Oslo Alkoholavhengighet: En fortelling fra innsiden. Av: Tommy Lunde Sjåfjell Mail:

Transkript

1 Oslo Alkoholavhengighet: En fortelling fra innsiden Av: Tommy Lunde Sjåfjell Mail:

2 Vernepleier. Ansatt I A-larm. Samboer. Var rusavehengig. Prosjektleder «Et Bedre Liv» Facebook: Et Bedre liv,

3 Et skjebnesvangert møte. «Etter en uke på kjøret var jeg fysisk og psykisk i kjelleren. Fra tidligere erfaring visste jeg at faren for delirium og kramper absolutt var til stede. Jeg dro derfor til legevakten i Porsgrunn, og sa til legen jeg traff der at jeg trengte to ting, noe å sove på og avrusning» (fra boken Et bedre liv). Dette skjer sommeren 2005, når startet det som gikk så galt?

4 «En fortelling fra innsiden» «Hvorfor gikk det så galt med deg, Tommy?»

5 Skjebnesvangre øyeblikk «Det mest skjebnesvangre øyeblikket i et menneskes liv er når spedbarnet slår opp øynene på stellebordet og ser hvilke foreldre man har fått utdelt» (A. Klyve). Mange rusavhengige har opplevd ting i barndom eller ungdom som har medvirket til utfordringene de har fått!

6 Hvorfor ble mitt liv «slik»? Sannheten om mitt liv, min rusavhengighet, og min bedringsprosess er at alt henger sammen med alt Mamma ble enke i en alder av 21 år i 1970, hun mistet en ektemann. Jeg vet ikke hva jeg mistet, men jeg savnet en pappa.

7 Han som ikke var et løvetannbarn Møtte min første psykolog, og PPT i en alder av 8/9 år.

8 Preges av sorgen og savnet av en pappa. Preges av lav tilhørighet til der vi bor (Stord). Bømlo/Nord-Norge- Sjåfjell Min barndom/ungdom Mobbing, utagering og lav mestring på skole. Drikker jevnlig fra 13/14 års alder. Tidlig kontakt med Politi. Flyttet fra Stord til besteforeldre på Bømlo (16 år).

9 Mitt Liv Normal og inkludert. Jobb Utdanning Felleskap. Glidende overganger. Mestrer jobben, men Tilfeldighet Første møte med «TSB» år i systemet. Jobbet 10 mnd. fra

10 Beskrivelser av meg i 2003 Livet var fylt av skam, skyld, sorg og tap. «Tommy du var en snill, empatisk, overemosjonell, sta, egoistisk, psykopatisk, manipulerende drittsekk!». «Jeg har aldri sett en så ung mann så nedkjørt av alkohol. Og du var alltid så skremmende ærlig det virket som om du ikke visste om du ville leve eller dø».

11 I 2005 møtte jeg Espen Ferdig i behandling, skulle begynne på vernepleierstudiet. Planlagt utskrivelse, ikke planlagt ettervern. Lav selvtillit og dårlig selvbilde. Mestringstillit, troen og håpet. Ambivalensen/bestemmelsen. Identitet, hvem er jeg uten rusen? Når skam, skuffelse og nederlag er totalt, er det all grunn til bekymring

12 Identitetsutfordringer Alkoholisert styrmann, «Bare» alkoholisert, rusfri?? Hvem er den rusfrie meg? Hvilke holdninger og verdier har jeg? Hvilket parti stemmer jeg på? Hva vil jeg med livet mitt? Hva liker jeg å gjøre?

13 Hva har vært viktig i mitt prosjekt? Vernepleierstudiet å få starte på nytt. Et skjebnesvangert møte. «Jeg fikk tilbake troen på at jeg hadde en fremtid». Legen som hoppet ut av sin rolle. Å møte likesinnede i A-larm. Likepersonsarbeid og et felleskap som passet MEG. Tilbake i jobb i Først Porsgrunn Kommune, så STHF.

14 Forskning viser at Recoveryprosesser støttes av: 1. Et meningsfylt hverdagsliv. 2. Fokus på ressurser og framtidsorientering. 3. Re-etablering av et sosialt liv og gode relasjoner. For meg: pårørende, vernepleierstudiet, Ronja, A-larm, og jobb. For meg handler ikke Recovery om rus eller rusfrihet. Recovery for meg handler om at jeg må ha det godt med meg selv. Når jeg har det bra trenger jeg ikke rus.

15 Recovery Personlig recovery: «endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller». Recovery for meg har vært: «En indre prosess støttet av ytre faktorer. Anerkjennelse, mestring og mening har vært viktigst»

16 Hvorfor gikk det så galt? Kan det hende en alkoholiker har mange treffpunkt med helsevesenet før alt rakner?

17 Mine møter med helsetjenesten Begynte å drikke i Første større skade med påfølgende innleggelse Andre større skade med påfølgende innleggelse Tredje større skade med påfølgende innleggelse Jeg tror mulighetene for endring av rusbruk ville vært størst under disse innleggelsene

18 Påstand om mitt liv: Når mr. Sjåfjell våkner opp i en seng med omfattende skader i ansikt, eller en knust fot, skal man ikke se bort fra at han kanskje kan være motivert for endring. Dette krever at man gjør en innsats mot det som har vært årsaken til skaden. Vi må imidlertid ta det inn over oss at innerst inne så vil sikkert ikke mr. Sjåfjell slutte å drikke. Men han ser at han har et problem. Det er i grunn ganske realitetsorienterende å gå med kjevelås i 6 uker.

19 Hvorfor ville jeg egentlig ikke slutte? Alkohol (rus) var en del av identiteten min. Alkoholen hadde en sosial funksjon. Når arbeidslivet og fritiden er preget av dette, kan rusfrihet for mange være synonymt med ensomhet? Hvem vil være unormal? Alkoholisme: en sosial funksjonshemning. Mye av de som gjør meg unormal i dag er jobbrelatert: Vinlotteri, lønningspils, og julebord. Påstand: Når jeg drakk var jeg normal men unormal, i dag er jeg unormal men normal.

20 Spørsmålene jeg savnet Hvor mye drikker du? Hvorfor drikker du så mye? Hvorfor ble ikke disse spørsmålene stilt? Redd for at svaret skal kreve tid. Alkoholbruk er en privatsak. Helsepersonells eget forhold til rus. Føler man har for liten kompetanse til å ta samtalen. Jeg tror imidlertid at skal man få gode svar, må man først stille spørsmålet: Hvordan har du det?

21 PTSD + høyt alkoholforbruk = kaos. Et statusfall, identitetskrise. 7 ulike «fastleger». Legevakt: antall besøk? Innleggelser på somatisk sykehus pga. rus. 5 år i systemet, kun en diagnose. Mottok aldri behandling for PTSD, kun avhengighet.. Hva med PTSD, bipolar type 2 (mye depresjon). Selvskading? (Cipralex)

22 Endringsprosesser

23 Finnes det noen her som aldri har hatt et endringsprosjekt? Belønning vs. konsekvenser. Hva gjør at vi vil endre noe? Erkjennelsen om behov for endring kommer på grunn av konsekvensene. Mine konsekvenser: Fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser. Endring tar innimellom «litt» tid -14 år fra egen erkjennelse til løsning.

24 Endring Et paradoks kan være: Når noen med store utfordringer med avhengighet leder et prosjekt der målet er å skape håp om at andre kan kvitte seg med sin avhengighet. Vi må altså snakke om elefanten i rommet Elefanten er en av de klokeste dyreartene i verden og elefantens hjerne er like kompleks som menneskehjernen. Elefanter er fulle av følelser, og kan både gråte, sørge, le og leke.

25 Harrys møte med avhengighet og tilbakefall Periode alkoholikeren Harry. «Harry reiste seg brått. Han hadde lagt igjen en halvflaske Bell s i arkivskapet på mandag. Var det noe han husket først nå, eller hadde han vært klar over det hele tiden? Harry var vant til at Harry lurte Harry, han hadde hundrevis av måter» (Jo Nesbø, «Marekors» s.118). Å forstå egne mønster og handlinger var viktig for meg i behandling. Men det var ikke en prosess som ble fullført i behandling, den pågår fortsatt.

26 Min plan- mitt prosjekt i dag Et bedre liv for meg. Rusfri lenge, utrolig mye har skjedd. Samboer, to travle meningsfulle jobber, ordnet økonomi. Den største bedringen skjedde første årene I DAG Har helseutfordringer som gjør at jeg må endre mye. Røyk, trening og mat (ryggen mot veggen?) Døgnbehandling (rehabiliteringsopphold) eller fikse selv? «Røykfri» i 8 uker (tenker på røyk hele tiden), har tatt bestemmelsen, men tankene (ambivalensen) er der.

27 Brukermedvirkning i endringsprosesser Uansett hvilken endring jeg skal gjør, jeg eier problemet og jeg eier løsningen. Men jeg kan trenge noen som får frem det beste i meg. Hva slags belønning fungere i røykeslutt prosessen? (DNB). Hva slags verktøy trenger jeg, og hvem jeg skal involvere? Hvorfor føler du at du fortjener (trenger) en røyk Tommy? Åpenhet på facebook, skal jeg vise frem det skamfulle også? For meg er det i dag rett og være åpen, jeg og legen har sammen lagt plan A, B og C. Og snart kommer den store endringsboken.

28 Hvorfor er eierskap og ansvar i eget prosjekt viktig?

29 Avslutning Min rusavhengighet handlet om følelser: Sorg, tap, skam, skuffelse lavt selvbilde, lav egenverdi. Hvordan reparere vi dette? For meg var det viktig å føle omsorg i møtet, det fikk jeg av en lege på legevakten i Porsgrunn. Legen bygde en relasjon med noen få ord. Jeg visste ikke om han var en faglig god lege, men jeg visste at han ville meg vel, og kanskje er det grunnen til at jeg står her i dag. Takk for meg!