En filosofisk kjærlighetshistorie 3: romantisk kjærlighet Jeg har sagt: vår forståelse av kjærlighet er særlig formet av to tradisjoner, nemlig den gresk/romerske og den jødisk/kristne 1
Hvilke elementer av vår forståelse er ikke representert i disse to tradisjonene? Minst tre slike elementer, nemlig (1) kjærlighet som følelse, (2) skillet mellom ekte og uekte, og (3) ideen om den ene rette 2
Alt dette fanges opp, tror jeg, av ideen om romantisk kjærlighet Så jeg foreslår at vi må føye til en tredje tradisjon, nemlig den romantiske 3
Hva er da romantisk kjærlighet? I følge Norsk Riksmålsordbok (1983) kan «romantisk» bety: (1) en person som lever i drømmer, svermer for høytflyvende ideer, (2) en følelse som har liten eller ingen forbindelse med det virkelige liv, (3) en hendelse som er rik på spenning og avveksling, (4) et sted som ved sin velde eller mystikk avviker fra det gjengse og almindelige 4
Hva er kjernen i dette? Jeg tror at romantisk kjærlighet er ment å være irrasjonell 5
Jeg tror også at romantisk kjærlighet er et ideal for mange, noe vi lengter etter Det betyr, i så fall, at mange av oss dyrker kjærligheten nettoppfordi vi ønskerat den skal være irrasjonell 6
Irrasjonell kjærlighet er, som vi har sett, enarv fra den kristne tradisjonen, hvor kjærlighet karakteriserer en god vilje, ikke en velutviklet praktisk fornuft Men merk to viktige nyanseringer: (1) Den gode viljen er mer ikkerasjonell, for caritaser ikke en følelse, men en slags ureflektert moralsk holdning 7
(2) Kristen kjærlighet har, til syvende og sist, Gud som sinkilde og sitt objekt Derfor, sier May, er romantisk kjærlighet en kulminasjon av en lang historisk utvikling, fra«gud er kjærlighet» til «Kjærligheten er Gud» 8
Dette er litt mer komplisert, av minst tre grunner:(i) jeg tror kjærlighet er så viktig for oss fordi vi har et behovfor noe irrasjonelt i vår gjennomrasjonaliserte tid, og (ii)romantikk har sannsynligvis alltidvært et viktig element av kjærligheten (husk Aristofanes, og Abelardog Heloise, og Tristan og Isolde, osv.), og 9
(iii) mange mennesker i vår tid føler en kjærlighet til Gud (men kanskje færre i Europa enn i andre deler av verden?). Jeg er uansett mer opptatt av den første nyanseringen, altså hva vi mener med at noe er irrasjonelt 10
Med andre ord, jeg spør: «hva vil det si at kjærligheten er irrasjonell?» Stort spørsmål! Jeg skal bare prøve å veve et filosofisk bakteppe for diskusjonen ved å trekke to distinksjoner 11
Det første er et skille mellom to betydninger av «irrasjonell», nemlig (1) Freuds velkjente teori om at vi styres av det underbevisste, og (2) Davidsons ukjente teori om at noen av oppfatningene våre ikke blir integrert med resten 12
Utdyping av (1): Det Underbevisste er det vi til enhver tid ikke har vår oppmerksomhet på Handlinger, oppfatninger, følelser osv. er irrasjonelle hvis de styres av noe som vi ikke er oppmerksomme på 13
Kjærlighet er irrasjonell i denne betydningen hvis vi enten (i) elsker noen uten å væreklar over at vi gjør det, eller (ii)tror at vi elsker noen utenat vi gjør det Begge disse formene for irrasjonalitet knyttes gjerne til begrepet om selv-bedrag 14
Utdyping av (2): Det Uintegrerte kan være bevisst, men det henger ikke sammen med resten av oss At A ikke henger sammen med Bbetyr særlig at A ikke får noen direkte konsekvenser for B, og omvendt 15
Handlinger, oppfatninger, følelser osv. er irrasjonelle hvis de bygges rundt noe som ikke er integrert med resten Kjærlighet er irrasjonell i denne betydningen hvis det at vi elsker noen ikke får noen direkte konsekvenser for resten av det vi tenker, føler og gjør 16
Denne formen for irrasjonalitet knyttes gjerne til selv-destruktiv atferd, men kan også knyttes til det psykologene pleier å kalle kognitiv inkonsistens Jeg tror Davidsons teori om irrasjonalitet er viktig å på alvor, ikke minst i forbindelse med kjærlighet 17
Dette er altså bakteppe nr. 1: når vi ønsker at kjærligheten skal være irrasjonell, hvilken av disse to betydningene av «irrasjonell» har vi da i tankene? Dette spørsmålet er viktig, tror jeg, for å kunne tenke klart om det begrepet vi var inne på sist, nemlig sunn kjærlighet 18
Det er viktig av følgende grunn: vi viser ofte til irrasjonalitet for å forklare avhengighet f.eks. en alkoholikers forhold til alkohol er irrasjonelt, sier vi gjerne,i en av de to betydningene Satt på spissen kan vi kan derfor spørre: gjør dyrkingen av romantisk kjærlighet oss til «love-aholiker», oghva vil det i så fall si å være en «love-aholiker»? 19
Det andre bakteppet er et et skille mellom to aspekter av romantisk kjærlighet, nemlig (1) kjærlighet til seg selv, og (2) kjærlighet til andre 20
Dette er en viktig arv fra Romantikken, da egoisme vs. altruisme var et stort tema Men det er ikke nytt, selvsagt: husk f.eks. Aristoteles teori om ekte filia 21
Utdyping av (1): kjærlighet til seg selv er et tveegget sverd, som Rousseau (ca. 1760) viser i sin teori om amour-propre Amour-propre er noe annet enn amour de soi: det første er kulturelt, det andre naturlig 22
Amour-propre er altså det sosiale selvets søken etter anerkjennelse i samfunnet, en slags berettiget selv-aktelse Det tveeggede ligger i at amour-proprekan få negative eller positive konsekvenser 23
Om det får positive konsekvenser eller ikke,avhenger av to faktorer, nemlig (i) at samfunnet må være sunt, og (ii) at hver person må være «tro mot seg selv» Dette med «å være tro mot seg selv» er et viktig element i romantisk kjærlighet, nemlig skillet mellom det ekte og det uekte 24
For eksempel, i Pride and Prejudice sier Elizabeth Bennett til sin beiler, Mr. Collins: «I am verysensible ofthe honourofyourproposals, butit is impossible for me to do otherwise thandeclinethem. Youcouldnot make mehappy, and I am convinced thati am thelast womanin theworld whowouldmake youso» (s. 107) Her er kjærligheten mellom to mennesker umulig hvis den går på bekostning av selv-aktelsen, og vel å merke for dem begge! 25
Lignende ideer, tror jeg, finnes i f.eks. Anna Karenina og Madame Bovary Men, som kanskje begge disse romanene viser, har kjærlighet til seg selvlett for å «gå amok», altså utvikle seg til å bli ren stolthet og selv-dyrkelse 26
Derfor er kjærlighet til seg selv et viktig men veldig problematisk aspekt av romantisk kjærlighet Utdyping av (2): romantisk kjærlighet til en annen er tenkt å fylle et tomrom, gi livet en mening 27
Dette er særlig tydelig i sk. romantisk poesi, der den Elskede er et slags sentrum som man kan (og bør!) organisere livet sitt rundt Dorotheai George Eliots Middlemarchleter etter et slikt sentrum utenfor seg selv, og det gjør vel kanskje Anna Karenina også 28
Det irrasjonelle får her rollen av å være frigjørende: kjærligheten er en vei bort fra konvensjoner og sunn fornuft Men denne frigjøringen er jo veldig paradoksal, på minst to måter, nemlig 29
(i) det som skal frigjøre, er irrasjonelt, i betydningen Uintegrert og, som regel, også Underbevisst, og (ii) det å bygge livet sitt rundt en annen, strider mot et annet ideal i vår tid, nemlig autonomi (selv-bestemmelse) 30
Dette er altså bakteppe nr. 2: når vi dyrker romantisk kjærlighet, hvordan tenker vi da om kjærlighet til seg selv og kjærlighet til en annen, og, ikke minst, om forholdet mellom de to aspektene? Dette spørsmålet er viktig, tror jeg, for å kunne tenke klart om hvilke rolle «den ene rette» skal ha i vårt romantiske kjærlighetsliv 31
Jeg har altså forsøkt å tegne et to-delt bakteppe, hvor vi kan plassere viktige begreper som det irrasjonelle, det autentiske ogdet unike 32