Universell utforming av IKT-løsninger innen utdanningssektoren - utdyping av momenter i OE-rapport

Universell utforming av IKT-løsninger innen utdanningssektoren - utdyping av momenter i OE-rapport 2014-18 OE-rapport 2015-17 Utført for Kommunal- og moderniseringsdepartementet April 2015

Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forskningsog analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Samfunnsøkonomisk utredning Oslo Economics tilbyr samfunnsøkonomisk utredning for departementer, direktorater, helseforetak og andre virksomheter. Vi har kompetanse på samfunnsøkonomiske analyser i henhold til Finansdepartementets rundskriv og veiledere. Fra samfunnsøkonomiske og andre økonomiske analyser har vi bred erfaring med å identifisere og vurdere virkninger av ulike tiltak. Vi prissetter nyttevirkninger og kostnader, eller vurderer virkninger kvalitativt dersom prissetting ikke lar seg gjøre. 2014-18/nummer Oslo Economics, 19. januar 2015 Kontaktperson: Ove Skaug Halsos / Partner osh@osloeconomics.no, Tel. +47 415 21 059

Innhold 1. Innledning og mandat 4 2. Kostnad for oppgradering av nettside 5 2.1 Vurdering i OE-rapport 2014-18 5 2.2 Ny vurdering 5 3. Vurdering av kostnaden for opplæring og kompetanseheving 7 3.1 Vurdering i OE-rapport 2014-18 7 3.2 Ny vurdering 7 4. Samfunnsøkonomiske effekter og budsjettmessige konsekvenser for henholdsvis kommuner, fylkeskommuner og stat 9 4.1 Prissatte effekter 9 4.2 Ikke prissatte effekter 10 2014-18 3

1. Innledning og mandat I 2014 gjennomførte Oslo Economics en samfunnsøkonomisk analyse av å gjøre plikt til universell utforming av IKT gjeldende for utdanningssektoren (OE-rapport 2014-18) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har bestilt et tilleggsoppdrag fra Oslo Economics. Oppdraget går ut på at Oslo Economics gjør en ny vurdering av kostnadsestimatene for nye nettsider og kompetanseheving av ansatte som publiserer på nettsidene. Det gjøres i kapittel 2. I tillegg er vi bedt om å beregne de budsjettmessige konsekvensene av et krav om universell utforming av IKT i utdanningssektoren for henholdsvis kommunesektoren, fylkeskommunene og staten. Det gjøres i kapittel 3. I kapittel 3 drøfter vi også hvordan de prissatte og ikke prissatte virkningene av tiltaket påvirker henholdsvis kommunesektoren, fylkeskommunene og staten. Denne utredningen ble gjennomført i perioden mars-april 2015. 2014-18 4

2. Kostnad for oppgradering av nettside 2.1 Vurdering i OE-rapport 2014-18 I OE-rapport 2014-18 ble det lagt til grunn et kostnadsanslag på NOK 85 000 per nettside for å oppgradere til standarden WCAG 2.0. Dette er en merkostnad som følge av kravene i standarden og som gjelder for nye nettsider, ikke endring av eksisterende nettsider. Vi har lagt til grunn at utskiftingstakten for nettsider innebærer at alle nettsider vil være skiftet ut og tilfredsstiller kravene i WCAG 2.0 innen 2021. Vi har derfor ikke beregnet noen kostnader for endring av eksisterende nettsider. Vårt anslag ble i stor grad basert på vurderinger som vår samarbeidspartner, Funka, gjorde. Funka er eksperter på universell utforming av IKT. 1 Standardiseringsutvalget i 2009 anslo kostnaden per nettside til å være ca. NOK 20 000. I rapporten fra Standardiseringsutvalget er det ikke redegjort for hvordan dette anslaget er estimert. Vi har kontaktet personer i Direktoratet for forvaltning og IKT som var involvert i arbeidet til Standardiseringsutvalget, men har ikke klart å oppdrive informasjon om hvilke kilder og vurderinger som lå til grunn for deres anslag. I OE-rapport 2014-18 ble det påpekt at det er betydelig usikkerhet om anslaget på NOK 85 000 per nettside. Det ble derfor gjort sensitivitetsanalyser av anslaget, der både lavere og høyere kostnadsestimat ble vurdert. 2.2 Ny vurdering Vi har i forbindelse med dette tilleggsoppdraget gjennomført flere intervjuer med markedsaktører som i dag arbeider med krav om universell utforming av nettsider. Formålet med intervjuene har vært å kvalitetssikre vårt punktestimat på merkostnad ved å utvikle nye nettsider til skoler som oppfyller krav til universell utforming i henhold til krav i WCAG 2.0. I tillegg har vi bedt om vurdering av usikkerhetsspenn på estimatet. De fire bedriftene vi har drøftet merkostnaden med er: Funka - spesialister på universell utforming av IKT Making waves - eksperter på digital tjenesteutvikling og webdesign Oktan - et reklamebyrå som også tilbyr webdesign, og Dekode webdesignere som utvikler nettløsninger og nettbutikker Virksomhetene er godt kjent med kravene WCAG 2.0 stiller til hjemmesider, og har erfaring med å følge kravene når de utvikler sine hjemmesider. Bedriftene har fra 16 til 300 ansatte, og kan dermed sies å representere både små og store aktører i markedet. Utvikling av en ny hjemmeside kan grovt sett deles i to faser: 1. Lage skisser og designe hjemmesiden 2. Teknisk utvikling av sidene («front end development») Bedriftene peker på at det er viktig å ta hensyn til universell utforming i begge faser. Slik kan man enkelt følge opp prinsippet om at sidens viktigste informasjon skal være lett tilgjengelig, at det er riktige kontraster på sidene og at motiv på bilder beskrives i bildetekst. Videre er det viktig å teste ut sidene blant brukere med for eksempel nedsatt syn for å sikre at de fungerer i praksis. Tabellen under oppsummerer innspillene vi har fått i våre intervjuer. 1 www.funkanu.com 2014-18 5

Tabell 1 Innspill fra ulike leverandører om merkostnad for nettside med tilpasning til WCAG 2.0 krav Kostnad nettsted uten UU (NOK) Merkostnad av UUtilpasning UU-kostnad (NOK) Leverandør 1 150 000 200 000 10 20 % 15 000 40 000 Leverandør 2 100 000 10 15 % 10 000 15 000 Leverandør 3 100 000 30 100 % 30 000 100 000 Leverandør 4 300 000 15 000 000 10 20 % 30 000 3 000 000 Anslag 100 000 15 000 000 10 100 % 10 000 3 000 000 Den andre kolonnen viser leverandørenes anslag på kostnader av å utvikle nettsider uten universell utforming. Som det fremgår av tabellen er det én leverandør som skiller seg ut når det gjelder kontraktstørrelse på å levere en nettside. De tre andre vi har snakket med anslår en kostnad på mellom NOK 100 000 og 200 000 for en nettside. Vi har i våre intervjuer tatt utgangspunkt i en informasjonsside som er enkel å utvikle, med få iterasjoner. Ulik tolkning av hva «enkelt» er kan være en grunn til at vi ser en variasjon. Ulik størrelse på leverandørene kan også være en årsak til variasjonen. Det kan tenkes at jo større bedrift jo større er oppdragsstørrelsen. En tredje forklaring kan være grad av kjennskap til praktisk arbeid med kravene i WCAG. Den neste kolonnen i tabellen viser leverandørenes anslag på hva merkostnaden vil være dersom nettsiden må tilpasses kravene i WCAG 2.0. Her er det også variasjon i anslagene fra leverandørene. En leverandør oppgir at merkostnaden kan være opptil 100 prosent, mens de andre tre anslår en merkostnad på mellom 10 og 20 prosent. Gitt den store variasjonen mellom leverandørene vil totalspennet være mellom 10 og 100 prosent. Den siste kolonnen viser anslått merkostnad for å tilfredsstille kravene i WCAG 2.0. Gitt den store variasjonen blant leverandørene vil anslått merkostnadsspenn være stort, fra NOK 10 000 til 3 000 000 per nettside. Anslagene våre er svært usikre, og vårt inntrykk er at de største kildene til usikkerheten er: Det er stort spenn i bedriftenes anslag for merkostnader fra 10 til 100 prosent. Dette har trolig sammenheng med variasjon i bedriftenes erfaring med å tilpasse hjemmesider til standarden. Kostnaden ved universell utforming av nettsider vil være størst idet kravet om universell utforming inntrer og det er nytt for bedriftene. Etter hvert lærer bedriftene hvordan de utvikler sidene slik at de følger kravene til universell utforming, og på lang sikt vil merkostnaden vær lik null. Leverandørene har oppdrag i ulike størrelser og ser ut til å ha ulik erfaring med universell utforming i sine oppdrag. Skolenes nettsider vil ha ulik størrelse og ulik kompleksitet. Det vil være dyrere å tilpasse store og komplekse nettsider enn de som er små og enkle. Testing av sidene blant brukerne er ressurskrevende. Det er usikkert hvor mye tid testingen vil ta. I den samfunnsøkonomiske analysen i OE-rapport 2014-18 er usikkerheten i kostnadsestimatet på NOK 85 000 synliggjort ved en sensitivitetsanalyse hvor vi har variert vårt kostnadsestimat på NOK 85 000 med fem ganger så høy og fem ganger så lav kostnad (20 prosent), det vil si at merkostnaden varierer mellom NOK 17 000 og 425 000. Sensitivitetsanalysen viser at antagelsen påvirker resultatet, men det endrer ikke på rangering mellom alternativene. Etter vårt syn tilsier ikke den nye informasjonen at det er behov for å gjøre endringer i kostnadsestimatene lagt til grunn i OE-rapport 2014-18. 2014-18 6

3. Vurdering av kostnaden for opplæring og kompetanseheving 3.1 Vurdering i OE-rapport 2014-18 3.1.1 Nettsider Det er i OE-rapport 2014-18 redegjort for at nye krav om universell utforming av nettsider i utdanningssektoren vil kunne innebære et behov for noe kompetanseheving blant ansatte som publiserer i sektoren. Det understrekes at det er vanskelig å anslå hvor store ressurser som må påregnes. Det er også uavklart hvordan kompetansehevingen i praksis vil gjennomføres. Er det med kurs eller som en del av daglig oppdatering på området? Vi har i våre beregninger, lagt til grunn et heldagskurs per ansatt som publiserer i sektoren. Det er anslått at én ansatt per skole kurses. 3.1.2 Digitale læringsressurser og læringsplattformer Flere vi intervjuet i vårt prosjekt påpekte at lærere har en viktig rolle i bruk av læringsplattformer og læringsressurser. Dette fordi det er de som legger ut og velger materiale som skal tas i bruk. Dersom lærere ikke har fokus på tilgjengelighet når de bruker IKT kan det i verste fall medføre at IKT ikke lenger er universelt utformet, til tross for at IKT i utgangspunktet tilfredsstiller kravene i WCAG-standarden. Det vises også til en utredning om digitale læringsplattformer hvor det fremkommer at alle lærere bør ha en gjennomgang av systemet for å kunne benytte det best mulig og mest mulig likt. På denne bakgrunn antok vi at det bør påregnes ressursbruk for å informere lærere om hvordan man skal sikre tilgjengelighetsaspektet i bruk og valg av IKT. 3.2 Ny vurdering I OE-rapport 2014-18 påpekes det at kompetanseheving kan løses på forskjellige måter. Ett alternativ er å ha tilgjengelighet som en del av lærerutdanningen. Ett annet alternativ er å gjennomføre egne kurs for lærere. Det kan også tenkes at slik informasjon kan deles i de normale fora på de ulike skolene, for eksempel på fellesmøter eller planleggingsdager blant lærere. Vi har forsøkt å undersøke hva som ser ut til å være «normal» praksis når det gjelder opplæring og kompetanseheving av IKT blant ansatte i utdanningssektoren. I en utredning gjennomført av senter for IKT i utdanningen 2 «Monitor skole 2013 Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen» fremgår det at det er variasjoner mellom lærerne når det gjelder hva de behersker av IKT. Det er en del lærere som har god digital kompetanse, mens det er andre lærere som ikke har så god innsikt og forståelse i digitale problemstillinger. I rapporten vises det til at det kan gå ut over elevenes læring og det kan føre til at elevene får ulike tilbud fra skolen fordi lærerne stiller med forskjellige forutsetninger. Videre står det at det må kunne stilles krav til lærernes og skoleledernes kompetanse og innsats. Det må være lov å ha en forventning om at lærerne behersker bruk av IKT i skolefagene. Resultatene fra undersøkelsen i rapporten viser at IKT er viktig og mange av skolene i studien satser på IKT. Men det er variasjon når det gjelder å sette av ressurser til å utvikle lærernes digitale ferdigheter og kompetanse. Rapporten påpeker at lærerne trenger opplæring i pedagogisk bruk av utstyr og programvare. De trenger kunnskap, metoder og det å ha gode læringsstrategier for å bearbeide informasjon og å kunne lede elevene gjennom læringsprosessen ved organisering, instruksjon og samarbeid. Undersøkelsen viser videre at det har vært en prioritering av innkjøp av datamaskiner og interaktive tavler. Det ser imidlertid ut til å være mindre satsning på opplæring i bruk og utvikling av digitalt innhold samt deling av digitale undervisningsopplegg. Rapporten peker på viktigheten av at skolen tenker på universell utforming ved innkjøp av digitale læringsressurser. Resultatene fra undersøkelsen viser at 67,8 % av skolelederne mener påstanden om at skolen kjøper inn digitale læringsressurser som er tilpasset alle elever passer helt eller delvis. I en annen utredning fra senter for IKT i utdanningen 3 om digitale ferdigheter fremgår det av en spørreundersøkelse at et flertall av skolelederne i Norge har svart at skolen prioriterer kompetanseheving i IKT- 2 Monitor skole 2013 Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen https://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor_skole_2013_4des.pdf 3 Digitale ferdigheter for alle? https://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/icils-rapport.pdf 2014-18 7

bruk for lærerne gjennom tiltak som kurs og økte ressurser. Drøyt halvparten av skolelederne svarte at flertallet av skolens lærere får økt sin IKT-kompetanse gjennom interne kurs og opplæring. Et fåtall av lærerne svarte i den samme undersøkelsen at de i løpet av de to siste årene vært på kurs eller lignende for å heve sin kompetanse i IKT. Hovedinntrykket i rapporten er at en relativt liten andel av norske lærere har deltatt på kurs eller lignende for å heve sin IKT-kompetanse i løpet av de siste to årene. For eksempel har 28 prosent deltatt på kurs om integrering av IKT i undervisning og læring. På dette området er deltakelsen blant norske lærere lavere enn for lærerne i alle de andre landene. Kort oppsummert har norske lærere i mindre grad enn lærere i andre land deltatt på ulike former for kompetanseheving innen IKT. Utredningen viser at det først og fremst er interne kurs og intern instruksjon som er de mest vanlige kompetansehevingstiltakene. I Norge og Danmark er observasjon av kolleger som bruker IKT i undervisningen mindre utbredt enn internasjonalt. Eksterne kurs og deltakelse i praksisnettverk er mindre vanlig i Norge enn internasjonalt. Resultatene viser at skoleledernes svar er ganske sammenfallende med lærernes rapportering. Halvparten av lærerne uttrykker at skolene ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for at de skal få utvikle sin IKT-kompetanse. Relativt få lærere rapporterer at de har deltatt i etter- og videreutdanning i form av kurs. Skoleledernes svar bekrefter at få lærere går på eksterne kurs, men om lag halvparten av skolelederne rapporterer at det organiseres kurs i skolens regi. Basert på utredninger vi har funnet om kompetansehevingsalternativer som finnes for IKT-bruk i utdanningssektoren, er hovedinntrykket at kurs i mindre grad benyttes som kompetansehevingstiltak i dag. Det kan virke som det er andre verktøy som tas i bruk; eksempelvis læring av hverandre, interne møter osv. Det er likevel relevant å påpeke at det i begge rapportene vi har funnet om dette temaet trekkes frem at det er mangelfull kompetanse blant lærere som i størst grad forhindrer lærerne i å bruke IKT i undervisningene. Vår vurdering er derfor at det ser ut til å være et gap mellom kompetansebehovet og de faktiske kompetansehevingstiltakene som benyttes i utdanningssektoren i dag. Det er potensiale for å få realisert flere gevinster av å iverksette flere og andre typer kompetansehevingstiltak enn de som er «vanlige» å benytte seg av i dag. Vi mener det på bakgrunn av våre intervjuer og de utredninger vi har funnet om tema, er riktig å fremheve at det er nødvendig med noe ressursbruk for kompetanseheving for å få frem gevinstpotensialet av tiltaket. 2014-18 8

4. Samfunnsøkonomiske effekter og budsjettmessige konsekvenser for henholdsvis kommuner, fylkeskommuner og stat 4.1 Prissatte effekter Beregningene i rapporten er gjort innenfor rammeverket av en samfunnsøkonomisk analyse. Det er forsøkt å synliggjøre alle kostnader og gevinster for samfunnet. Innenfor et samfunnsøkonomisk rammeverk inngår derfor både budsjettmessige kostnader og andre kostnader. Et eksempel på en kostnad som ikke påvirker budsjettet, er tidskostnader. Dersom et tiltak påvirker tidsbruken i en kommune vil ikke det nødvendigvis påvirke budsjettene fordi det betyr at man bruker mindre tid på noen annet. Endret tidsbruk er imidlertid en samfunnsøkonomisk virkning, fordi tid er et knapt gode og økt tidsbruk går på bekostning av noe annet. KMD ønsker en klarlegging av de budsjettmessige konsekvensene for kommunene. For å gjøre denne vurderingen har vi først måttet fordele kostnadene i henhold til en fordelingsnøkkel. I rapporten fremgår det at kostnaden for nettsider er beregnet med utgangspunkt i 1 251 nettsideløsninger. Dette fordeler seg igjen på barneskoler i ca. 150 kommuner, ca 1 035 barneskoler/nettsider og nettsidene i ca. 7 fylker, ca 152 nettsider. 4 Vi har videre antatt én løsning per høgskole og universitet, totalt 64 løsninger. Når det gjelder fordeling av opplæringskostnadene, har vi benyttet samme inndeling for kommune og fylke (1 035 personer i kommunene og 152 personer i fylkene). For høgskole og universitet har vi antatt at totalt 3000 ansatte må kurses. Når det gjelder fordeling av kostnadene til digitale læringsplattformer, har vi i vårt prosjekt fått inntrykk at verktøyet kjøpes inn sentralt i kommunen. Det vil si at hovedregelen er at alle skoler i samme kommune benytter det samme verktøyet. Det totale antall aktører som skal fordele merkostnaden er dermed: 428 kommuner + 19 fylker + 64 høgskoler og universitet, til sammen 511 aktører. Kommunenes andel av merkostnaden blir dermed 428/511 = 84 prosent. I vår gruppering har vi lagt til grunn at tidskostnader, administrasjonskostnader og skattefinansieringskostnader er samfunnsøkonomiske kostnader. Merkostnader ved å utforme nettsider og læringsplattformer i henhold til standarden og opplæringskostnader vil etter vårt skjønn gi økt bevilgningsbehov for kommune, fylke og stat. Tabellen under viser fordeling av kostnader på kommune, fylke og stat, og gruppering av samfunnsøkonomiske og budsjettmessige konsekvenser. Kostnadskomponentene som antas å medføre budsjettmessige konsekvenser er markert med kursiv skrift. Tabell 2 Gruppering av prissatte effekter Totalkostnad Kommune Fylke Stat Nettsider Merkostnader av å lage en nettside i tråd med standarden Opplæringskostnader Alt. 1 Alt 2-99 -99-82 -12-5 Kursavgift -10,4-10,4-2,6-0,4-7,4 Tidsbruk -7,7-7,7-1,9-0,3-5,5 Sum opplæring -18-18 -5-0,7-13 4 Det er antatt en nettside per skole. Det er videre lagt til grunn at 35 prosent av skolene ikke har en nettside inkludert i kommunens eller fylkets nettsideløsning, og er dermed med i tiltaket. Skoler som har nettside inkludert i kommunens eler fylkets løsning er allerede omfattet av reguleringen i dag og ligger inne i nullalternativet. 2014-18 9

Læringsplattformer Merkostnader av å oppgradere læringsplattformer i tråd med standarden Administrative kostnader -19-12 Skattefinansieringskostnad -28-27 SUM Samfunnsøkonomiske kostnader SUM budsjettmessige konsekvenser -4,4-4,4-3,7-0,2-0,5-168 -160-90,7-12,9-18,5-88,3-12,6-13 De budsjettmessige konsekvensene for kommunene er beregnet til ca. 88 millioner kroner. Dette er netto nåverdi av effekter som er beregnet over en analyseperiode på 10 år. 4.2 Ikke prissatte effekter Flere av virkningene av å innføre krav om universell utforming av IKT i utdanningssektoren er vurdert kvalitativt, da det ikke var mulig eller forsvarlig innenfor prosjektets ramme å prissette disse. Effektene som er vurdert kvalitativt er vurdert i henhold til rammeverket for vurdering av ikke prissatte effekter (den såkalte pluss-minus metoden). Analysen følger Direktoratet for økonomistyring sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser. De ikkeprissatte effektene viser virkninger for samfunnet. Under har vi gruppert de ikke-prissatte effektene for å synliggjøre hvilke effekter som vil kunne berøre henholdsvis kommuner, fylker og stat. Tilgjengeliggjøring av informasjon Effekten går ut på at alle brukere av IKT i utdanningssektoren vil få en tidsbesparelse av at verktøyet blir mer intuitivt og at brukergrensesnittet forenkles. Brukere med nedsatt funksjonsevne vil få en tilleggsgevinst ved at de nå kan benytte seg av IKT som de tidligere ble ekskludert fra å bruke. Effekten vil påvirke brukere i hele samfunnet, inkludert kommune, fylke og stat. Flere i utdanning og raskere studieprogresjon Effekten går ut på at universell utforming av IKT kan ha en innvirkning på hvor mange som tar høyere utdanning og kan gi raskere studieprogresjon blant funksjonshemmede som i dag tar høyere utdanning. Det antas at dette hovedsakelig er en gevinst som tilfaller studenter på høgskole og universitet. Vi mener derfor at effekten i størst grad vil tilfalle statlig sektor. Mer produktiv arbeidskraft Informanter vi snakket med i prosjektet pekte på at funksjonshemmede med høyere utdanning i større grad kan få jobber som er tilpasset deres karriereønsker og evner, og at dette igjen kan gi en mer produktiv arbeidskraft. Årsakssammenhengen er svært usikker, og vi antar at dette er en effekt som vil kunne tilfalle alle nivåer i samfunnet, inkludert kommune, fylke og stat. Økt sysselsetting Økt mulighet for arbeidsdeltakelse er en identifisert virkning av universell utforming. Informanter vi har snakket med mener effekten er relevant for dette tiltaket, men det er svært usikkert i hvilken grad universell utforming av IKT alene kan bidra til at flere kommer i arbeid. Vi har vurdert at økt sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne har stor betydning for samfunnet siden deltakelse i arbeidslivet er svært viktig for den enkeltes evne til å forsørge seg selv, men også for selvstendighet, sosialt og for den enkeltes selvfølelse. Vi mener effekten vil kunne tilfalle alle nivåer i samfunnet, inkludert kommuner, fylke og statlig sektor. 2014-18 10

Redusert kostnad til individuell tilrettelegging Både diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, opplæringsloven og universitets- og høgskoleloven inneholder krav om individuell tilrettelegging. Behovet for individuell tilrettelegging vil kunne bli redusert ved at universell utforming tilgodeser så mange som mulig. Det brukes store ressurser til tilrettelegging i skolen. 18 prosent av lærernes undervisningstimer i grunnskolen ble benyttet til spesialundervisning i 2013/14. Dette utgjør om lag 9 200 årsverk, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. I videregående opplæring ble det i 2013 brukt om lag NOK 2,8 milliarder på spesialundervisning og særskilt tilrettelegging ifølge KOSTRA-tall. Vi har ikke tall som viser omfanget i høgskole og universitetssektoren. Vi vurderer at effekten vil kunne tilfalle alle nivåer i samfunnet, inkludert kommune, fylke og stat. Oppgradering av digitale læringsressurser til standarden Som det fremgår av vår rapport, er det vårt generelle inntrykk at selv om forlagene har kjennskap til kravene i WCAG 2.0, er aktørene i markedet i en startfase hva gjelder universell utforming av digitale læringsressurser. Det er videre svært usikkert hvor store kostnader som vil påløpe dersom det innføres et krav om universell utforming av digitale læringsressurser. Tilbakemeldingen fra forlagshusene er at det vil påløpe kostnader. Konsekvensene av kostnadsøkninger kan være alvorlig. I dag tilbys en stor del av de digitale læringsressursene som brukes i utdanningssektoren av forlagene som et gratis tilleggsprodukt til de fysiske lærebøkene. Et produkt som i dag tilbys gratis vil være sårbart for økte kostnader. Vårt inntrykk er at det hovedsakelig er i grunnskolesektoren og videregående skole at det benyttes digitale læringsressurser. Vi mener derfor at de negative konsekvensene i størst grad vil påvirke kommunesektoren og fylkessektoren. Konkurransen i markedet for læringsplattformer og digitale læringsressurser Vi har i vår utredning påpekt at pliktige krav om universell utforming kan medføre en fordel for de etablerte og store aktørene i markedet og en tilsvarende ulempe for de mindre aktørene. Dette kan være en ulempe for den generelle konkurransen i markedet. På den andre siden kan det ikke utelukkes at kravene generelt kan ha en motsatt effekt og være en fordel for mindre og nyetablerte dersom de raskt kan begynne med moderne teknologi og dermed raskt tilby produkter som tilfredsstiller kravene. Det kan være dyrere for etablerte aktører dersom deres produkter bygger på gammel teknologi. Oppsummert er det ikke entydig hvordan kravet vil kunne slå ut, men vi har vurdert effekten til å være negativ. Forhold som kan påvirke konkurransen negativt vil kunne påvirke hele samfunnet og alle brukere av digitale læringsplattformer og læringsressurser, inkludert kommunesektoren, fylker og stat. Opplæring og kompetanseheving hos lærere Flere vi intervjuet i vårt prosjekt påpekte at lærere har en viktig rolle i bruken av læringsplattformer og læringsressurser, fordi det i stor grad er de som legger ut og velger materiale som elever skal ta i bruk. Vi mener derfor det er rimelig å anta at det må påregnes noe ressursbruk for å informere lærere om hvordan man skal sikre tilgjengelighetsaspektet når man bruker læringsplattformer og velger læringsressurser. Kompetanseheving kan løses på forskjellige måter. Ett alternativ er å ha tilgjengelighet som en del av lærerutdanningen. Et annet alternativ er å gjennomføre egne kurs for lærere. Det kan også tenkes at slik informasjon kan deles i de normale fora på de ulike skolene, for eksempel på fellesmøte eller planleggingsdager blant lærere. Det er derfor uklart hvor stor kostnaden for slik kompetanseheving i realiteten vil være. Når det gjelder hvilke nivåer av utdanningssektoren som vil ha størst behov for kompetanseheving, vil det i utgangspunktet være alle nivåer, men størst behov i grunnskolen og videregående skole ettersom bruken av digitale læringsressurser ser ut til å være størst her. 2014-18 11

Tabell 3 Gruppering av ikke-prissatte effekter Tilgjengeliggjøring av informasjon Flere i utdanning og raskere studieprogresjon Mer produktiv arbeidskraft Økt sysselsetting Redusert kostnad til individuell tilrettelegging Oppgradering av digitale læringsressurser til standarden Konkurransen i markedet for læringsplattformer og digitale læringsressurser Opplæring og kompetanseheving hos lærere Hvem blir direkte berørt? Brukere, elever og lærere. Særlig brukere med spesielle behov Studenter på høgskole og universitet For samfunnet og for den enkelte arbeidstaker For samfunnet og den enkelte arbeidstaker Sparte utgifter i utdanningssektoren til individuell tilrettelegging Leverandører av digitale læringsressurser og brukere i hovedsakelig grunnskole Leverandører og brukere av produktene Alt.1 Effekt Alt.2 Kommune Fylke Stat ++++ +++ Ja Ja Ja ++++ +++ Nei Nei Ja ++++ +++ Ja Ja Ja ++++ +++ Ja Ja Ja ++++ +++ Ja Ja Ja ---- 0 Ja Ja Nei --- -- Ja Ja Ja Lærere --- -- Ja Ja Nei 2014-18 12

www.osloeconomics.no post@osloeconomics.no Tel: +47 21 99 28 00 Fax: +47 96 63 00 90 Besøksadresse: Dronning Mauds Gate 10 0250 Oslo Postadresse: Postboks 1540 Vika 0117 Oslo