En filosofisk kjærlighetshistorie

Transkript

1 En filosofisk kjærlighetshistorie Våre sentrale verdier: frihet, kjærlighet, 1

2 Filosofer sier gjerne: «vi må klargjøre disse»! Det betyr i praksis: «kjenn deg selv!» (Sokrates) To veier: begrepsanalytisk («Hva er det vi mener med?»), og historisk («Hvordan ble det sånn?») 2

3 I fjor: begrepsanalytisk om kjærlighet Nå i vår: historisk om det samme «fra nå av må vi filosofere historisk, og dette må vi gjøre med beskjedenhet» (Nietzsche 1879) 3

4 Kurset bygger på: Simon May, Love: A history (Yale 2011) Tre teser i Mays bok: (1) Vår kjærlighetshistorie bygger hovedsakelig på to tradisjoner, nemlig (i) den greske/romerske, og (ii) den jødiske/kristne. 4

5 (2) I vår tid blander vi sammen disse tradisjonene på en måte som skaper mye forvirring (3) I all denne forvirringen er det ett trekk som går igjen, nemlig at vi har byttet ut «Gud er kjærlighet» med «Kjærligheten er gud» 5

6 Vårt opplegg: 1. Platon og Aristoteles 2. Kristen kjærlighet 3. Romantisk kjærlighet 4. Kjærlighet hos Freud 5. Kjærlighet og evolusjon To gamle greske ideer om kjærlighet: eros (som i «erotikk») vs. filia ( vennskap) 6

7 Mer presist: eros er i spekteret forelskelse, tiltrekning (irrasjonell) filia er i spekteret beundring, gjensidighet (rasjonell) Merk to særtrekk: (i) eros er en gud og det filia bånd som holder både hele verden og hvert samfunn sammen 7

8 Også: (ii) dette er et bånd mellom menn, og eros/filia er derfor opprinnelig kjærlighet mellom menn To tolkninger av gresk homofili: (i) en utdannings institusjon mellom mester og svenn, og (ii) en konkurranse arena om å vinne de populære (Foucault) 8

9 Eros i Platons Symposion (Drikkegildet i Athen på norsk) anbefales! Skrevet omkring 370 f. Kr. Dramatisk dato omkring 430 f. Kr. 9

10 Handling: en fest i bakrus («i går drakk vi for mye») med seks taler om eros + en finale Tale nr. 1 og 2 er av hhv. svenn og mester Her framstilles eros som sosialt nyttig fordi vi anstrenger oss for å være verdt å elske/like 10

11 Nr. 3 er av en lege: her framstilles eros som kilde til harmoni i verden og sunnhet i mennesket Nr. 4 er Aristofanes fortelling: mennesket var opprinnelig dobbelt (tre arter), men da var vi så mektige at Zeus delte oss i to og kjærligheten er jakten på den halvdelen vi ble skilt fra 11

12 Nr. 5 er Aristons fortelling: eros er romantisk kjærlighet (ung og delikat og vakker og fintfølende og ) Nr. 6 er Sokrates: Sannheten er at kjærligheten er som en uteligger han er trengende og det han trenger er selve det gode og vakre 12

13 Diotima (en vis kvinne) forklarer: eros er et uekte barn av Nød (en menneskekvinne) og Velstand (en mannlig gud) Det innebærer: kjærligheten er alle dyrs streben etter udødelighet, altså en lengsel bort fra det forgjengelige 13

14 Mennesket kan oppnå udødelighet gjennom å få både fysiske og sjelelige avkom: dette åpner for kjærlighet i en ganske abstrakt forstand som inspirator til dype tanker Finalen er Alkibiades: full og gal kommer han inn og holder en veldig konkret kjærlighet/hat tale til Sokrates, hans plageånd 14

15 Dette er (tror jeg) ment å vise at kjærligheten er trengende Viktigst for oss er de to bildene av eros: (i) å finne sin «bedre halvdel», å bli hel igjen (love as loss), og (ii) å finne en vei til selve det vakre og gode (love as lack) 15

16 Knyttes ofte til hhv. Den ordinære Afrodite vs. Den himmelske Afrodite Utfyllende: om filia i Aristoteles, Den Nikomakiske Etikken, bok 8 og 9 16

17 Anbefales også: merk at en ny og bedre oversettelse er på vei Skrevet omkring 340 f. Kr. Om det gode liv og dyd 17

18 Tre typer filia: (i) basert på nytelse, (ii) basert på nytte, og (iii) ekte vennskap Det siste ligner litt på et mester svenn forhold, men er et langvarig forhold mellom likeverdige parter 18

19 Dette er et «moralsk vennskap», bygget på gjensidig respekt og hensyn På den andre side: en person kan ha et slikt «moralsk vennskap» bare hvis han er venn med seg selv (filautos på gresk) 19

20 Beskjeden konklusjon: i den gresk/romerske tradisjonen er kjærlighet en sterk kraft i mennesket og verden, den driver ting framover og binder ting sammen Opplagt en spenning mellom å drives framover og å knyttes sammen 20

21 Dessuten: bare i Aristoteles ekte vennskap er kjærligheten en moralsk følelse, i betydningen av å ville noe godt for den andre for hennes skyld Vår ide om «moralsk kjærlighet» (agape) kommer særlig fra jødisk/kristen tradisjonen, neste gang 21