sykdom Hvordan hjernen påvirkes og endres av bruk/ikke bruk av rusmidler over tid (stayerdeltakere) Brukererfaring; hva kan forventes når. Realitetsorientering, troverdighet, håp, forståelse, innsikt,

Oppsummert: Hva snakker deltakerne om når de snakker om sin bedringsprosess recovery? Ønske om normal, vanlig tilværelse: Erkjenne eget ansvar for endring Ta ansvar selv, og ta grep om egen endringsprosess Erkjenner behov for og ønsker støtte og aktiv involvering av tjenester i endringsprosessen Erkjenne at ting tar tid endring av hverdagspraksis tar tid Alt må endres, lære å leve på nytt tar tid Brukermedvirkning Brukererfaring i tjenestene Tilpasset tjenester til individuelle behov i forskjellige faser av bedringsforløpet Kunnskap om konsekvenser (forskning, brukererfaring) Tilbakemelding på endringsprosessen (feedback)

Diskusjon Hva sier sammen om mestring som er samsvarer med mine funn: Fokus på brukermedvirkning Individuell tilpassning ut fra behov Samtidige tjenester ut fra forskjellig faser i tilfriskningsprosessen Tjenester i forhold til alvorlighetsgrad og varighet Ansvar og kontroll: empowerment, makt og autoriitet Få oversikt over livssituasjon: sosiale nettverk og arenaer, bolig, familie, arbeid/utdanning og aktivitet Mine deltakeres erfaring underbygger det som ligger i veileder, men : Gjentatte reinnleggelser i behandlingssystemet er ikke nødvendigvis negativt Tidspunkt for rette motivasjon og ansvar for endringen er uforutsigbart Det er etter behandling det begynner. Støtte og plan for fasene etter behandling vesentlig Bolig vesentlig men fare for ensomhet og tilbakefall. Støtte viktig