HALVTÅRSPLAN SKOGTROLLET HØST 2016

Like dokumenter
Halvtårsplan Skogtrollet høst/vinter 2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Leikande, glade barn og natur hand i hand

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Kvalitet i barnehagen

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Halvårsplan for Vår 2017

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

Årsplan for Trollebo

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Fladbyseter barnehage 2015

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Kropp, bevegelse og helse

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Barnehagen mål og satsingsområder.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Årsplan med læringsmål Kidsa Nyhavn HØST 2017

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Handlingsplan mot mobbing

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

- et godt sted å være - et godt sted å lære

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Ellingsrud private barnehage Årsplan

oppleve mestring på disse områdene, vil gi barna gode vilkår for å bygge vennskap med andre barn. HVERDAGEN VÅR

Referat fra foreldremøtet Tema - Lek

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Årsplan Ballestad barnehage

Avdelingens plan Trollebo

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan Sigerfjord Barnehage

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan Høsten 2010

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

Pia Paulsrud Stab for barnehage

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Årsplan for Trollebo 2016

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Skjema for egenvurdering

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Sosial kompetanse progresjonsplan

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

De eldste i barnehagen

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Blåbærskogen barnehage

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Handlingsplan mot mobbing

Foreldremøte Velkommen

E-post til barnehagen:

Transkript:

HALVTÅRSPLAN SKOGTROLLET HØST 2016 Satsingsområdet vårt: Språk og språkmiljø I år er satsingsområdet til barnehagen språk. Dette innebærer at vi skal være gode språkmodeller i alle samspillsituasjoner med barn. Vi har daglig fokus på språkutviklende samtaler, som en grunnleggende aktivitet for språktilegnelse og læring. Et viktig fokus er at vi snakker med barnet, og at barnets ytringer får stor plass. I samlingsstunder har vi sanger, rim og regler. Vi bruker fortellerterninger, dramatiserer eventyr, samtaler om ulike tema mm. Under måltidene ønsker vi tid og ro til samtaler med barna, og vi leser gjerne en bok eller to. I hverdagen jobber vi bevisst med at barna skal uttrykke seg verbalt ved å: - bruke språket i lek og samhandling med andre barn - sette grenser for seg selv og si stopp (!) - gjengi hendelser og situasjoner, forklare - spørre når det er noe de ønsker eller trenger hjelp til - sette ord på tanker og følelser

Sosial kompetanse «Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.» (Rammeplanen 2011, s.35 Barnehagehverdagen består av en rekke situasjoner hvor barna kontinuerlig har muligheter for å tilegne seg sosial kompetanse. Gjennom opplevelser og samspillserfaringer, kan barna utvikle sine sosiale ferdigheter. En forutsetning for dette er tilstedeværende, engasjerte og omsorgsfulle voksne. Vi må alltid være bevisst den oppgaven vi har som rollemodeller: barn lærer mye gjennom å modellere gode voksne. En viktig del av den sosiale utviklingen i barnehagen handler om å være sammen i en gruppe. Her lærer barna å vise omsorg og Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. (Rammeplanen 2011, s.34) empati, å motta trøst og å lytte til andre. Å være en del av fellesskapet handler både om positiv selvhevdelse og om å se andres behov. Vi vil jevnlig være i dialog med barna om hva det betyr å være en god venn, og hva vi kan gjøre hvis oppdager at noen står alene. Vi ønsker å hjelpe barna til å utvikle et sunt selvbilde, gjennom å veilede barn i ulike sosiale situasjoner. Noen barn trenge støtte til å tørre og hevde seg i fellesskapet, mens andre barn trenger å øve på å la andre bestemme i leken. Vi reflekterer sammen med barna om årsak og konsekvens, og hva de eventuelt kan gjøre annerledes neste gang.

I vår barnehage er det Ørjan (barnehagelærer på Mosepjusken) som har hovedansvar for prosjektet «Trygg i fjell». I utgangspunktet har vi to barnesamtaler i året, for å kartlegge eventuell skjult mobbing og sette i gang konkrete tiltak for dette. Ser vi at det er behov for flere, tar vi dette spontant når behovet dukker opp. Vi kommer til å ha fokus på gode relasjoner og vennskap i det daglige samspillet mellom barna. Voksen-barn -relasjonen har også et viktig fokus i dette arbeidet. Vi ønsker å skape «robuste» barn som kan tåle en avvisning en gang i blant, men vi jobber daglig med at barna skal lære å være inkluderende! Vi tolerer ikke utestengelse eller krenkende handlinger. For at prosjektet skal komme til sin fulle rett er vi som barnehage også avhengig av at dere foreldre også er en del av dette. Vi ønsker et tett samarbeid der terskelen for å gi beskjed til oss er lav. DUÅ Hamramyra barnehage er en DUÅ-barnehage, hvilket innebærer at personalet jobber etter prinsippene i programmet «De utrolige årene». Fokuset ligger på de voksnes væremåte i møte med barna, og hvordan vi kan fremme sosial og emosjonell kompetanse i barnegruppen. DUÅ-prinsippene er ment å skape trygge rammer og forutsigbare voksne, som igjen gir trygge barn. For å sikre gjennomføring, følger vi et årshjul: Juni-August: relasjonsbygging med barn og foreldre August-oktober: Proaktive strategier, hvordan være i forkant, regler, reaksjonsmønster ved regelbrudd Oktober-november: Bruk av ros, positiv oppmerksomhet, belønning, snakke om følelser. Januar: Redusere uønsket atferd hva kan vi overse/bruk av oppmerksomhetsprinsippet. Februar-mars: Roe-ned strategier, øve med barna, coache barna April-mai: Problemløsningsstrategier

DINOSKOLE I år har vi 15 barn som skal delta på Dinoskolen. De voksne som skal delta er June, Anne-Mette og Rune. I tillegg vil Nina være tilstede, og vi vil få jevnlig veiledning av Linda fra Rettleiarteamet. Målet med Dinoskolen er å fremme barns sosiale og emosjonelle kompetanse. Kapitlene vi skal gjennom det første halvåret er: APATOSAUR: Reglene på Dinoskolen IGUANADON: Å gjøre vårt beste (lytte og vente) TRICERATOPS: Å oppdage og forstå følelser Dinoskolen starter med en felles sirkelsamling, etterfulgt av en gruppeaktivitet knyttet til temaet i samlingen. Barna vil møte ulike hånddukker, som Dina Dinosaur (rektor på Dinoskolen), Willy (skolegutt som har gått på Dinoskole og kan fortelle om sine erfaringer derfra), Mari (storesøsteren til Willy), strutsen Oskar, og Lille Skilpadde. I sirkelsamlingen vil det alltid være to «satelitter» (les: voksne), som skal støtte og hjelpe barna til å holde fokus i samlingen. Satelittene skal bruke ros og fysisk kontakt for å motivere barna til å følge regler og ta initiativ i samlingen. Det barna lærer på Dinoskolen jobber vi kontinuerlig med hele dagen, hver dag. Det er ikke noe som skal være isolert til Dinoskoletimen; barna lærer gjennom førstehåndserfaring og repetisjon. For hvert kapittel vil barna få utdelt leksebøker. Leksene skal gjøres sammen med voksne, og tar utgangspunkt i det barna har lært på Dinoskolen. Dina ser over leksene, og skriver en positiv tilbakemelding til barna på det de har gjort. Tidspunkt for Dinoskolen er kl 10-11, tirsdager og torsdager (med noen få unntak, se mndplanene!) Denne dagen ønsker vi at barna som skal på Dinoskole kommer i barnehagen til kl 09:45. Vi gleder oss til en spennende høst med Dinoskole!

Prosjektgrupper Dette halvåret skal prosjektgruppene ha KUNST som hovedtema. Det vil også bli knyttet til den aktuelle årstiden vi befinner oss i. 2012-barna skal sammen med Lyngtusleren og de eldste barna på Mosepjusken, ha kunstprosjekt når 2011-barna har Dinoskole. Det er lagt opp til at prosjektgruppene skal ha være mye ute om tirsdagene, og at de går tur hver torsdag. Det viktigste i prosjektet er prosessen, og at barna skal få erfare og uttrykke seg fritt. «Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.» R11 s 36 NB! Husk ekstra regntøy/uteklær hver torsdag! Lek, vennskap og voksenrollen «Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner.» (R11, s.32)

Vi vil jobbe for at alle har noen å leke med, og opplever vennskap i barnegruppen. For at dette skal være mulig, må vi sørge for at barna mestrer lekekodene. Lekekoder handler å komme inn i lek, og å forstå de skjulte signalene en lek har. Vi skal være sensitive voksne, som både kan veilede og oppmuntre fra sidelinjen, og være deltakere når det trengs. Gjennom observasjon og samtaler med barna, kan vi oppdage hvilke barn som trenger ekstra støtte og hjelp fra oss voksne. Vi skal legge til rette for ulike typer lek på avdelingen, både ute og inne. Barnegruppen i år består av 14 gutter og 5 jenter, og vi ser at behovet for fysisk utfoldelse i lek er sterkt. Dette behovet ønsker vi å imøtekomme, noe som betyr at voksne følger samme praksis ang. hva vi tillater og ikke, med hensyn til lyd og aktivitet. Medvirkning Medvirkning er mer enn medbestemmelse og valg. Å bidra til at barn får medvirke, forutsetter at vi aktivt observerer og lytter til barna. Vi skal ta imot barns tanker og innspill med respekt, og la dette virke inn i vårt daglige arbeid. Selv om barna på avdelingen er jevngamle i alder, er det individuelle forskjeller med hensyn til personlighet, utviklingsnivå, interesser og behov. Vi må derfor kjenne hvert enkelt barn, tilpasse oss, og ta hensyn til hvem det er. På avdelingsmøter skal voksne diskutere praksis og holdninger, og refleksjon er en del av vårt daglige arbeid. Å reflektere rundt begrepet medvirkning, handler om å nærme seg barns perspektiv, og få tak i hva som gir mening for det enkelte barn. Det er også nedfelt i Barnehageloven ( 3) at barna skal delta i planlegging og vurdering. For å ivareta dette, vil vi jevnlig samtale med barna om hvordan de opplever barnehagehverdagen. Medvirkning innebærer også at vi skal være impulsive og kunne legge vekk planer, dersom barna er opptatt av noe annet enn det som er planlagt akkurat den dagen.

Selvstendighet og mestring Dette året vil vi også ha fokus på at barna skal mestre daglige gjøremål på egenhånd. Mesteparten av barnegruppen starter på skolen neste år, noe som for mange er en overgang med hensyn til voksentetthet og krav til selvstendighet. Som voksen er det enkelt å velge den raskeste løsningen: å gjøre ting for barna som de egentlig klarer selv, eller kan klare med litt støtte. Ved å oppfordre dem til å prøve på egenhånd, får de mulighet til mestring, som igjen bidrar til å utvikle et godt selvbilde. Vi tar selvfølgelig hensyn til enkeltbarnets behov og forutsetninger! «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!» De 7 fagområdene i Rammeplanen: I Rammeplanen, og i Årsplanen vår, finner vi syv ulike fagområder. I hverdagen jobber vi på tvers av disse, og de opptrer sjelden isolert fra hverandre. For eksempel kan en tur i skogen inneholde elementer fra alle fagområdene, avhengig av vår kreativitet og barnas

interesser. En progresjonsplan over fagområdene knyttet til alder, finner dere i Årsplanen 2016/2017. Denne bruker vi for å sikre god pedagogisk kvalitet. Oversikt over tema/fokus høsten 2016 NÅR TEMA AKTIVITETER August/september Relasjoner, vennskap Rutiner Oppstart Dinoskole og prosjektgrupper Brannvern Bli kjent med nye barn og foreldre. Etablere rutiner på avdeling. Vennskapsuke. Samtaler om vennskap og inkludering. Tid til lek. Brannvernuke, besøke brannstasjonen Oktober Høst Trafikkregler Forut Vi leter etter høsttegn, erfarer forandringer i naturen. Tarkus og Barnas trafikklubb FORUT-prosjekt FN-dagen November/ Desember Barnesamtaler Jul, høytid Alle barn skal ha samtale med en voksen. Fokus på barnets opplevelse av barnehagen. Julekalender, julesanger, fortellinger, tradisjoner. Arrangement (se Årsplan) Mvh June, Geir, Evy, Jintana, Katharina og Nina.